Oppgradering av eksisterende boligmasse. Husbankens økonomiske verkemidlar v/ Sigbjørn Spurkeland, Husbanken vest

Transkript

1 Oppgradering av eksisterende boligmasse Husbankens økonomiske verkemidlar v/ Sigbjørn Spurkeland, Husbanken vest

2 Husbankens mål og arbeid Oppgradering av eksisterande bustadar Fleire bustadar og bygg skal vere tilpassa ein stadig aldrande befolkning Spesielt fokus på universell utforming 2

3 Eldrebølga når land Andelen eldre i befolkningen vokser, og behovet for omsorgsboliger og sykehjemsplasser vil da også vokse 3

4 Eldrebølgen når land Andelen eldre over 70 år vil auke frå 11 prosent i dag til 19 prosent i Altså vil om lag kvar 5. personer vil då være over 70 år. Samtidig vil antallet eldre over 80 år tredoblast Fleire yngre har behov for heimeteneste 4

5 «Framtidas bustader er allereie bygd» 90 prosent av bustadane i 2020 er allereie bygd Den gamle bustadmassen er ikkje tilpassa ein demografi i endring og dei miljøutfordringane som kjem i åra framover. 90 prosent av alle bustadar i Norge er ikkje tilgjengeleg for personar med nedsett funksjonsevne 80 prosent av bustadane i Noreg 2020 vil difor ikkje tilgjengelege om ikkje noko vert gjort. 5

6 Det vil koste å ikke tilrettelegge Årlig koster en sykehjemsplass for eldre (67 år og over) ca. kr ,- Tjenester i tilrettelagte boliger ca. kr ,- Hjemmebaserte tjenester ca. kr ,- Utfordringene som de demografiske endringene gir, kan ikke bare løses med bygging av nye sykehjemsplasser 6

7 7

8 «Den onde sirkelen» Glemsomhet, manglende koordinasjon og mindre oppmerksomhet Fall, og ubehagelig opplevelse med fall Utvikling av kognitiv svikt Redsel for nytt fall Sosial isolasjon og inaktivitet «Innovasjon i omsorg» (NOU 2011:11). 8

9 9

10 10

11 Virkemidler - eksisterende boligmasse Ordninger rettet mot borettslag, sameier m. v. Tilskudd til tilstandsvurdering av borettslag Tilskudd i staden for trappeheis Tilskudd til heis Grunnlån til oppgradering Personrettede ordninger Tilskudd til utbedring og prosjektering Tilskudd til tilpassing Bustøtte 11

12 Ordningar retta mot burettslag m. v. Tilskot til tilstandsvurdering Tilskot i staden for trappeheis Tilskot til heis Grunnlån til oppgradering 12

13 Tilskot til tilstandsvurdering Minst 6 bustadar og opptil 50 prosent tilskot 13

14 Tilskudd til tilstandsvurdering Skal fra 2016 ha et større fokus på universell utforming og det blir krav om lage en plan for oppgradering for bygningen Alle bygningsdelenes kvaliteter innen energi og miljø skal kartlegges Tiltak for å styrke universell utforming av bygningsmassen skal utredes og vurderes Med utgangspunkt i tilstandsvurderingen skal det lages en plan for oppgradering av boligene, med tiltak som skal gjøres nå, og tiltak som må gjøres etter hvert som bygningene eldes 14

15 Tilskudd til etterinstallering av heis Husbanken har økt satsingen på etterinstallering av heis for å styrke universell utformingen i eksisterende boligmasse Tilskotssum gitt per år

16 Heistilskotet millionar søkt om 80 millionar gitt i tilskot 38 heisar 423 leilegheiter For 2016 er det 90 millionar 16

17 Lågblokker utan heis Ved siste folke- og bustadstelling i 2011 var 83 prosent av bustadane i andre etasje utan heis 69 prosent av bustadar 3. etasje utan heis 44 prosent for bustadar i 4. etasje eller høgare * Tala er henta frå SSB si folke- og bustadtelling

18 «Fleire eldre må gå trapp» Dette betyr at personar, eller 12 prosent, i dag bur i andre etasje eller høgare utan heis. Av desse er over 80 år. 18

19 «Fleire eldre må gå trapp» Dette betyr at personar, eller 12 prosent, i dag bur i andre etasje eller høgare utan heis. Av desse er over 80 år. I tillegg er mellom år 19

20 Færre fallulykker 2/3 av alle fallulykker i bustadblokker kunne vore unngått ved bruk av heis Årleg kostar trappefall i bustadblokker samfunnet 625 mill. kr Kan dermed spare samfunnet for opptil 417 mill. kr årleg Spesielt problematisk for eldre 20

21 Erfaring frå Finland Finland har satsa stort på etterinstallering av heis I ei undersøking fann dei at ein eldre person i blokk med heis budde heima, i gjennomsnitt, 7,8 år lenger enn ein eldre i blokk utan heis. Sett i forhold til kostnaden på ein sjukeheisplass sparar ein svært mykje Det er med andre ord stor samfunnsøkonomisk gevinst! 21

22 Bra for alle Barnevogn Handleposer Inn med nye, og ut med gamle møbler Besøk 22

23 Aukar bustadane sin verdi Forsking viser at etterinstallering av heis har positiv innverknad på leilegheitene sin verdi også i 1. etasje Aukar i gjennomsnitt mellom 5,7 7,9 %* I Årdal er for eksempel prisen per m2 BRA for bustadar i dei burettslaga som har etterinstallering om lag kr høgare enn i dei liknande blokkene som ikkje har heis. * NIBR-rapport 2009:15: «Husholdningens verdsetting av heis i boligblokker» 23

24 Tilskudd til etterinstallering av heis Kan gis til eiere av boligeiendommer med minst 3 etasjer Det blir gitt tilskudd til både prosjektering i forkant av et heisprosjekt, og til installering av heis Tilskuddet kan utgjøre inntil 50 prosent av de dokumenterte kostnadene 24

25 Tilskudd til etterinstallering av heis Prosjektering av heis Ved prosjektering av heis må følgende forhold vurderest: I hvilken grad det er mulighet for å installere en heis på en hensiktsmessig måte Muligheter for å styrke den universelle utformingen av uteområder og andre felles områder som f. eks. oppgang Mulighet for å kombinere etterinstallering av heis med miljø og energitiltak Alternative løsninger. Arkitektoniske hensyn Aktuelle virkemidler 25

26 Tilskudd til etterinstallering av heis Installering av heis Installering omfattar alle utgifter relatert til heisbygginga, inkludert kostnaden for eksempel å opparbeida uteområde for å sikra trinnfri tilkomst til heis, og bygging av nytt trappeløp. 26

27 Tilskot i staden for hjelpemiddel (NAV) kr per oppgang 27

28 Prioritering av heisprosjekt a) Om det er prosjektering av framtidige prosjekt b) Om prosjektet har fått tilskot til tilrettelegging av bustad i staden for hjelpemiddel frå NAV Hjelpemidler c) Talet på leilegheiter som kunne betenast av heisen d) Grad av tilrettelegging av heis og bygning for rullestolbruk e) Leilegheitene sin moglegheit for tilpassing for bevegelseshemma 28

29 Heisprosjektet i Årdal 29

30 30

31 31

32 32

33 33

34 34

35 Heisprosjektet i Årdal Installert heis i tre borettslag Totalt 34 heiser til 180 leiligheter Har lettet presset på omsorgsboliger og sykehjemsplasser i kommunen 35

36 Søknadsfrist for 2016 er 1. mars 36

37 Grunnlån til oppgradering Skal ha vesentlege element av universell utforming og energi/miljø for å kvalifisere til lån. Om det er tilfredsstillande pantesikkerheit, tilbyr Husbanken inntil 100 prosent finansiering med grunnlån til oppgradering Til privatpersonar, burettslag, utbyggarar, kommunar Gunstig rente 37

38 38

39 Tiltak som kvalifiserer til grunnlån 1. Etterinstallering av heis 2. Tilgjengeleg og synleg inngangsparti 3. Tiltak som gjev alle nødvendige bustadfunksjonar på inngangsplanet 4. Utbetring av baderom 5. Enovas krav for oppgradering 39

40 Jonas Reins gate 19, Be - 14 nye leilegheiter 40

41 41

42 Trinnfri tilkomst 42

43 - Ny innvendig heis 43

44 - Universell utforming inne i leilegheitene - Energieffektivisering ved etterisolering av yttervegg 44

45 Personretta ordningar Husbanken har også andre ordningar som ein bør sjå i samanheng med når ein skal oppgradere eksisterande bustadar: Tilskot til utredning og prosjektering Tilskot til tilpassing Bustønad 45

46 Tilskot til prosjektering og utreiing Tilskuddet kan gis til funksjonshemmede og andre som har behov for tilrettelegging Kan også bli gitt til eldre som har framtidig behov og forebyggende tiltak Skal kartlegge nødvendige tiltak for å gjøre boligen mer tilgjengelig Inntil ,- kroner i støtte per husstand Inntil ,- kroner i forkant til utredning av teknisk tilstand Inntil ,- kroner til selve prosjekteringen 46

47 Tilskot til tilpassing av bustad Tilskotet er en offentlig støtteordning som kan bidra til at du kan bli buande i bustaden din, sjølv om du har nedsett funksjonsevne. Kven kan få tilskot til tilpassing? husstandar eller enkeltpersonar som har behov for tilpassing av bustaden eldre som ønsker å utføre førebyggande tilpassingstiltak Kva kan det gis tilskot til? både enkle tiltak for å betre tilkomsten til bustaden og til større ombyggingar for å tilrettelegga bustaden både leigd og eigd bustaden Varig tilpassing 47

48 Prioriterte prosjekt 1. Familier med funksjonshemmede barn og foreliggende behov 2. Husstander med foreliggende behov og svak økonomi 3. Husstander med foreliggende behov og normal/god økonomi 4. Husstander som ønsker å tilrettelegge for fremtidig behov 48

49 Eksempel fra Sogn og Fjordane Utfordringer o o o Tilkomst via trapp/ inngangsparti, med stor høydeforskjell. Ønske om nytt inngangsparti Alle funksjoner på hovedplan er mulig. 49

50 50

51 51

52 52

53 Eit eksempel frå Alf (90) budde heime 4 år lenger Tilleggskostnad Tilskot Startlån Heimetenester x 48 mnd = Alt. kostnad sjukeheim: Gevinst for kommunen: 2,4 mill. over 4 år 53

54 Bustøtte Om det vert ei auke i fellesutgifter for burettslaget/sameiget kan det kanskje verta aktuelt for nokon av bebuarane Bustønad er det største, viktigaste og mest målretta bustadøkonomiske verkemiddelet Bustønad skal bidra til at husstandar med låge inntekter og høge bu-utgifter kan etablera seg og bli buande i ein god bustad 54

55 Bustøtte Bustønaden er behovsprøvd. Det vert stilt krav til husstanden og bustaden. Dette inneber at det er forholdet mellom bu-utgift og inntekt som avgjer om ein får bustønad og kor mykje ein kan få. Inntektsgrenser for Bergen (2015) Personer i husstanden 1 person 2 personer 3 personer 4 personer 5 personer Vanlig bolig Tilpasset bolig Kommunal utleiebolig Tilpasset kommunal utleigebolig

56 Eksempel på utrekning for Bergen Stønaden justerer seg etter kvart som utgifter og inntekter endrar seg 1 PERSON Boutgifter kr/mnd. Boutgifter kr/mnd. Boutgifter kr/mnd. 2 PERS. Boutgifter kr/mnd. Boutgifter kr/mnd. Boutgifter kr/mnd. Brutto inntekt kr/år Brutto inntekt kr/år Brutto inntekt kr/år Brutto inntekt kr/år Brutto inntekt kr/år Brutto inntekt kr/år Brutto inntekt kr/år Brutto inntekt kr/år

57 Rekneeksempel, minstepensjonist Ein einsleg minstepensjonist i burettslag får ein samla pensjon på kr med fellesutgifter og utgifter til bustadlån på totalt 5000 kr vil kunne få 1430 kr i månaden i bustønad. Når burettslaget etterinstallerer heis aukar fellesutgiftene med 500 kr per månad, og totale utgifter til å bu aukar då til 5500 kr per månad. Minstepensjonisten vil no ha rett på ein bustønad på 1790 kr i månaden. Bustønad kan i mange tilfelle gjere det lettare for bebuarar å takle den auken i fellesutgifter som kjem i etterkant av ei utbetring. * Om likningsverdien for bustad overstig kr, blir 65 % av overskytande lagt til inntekta. 57

58 Oppsummering av verkemidla Burettslag, sameiger Personretta verkemiddel 58

59 Takk for oppmerksomheten! Min kontaktinformasjon: Sigbjørn Spurkeland Tlf: