Kommunereform Samfunnsutviklerrollen

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Kommunereform Samfunnsutviklerrollen"

Asgeir Claussen
7 år siden
Visninger:

1 -Ein tydeleg medspelar Kommunereform Samfunnsutviklerrollen Ole Helge Haugen, fylkesplansjef Møre og Romsdal fylkeskommune

2 Kommunen sine ulike roller Samfunnsutvikler, Tjenesteleverandør, Myndighetsutøver Lokaldemokratisk arena Ole Helge Haugen - Fylkesplansjef - Møre og Romsdal Fylkeskommune 2

3 Samfunnsutviklerrollen Funksjonelle samfunnsutviklingsområde Bu- og arbeidsmarknadsregionar Kvardagsregionar Politisk og administrativ kapasitet og kompetanse Strategisk kapasitet Plankapasitet Interkommunale samarbeid som grunnlag for tilstrekkelig kapasitet til arealplanlegging og en robust kommunal samfunnsavdeling vurderer utvalget at kommunen minst bør ha mellom og innbyggere Ole Helge Haugen - Fylkesplansjef - Møre og Romsdal Fylkeskommune 3

4 Et funksjonelt samfunnsutviklingsområde: «er områder hvor folk både bor, arbeider og lever sine hverdagsliv, såkalte «hverdagsregioner». I rapporten står det at et tettsted i sin helhet enten bør ligge i én kommune, eller at et arbeidsmarked anses som integrert når rundt 25 prosent eller flere av de sysselsatte bosatt i en kommune også jobber i regionens senterkommune(r).» Finland: Selvforsørgelsesgrad i forhold til arbeidsplasser og pendling kommuner må utrede sammenslåing dersom selvforsørgelsesgraden av arbeidsplasser er under 80 % og pendlingsgraden er %, og dersom tettsteder strekker seg over kommunegrenser. Ole Helge Haugen - Fylkesplansjef - Møre og Romsdal Fylkeskommune

5 Kvardagsregionar

6 Kvardagsregionar Byen sin andel i regionen Utvikling by kontra resten av region Arbeidsplassar Befolkning Arbeidsplassar Befolkning Kristiansund 43,3% 39,6 % 6,1 % - -2,5 % 9,7 % - -0,8 % Molde 56,1 % 44,2 % 6,7% - 2,7% 10,7% - 4,6 % Ålesund 58,8 % 49,3% 6,0 % - 2,8 % 16,0% - 10,9 % 21 av 31 «distrikts»kommunar har ein av byane som viktigaste utpendlingskommune Vekstkrafta ligg i byane Byane stadig viktigare i utvida kvardagsregionar

7 Endring pendling til byane Innpendling 2000 Innpendling 2014 Vekst i innpendling Vekst i prosent 1502 Molde , Ålesund , Kristiansund ,5

8 Bostedskommune Største kommune utpendling Utpendling til denne kommune i prosent av arbeidsstyrken 1511 Vanylven Ulstein 3,1 % 1514 Sande Herøy 8,9 % 1515 Herøy Ulstein 11,9 % 1516 Ulstein Hareid 8,3 % 1517 Hareid Ulstein 28,5 % 1519 Volda Ørsta 17,5 % 1520 Ørsta Volda 17,8 % 1523 Ørskog Ålesund 22,3 % 1524 Norddal Stranda 5,7 % 1525 Stranda Sykkylven 4,5 % 1526 Stordal Ålesund 9,6 % 1528 Sykkylven Ålesund 7,8 % 1529 Skodje Ålesund 38,3 % 1531 Sula Ålesund 42,3 % 1532 Giske Ålesund 36,2 % 1534 Haram Ålesund 14,9 % 1535 Vestnes Molde 8,5 % 1539 Rauma Molde 7,3 % 1543 Nesset Molde 20,9 % 1545 Midsund Molde 15,3 % 1546 Sandøy Ålesund 2,6 % 1547 Aukra Molde 26,4 % 1548 Fræna Molde 29,7 % 1551 Eide Molde 21,0 % 1554 Averøy Kristiansund 18,5 % 1557 Gjemnes Molde 26,3 % 1560 Tingvoll Kristiansund 13,8 % 1563 Sunndal Molde 2,1 % 1566 Surnadal Sunndal 3,7 % 1567 Rindal Surnadal 16,2 % 1571 Halsa Surnadal 11,3 % 1573 Smøla Kristiansund 5,3 % 1576 Aure Kristiansund 7,1 % I «Ekspertutvalget» sin sluttrapport heter det bla.: «Utvalget mener at arbeidsmarkedet er tett integrert når rundt 25 prosent eller flere av de sysselsatte bosatt i en kommune jobber i regionens senterkommune(r). Hva som vil være den eksakte grensen for en funksjonelt avgrenset kommune, bør avgjøres av lokale og regionale forhold. For (eventuell overføring av) tjenester som er rettet mot bestemte befolkningsgrupper (eksempelvis videregående opplæring og kollektivtransport) bør en også ta i betraktning pendlingsmønsteret til tjenestemottakerne.» 8 av 10 kommunar har Ålesund som største utpendlingskommune 8 av 8 kommunar har Molde som største utpendlingskommuner 4 av 8 har Kristiansund som viktigaste utpendlingskommune

9 Næringsstruktur og sysselsetting Største utpendlingskommune for arbeidsstyrken i kvar kommune Største Del av arbeidsstyrke som Del av arbeidsstyrke Bustadkommune utpendlingskommune pendlar til største utpendlingskommune som arbeidar i eigen kommune Molde Fræna 2,4 % 84,6 % Ålesund Sula 2,5 % 80,2 % Kristiansund Molde 1,9 % 84,1 % Vanylven Ulstein 3,0 % 73,1 % Sande Herøy 8,9 % 68,3 % Herøy Ulstein 11,5 % 73,0 % Ulstein Hareid 8,0 % 68,4 % Hareid Ulstein 29,2 % 50,2 % Volda Ørsta 18,1 % 61,7 % Ørsta Volda 17,5 % 65,7 % Ørskog Ålesund 22,1 % 50,5 % Norddal Stranda 5,5 % 77,0 % Stranda Sykkylven 4,3 % 80,8 % Stordal Ålesund 12,0 % 60,9 % Sykkylven Ålesund 8,3 % 81,0 % Skodje Ålesund 38,8 % 35,4 % Sula Ålesund 41,2 % 43,9 % Giske Ålesund 36,8 % 50,0 % Haram Ålesund 15,9 % 69,8 % Vestnes Molde 8,7 % 72,8 % Rauma Molde 7,7 % 80,0 % Nesset Molde 21,8 % 50,3 % Midsund Molde 13,8 % 73,6 % Sandøy Ålesund 2,3 % 86,9 % Aukra Molde 26,5 % 57,7 % Fræna Molde 31,4 % 52,7 % Eide Molde 22,0 % 51,2 % Averøy Kristiansund 19,5 % 63,4 % Gjemnes Molde 26,2 % 48,8 % Tingvoll Kristiansund 13,6 % 62,8 % Sunndal Molde 2,8 % 86,8 % Surnadal Sunndal 3,8 % 79,3 % Rindal Surnadal 16,1 % 68,9 % Halsa Surnadal 10,7 % 69,5 % Smøla Kristiansund 4,7 % 85,9 % Aure Kristiansund 7,6 % 74,9 % Kommunestatistikk 2015 Molde kommune 20 % - 25 % 25 % eller høgre Kjelde: SSB 9

10 Arbeidsplassdekning Ole Helge Haugen - Fylkesplansjef - Møre og Romsdal Fylkeskommune

11 Ole Helge Haugen - Fylkesplansjef - Møre og Romsdal Fylkeskommune 11

12 Ole Helge Haugen - Fylkesplansjef - Møre og Romsdal Fylkeskommune Kommunestrukturen bør i større grad nærme seg funksjonelle samfunnsutviklingsområder Sammenslåinger i flerkommunale byområder Hovedstadsområdet: betydelig reduksjon i antall kommuner Uhensiktsmessige kommune- og fylkesgrenser forutsettes justert Påtrengende viktig å få til bedre areal- og transportløsninger Samarbeid gir sub-optimale løsninger At andre aktører overtar den enkelte kommunes myndighet på arealsiden betydelig mindre attraktivt enn sammenslåinger Pålagt interkommunalt samarbeid, fylkeskommunal arealmyndighet, statlig regulering Sammenslåinger sikrer både mer helhetlige areal- og transportløsninger og kommunenes råderett over arealer Store kommuner løser ikke alle samordningsutfordringer, for eksempel med statlige sektormyndigheter, men store kommuner er mer slagkraftige

14 Demografi Middels vekst, middels aldring, middels flytting og lav innvandring er brukt til framskriving alternativ MMML Kjelde: SSB 14

15 Samfunnsutviklarrollen Funksjonelle samfunnsutviklingsområde Er dagens kommunegrenser optimale i høve framtidige kvardagsregionar? Politisk og administrativ kapasitet og kompetanse Vil kommunen ha strategisk kapasitet og plankapasitet til i ivareta samfunnsutviklarrollen i framtida? Vil kommunene kunne løyse strategisk viktige oppgåver uten interkommunale samarbeid Ole Helge Haugen - Fylkesplansjef - Møre og Romsdal Fylkeskommune 15

16 Ole Helge Haugen - Fylkesplansjef - Møre og Romsdal Fylkeskommune 16

Like dokumenter

Kommunereform Samfunnsutviklerrollen

-Ein tydeleg medspelar Kommunereform Samfunnsutviklerrollen Ole Helge Haugen, fylkesplansjef Møre og Romsdal fylkeskommune Kommunen sine ulike roller Samfunnsutvikler, Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling