Statistikk i et utdanningsperspektiv - Rådgivingskonferansen Torbjørn Digernes Jakobsen rådgivar, statistikk

Transkript

1 Statistikk i et utdanningsperspektiv - Rådgivingskonferansen 2018 Torbjørn Digernes Jakobsen rådgivar, statistikk 1

2 2

3 Bakteppet Endringer i næringslivet Sykliske endringer Oljenedturen som delvis har snudd Endret næringslivslandskap Vridning mot grønne(re) næringer Sentralisering Demografi, makt og sysselsetting Fra små til større steder Kommune- og regionreform Nytt kommune- og regionlandskap med nye oppgaver endrer samfunnsutviklerrollen Reformer gir nye strukturer i offentlig sektor Det store spørsmålet: Gjenspeiles samfunnsendringene i søkertallene? Kjelde: GISLink, SSB 3

4 Agenda Demografi og arbeid Reformfokus Søkertall Skoletilbud som falt ut Kjelde: GISLink, SSB 4

5 Demografi Kjelde: GISLink, SSB 5

6 Demografi Kjelde: GISLink, SSB 6

7 Demografi Ålesund, Skodje, Ørskog, Haram og Sandøy (65 065) Molde, Midsund og Nesset (31 895) Fræna og Eide (13 215) Volda og Hornindal (10 363?) Stordal og Norddal (2 642) Endring siste år Ålesund ,7 % Molde ,3 % Kristiansund ,6 % Ørsta ,6 % Fræna ,3 % Haram ,4 % Volda ,9 % Sula ,4 % Herøy ,1 % Ulstein ,2 % Giske ,4 % Sykkylven ,0 % Rauma ,1 % Sunndal ,1 % Vestnes ,3 % Surnadal ,1 % Averøy ,1 % Hareid ,7 % Skodje ,3 % Stranda ,8 % Aure ,1 % Aukra ,3 % Eide ,4 % Vanylven ,5 % Tingvoll ,0 % Nesset ,6 % Gjemnes ,5 % Sande ,7 % Ørskog ,3 % Smøla ,6 % Midsund ,7 % Rindal ,6 % Norddal ,4 % Halsa ,8 % Sandøy ,4 % Stordal ,3 % Møre og Romsdal ,2 % Kjelde: GISLink, SSB 7

8 Fødsler og fruktbarhet Kilde: SSB 8

9 Fødsler, kommune Kilde: SSB 9

10 Endring i folketall Kilde: SSB 10

11 Eldre (67 år +) Kilde: SSB 11

12 Folketall, barn i Møre og Romsdal Kilde: SSB 12

13 Innvandringsgrunn Kjelde: SSB 13

14 Flyttemønster = 513 Kjelde: SSB, GISLink, Norgeskart, Wikipedia 14

15 Flyttemønster (2016) Nettoinnflytting Nettoinnflytting, innenlands Nettoinnvandring Haram Gjemnes Aure Ørsta Sula Surnadal Stranda Skodje Aukra Norddal Rauma Stordal Smøla Eide Sykkylven Giske Averøy Rindal Halsa Sandøy Sande Ørskog Midsund Nesset Vanylven Fræna Herøy Hareid Molde Vestnes Tingvoll Ulstein Ålesund Volda Kristiansund Sunndal Møre og Romsdal Kjelde: GISLink, SSB 15

16 Sysselsetting Kjelde: GISLink, SSB 16

17 Sysselsetting Kjelde: GISLink, SSB 17

18 Sysselsetting Kjelde: SSB 18

19 Sysselsetting - etter arbeidssted Ålesund Molde Kristiansund Ørsta Ulstein Volda Haram Herøy Sunndal Sykkylven Fræna Rauma Sula Surnadal Vestnes Giske Stranda Averøy Hareid Aure Skodje Aukra Vanylven Eide Sande Smøla Tingvoll Ørskog Rindal Nesset Gjemnes Midsund Norddal Halsa Sandøy Stordal Møre og Romsdal Kjelde: GISLink, SSB 19

20 Sysselsatte i Møre og Romsdal, næringsstruktur Kjelde: GISLink, SSB 20

21 Sysselsetting - service Kjelde: GISLink, SSB 21

22 Sysselsetting - sekundærnæringer Kjelde: GISLink, SSB 22

23 Sysselsetting helse og omsorg Kjelde: GISLink, SSB 23

24 Sysselsetting offentlig administrasjon Kjelde: GISLink, SSB 24

25 Fra 428 til 356 kommuner Ålesund, Skodje, Ørskog, Haram og Sandøy (65 065) Volda og Hornindal (10 363?) Fræna og Eide (13 215) Stordal og Norddal (2 642) Halsa, Snillfjord og Hemne (?) Molde, Midsund og Nesset (31 895) Kjelde: KMD, regjeringen.no 26

26 Møre og Romsdal - framtidsbilde Kjelde: GISLink, SSB 27

27 Hvorfor reformer? Målet med kommunereformen Større kommuner med bedre kapasitet og kompetanse vil legge til rette for gode og likeverdige tjenester over hele landet Kommunesektoren skal bli bedre i stand til å løse nasjonale utfordringer. Kommunegrensene skal i større grad tilpasses naturlige bo og arbeidsmarkedsregioner Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner vil legge til rette for en mer effektiv ressursbruk innenfor begrensede økonomiske rammer Større og mer robuste kommuner kan få flere oppgaver. Dette vil gi økt makt lokalt. Større kommuner vil også redusere behovet for interkommunale løsninger Kjelde: GISLink, SSB 28

28 Hvorfor reformer? Målet med kommunereformen Større kommuner med bedre kapasitet og kompetanse vil legge til rette for gode og likeverdige tjenester over hele landet Kommunesektoren skal bli bedre i stand til å løse nasjonale utfordringer. Kommunegrensene skal i større grad tilpasses naturlige bo og arbeidsmarkedsregioner Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner vil legge til rette for en mer effektiv ressursbruk innenfor begrensede økonomiske rammer Større og mer robuste kommuner kan få flere oppgaver. Dette vil gi økt makt lokalt. Større kommuner vil også redusere behovet for interkommunale løsninger Målet med regionreformen Legge til rette for positiv samfunnsutvikling i alle deler av landet, ut fra regionale fortrinn, forutsetninger og prioriteringer Legge til rette for samordnet oppgaveløsning, samordning av sektorer og prioriteringer, og for sektorovergripende initiativer Bidra til forenkling og tydeliggjøring av ansvarsdelingen innenfor samfunnsutvikling. Større fylkeskommuner som har bedre mulighet til å være likeverdige partnere i samarbeid med statlige aktører, og som bedre vil kunne fremme innbyggernes og næringslivets interesser overfor nasjonale myndigheter Større fylkeskommuner med større kapasitet og kompetanse i oppgaveløsningen, og som gir stordriftsfordelinger og frigjøring av ressurser til tjenesteproduksjon. Kjelde: GISLink, SSB 29

29 Fra 19 (2016) til 11 (2020) fylker Kjelde: KMD, regjeringen.no 30

30 Hvilke nye oppgaver kommer? Kjelde: KMD, regjeringen.no 31

31 Søkere til videregående etter rettighet Kjelde: Møre og Romsdal fylkeskommune 1. ønske, søkere med ungdomsrett, bostedsadresse Møre og Romsdal 32

32 Endring antall søkere til ønske, søkere til skoler i Møre og Romsdal Kjelde: Møre og Romsdal fylkeskommune 33

33 Andel søkere til yrkesfag for bosatte i Møre og Romsdal Kjelde: Møre og Romsdal fylkeskommune 1. ønske 34

34 Hvor ble de av? Kjelde: Vigo/Møre og Romsdal fylkeskommune 35

35 Yrkesfag - søkere til Vg etter bostedskommune Kjelde: Møre og Romsdal fylkeskommune 36

36 Søkermassen til Vg1, etter skole Skole Endring (personer) Endring (%) Atlanten videregående skole ,0 % Borgund vidaregåande skole ,4 % Fagerlia vidaregåande skule ,5 % Fræna vidaregåande skole ,3 % Gjermundnes vidaregåande skule ,4 % Haram vidaregåande skule ,6 % Herøy vidaregåande skule ,0 % Herøy vidaregåande skule,avd Vanylven ,0 % Kristiansund videregående skole ,0 % Molde videregående skole ,4 % Rauma videregående skole ,8 % Romsdal videregående skole ,1 % Spjelkavik videregående skole ,7 % Stranda vidaregåande skule ,1 % Sunndal vidaregåande skole ,2 % Surnadal vidaregåande skule ,5 % Sykkylven vidaregåande skule ,5 % Tingvoll vidaregåande skole ,9 % Ulstein vidaregåande skule ,6 % Volda vidaregåande skule ,0 % Ørsta vidaregåande skule ,8 % Ålesund videregående skole ,9 % Totalsum ,8 % 1. ønske, søkere med ungdomsrett til Vg1, bostedsadresse Møre og Romsdal 37

37 Søkermassen, etter programområde Skole Endring (personer) Endring (%) Bygg- og anleggsteknikk ,3 % Bygg/anlegg,YSK 4år ,0 % Design og håndverk ,8 % Elektrofag ,8 % Elektrofag,SK 3år ,0 % Elektrofag,YSK 4år ,0 % Helse- og oppvekstfag ,8 % Helse/oppvekst,2-årig,1.år ,5 % Helse/oppvekst,2-årig,2.år ,0 % Idrettsfag ,9 % Kunst, design og arkitektur ,1 % Medier og kommunikasjon ,2 % Mus/dans/drama,dans ,7 % Mus/dans/drama,drama ,8 % Mus/dans/drama,jazz,LAL Mus/dans/drama,musikk ,6 % Naturbruk ,8 % Restaurant- og matfag ,2 % Service og samferdsel ,5 % Service/samf,innovasjon ,7 % Service/samf,YSK 4år ,4 % Studiespes,2-årig,1.år ,6 % Studiespes,2-årig,2.år ,0 % Studiespes,entr/bedr.utv ,0 % Studiespes,forskerlinje ,0 % Studiespes,internasj ,9 % Studiespes,toppidrett ,0 % Studiespesialisering ,2 % Tekn/ind prod,sk 3år ,3 % Tekn/ind prod,ysk 4år ,1 % Teknikk og ind. produksjon ,4 % Totalsum ,8 % 1. ønske, søkere med ungdomsrett til Vg1, bostedsadresse Møre og Romsdal 38

38 Søkermassen, etter skole og kjønn Antall søkere Andel Kvinner Menn Totalt Kvinner Menn Atlanten videregående skole % 32 % Borgund vidaregåande skole % 59 % Fagerlia vidaregåande skule % 30 % Fræna vidaregåande skole % 66 % Gjermundnes vidaregåande skule % 44 % Haram vidaregåande skule % 68 % Herøy vidaregåande skule % 60 % Herøy vidaregåande skule,avd Vanylven % 33 % Kristiansund videregående skole % 65 % Molde videregående skole % 29 % Rauma videregående skole % 55 % Romsdal videregående skole % 57 % Spjelkavik videregående skole % 40 % Stranda vidaregåande skule % 40 % Sunndal vidaregåande skole % 56 % Surnadal vidaregåande skule % 49 % Sykkylven vidaregåande skule % 66 % Tingvoll vidaregåande skole % 49 % Ulstein vidaregåande skule % 55 % Volda vidaregåande skule % 38 % Ørsta vidaregåande skule % 58 % Ålesund videregående skole % 59 % Totalsum % 51 % 1. ønske, søkere med ungdomsrett til Vg1, bostedsadresse Møre og Romsdal 39

39 Søkermassen, etter programområde og kjønn Antall søkere Andel Kvinner Menn Totalt Kvinner Menn Bygg- og anleggsteknikk % 95 % Bygg/anlegg,YSK 4år % 80 % Design og håndverk % 10 % Elektrofag % 94 % Elektrofag,SK 3år % 89 % Elektrofag,YSK 4år % 91 % Helse- og oppvekstfag % 11 % Helse/oppvekst,2-årig,1.år % 25 % Helse/oppvekst,2-årig,2.år % 17 % Idrettsfag % 56 % Kunst, design og arkitektur % 21 % Medier og kommunikasjon % 48 % Mus/dans/drama,dans % 0 % Mus/dans/drama,drama % 23 % Mus/dans/drama,jazz,LAL % 100 % Mus/dans/drama,musikk % 28 % Naturbruk % 78 % Restaurant- og matfag % 60 % Service og samferdsel % 54 % Service/samf,innovasjon % 31 % Service/samf,YSK 4år % 50 % Studiespes,2-årig,1.år % 50 % Studiespes,entr/bedr.utv % 20 % Studiespes,forskerlinje % 52 % Studiespes,internasj % 27 % Studiespes,toppidrett % 52 % Studiespesialisering % 34 % Tekn/ind prod,sk 3år % 100 % Tekn/ind prod,ysk 4år % 85 % Teknikk og ind. produksjon % 89 % Totalsum % 51 % 1. ønske, søkere med ungdomsrett til Vg1, bostedsadresse Møre og Romsdal 40

40 Utdanningsprogram som ikke starter opp Fræna vgs: Vg1 bygg og anleggsteknikk Vg2 byggteknikk Vg1 studiespesialisering, internasjonal Gjermundnes vgs: Vg2 industriteknologi Herøy vgs, avd. Vanylven: Vg1 helse og oppvekstfag Kristiansund vgs: Vg1 kunst, design og arkitektur Vg2 brønnteknikk Vg3 dataelektronikerfaget Rauma vgs: Vg1 restaurant og matfag Vg2 barne- og ungdomsarbeidarfag Vg2 automatisering Romsdal vgs: Vg2 klima, energi og miljøteknikk Vg2 interiør og utstillingsdesign Stranda vgs: Vg1 restaurant og matfag Vg1 teknikk og industriell produksjon Sunndal vgs: Vg2 industriteknologi Surnadal vgs: Vg1 bygg og anleggsteknikk Sykkylven vgs: Vg1 design og handverk Vg2 barne- og ungdomsarbeidarfag Ørsta vgs: Vg2 blomsterdekoratør Ålesund vgs: Vg2 reiseliv 41

41 ? 42