Temamøte handel og kjøpesenter, 12.sept. 2013

Transkript

1 Temamøte handel og kjøpesenter, 12.sept. 2013

2 Temamøte: I samband med arbeidet med ny regional plan for attraktive senter vart det arrangert Temamøte om handel og kjøpesenter Ca. 95 påmelde deltakarar

3 Program for dagen: Foredrag: Miljøverndepartementet, Virke, Olav Thon Gruppen, SR-Bank m.fl. + Gruppediskusjonar: Innspel til innhald og utforming av ny regional plan

4 Bakgrunnsmateriale delt ut til deltakarane: - Rapport laga av AUD (hfk) - Innheld statistikk

5 Bakgrunnsmateriale delt ut til deltakarane: - Utfordringsnotat (hfk) - For å starte debatten

6

7 Gruppearbeid: Viktige innspel samla inn gjennom gruppearbeidet vert lagt fram for styringsgruppa i denne presentasjonen

8 Gruppearbeid del 1: Med tanke på mål, strategiar og tiltak i ny plan. 9 ulike tema følgjer

9 1. Korleis stimulere til rimeleg handelsbalanse internt kommunar og regionar? Kommunar med regionsenter bør ha minst 100% dekning. Andre treng ikkje nødvendigvis dette. Alle bør ha eigendekning på daglegvare, post, kafé, offentleg service i sentrum - men i små kommunar treng ein ikkje etablering av arealkrevjande varer (mogleg unntak bygningsvarer). Samlokalisering av varetyper kan vere lurt?

10 1. Korleis stimulere til rimeleg handelsbalanse internt kommunar og regionar? Om HFK lager for mange regionsentre vil alle ta frå alle må ha levedyktig struktur. Straume: Folk vil flytte til senteret. Busetting rundt sentra viktig element. Tett busetting rundt, med gang-sykkel avstand. Plassere sentrum der mange bor i gangavstand, og at dei som handlar løyser fleire ting samtidig. Handel er viktig motor, alt bør leggjast der det er handel og lokalt tenestetilbod. Folk vil vere der folk er.

11 2. Korleis styrkje handel i sentrumskjernen? Styrke handel i sentrumskjerna ikkje nødvendigvis ei motsetning til å ha kjøpesenter. Leve side om side? Men konkurranse mot kjøpesenter utanfor sentrumskjerna er krevjande. Myndigheitene må regulera. Sentra må vere i samsvar med befolkningsgrunnlaget. Handelsanalyse. Det må skapast trivsel i sentrum. Gode møteplassar er viktig, for alle aldersgrupper. Ha eit definert sentrumspunkt (t.d. den blå steinen). Må skje aktivitetar; program for heile året; pulserande liv.

12 2. Korleis styrkje handel i sentrumskjernen? Kven skal betale for tilrettelegging i sentrumsområda? Ikkje bare dei private. Bergen har et frivillig system med deltaking i sentrumsforening og økonomisk bidrag. Her er det trong for forpliktande samarbeid. BID-systemet gjev høve for lik deltaking med økonomiske tilskot. Planlegginga må legge til rette for god tilgjenge til sentrum. Verken parkering eller manglande busstilbod må hindre dette. Stort potensiale i samarbeid offentleg/privat, må løfte statusen til handelsnæringa. Huseigaren må takast med i planlegginga.

13 3. Korleis leggje til rette for daglegvaretilbod nærast forbrukarane? MÅL: 2km til daglegvarebutikk frå bustad for 90%. 1km til daglegvarebutikk for 70%. Nærbutikken er viktig livsnerve i periferien. Bør legge til rette for tenester og tilbod som stettar opp om nærbutikken som post, apotek, norsk tipping m.m. Subsidiering av nærbutikk i perifere strok. Handel i bygdesentrum vert skadelidande fordi bustadområder er lagt for langt vekk. Må du først køyre ein mil, kan du like gjerne køyre to, for å nå eit betre tilbod.

14 3. Korleis leggje til rette for daglegvaretilbod nærast forbrukarane? Samling av aktivitet og planlegging av bustader og høgare utnytting i nærleiken av eksisterande nærbutikk / sentrumsområde / knutepunkt. Kommunen bør leggje sine tenester og institusjonar i sentrumsområde/ i nærleiken av nærbutikk. Etablering av fritidsbustader som kan stette opp om eksisterande nærbutikk. Blanda føremål i plan, som t.d. næring / handel og bustad, som gir fleksibilitet og vert meir robust ved endringar i marknad over tid.

15 4. Korleis lokalisere og dimensjonere kjøpesentre slik at ein unngår auka bilbruk og ein utarming av dei tradisjonelle handlesentrum? Ein må avlive myten om at kjøpesenter er den store stygge ulven i forhold til å skape køar og trafikkaos. Det er dei ikkje. Ein må sjå på bustadbygginga for å avgrense bilavhengigheita. Kjøpesentre legger seg ofte midt i mellom eksisterande og nye knutepunkt. Eksisterande sentre får difor svekka utvikling. Legge til rette for utvikling av allereie etablerte strukturer, treng ikkje nødvendigvis nye areal. Strategi/Tiltak: Handelsanalysar bør bli gjennomført ved nye tiltak

16 5. Korleis auke andelen handlereiser til fots, på sykkel og med kollektivtransport? Mål om auka tilgjenge på tenester og tilbod for dei som reiser kollektivt / syklande og gåande. Byggje i høgda rundt kollektivknutepunkt. Konsentrasjon i sentrum. Unge ønskjer å bu urbant, då treng ein ikkje bil. Daglegvarebutikk i bustadfelt. Gå-avstand. Synleggjere gevinstane med å satse på gang- og sykkelveg. Synleggjere ulempene ved å byggje fleire vegar.

17 6. Korleis kan handleområda få ein meir menneskeleg skala? T.d. Lagunen har store utfordringar når det gjeld utforming. Sentrum har opne fasadar, mens Lagunen er lukka. Kjøpesenter må spele meir på lag med omgivnadane, opne seg mot omliggande bustadar og område. Danne gater/torg/plassar som utgangspunkt for god byutvikling. Må vere variasjon i arkitektonisk uttrykk/kvalitet/alder på bygg. Byggje fleire nye bustader i sentrum. Må vere regelen i mellomstore og større byar at bilparkering er under bakken. Betre gater og fortau, færre bilar, betre tilgjenge. Utfordring: At huseigarane i sentrum har lov å dekke til vindauge/fasadane

18 7. Korleis leggje til rette for torghandel i sentrumskjernen? Leggje til rette for gode rom. Fysisk tilrettelegging. Areal må settast til disposisjon. Skape aktivitet i fellesromma. Strategi: Forpliktande privat og offentleg samarbeid. Finansiering.

19 8. Korleis møte nye handlevanar og butikk-konsept? Infrastruktur på henting og utlevering av netthandelvarar fortener merksemd. Henteplasser for e-handelvarer i lokalsamfunnet viktig. Kan henteplass samlokaliserast med annen handel / med lokal møteplass? Handelsnæringen veit meir enn planleggarane om temaet vi diskuterer ikkje lurt med for mange restrisksjonar frå planmyndighet (lover og forskifter). Netthandel er aukande trussel vi må demme opp. Samfunnskonsekvensane av denne utviklinga. Kva skjer med lokalsamfunnet?

20 8. Korleis møte nye handlevanar og butikk-konsept? T.d. Mastrevik senter dårleg vedlikehald, stygt rundt, besøksverdi er lik null i dag? Vi må byggje inn meir opplevingar rundt det å kome til lokalsenteret for å trekke kundar. Bli som liten tettstad. Netthandel kan berre møtast ved å leggje inn andre opplevingar i den fysiske verda. Vi er sosiale vil møte folk i levande gater. Miljøet rundt oss. Identitet. Kult og moderne. Få inn kvartalsstruktur og bustad rundt bigboxes. Etablerast i struktur. Einaste måten å møte dette på?

21 9. Korleis skape føreseielege offentlege planar for attraktive senter i samarbeid med private? Enklare planstruktur. Offentlege planar er eigentleg gode, men ting tar tid Tettare gjensidig forpliktande samarbeid. Planar skal bli gjort skikkeleg, og så følgjast. Det offentlege må vere koordinert og sjå på lokalisering av eigne tilbod. BID Ikkje aktuelt for Olav Thon fordi dei mistar beslutningsdyktigheit. Utfordrande når aktørane er ulike. Men vil styrke sentrum - frivillig samarbeid fungerer ikkje.

22

23 Gruppearbeid del 2: Innspel til retningsliner i ny plan

24 1 av 5 Retningsliner? Kjøpesenter må stå i forhold til folketal. Lokalisere der folk bur. Ikkje gigantiske i ingenmannsland. Lokalisering av kjøpesenter må skje innafor etablert senterstruktur. Etablere der det er noko frå før! Krav om at handelsareal i senter skal vere utnytta maksimalt før nytt? Handelsanalyser? Felles regionale krav til kva analyse skal innehalde. Krav om områdereguleringsplan for sentrumsområde? Ved ombygging bør det oppmodast om å vende bygg «utover». Offentlige uterom er viktig. Unngå at område er dødt etter stengetid.

25 2 av 5 Retningsliner? Menneske i fokus. Korleis utvikle sentra til gode senter? Kjøpesenter må inn i byutviklinga. Døme frå London: Kjempestor Zara- bygning med mange inngangar og mange kafear. Bra! Kvartalsstruktur. Nyetableringar bør innordne seg den historiske lengda på kvartalene. Kan det stilles krav til andre funksjonar enn berre handel. Vestkanten har både badeland, iskanten etc. Kan man stille krav om dette? Bustader (av ulik storleik) må være del av senteretableringa.

26 3 av 5 Retningsliner? Vanskeleg å sette krav til/avgrense storleik på kjøpesenter. Må vere opp til kvar kommune å avgjere kor stort dei vil bygge. Sentrumsavgrensing er viktig, men ikkje bruke krefter på regionalt nivå på å diskutere avgrensing av sentrumsområder. Ein kan lage regional politikk på korleis utvikling av ulike kjøpesenterområder påverkar kvarandre. Krav om nærleik av kollektivknutepunkt og bustadområde. Det gjev «avgrensing» av seg sjølv. Vindusfasade ut mot gate i kjøpesenter. Fasade i 1.etasje skal vere stor og flott. Forbod mot å å byggje stygt. Krav til belysning!

27 4 av 5 Retningsliner? Einskaplege krav = forutsigbarheit og like konkurransefortrinn. Men tettstedane i Hordaland er så forskjellige, det er vanskelig å lage generelle føringar som er felles for alle. Skal der vere same reglar for tettbygde og spreiddbygde område? Regional plan bør ha retningsliner som hjelper kommunen å stille krav. Form og funksjon og analysekrav. Ein slit med definisjonane plasskrevjande og detalj glir over i kvarandre.

28 5 av 5 Retningsliner? Regionale føresegner bør ikkje regulere så mykje i detalj. Regional politikk skal hindre at man bygger opp utanfor sentrum. Regional plan må vere føreseieleg; utbyggarar må kunne vite kva spelereglar som gjeld. Må ikkje bli for store smutthol i planen. Store sentre er i dag lokalsentre, her bør ein endre status etter slik som røynda er. Rett lokalisering er det viktigaste miljøtiltaket. Størst befolkningstetthet, der folk bor = rett lokalisering for handel.

29 Takk for innsatsen til alle deltakarane!