Region Ålesund Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 2017

Transkript

1 217 Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 217

2 Innhald Demografi Slide 3: Folketalsveksten i Møre og Romsdal, kart Slide 4: Folketilvekst på grunnkretsnivå, kart Slide 5: Folketal Slide 6: Folketal, barn og ungdom Slide 7: Folketalsvekst etter type Slide 8: Fødselsoverskot Slide 9: Fødslar, del av folketal Slide 1: Folketalspyramide Slide 11: Tal personar 67 år og eldre Slide 12: Forsørgarbyrde Slide 13: Del 8 år og eldre Slide 14: Innvandring etter region Slide 15: Innvandring etter land Slide 16: Innvandring etter alder Slide 17: Kvinner per 1 menn, 2-39 år Næringsstruktur og sysselsetting: Slide 18: Sysselsettingsendring, kart Slide 19: Sysselsette etter arbeidsstad, indeksert (1986=1) Slide 2: Arbeidsplassdekning, kart Slide 21: Endring i arbeidsplassdekning Slide 22: Inn- og utpendling, hovudstraumar etter innpendling Slide 23: Inn- og utpendling, hovudstraumar etter utpendlng Slide 24: Største utpendlingskommune Slide 25: Årleg vekst i folketal og sysselsetting (Panda-tal for 216, blir truleg oppdatert med SSB-tal før sommaren) Næringsstruktur og sysselsetting (forts.): Slide 26: Næringsstruktur, kart Slide 27: Næringsstruktur i kommunen Slide 28: Næringsstruktur etter kjønn Slide 29: Sysselsette etter næring og sektor Vidaregåande utdanning Slide 3: Elevar etter utdanningsprogram Slide 31: Elevar etter vidaregåande skole Slide 32: Gjennomføring, alle utdanningsprogram Slide 33: Gjennomføring, etter utdanningsprogram Folkehelse, barnehage og sjukeheim Slide 34: Utdanningsnivået 16 år og eldre Slide 35: Utdanningsnivået 16 år og eldre, fordelt på kjønn Slide 36: Tal barn i barnehagar og del barn i private barnehagar Slide 37: Tal plassar på sjukeheimsavdelingar Bustadar og hushald Slide 38: Tettleik av bustadbygg og fritidsbygg, kart Slide 39: Hushald etter type Slide 4: Bustadar etter type Slide 41: Igangsette og fullførte bustadar Kommunal planlegging Slide 42: Tal på oppstartsvarsel for plansaker Berre offentlege kjelder blir brukt i presentasjonen 2

3 Demografi 3

4 Demografi Folketalsutvikling per grunnkrets 212 til 217 4

5 Tal personar Demografi Folketalsutvikling, 2 til 217 og framskriving til Innvandrarar Framskriving av innvandrarar Befolkninga utan innvandrarar Framskriving av befolkninga utan innvandrarar SSB sine framskrivingsalternativ MMMM (hovudalternativ) og MMM (ingen nettoinnvandring) ligg til grunn for framskrivingane. 5

6 Tal personar Demografi 9 Barn og ungdom, 1986 til 217 og framskriving til år 1-5 år 6-12 år år år SSB sitt framskrivingsalternativ MMMM (hovudalternativ) ligg til grunn for framskrivingane. 6

7 Tal personar Demografi Folketalsvekst etter type, 22 til Fødselsoverskot Nettoinnflytting, innenlands Nettoinnvandring Folketalsvekst Fødselsoverskot Nettoinnflytting, innenlands Nettoinnvandring Folketalsvekst 7

8 Tal personar Demografi 1 2 Fødselsoverskot, 1986 til Fødselsoverskot Tal levande fødde Tal døde 8

9 Del fødslar av folketal Demografi 1,6 % Relativ del fødde av folketalet 1,4 % 1,2 % 1, %,8 %,6 %,4 %,2 %, % Del fødde av folketal 9

10 Aldersgruppe Demografi Folketalspyramide, 2, 217 og framskriving til Tal personar Menn, 217 Kvinner, 217 Menn, 2 Kvinner, 2 Menn, 23 Kvinner, 23 SSB sitt framskrivingsalternativ MMMM (hovudalternativ) ligg til grunn for framskrivingane. 1

11 Personar Demografi 25 Tal personar 67 år og eldre Historisk, 1986 til 217 Framskriving, 218 til 24 SSB sitt framskrivingsalternativ MMMM (hovudalternativ) ligg til grunn for framskrivingane. 11

12 Forsørgarbyrde Demografi Forsørgarbyrde for eldre, 1986 til , historisk Møre og Romsdal, historisk Noreg, historisk, framskriving Møre og Romsdal, framskriving Noreg, framskriving Definisjon av forsørgarbyrde for eldre: Forholdet mellom tal personar i aldersgruppa 2 til 66 år (yrkesaktive) og tal eldre personar 67 år og eldre (yrkespassive). SSB sitt framskrivingsalternativ MMMM (hovudalternativ) ligg til grunn for framskrivingane. 12

13 Demografi SSB sitt framskrivingsalternativ MMMM (hovudalternativ) ligg til grunn for framskrivingane. 13

14 Tal innvandrarar Demografi Innvandrarar etter region, utvalde år Europa, inkl. Tyrkia Afrika Asia Region USA og Canada Amerika, eksl. USA og Canada Oseania 14

15 Tal innvandrarar Demografi 2 5 Innvandrarar etter land, 21, 216 og 217 (15 største land)

16 Demografi 16

17 Tal kvinner per 1 menn Demografi 12 Kvinner per 1 menn, 2 til 29 og 3 til 39 år Kvinner per 1 menn, 2-29 år, historisk Kvinner per 1 menn, 3-39 år, historisk Kvinner per 1 menn, 2-29 år, framskriving Kvinner per 1 menn, 3-39 år, framskriving 17

18 Næringsstruktur og sysselsetting 18

19 Indeksert tal sysselsette (1986 =1) Næringsstruktur og sysselsetting 16 Sysselsette etter arbeidsstad, indeksert (1986=1) Møre og Romsdal Noreg, fastland Det var ei endring i datagrunnlaget for sysselsettingstal frå 215. Det gjer at tala frå før 215 ikkje er direkte samanliknbare med tala frå 215 og seinare., Panda 19

20 Næringsstruktur og sysselsetting 2

21 Næringsstruktur og sysselsetting Det var ei endring i datagrunnlaget for sysselsettingstal frå 215. Det gjer at tala frå før 215 ikkje er direkte samanliknbare med tala frå 215 og seinare. 21

22 Næringsstruktur og sysselsetting Inn- og utpendling, hovudstraumar 216, sortert etter tal innpendlarar Tromsø Aukra Midsund Norddal Fræna Kristiansund Rauma Stranda Trondheim Bergen Herøy (M. og R.) Stordal Oslo kommune Volda Molde Hareid Ulstein Ørsta Vestnes Sykkylven Tal utpendlarar Tal innpendlarar 22

23 Næringsstruktur og sysselsetting Inn- og utpendling, hovudstraumar 216, sortert etter tal utpendlarar Tromsø Rauma Kristiansund Norddal Herøy (M. og R.) Bærum Ørsta Volda Stordal Hareid Stranda Stavanger Vestnes Ulstein Sokkelen sør for 62 N Sykkylven Trondheim Bergen Molde Oslo kommune Tal utpendlarar Tal innpendlarar 23

24 Næringsstruktur og sysselsetting Største utpendlingskommune, 216 Relativ del utpendlarar Største til største Del sysselsett i Bostedskommune utpendlingskommune Tal sysselsette utpendlingskommune bustadkommune Molde Fræna ,7 % 83,7 % 15 % - 25 % Ålesund Sula ,9 % 81,5 % Høgre enn 25 % Kristiansund Molde ,3 % 83,4 % Vanylven Ulstein ,4 % 74,4 % Sande (M. og R.) Herøy (M. og R.) ,9 % 7,2 % Herøy (M. og R.) Ulstein ,5 % 74,6 % Ulstein Hareid ,1 % 66,6 % Hareid Ulstein ,7 % 51,8 % Volda Ørsta ,1 % 64, % Ørsta Volda , % 63,9 % Ørskog Ålesund ,1 % 47,2 % Norddal Stranda 839 7,2 % 76,3 % Stranda Sykkylven ,8 % 81,2 % Stordal Ålesund , % 59,3 % Sykkylven Ålesund ,5 % 8,6 % Skodje Ålesund ,2 % 35,1 % Sula Ålesund ,4 % 44,2 % Giske Ålesund ,3 % 49,1 % Haram Ålesund ,4 % 68,6 % Vestnes Molde ,9 % 74,9 % Rauma Molde ,7 % 8,4 % Nesset Molde ,6 % 5,7 % Midsund Molde ,6 % 75,2 % Sandøy Ålesund 636 2,7 % 88,2 % Aukra Molde ,2 % 59, % Fræna Molde ,7 % 53,2 % Eide Molde ,6 % 52,4 % Averøy Kristiansund ,1 % 62,8 % Gjemnes Molde ,4 % 49,7 % Tingvoll Kristiansund , % 63,1 % Sunndal Molde ,7 % 89, % Surnadal Sunndal ,6 % 81,6 % Rindal Surnadal ,6 % 66,4 % Halsa Surnadal 721 9,6 % 72,3 % Smøla Kristiansund ,8 % 88,1 % Aure Kristiansund ,6 % 76,8 % 24

25 Tal personar Næringsstruktur og sysselsetting Årleg vekst i folketal og sysselsette etter bu- og arbeidsstad Endring i folketal Endring i sysselsette (etter bustad) Endring i sysselsette (etter arbeidsstad) Endring i folketal Endring i sysselsette (etter bustad) Endring i sysselsette (etter arbeidsstad) Det var ei endring i datagrunnlaget for sysselsettingstal frå 215. Det gjer at tala frå før 215 ikkje er direkte samanliknbare med tala frå 215 og seinare., Panda 25

26 Næringsstruktur og sysselsetting 26

27 2 % 2 % 4 % 3 % 3 % 4 % 5 % 4 % 6 % 7 % 8 % 8 % 2 % 23 % 23 % 22 % 21 % 26 % 32 % 37 % 39 % Næringsstruktur og sysselsetting 45 % Næringsstruktur i kommunen, % 35 % 3 % 25 % 2 % 15 % 1 % 5 % % Jordbruk, skogbruk og fiske Sekundærnæringer Sørvisnæringer Off.adm., forsvar og sosialforsikring Undervisning Helse- og sosialtenester Personleg tenesteyting Møre og Romsdal Noreg Sekundærnæringar: Industri, bygg og anlegg og kraft og vassforsyning. Sørvisnæringar: Varehandel, hotell og restaurant, samferdsel og finans- og forretningsmessig tenesteytring. 27

28 Sysselsette med arbeidsstad i regionen Næringsstruktur og sysselsetting Kjønnsdelt arbeidsmarknad i kommunen, Jordbruk, skogbruk og fiske Sekundærnæringer Sørvisnæringar Off.adm., forsvar og sosialforsikring Undervisning Helse- og sosialtjenester Personleg tenesteyting Menn Kvinner Sekundærnæringar: Industri, bygg og anlegg og kraft og vassforsyning. Sørvisnæringar: Varehandel, hotell og restaurant, samferdsel og finans- og forretningsmessig tenesteytring. 28

29 Vidaregåande utdanning Sysselsette etter næring og sektor i kommunen, 216 Jordbruk, skogbruk og fiske Sekundærnæringer Sørvisnæringar Off.adm., forsvar og sosialforsikring Undervisning Helse- og sosialtjenester Personleg tenesteyting Tal sysselsette Statleg forvaltning Fylkeskommunal forvaltning Kommunal forvaltning Privat sektor og offentlege føretak 29

30 Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og oppvekstfag Idrettsfag Kunst, design og arkitektur Medier og kommunikasjon (ny og gammel ordning) Musikk, dans og drama Naturbruk Påbygging Restaurant- og matfag Service og samferdsel Studiespesialisering Teknikk og ind. produksjon Tal elevar 1477 Vidaregåande utdanning Elevar etter utdanningsprogram, studieår 216/ Kjelde: Møre og Romsdal fylkeskommune 3

31 Akademiet H. Toppidrett. Molde Akademiet H. Toppidrett. Ålesund Akademiet vgs Molde AS Akademiet vgs Ålesund AS Atlanten vgs Borgund vgs Fagerlia vgs Fannefjord vgs Fræna vgs Gjermundnes vgs Haram vgs Herøy vgs Herøy vgs,avd Vanylven Kristiansund vgs Molde vgs Rauma vgs Romsdal vgs Spjelkavik vgs Stranda vgs Sunndal vgs Surnadal vgs Sykkylven vgs Tingvoll vgs Ulstein vgs Vestborg Vgs Volda vgs Ørsta vgs Ålesund vgs Andre Tal elevar Vidaregåande utdanning Elevar etter vidaregåande skole, studieår 216/ Kjelde: Møre og Romsdal fylkeskommune 31

32 Vidaregåande utdanning Gjennomføring i vidaregåande etter heimkommune, 211-kullet Alle utdanningsprogram *KG1: Stordal, Midsund, Sandøy, Halsa og Aure 32

33 Vidaregåande utdanning Gjennomføring i vidaregåande etter heimkommune, 211-kullet Studieførebuande utdanningsprogram Yrkesfagleg utdanningsprogram *KG1: Stordal, Midsund, Sandøy, Halsa og Aure 33

34 Folkehelse, barnehage og sjukeheim 5 % Utdanningsnivået i befolkninga* 45 % 4 % 35 % 3 % 25 % 2 % 15 % 1 % 5 % % Grunnskule Vidaregåande skole Universitet og høgskule, kort Universitets og høgskule, lang *Befolkninga er her rekna som dei som er 16 år og eldre, i.e. etter grunnskole. Fagskole er inkludert i vidaregåande skole. 34

35 Folkehelse, barnehage og sjukeheim 6 % Utdanningsnivået i befolkninga*, etter kjønn, 2 og % 4 % 3 % 2 % 1 % % Grunnskule Vidaregåande skole Universitet og høgskule, kort Universitets og høgskule, lang Kvinner, 2 36 % 45 % 18 % 1 % Menn, 2 32 % 49 % 15 % 4 % Kvinner, % 39 % 29 % 6 % Menn, % 47 % 2 % 7 % *Befolkninga er her rekna som dei som er 16 år og eldre, i.e. etter grunnskole. Fagskole er inkludert i vidaregåande skole. 35

36 Del barn i private barnehagar Tal barn i barnehagar Folkehelse, barnehage og sjukeheim 7% Tal barn i barnehagar og del barn i private barnehagar 6 6% 5 5% 4 4% 3% 3 2% 2 1% 1 % Del barn i private barnehagar (venstre akse) Tal barn i barnehagar (høgre akse) 36

37 Personar Folkehelse, barnehage og sjukeheim Tal plassar på sjukeheimsavdelingar, 29 til Tal sjukeheimsplassar

38 Bustadar og hushald 38

39 Tal hushald Bustadar og hushald 14 Hushald etter type Åleinebuande Par utan heimbuande barn Par/mor/far med barn under 18 år Einfamiliehushald med vaksne barn (yngste barn 18 og eldre) Fleirfamiliehushald

40 Tal bustadar Bustadar og hushald Bustadar etter type Enebolig Tomannsbolig Rekkehus, kjedehus og andre småhus Boligblokk Bygning for bofellesskap Andre bygningstyper Det var ei endring i datagrunnlaget frå 212. Det gjer at tala frå før 212 ikkje er direkte samanliknbare med tala frå 212 og seinare. 4

41 Tal bustadar Bustadar og hushald Igangsette og fullførte bustadar Igangsette bustadar Fullførte bustadar

42 Kommunal planlegging Kjelde: Møre og Romsdal fylkeskommune 42