Møre og Romsdal Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 2017

Transkript

1 217 fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 217

2 Innhald Demografi Slide 3: Folketalsveksten i, kart Slide 4: Folketilvekst på grunnkretsnivå, kart Slide 5: Folketal Slide 6: Folketal, barn og ungdom Slide 7: Folketalsvekst etter type Slide 8: Fødselsoverskot Slide 9: Fødslar, del av folketal Slide 1: Folketalspyramide Slide 11: Tal personar 67 år og eldre Slide 12: Forsørgarbyrde Slide 13: Del 8 år og eldre Slide 14: Innvandring etter region Slide 15: Innvandring etter land Slide 16: Innvandring etter alder Slide 17: Kvinner per 1 menn, 2-39 år Næringsstruktur og sysselsetting: Slide 18: Sysselsettingsendring, kart Slide 19: Sysselsette etter arbeidsstad, indeksert (1986=1) Slide 2: Arbeidsplassdekning, kart Slide 21: Endring i arbeidsplassdekning Slide 22: Inn- og utpendling, hovudstraumar etter innpendling Slide 23: Inn- og utpendling, hovudstraumar etter utpendlng Slide 24: Største utpendlingskommune Slide 25: Årleg vekst i folketal og sysselsetting (Panda-tal for 216, blir truleg oppdatert med SSB-tal før sommaren) Næringsstruktur og sysselsetting (forts.): Slide 26: Næringsstruktur, kart Slide 27: Næringsstruktur i kommunen Slide 28: Næringsstruktur etter kjønn Slide 29: Sysselsette etter næring og sektor Vidaregåande utdanning Slide 3: Elevar etter utdanningsprogram Slide 31: Elevar etter vidaregåande skole Slide 32: Gjennomføring, alle utdanningsprogram Slide 33: Gjennomføring, etter utdanningsprogram Folkehelse, barnehage og sjukeheim Slide 34: Utdanningsnivået 16 år og eldre Slide 35: Utdanningsnivået 16 år og eldre, fordelt på kjønn Slide 36: Tal barn i barnehagar og del barn i private barnehagar Slide 37: Tal plassar på sjukeheimsavdelingar Bustadar og hushald Slide 38: Tettleik av bustadbygg og fritidsbygg, kart Slide 39: Hushald etter type Slide 4: Bustadar etter type Slide 41: Igangsette og fullførte bustadar Kommunal planlegging Slide 42: Tal på oppstartsvarsel for plansaker Berre offentlege kjelder blir brukt i presentasjonen 2

3 Demografi 3

4 Demografi Folketalsutvikling per grunnkrets 212 til 217 4

5 Demografi Folketalsutvikling, 2 til 217 og framskriving til Tal personar Innvandrarar Framskriving av innvandrarar Befolkninga utan innvandrarar Framskriving av befolkninga utan innvandrarar SSB sine framskrivingsalternativ MMMM (hovudalternativ) og MMM (ingen nettoinnvandring) ligg til grunn for framskrivingane. 5

6 Demografi 3 Barn og ungdom, 1986 til 217 og framskriving til Tal personar år 1-5 år 6-12 år år år SSB sitt framskrivingsalternativ MMMM (hovudalternativ) ligg til grunn for framskrivingane. 6

7 Demografi Folketalsvekst etter type, 22 til Tal personar Fødselsoverskot Nettoinnflytting, innenlands Nettoinnvandring Folketalsvekst Fødselsoverskot Nettoinnflytting, innenlands Nettoinnvandring Folketalsvekst 7

8 Demografi 3 5 Fødselsoverskot, 1986 til Tal personar Fødselsoverskot Tal levande fødde Tal døde 8

9 Demografi 1,6 % Relativ del fødde av folketalet 1,4 % 1,2 % Del fødslar av folketal 1, %,8 %,6 %,4 %,2 %, % Del fødde av folketal 9

10 Demografi Folketalspyramide, 2, 217 og framskriving til 23 Aldersgruppe Tal personar Menn, 217 Kvinner, 217 Menn, 2 Kvinner, 2 Menn, 23 Kvinner, 23 SSB sitt framskrivingsalternativ MMMM (hovudalternativ) ligg til grunn for framskrivingane. 1

11 Demografi 8 Tal personar 67 år og eldre Personar Historisk, 1986 til 217 Framskriving, 218 til 24 SSB sitt framskrivingsalternativ MMMM (hovudalternativ) ligg til grunn for framskrivingane. 11

12 Demografi Forsørgarbyrde for eldre, 1986 til Forsørgarbyrde , historisk, historisk Noreg, historisk, framskriving, framskriving Noreg, framskriving Definisjon av forsørgarbyrde for eldre: Forholdet mellom tal personar i aldersgruppa 2 til 66 år (yrkesaktive) og tal eldre personar 67 år og eldre (yrkespassive). SSB sitt framskrivingsalternativ MMMM (hovudalternativ) ligg til grunn for framskrivingane. 12

13 Demografi SSB sitt framskrivingsalternativ MMMM (hovudalternativ) ligg til grunn for framskrivingane. 13

14 Demografi Innvandrarar etter region, utvalde år Tal innvandrarar Europa, inkl. Tyrkia Afrika Asia USA og Canada Amerika, eksl. USA Region og Canada Oseania

15 Demografi 6 Innvandrarar etter land, 21, 216 og 217 (15 største land) Tal innvandrarar

16 Demografi 16

17 Demografi 96 Kvinner per 1 menn, 2 til 29 og 3 til 39 år Tal kvinner per 1 menn Kvinner per 1 menn, 2-29 år, historisk Kvinner per 1 menn, 3-39 år, historisk Kvinner per 1 menn, 2-29 år, framskriving Kvinner per 1 menn, 3-39 år, framskriving 17

18 Næringsstruktur og sysselsetting 18

19 Næringsstruktur og sysselsetting 16 Sysselsette etter arbeidsstad, indeksert (1986=1) 14 Indeksert tal sysselsette (1986 =1) Noreg, fastland Det var ei endring i datagrunnlaget for sysselsettingstal frå 215. Det gjer at tala frå før 215 ikkje er direkte samanliknbare med tala frå 215 og seinare., Panda 19

20 Næringsstruktur og sysselsetting 2

21 Næringsstruktur og sysselsetting Det var ei endring i datagrunnlaget for sysselsettingstal frå 215. Det gjer at tala frå før 215 ikkje er direkte samanliknbare med tala frå 215 og seinare. 21

22 Næringsstruktur og sysselsetting Inn- og utpendling, hovudstraumar 216, sortert etter tal innpendlarar Asker Stjørdal Lesja Orkdal Stavanger Kristiansand Tromsø Bærum Meldal Hornindal Vågsøy Selje Oppdal Stryn Flora Eid Hemne Bergen Oslo kommune Trondheim Tal utpendlarar Tal innpendlarar 22

23 Næringsstruktur og sysselsetting Inn- og utpendling, hovudstraumar 216, sortert etter tal utpendlarar Asker Arendal Bodø Hemne Kristiansand Orkdal Skedsmo Tromsø Vågsøy Stryn Eid Sokkelen nord for 62 N Sola Sandnes Bærum Stavanger Bergen Sokkelen sør for 62 N Trondheim Oslo kommune Tal utpendlarar Tal innpendlarar 23

24 Næringsstruktur og sysselsetting Største utpendlingskommune, 216 Relativ del utpendlarar Største til største Del sysselsett i Bostedskommune utpendlingskommune Tal sysselsette utpendlingskommune bustadkommune Molde Fræna ,7 % 83,7 % 15 % - 25 % Ålesund Sula ,9 % 81,5 % Høgre enn 25 % Kristiansund Molde ,3 % 83,4 % Vanylven Ulstein ,4 % 74,4 % Sande (M. og R.) Herøy (M. og R.) ,9 % 7,2 % Herøy (M. og R.) Ulstein ,5 % 74,6 % Ulstein Hareid ,1 % 66,6 % Hareid Ulstein ,7 % 51,8 % Volda Ørsta ,1 % 64, % Ørsta Volda , % 63,9 % Ørskog Ålesund ,1 % 47,2 % Norddal Stranda 839 7,2 % 76,3 % Stranda Sykkylven ,8 % 81,2 % Stordal Ålesund , % 59,3 % Sykkylven Ålesund ,5 % 8,6 % Skodje Ålesund ,2 % 35,1 % Sula Ålesund ,4 % 44,2 % Giske Ålesund ,3 % 49,1 % Haram Ålesund ,4 % 68,6 % Vestnes Molde ,9 % 74,9 % Rauma Molde ,7 % 8,4 % Nesset Molde ,6 % 5,7 % Midsund Molde ,6 % 75,2 % Sandøy Ålesund 636 2,7 % 88,2 % Aukra Molde ,2 % 59, % Fræna Molde ,7 % 53,2 % Eide Molde ,6 % 52,4 % Averøy Kristiansund ,1 % 62,8 % Gjemnes Molde ,4 % 49,7 % Tingvoll Kristiansund , % 63,1 % Sunndal Molde ,7 % 89, % Surnadal Sunndal ,6 % 81,6 % Rindal Surnadal ,6 % 66,4 % Halsa Surnadal 721 9,6 % 72,3 % Smøla Kristiansund ,8 % 88,1 % Aure Kristiansund ,6 % 76,8 % 24

25 Næringsstruktur og sysselsetting Årleg vekst i folketal og sysselsette etter bu- og arbeidsstad Tal personar Endring i folketal Endring i sysselsette (etter bustad) Endring i sysselsette (etter arbeidsstad) Endring i folketal Endring i sysselsette (etter bustad) Endring i sysselsette (etter arbeidsstad) Det var ei endring i datagrunnlaget for sysselsettingstal frå 215. Det gjer at tala frå før 215 ikkje er direkte samanliknbare med tala frå 215 og seinare., Panda 25

26 Næringsstruktur og sysselsetting 26

27 Næringsstruktur og sysselsetting 45 % Næringsstruktur i kommunen, % 39 % 35 % 32 % 32 % 3 % 26 % 26 % 25 % 2 % 2 % 22 % 22 % 21 % 15 % 1 % 5 % 4 % 4 % 2 % 5 % 5 % 6 % 8 % 8 % 8 % 3 % 3 % 4 % % Jordbruk, skogbruk og fiske Sekundærnæringer Sørvisnæringer Off.adm., forsvar og sosialforsikring Undervisning Helse- og sosialtenester Personleg tenesteyting Noreg Sekundærnæringar: Industri, bygg og anlegg og kraft og vassforsyning. Sørvisnæringar: Varehandel, hotell og restaurant, samferdsel og finans- og forretningsmessig tenesteytring. 27

28 Næringsstruktur og sysselsetting Kjønnsdelt arbeidsmarknad i kommunen, Sysselsette med arbeidsstad i regionen Jordbruk, skogbruk og fiske Sekundærnæringer Sørvisnæringar Off.adm., forsvar og sosialforsikring Undervisning Helse- og sosialtjenester Personleg tenesteyting Menn Kvinner Sekundærnæringar: Industri, bygg og anlegg og kraft og vassforsyning. Sørvisnæringar: Varehandel, hotell og restaurant, samferdsel og finans- og forretningsmessig tenesteytring. 28

29 Vidaregåande utdanning Sysselsette etter næring og sektor i kommunen, 216 Jordbruk, skogbruk og fiske Sekundærnæringer Sørvisnæringar Off.adm., forsvar og sosialforsikring Undervisning Helse- og sosialtjenester Personleg tenesteyting Tal sysselsette Statleg forvaltning Fylkeskommunal forvaltning Kommunal forvaltning Privat sektor og offentlege føretak 29

30 Vidaregåande utdanning 45 4 Elevar etter utdanningsprogram, studieår 216/ Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og oppvekstfag Idrettsfag Kunst, design og arkitektur Medier og kommunikasjon (ny og gammel ordning) Musikk, dans og drama Tal elevar Naturbruk Påbygging Restaurant- og matfag Service og samferdsel Studiespesialisering Teknikk og ind. produksjon Kjelde: fylkeskommune 3

31 Vidaregåande utdanning 9 8 Elevar etter vidaregåande skole, studieår 216/ Akademiet H. Toppidrett. Molde Akademiet H. Toppidrett. Ålesund Akademiet vgs Molde AS Akademiet vgs Ålesund AS Atlanten vgs Borgund vgs Fagerlia vgs Fannefjord vgs Fræna vgs Gjermundnes vgs Haram vgs Tal elevar Herøy vgs Herøy vgs,avd Vanylven Kristiansund vgs Molde vgs Rauma vgs Romsdal vgs Spjelkavik vgs Stranda vgs Sunndal vgs Surnadal vgs Sykkylven vgs Tingvoll vgs Ulstein vgs Vestborg Vgs Volda vgs Ørsta vgs Ålesund vgs Andre Kjelde: fylkeskommune 31

32 Vidaregåande utdanning Gjennomføring i vidaregåande etter heimkommune, 211-kullet Alle utdanningsprogram *KG1: Stordal, Midsund, Sandøy, Halsa og Aure 32

33 Vidaregåande utdanning Gjennomføring i vidaregåande etter heimkommune, 211-kullet Studieførebuande utdanningsprogram Yrkesfagleg utdanningsprogram *KG1: Stordal, Midsund, Sandøy, Halsa og Aure 33

34 Folkehelse, barnehage og sjukeheim 6 % Utdanningsnivået i befolkninga* 5 % 4 % 3 % 2 % 1 % % Grunnskule Vidaregåande skole Universitet og høgskule, kort Universitets og høgskule, lang *Befolkninga er her rekna som dei som er 16 år og eldre, i.e. etter grunnskole. Fagskole er inkludert i vidaregåande skole. 34

35 Folkehelse, barnehage og sjukeheim 6 % Utdanningsnivået i befolkninga*, etter kjønn, 2 og % 4 % 3 % 2 % 1 % % Grunnskule Vidaregåande skole Universitet og høgskule, kort Universitets og høgskule, lang Kvinner, 2 38 % 44 % 16 % 1 % Menn, 2 34 % 49 % 13 % 4 % Kvinner, % 41 % 27 % 5 % Menn, % 49 % 17 % 6 % *Befolkninga er her rekna som dei som er 16 år og eldre, i.e. etter grunnskole. Fagskole er inkludert i vidaregåande skole. 35

36 Folkehelse, barnehage og sjukeheim 6% Tal barn i barnehagar og del barn i private barnehagar 16 5% 14 Del barn i private barnehagar 4% 3% 2% 1% Tal barn i barnehagar % Del barn i private barnehagar (venstre akse) Tal barn i barnehagar (høgre akse) 36

37 Folkehelse, barnehage og sjukeheim 2 55 Tal plassar på sjukeheimsavdelingar, 29 til Personar Tal sjukeheimsplassar

38 Bustadar og hushald 38

39 Bustadar og hushald Hushald etter type Tal hushald Åleinebuande Par utan heimbuande barn Par/mor/far med barn under 18 år Einfamiliehushald med vaksne barn (yngste barn 18 og eldre) Fleirfamiliehushald

40 Bustadar og hushald Bustadar etter type Tal bustadar Enebolig Tomannsbolig Rekkehus, kjedehus og andre småhus Boligblokk Bygning for bofellesskap Andre bygningstyper Det var ei endring i datagrunnlaget frå 212. Det gjer at tala frå før 212 ikkje er direkte samanliknbare med tala frå 212 og seinare. 4

41 Bustadar og hushald Igangsette og fullførte bustadar Tal bustadar Igangsette bustadar Fullførte bustadar

42 Kommunal planlegging Kjelde: fylkeskommune 42