Ålesund kommune Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga april 2018

Transkript

1 2018 Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga april 2018

2 Innhald Kommunebeskriving Slide 3 og 4 Demografi Slide 5: Folketalsveksten i Møre og Romsdal, kart Slide 6: Folketilvekst på grunnkretsnivå, kart Slide 7: Folketal Slide 8: Folketal, barn og ungdom Slide 9: Folketalsvekst etter type Slide 10: Fødselsoverskot Slide 11: Fødslar, del av folketal Slide 12: Folketalspyramide Slide 13: Tal personar 67 år og eldre Slide 14: Forsørgarbyrde Slide 15: Del 80 år og eldre Slide 16: Innvandring etter region Slide 17: Innvandring etter land Slide 18: Innvandring etter alder Slide 19: Kvinner per 100 menn, år Næringsstruktur og sysselsetting: Slide 20: Sysselsettingsendring, kart Slide 21: Sysselsette etter arbeidsstad, indeksert (1986=100) Slide 22: Arbeidsplassdekning, kart Slide 23: Endring i arbeidsplassdekning Slide 24: Inn- og utpendling, hovudstraumar etter innpendling Slide 25: Inn- og utpendling, hovudstraumar etter utpendlng Slide 26: Inn- og utpendling etter næring Næringsstruktur og sysselsetting (forts.): Slide 27: Største utpendlingskommune Slide 28: Årleg vekst i folketal og sysselsetting Slide 29: Næringsstruktur, kart Slide 30: Næringsstruktur i kommunen Slide 31: Næringsstruktur etter kjønn Slide 32: Sysselsette etter næring og sektor Vidaregåande utdanning Slide 33: Elevar etter utdanningsprogram Slide 34: Elevar etter vidaregåande skole Slide 35: Gjennomføring, alle utdanningsprogram Slide 36: Gjennomføring, etter utdanningsprogram Folkehelse, barnehage og sjukeheim Slide 37: Median bruttoinntekt Slide 38: Utdanningsnivået 16 år og eldre Slide 39: Utdanningsnivået 16 år og eldre, fordelt på kjønn Slide 40: Tal barn i barnehagar og del barn i private barnehagar Slide 41: Tal plassar på sjukeheimsavdelingar Bustadar og hushald Slide 42: Tettleik av bustadbygg og fritidsbygg, kart Slide 43: Hushald etter type Slide 44: Bustadar etter type Slide 45: Igangsette og fullførte bustadar Kommunal planlegging Slide 46: Tal på oppstartsvarsel for plansaker Berre offentlege kjelder blir brukt i presentasjonen 2

3 Kommunebeskriving Demografi I januar 2018 var folketalet i Ålesund , det er ei endring på 311 personar eller 0,7 prosent frå året før. Folketalsutviklinga er resultatet av fødselsoverskot pluss nettoflytting. Desse komponentane kan vi bryte ned for å forstå utviklinga enda betre. Fødselsoverskotet er talet på fødde eit år minus talet dødde same år. I 2017 blei det fødd 516 barn samstundes som det dødde 345 personar i befolkninga. Det gav eit fødselsoverskot på 171. Samanlikna med 2016 var talet på fødde 542, dødde 368 og fødselsoverskotet 174. Fødselstala er låge både regionalt og nasjonalt, og det er svært få kommunar kor fødselstala er høge nok til å oppretthalde befolkningsstorleiken utan tilflytting eller innvandring. Forutan fødselsoverskotet er det innanlandskflytting og innvandring som vil avgjere om ein kommune opplev vekst eller nedgang. For fylket samla er den innanlandske nettoflyttinga negativ, med eit flyttetap på kring 1000 personar årleg i tidsperioden sidan Av det flyttetapet utgjer om lag 60 prosent personar som tidligare har innvandra til fylket. Den innanlandske nettoflyttinga for kommunen var i 2016 på -99 personar. Det er høgare enn året før, med ei endring på 36 personar. Nettoinnvandringa har vore årsaken til den gode folketalsutviklinga fylket har vore gjennom det siste tiåret. Her har særleg arbeidsinnvandringa vore avgjerande, men no er talet innvandrarar til fylket lågare enn tidligare, samstundes som talet som utvandrarar aukar. Nettoinnvandringa til Ålesund var på 235 personar. Det er 175 personar lågare enn året før. Det siste tiåret har folketalet i kommunen auka med personar, som er ei endring på 13,6 prosent. Av dei 36 kommunane i fylket kjem kommunen på 5. plass i befolkningsutvikling i perioden. Folketalsutviklinga handlar om meir enn berre vekst eller nedgang i folketalet. Samansetninga av befolkninga er svært viktig for utviklinga, og ikkje minst for korleis det offentlege skal dimensjonere sitt tenestetilbod. Per 1. januar 2018 hadde kommunen barn og unge under 20 år, noko som tilsvarar 23,9 prosent av befolkninga. Talet på personar 67 år og eldre i befolkninga var og utgjer 14,2 prosent. For fylket er delen barn og unge på 24,1 prosent, medan andelen eldre er 16,6 prosent. Talet kvinner per 100 menn i aldersgruppa år har vore lågt i Møre og Romsdal samanlikna med dei andre fylka i lengre tid. I 2018 er det 90,7 kvinner i aldersgruppa 30 til 39 år per 100 menn i Møre og Romsdal, medan det i Ålesund er 91,3. 3

4 Kommunebeskriving Utdanning Den nasjonale utviklinga er at stadig fleire tek høgare og lengre utdanningar, og kvinner i særleg grad. Utdanningsnivået i befolkninga viser kor mange som har kva som deira høgaste fullførte utdanning. På landsbasis har 26,5 prosent av befolkninga grunnskole, 40,6 prosent vidaregåande skule eller fagskule, 23,4 prosent kort høgare utdanning (inntil 3 år) og 9,5 prosent har lang høgare utdanning (4 år eller meir). I Ålesund er fordelinga 24,6 prosent med grunnskole, 41,1 prosent med vidaregåande skule eller fagskule, 26,3 prosent med kort høgare utdanning og 7,9 prosent med lang høgare utdanning. Dei siste ti åra har utviklinga vore -3,9 prosentpoeng for grunnskuleutdanning, -4,0 prosentpoeng for utdanning frå vidaregåande skule og fagskule, 4,4 prosentpoeng for kort høgare utdanning (inntil 3 år) og 3,5 prosentpoeng for lang høgare utdanning (4 år eller meir). I Møre og Romsdal er det fleire som vel yrkesfaglege enn studiespesialiserande studieretningar når dei startar på vidaregåande skule. Av 2011-kullet i fylket gjennomførte 64,7 prosent av dei som starta på yrkesfag utdanninga si, medan 89,1 prosent av dei som starta på studiespesialiserande studiar same år gjennomførte den. Inntekt Inntekt er eit viktig tema knytt til levekår. Ofte nyttar ein median som sentralitetsmål når ein ser på inntektsstatistikk. Median er midtverdien i talrekke som er rangert (summen av dei to delt på to om det er partal). På denne måten blir ikkje sentralitetsmålet påverka av ekstremverdiar på same måte som gjennomsnitt kan bli. I 2016 var brutto medianinntekt i Ålesund kroner. Brutto medianinntekt i Møre og Romsdal var kroner i 2016 og i Noreg var den kroner. Sysselsetting Folketalsutviklinga i Møre og Romsdal er sterkt knytt til utviklinga i arbeidsmarknaden. Den sterke folketalsauka som fylket har opplevd har vore eit resultat av arbeidsinnvandring, samstundes som vi i liten grad ser tilflytting til stader som ikkje har hatt eit arbeidsmarknad med god utvikling. I Ålesund var det i alt sysselsette som hadde arbeidsstaden sin i Endringa i perioden 2016 til 2017 var på -0,5 prosent. Det er den 22 sterkaste utviklinga av dei 36 kommunane i fylket. Av dei sysselsette i kommunen arbeider høvesvis 326 i jordbruk, skogbruk og fiske, i sekundærnæringar, i sørvisnæringar, i off.adm., forsvar og sosialforsikring, i undervisning, i helse- og sosialtenester og 950 i personleg tenesteyting. Merknad til sysselsettingstala: I den registerbaserte sysselsettingsstatistikken til SSB har ein stor del av dei tilsette ved NTNU Ålesund fått arbeidssted i Trondheim i Dette medfører at sysselsettingstala, særleg innan utdanning i statleg sektor, er underrapporterte både for Ålesund og fylket samla. I tillegg til å påverke talet på og utviklinga i sysselsettinga påverkar dette også pendlarstatistikken. Anslagsvis er det om lag 250 personar som er omfatta av denne feilen. 4

5 Demografi 5

6 Demografi Folketalsutvikling per grunnkrets 2012 til

7 Demografi Folketalsutvikling, 2000 til Tal personar Innvandrarar Befolkninga utan innvandrarar SSB sine framskrivingsalternativ MMMM (hovudalternativ) og MMM0 (ingen nettoinnvandring) ligg til grunn for framskrivingane. 7

8 Demografi Barn og ungdom, 1986 til Tal personar år 1-5 år 6-12 år år år SSB sitt framskrivingsalternativ MMMM (hovudalternativ) ligg til grunn for framskrivingane. 8

9 Demografi Folketalsvekst etter type, 2002 til Tal personar Fødselsoverskot Nettoinnflytting, innenlands Nettoinnvandring Endring i folketal Fødselsoverskot Nettoinnflytting, innenlands Nettoinnvandring Endring i folketal 9

10 Demografi 700 Fødselsoverskot, 1986 til Tal personar Fødselsoverskot Tal levande fødde Tal døde 10

11 Demografi 1,8 % Relativ del fødde av folketalet 1,6 % 1,4 % 1,2 % Del fødslar av folketal 1,0 % 0,8 % 0,6 % 0,4 % 0,2 % 0,0 % Del fødde av folketal 11

12 Demografi Folketalspyramide, 2000 og 2018 Aldersgruppe Tal personar Menn, 2018 Kvinner, 2018 Menn, 2000 Kvinner, 2000 SSB sitt framskrivingsalternativ MMMM (hovudalternativ) ligg til grunn for framskrivingane. 12

13 Demografi Tal personar 67 år og eldre Personar Historisk, 1986 til 2017 Framskriving, 2018 til 2040 SSB sitt framskrivingsalternativ MMMM (hovudalternativ) ligg til grunn for framskrivingane. 13

14 Demografi 6 Forsørgarbyrde for eldre, 1986 til Forsørgarbyrde Ålesund, historisk Møre og Romsdal, historisk Noreg, historisk Definisjon av forsørgarbyrde for eldre: Forholdet mellom tal personar i aldersgruppa 20 til 66 år (yrkesaktive) og tal eldre personar 67 år og eldre (yrkespassive). SSB sitt framskrivingsalternativ MMMM (hovudalternativ) ligg til grunn for framskrivingane. 14

15 Demografi SSB sitt framskrivingsalternativ MMMM (hovudalternativ) ligg til grunn for framskrivingane. 15

16 Demografi Innvandrarar etter region, utvalde år Tal innvandrarar Europa unntatt Tyrkia Afrika Asia med Tyrkia Nord-Amerika Sør- og Mellom- Region Amerika Oseania

17 Demografi Innvandrarar etter land, 2010, 2017 og 2018 (15 største land) Tal innvandrarar

18 Demografi 18

19 Demografi 110 Kvinner per 100 menn, 20 til 29 og 30 til 39 år Tal kvinner per 100 menn Kvinner per 100 menn, år, historisk Kvinner per 100 menn, år, historisk 19

20 Næringsstruktur og sysselsetting 20

21 Næringsstruktur og sysselsetting 180 Sysselsette etter arbeidsstad, indeksert (1986=100) 160 Indeksert tal sysselsette (1986 =100) Ålesund Møre og Romsdal Noreg, fastland Det var ei endring i datagrunnlaget for sysselsettingstal frå Det gjer at tala frå før 2015 ikkje er direkte samanliknbare med tala frå 2015 og seinare., Panda 21

22 Næringsstruktur og sysselsetting 22

23 Næringsstruktur og sysselsetting Det var ei endring i datagrunnlaget for sysselsettingstal frå Det gjer at tala frå før 2015 ikkje er direkte samanliknbare med tala frå 2015 og seinare. 23

24 Næringsstruktur og sysselsetting Inn- og utpendling, hovudstraumar 2017, sortert etter tal innpendlarar Bergen Stranda Rauma Stordal Kristiansund Trondheim Herøy (M. og R.) Oslo kommune Volda Vestnes Hareid Molde Ørsta Ulstein Ørskog Sykkylven Haram Skodje Giske Sula Tal utpendlarar Tal innpendlarar 24

25 Næringsstruktur og sysselsetting Inn- og utpendling, hovudstraumar 2017, sortert etter tal utpendlarar Tromsø Herøy (M. og R.) Bærum Volda Ørsta Hareid Stavanger Stranda Ørskog Sokkelen sør for 62 N Ulstein Molde Sykkylven Bergen Skodje Haram Giske Trondheim Oslo kommune Sula Tal utpendlarar Tal innpendlarar 25

26 Næringsstruktur og sysselsetting Inn- og utpendling etter næring, 2017 Sekundærnæringar Sørvisnæringar Off.adm., forsvar og sosialforsikring Undervisning Helse- og sosialtenester Andre næringar Tal pendlarar Utpendling Innpendling Sekundærnæringar: Industri, bygg og anlegg og kraft og vassforsyning. Sørvisnæringar: Varehandel, hotell og restaurant, samferdsel og finans- og forretningsmessig tenesteytring. 26

27 Næringsstruktur og sysselsetting Største utpendlingskommune, 2017 Relativ del utpendlarar Største Tal sysselsette til største Del sysselsett i Bostedskommune utpendlingskommune etter bosted utpendlingskommune bustadkommune Molde Fræna ,8 % 83,9 % Ålesund Sula ,1 % 80,2 % Kristiansund Molde ,4 % 83,5 % Vanylven Ulstein ,5 % 74,9 % Sande Herøy ,3 % 70,1 % Herøy Ulstein ,3 % 74,4 % Ulstein Hareid ,6 % 64,6 % Hareid Ulstein ,0 % 49,8 % Volda Ørsta ,4 % 63,9 % Ørsta Volda ,6 % 63,2 % Ørskog Ålesund ,9 % 47,9 % Norddal Stranda 832 7,6 % 73,3 % Stranda Sykkylven ,4 % 82,4 % Stordal Ålesund ,4 % 58,3 % Sykkylven Ålesund ,9 % 79,6 % Skodje Ålesund ,1 % 34,8 % Sula Ålesund ,2 % 43,8 % Giske Ålesund ,1 % 48,4 % Haram Ålesund ,0 % 68,2 % Vestnes Molde ,0 % 74,7 % Rauma Molde ,9 % 79,5 % Nesset Molde ,6 % 50,1 % Midsund Molde ,1 % 73,9 % Sandøy Ålesund 615 2,4 % 88,9 % Aukra Molde ,2 % 56,7 % Fræna Molde ,4 % 52,9 % Eide Molde ,3 % 52,2 % Averøy Kristiansund ,5 % 61,8 % Gjemnes Molde ,6 % 51,1 % Tingvoll Kristiansund ,1 % 63,1 % Sunndal Molde ,4 % 88,5 % Surnadal Sunndal ,4 % 81,2 % Rindal Surnadal ,5 % 66,4 % Halsa Surnadal 719 9,9 % 70,4 % Smøla Kristiansund ,3 % 87,7 % Aure Kristiansund ,7 % 77,7 % 27

28 Næringsstruktur og sysselsetting Årleg vekst i folketal og sysselsette etter bu- og arbeidsstad Tal personar Endring i folketal Endring i sysselsette (etter bustad) Endring i sysselsette (etter arbeidsstad) Endring i folketal Endring i sysselsette (etter bustad) Endring i sysselsette (etter arbeidsstad) Det var ei endring i datagrunnlaget for sysselsettingstal frå Det gjer at tala frå før 2015 ikkje er direkte samanliknbare med tala frå 2015 og seinare., Panda 28

29 Næringsstruktur og sysselsetting 29

30 Næringsstruktur og sysselsetting Næringsstruktur i kommunen, % 43 % 40 % 39 % 35 % 32 % 30 % 25 % 20 % 17 % 26 % 19 % 24 % 22 % 21 % 15 % 10 % 5 % 1 % 4 % 2 % 5 % 5 % 6 % 7 % 8 % 8 % 3 % 3 % 4 % 0 % Jordbruk, skogbruk og fiske Sekundærnæringar Sørvisnæringar Off.adm., forsvar og sosialforsikring Undervisning Helse- og sosialtenester Personleg tenesteyting Ålesund Møre og Romsdal Norge, fastland Sekundærnæringar: Industri, bygg og anlegg og kraft og vassforsyning. Sørvisnæringar: Varehandel, hotell og restaurant, samferdsel og finans- og forretningsmessig tenesteytring. 30

31 Næringsstruktur og sysselsetting Kjønnsdelt arbeidsmarknad i kommunen, Sysselsette med arbeidsstad i regionen Jordbruk, skogbruk og fiske Sekundærnæringer Sørvisnæringar Off.adm., forsvar og sosialforsikring Undervisning Helse- og sosialtjenester Personleg tenesteyting Menn Kvinner Sekundærnæringar: Industri, bygg og anlegg og kraft og vassforsyning. Sørvisnæringar: Varehandel, hotell og restaurant, samferdsel og finans- og forretningsmessig tenesteytring. 31

32 Vidaregåande utdanning Sysselsette etter næring og sektor i kommunen, 2017 Jordbruk, skogbruk og fiske Sekundærnæringer Sørvisnæringar Off.adm., forsvar og sosialforsikring Undervisning Helse- og sosialtjenester Personleg tenesteyting Tal sysselsette Statleg forvaltning Fylkeskommunal forvaltning Kommunal forvaltning Privat sektor og offentlege føretak 32

33 Vidaregåande utdanning 900 Elevar etter utdanningsprogram, studieår 2017/ Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og oppvekstfag Idrettsfag Kunst, design og arkitektur Medier og kommunikasjon (ny og gammel ordning) Musikk, dans og drama Tal elevar Naturbruk Påbygging Restaurant- og matfag Service og samferdsel Studiespesialisering Teknikk og ind. produksjon Elevar busett i kommunen med ungdomsrett, per mars Kjelde: Møre og Romsdal fylkeskommune 33

34 Vidaregåande utdanning Elevar etter vidaregåande skole, studieår 2017/ Tal elevar Akademiet Heltberg 21 Akademiet Heltberg Akademiet Vgs Molde AS 0 Akademiet Vgs Ålesund AS Andre 11 Atlanten videregående skole 0 Borgund vidaregåande skole Fagerlia vidaregåande skule Fannefjord videregående skole 2 Fræna vidaregåande skole 1 Gjermundnes vidaregåande skule 7 Haram vidaregåande skule 5 Herøy vidaregåande skule Avd 1 Herøy vidaregåande skule,avd 0 Kristiansund videregående skole 2 Molde videregående skole 0 Rauma videregående skole 0 Romsdal videregående skole 0 Spjelkavik videregående skole Stranda vidaregåande skule 5 Sunndal vidaregåande skole 0 Surnadal vidaregåande skule 1 Sykkylven vidaregåande skule 16 Tingvoll vidaregåande skole 0 Ulstein vidaregåande skule 2 8 Vestborg Vgs 1 Volda vidaregåande skule 2 Ørsta vidaregåande skule Ålesund videregående skole Elevar busett i kommunen med ungdomsrett, per mars Kjelde: Møre og Romsdal fylkeskommune 34

35 Vidaregåande utdanning Gjennomføring i vidaregåande etter heimkommune, 2011-kullet Alle utdanningsprogram *KG01: Stordal, Midsund, Sandøy, Halsa og Aure 35

36 Vidaregåande utdanning Gjennomføring i vidaregåande etter heimkommune, 2011-kullet Studieførebuande utdanningsprogram Yrkesfagleg utdanningsprogram *KG01: Stordal, Midsund, Sandøy, Halsa og Aure 36

37 Folkehelse, barnehage og sjukeheim Median bruttoinntekt, 2010 og Median bruttolønn, kroner Totalt år år 67 år eller eldre Ålesund, Ålesund, Møre og Romsdal, Møre og Romsdal,

38 Folkehelse, barnehage og sjukeheim 50,0 % Utdanningsnivået i befolkninga* 45,0 % 40,0 % 35,0 % 30,0 % 25,0 % 20,0 % 15,0 % 10,0 % 5,0 % 0,0 % Grunnskule Vidaregåande skole Universitet og høgskule, kort Universitets og høgskule, lang *Befolkninga er her rekna som dei som er 16 år og eldre, i.e. etter grunnskole. Fagskole er inkludert i vidaregåande skole. 38

39 Folkehelse, barnehage og sjukeheim 60 % Utdanningsnivået i befolkninga*, etter kjønn, 2000 og % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Grunnskule Vidaregåande skole Universitet og høgskule, kort Universitets og høgskule, lang Kvinner, % 45 % 20 % 2 % Menn, % 49 % 17 % 5 % Kvinner, % 38 % 31 % 7 % Menn, % 44 % 22 % 9 % *Befolkninga er her rekna som dei som er 16 år og eldre, i.e. etter grunnskole. Fagskole er inkludert i vidaregåande skole. 39

40 Folkehelse, barnehage og sjukeheim 80% Tal barn i barnehagar og del barn i private barnehagar % 2500 Del barn i private barnehagar 60% 50% 40% 30% 20% 10% Tal barn i barnehagar 0% Del barn i private barnehagar (venstre akse) Tal barn i barnehagar (høgre akse) 40

41 Folkehelse, barnehage og sjukeheim Tal plassar på sjukeheimsavdelingar, 2009 til Personar Tal sjukeheimsplassar

42 Bustadar og hushald 42

43 Bustadar og hushald Hushald etter type Tal hushald Åleinebuande Par utan heimebuande barn Par/mor/far med barn under 18 år Einfamiliehushald med vaksne barn (yngste barn 18 og eldre) Fleirfamiliehushald

44 Bustadar og hushald Bustadar etter type Tal bustadar Enebolig Tomannsbolig Rekkehus, kjedehus og andre småhus Boligblokk Bygning for bofellesskap Andre bygningstyper Det var ei endring i datagrunnlaget frå Det gjer at tala frå før 2012 ikkje er direkte samanliknbare med tala frå 2012 og seinare. 44

45 Bustadar og hushald Igangsette og fullførte bustadar Tal bustadar Igangsette bustadar Fullførte bustadar

46 Kommunal planlegging Kjelde: Møre og Romsdal fylkeskommune 46