Fordeling av kommunale næringsfond og hoppid.no-midlar 2016

Transkript

1 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2016 Eivind Vartdal Ryste Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet Fordeling av kommunale næringsfond og hoppid.no-midlar 2016 Bakgrunn I sak om Handlingsprogram verdiskaping 2016, RN-1/16, gjorde regional- og næringsutvalet vedtak om å sette av 12,5 millionar kroner til kommunale næringsfond 2016, og 4 millionar kroner til hoppid.no-midlar. I denne saka blir rammene fordelt på kommunane. Kva er kommunale næringsfond? Kommunale næringsfond var tidlegare definert som ei eiga ordning som fekk øyremerka midlar frå Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Dette er det slutt på, men fylkeskommunane står fritt til å gje kommunane påfyll til dei kommunale næringsfonda, frå ramma for regionale utviklingsmidlar, kap. 551 post 60. Møre og Romsdal fylkeskommune har vedtatt eigne retningsliner for kommunale næringsfond. Desse er vedlagt. Kommunale næringsfond skal i følgje retningslinene brukast til å styrke nyskaping, innovasjon og næringsutvikling. Ei bedrift kan få inntil kroner i støtte til ulike typar utviklingsprosjekt. Kva er hoppid.no-midlane? Formålet med hoppid.no-midlane er å gjennomføre mindre, men avgjerande aktivitetar i første fase av ei bedriftsetablering. Poenget er å få avklart så tidleg som mogleg om ein forretningside er liv laga, og kva som trengst for å utvikle ideen vidare. Dette er den første offentlege støtta ein gründer kan få, før det kan bli aktuelt med tilskot frå kommunalt næringsfond eller etablerartilskot frå Innovasjon Norge. Årleg ramme vert tildelt kommunane, men skal forvaltast av kommunen sitt hoppid.no-kontor. Det kan delast ut inntil kroner til kvar forretningside. Hoppid.no-midlane er finansiert frå fylkeskommunen sine regionale utviklingsmidlar, kap. 551 post 60 i Statsbudsjettet. Ordninga er unik for Møre og Romsdal. Retningsliner for hoppid.no-midlane er lagt ved. Kvifor tildeler vi dette som ei samla sak? Både næringsfond og hoppid.no-midlar blir tildelt kommunane, og skal brukast på bedrifter og nyetablerarar lokalt. Både for fylkeskommunen og kommunane er det viktig å sjå desse ordningane i samanheng, slik at pengane blir best mogleg utnytta. Det betyr at nokre kommunar kan få litt mindre næringsfond, men heller litt meir hoppid.no-midlar og motsatt. Meir om dette under vurdering.

2 Bruk av kommunale næringsfond 2015 I 2015 fekk kommunane tildelt til saman 15 millionar kroner i påfyll til dei kommunale næringsfonda. Alle har rapportert bruken innan fristen 1. februar. I tillegg til tildeling for 2015 er det også brukt av overførte midlar, slik at det til saman er delt ut om lag 17,2 millionar kroner frå kommunale næringsfond. Bruken av kommunale næringsfond skal rapporterast innan tre kategoriar, som er dei tre hovudmåla i den nasjonale distrikts- og regionalpolitikken: 1. Økt verdiskaping, sysselsetting og internasjonalt konkurransedyktig næringsliv 2. Forbedre lokale og regional rammebetingelser for næringsliv og befolkning 3. Utvikle attraktive regioner og senter for befolkning og næringsliv I tillegg kan kommunane nytte inntil 5 prosent av potten til å dekkje administrasjonskostnader. I 2015 har bruken av kommunale næringsfond fordelt seg slik: Denne fordelinga er i tråd med føringar, både frå regjeringa og fylkeskommunen, om at bedriftsretta tiltak skal prioriterast.

3 Under dei tre måla er det definert kategoriar for ulike typar tiltak. Der rapporterer kommunane slik: Kategori Beløp %-del Støtte til bedrifter under 5 år % Støtte til bedrifter over 5 år % Andre tiltak for økt attraktivitet % Profilering og utvikling for turisme % Kunnskapsutvikling for næringsmiljø % Andre verdiskapingstiltak % Utvikling av lokale kultur og idrettsarrangement % Utvikling av kurs/utdanningstilbud % Profileringstiltak for bosetting % Andre tiltak for entreprenørskap % Breiband, mobil og IKT-tiltak % Bedriftsnettverk % Transportinfrastrukturtiltak % Profilering/internasjonalisering Entreprenørskap i skolen Inkluderingstiltak Planlegging og fysisk oppgradering av sentrum Tilrettelegging av friluftslivsaktiviteter Sum Vi ser at 62 prosent av kommunale næringsfond går til å støtte lokale bedrifter sine utviklingsprosjekt. Tiltak i andre kategoriar kan også kome bedrifter til gode, medan ein mindre andel er brukt på tiltak innan lokal samfunnsutvikling. Regional- og næringsavdelinga har gått gjennom bruken i kvar kommune, og gitt tilbakemeldingar der vi har funne tilfelle av støtte frå kommunalt næringsfond som strir mot retningslinene. Dette gjeld berre eit lite knippe saker. Gjentakande brot på retningslinene vil medføre kutt i tildeling av ramme. Bruk av hoppid.no-midlane 2015 I 2015 vart det delt ut 3,5 millionar kroner i ramme for hoppid.no-midlane. Av dette har hoppid.no-kontora delt ut til saman kroner til 215 gründerar med nye idear. Det er i snitt kroner per tildeling. Tal tildelingar skil seg frå kommune til kommune. Nokre har brukt opp alle pengane, andre har relativt mykje ståande att. Det vil bli tatt omsyn til ved fordeling av ramme for Gründerbedriftene har brukt pengane på tiltak som enkle marknadsundersøkingar, nødvendig rådgjeving, bygging av prototypar, utvikling av forretningsmodell m.m. I 2015 var det gitt ei ekstra løyving på kroner til etablerarar innan kreative næringar. Målet var at 15 prosent av løyvingane skulle tildelast etablerarar innan kreative næringar. Det er utdelt over kroner til 45 etablerarar innan kreative næringar.

4 Undersøking blant dei som fekk hoppid.no-midlar i 2014 Fylkeskommunen spør alle som har fått hoppid.no-midlar om kva støtta betyr for deira bedriftsetablering, og kor fornøgde dei elles er med tenestane i hoppid.no. For å la pengane virke ei stund, blir undersøkinga sendt ut eitt år etter tildeling. Det betyr at vi no kan presentere svar frå dei som fekk hoppid.no-midlar i Det er 45 prosent av støttemottakarane frå 2014 som har svart på undersøkinga. Det er rekna som ein tilfredstillande respons på slike undersøkingar. Om lag 80 prosent av dei som svara har etablert, og driv framleis bedrifta i Over 75 prosent meiner hoppid.no-midlane i stor eller svært stor grad hadde ein effekt på vidare satsing. Undersøkinga viser at dei fleste etablerarar nyttar midlane i tidleg fase til problemstillingar kring organisering, marknadspotensiale, lønsemd, og avklaringar for å stå betre rusta for overleving og vidare vekst. Undersøkinga viser og at 9 av 10 etablerarar nyttar seg av kompetanse og nettverk dei får gjennom lokalt hoppid.no kontor. Det er ei auke på 20 prosent samanlikna med året før. 3 av 4 personar har opplevd stor eller svært stor nytte av hjelpa dei fekk frå hoppid.no kontoret. Fleire av etablerarane som fekk avklaringsmidlar i 2014 har seinare fått støtte av både kommunale næringsfond og Innovasjon Norge. I undersøkinga svarar over 85 prosent av dei som har fått støtte at dei er fornøgd med utviklinga av bedrifta. Ein fyldigare presentasjon av svara frå undersøkinga er lagt ved saka. Vurdering KOMMUNALE NÆRINGSFOND Kriterium for fordeling av kommunalt næringsfond For 2016 er følgjande lagt til grunn ved fordeling av næringsfond på kommunane: 1. Grunnbeløp Alle kommunar er tildelt eit grunnbeløp på kroner 2. Distriktstillegg Inndelinga av kommunar i det distriktspolitiske virkeområdet frå 1. juli ligg til grunn. Kommunar i sone I får ikkje noko tillegg, sone II gir eit tillegg på , sone III gir tillegg på , medan sone IV gir tillegg på kroner. 3. Avkorting på grunn av andre virkemiddel for lokal næringsutvikling Kommunar som har eigne kraftfond, som mottar RDA-midlar eller har andre virkemiddel for næringsutvikling får heilt eller delvis avkorta tildelinga frå næringsfondet. 4. Avkorting på grunn av ubrukte midlar Kommunar som sit med store beløp ubrukte midlar på næringsfondet, får ny tildeling heilt eller delvis avkorta.

5 5. Avkorting på grunn av manglande rapportering eller feil bruk 6. Tillegg eller avkorting etter skjønn Vurdering av omstillingsbehov eller andre særskilde utfordringar for næringslivet i kommunen. Oppdatert oversikt over arbeidsløyse og kjennskap til næringsstrukturen og status i ulike bransjar er brukt som grunnlag. Forklaring til fordeling av kommunalt næringsfond Samla fordeling av kommunale næringsfond 2016 er vist i vedlagde rekneark. Her er ei forklaring av trekk og tillegg. Avkorting på grunn av kraftfond Kommunar med konsesjonsinntekter frå kraftindustrien kan bruke desse til næringsutviklingsformål. Kommunar med slike kraftfond får ikkje tildelt næringsfond frå fylkeskommunen. Dette gjeld Volda, Ørsta, Norddal, Rauma, Nesset, Sunndal, Surnadal og Rindal. Avkorting på grunn av RDA-midlar RDA-midlane er eit statleg virkemiddel som kan brukast til næringsutvikling på same måte som kommunale næringsfond. Kommunar som får RDA-midlar kan velje å sette av ein eigen næringsfondpott finansiert av RDA. For 2016 gjeld det desse kommunane: Kommune RDA til disposisjon 2016 Herøy Haram Midsund Aukra Eide Gjemnes På grunnlag av dette blir det foreslått å ikkje dele ut næringsfond til Herøy, Haram, Midsund og Aukra. Eide får ikkje avkorting, medan Gjemnes får halvert grunnbeløpet. Avkorting på grunn av lite bruk av midlane Ubrukte midlar på næringsfondet vert ikkje trekt attende, men kan førast over til bruk neste år. Fleire kommunar har store beløp ståande ubrukt på næringsfondet per 31. desember Det er etter retningslinene ikkje tillate å bygge opp fondskapital på det kommunale næringsfondet, mest mogleg av den årlege tildelinga skal brukast etter formålet. Pengane skal settast i arbeid. Kommunar med høg saldo ubrukte midlar ved årsskiftet får difor avkorta ny tildeling. For 2016 er det foreslått at desse kommunane ikkje får ny tildeling på grunn av høg saldo ubrukte midlar: Kommune Saldo ubrukt Ørskog Skodje Sula Sandøy Fræna Eide

6 Følgjande kommunar får delvis avkorting på grunn av høg saldo ubrukte midlar: Kommune Saldo ubrukt Molde Ålesund Kristiansund Ulstein Hareid Saldo for ubrukte midlar gjer at det beløpet kommunen får til disposisjon på næringsfondet for 2016 ikkje nødvendigvis står i samsvar med foreslått tildeling for Til dømes vil Sula vere den kommunen med mest næringsfondsmidlar til rådvelde i 2016, med nesten 2 millionar, trass i at Sula ikkje er foreslått tildeling for Det er viktig å ta omsyn til kva kommunane har disponibelt når tildeling 2016 blir vurdert. Distriktstillegg Distriktskommunane er prioritert gjennom eit eige tillegg. Kart over distriktsinndelinga er vedlagt. Dei sentrale kommunane (sone I) fekk næringsfond først frå Rapporteringa har sidan vist at det har vore krevjande for desse kommunane å få nytta midlane på gode bedriftsprosjekt. Distriktskommunane har større handlingsrom ved at retningslinene opnar for støtte til investeringar, og desse kommunane har også tradisjonelt brukt meir eigne ressursar på næringsutvikling. Difor er det lagt på kroner for aktuelle kommunar i sone II (Kristiansund, Hareid, Sykkylven), kroner for sone III (Vanylven, Sande, Stranda, Stordal, Vestnes, Averøy, Gjemnes, Tingvoll) og kroner ekstra til aktuelle kommunar i sone IV (Aure, Halsa, Smøla). Skjønnsmessige vurderingar - omstillingsbehov Kristiansund får tildelt kroner ekstra på grunn av krisa i den petroleumsrelaterte leverandørindustrien. Av same grunn er tildelinga til Sande, Ulstein, Hareid og Vestnes auka med mellom og kroner. Auken er gitt på vilkår av at omstilling og nyskaping i dei råka bedriftene vert prioritert, og at dei kommunale næringsfonda kan brukast i kombinasjon med dei omstillingsmidlane som er sett av i Handlingsprogram for verdiskaping Møbelkommunane Stordal og Sykkylven får ekstra på grunn av eit meir langsiktig omstillingsbehov. Stordal har fått tildeling til prosjektet Vekst i Stordal, der ei styrking av næringsfondet er ein del av finansieringa. Sykkylven har sendt søknad (vedlagt) om å få auka næringsfondtildelinga for 2016, slik at dei kan rette ein særskilt innsats for å skaffe møbelbedrifter og underleverandørar fleire bein å stå på. På grunn av situasjonen i det petroleumsrelaterte næringslivet, og at årets næringsfondramme er redusert, er det ikkje mogleg å kome denne søknaden fullt i møte i denne runden. Kommunane Gjemnes, Halsa og Aure blir tildelt noko ekstra på grunn av nedgang i folketal og arbeidsplassar over lengre tid, samt god bruk av dei tildelte næringsfondmidlane over tid.

7 HOPPID.NO-MIDLANE Kriterium ved fordeling av hoppid.no-midlane Retningslinene inneber at ramme blir fordelt til kommunane etter følgjande kriterium: Grunnbeløp til kvar kommune på kroner Restmidlar etter tal på innbyggjarar i kommunane. For 2016 foreslår vi at ramma vert fordelt etter innbyggjartal slik: Kommunar meir inn innbyggjarar: kroner Kommunar meir enn innbyggjarar: kroner Kommunar meir enn innbyggjarar: kroner Kommunar under innbyggjarar: kroner Grunnlaget er innbyggjartal pr. 1. januar 2015 frå Statistisk sentralbyrå. Tildeling til kommunen vert avkorta etter desse reglane: 1. Kommunar som har ubrukte midlar ståande pr 31. desember 2015 på meir enn 75 prosent av fjorårets tildeling vil få halvert tildelinga for Kommunar som har ubrukte midlar ståande pr 31. desember 2015 på like mykje eller meir enn fjorårets tildeling vil ikkje få ny tildeling i år. Forslag til fordeling av hoppid.no-midlane 2016 I det framlagde forslaget er kriterium for tildeling følgd, det er ikkje gjort skjønnsmessige justeringar. Dette betyr at Molde og Midsund får halv tildeling fordi dei har meir enn 75 prosent av fjorårets tildeling ståande ubrukt ved årsskiftet. Kommunane Ålesund, Hareid, Skodje, Sula, Aukra, Eide, Tingvoll og Aure får ikkje tildelt hoppid.no-midlar i 2016 fordi dei har beløp tilsvarande fjorårets tildeling eller meir, ståande ubrukt. Sande fekk kroner tildelt på slutten av 2015, og får heller ikkje påfyll i denne runden. Det blir foreslått å halde attende 1 million kroner av ramma som er avsett til hoppid.no-midlar for Dette er for å kunne gje påfyll undervegs til dei kommunane som får mest nytte av ordninga. Vi foreslår at kommunane melder inn behov i august, og at regional- og næringsutvalet fordeler den siste millionen på sitt møte i september. Fylkeskommunen si satsing på utvikling av kreative næringar held fram i Difor blir det sett som vilkår at minst 15 prosent av hoppid.no-midlane skal prioriterast forretningsidear innanfor kreative næringar.

8 Forslag til vedtak: a) 12,5 millionar kroner frå dei regionale utviklingsmidlane, kap. 551, post 60 i Statsbudsjettet, vert fordelt som kommunale næringsfond slik: Kommune Tildeling næringsfond 2016, kroner Molde Ålesund Kristiansund Vanylven Sande Ulstein Hareid Stranda Stordal Sykkylven Giske Vestnes Averøy Gjemnes Tingvoll Aure Halsa Smøla SUM b) Kommunane skal ved bruken av kommunalt næringsfond prioritere støtte til utviklingsprosjekt i lokale bedrifter, og særleg tiltak som kan bidra til omstilling og nyskaping i den petroleumsretta leverandørindustrien.

9 c) 3 millionar kroner frå dei regionale utviklingsmidlane, kap. 551 post 60 i Statsbudsjettet, vert fordelt til kommunane som hoppid.no-midlar, slik: Kommune Tildeling hoppid.no-midlar 2016, kroner Molde Kristiansund Vanylven Herøy Ulstein Volda Ørsta Ørskog Norddal Stordal Stranda Sykkylven Giske Haram Vestnes Rauma Nesset Midsund Fræna Averøy Sunndal Surnadal Rindal Halsa Smøla SUM a) 1 million kroner frå dei regionale utviklingsmidlane, kap. 551 post 60 i Statsbudsjettet, som er sett av til hoppid.no-midlar, vil bli delt ut i september, basert på behov for påfyll innrapportert av kommunane. b) Minst 15 prosent av hoppid.no-midlane skal prioriterast forretningsidear innan kreative næringar. Ottar Brage Guttelvik fylkesrådmann Bergljot Landstad regional- og næringssjef Vedlegg 1 Fordeling av kommunale næringsfond Fordeling av hoppid.no-midlar Retningsliner for kommunale næringsfond i Møre og Romsdal 4 Kart - distriktspolitisk virkeområde frå 01. juli Retningsliner for hoppid.no-midlane 6 Resultat frå spørjeundersøking om nytte av hoppid.no-midlar delt ut i Sykkylven - søknad om utvida næringsfond 2016