Regional delplan for attraktive byar og tettstader

Transkript

1 Regional delplan for attraktive byar og tettstader Senterstrukturplan for Møre og Romsdal med retningsliner for lokalisering av handel og tenester Revisjon av senterstrukturplan

2 Kvifor regulere senterutvikling og handel? Robuste og attraktive senter er ein føresetnad for vekst og utvikling Handel er ein sentral faktor i utviklinga av funksjonsdyktige senter Magnus Lagabøters bylov av 1276 fastsette at all detaljhandel i Bergen skulle lokaliserast til Øvregaten. Det var gjort unnatak for plasskrevjande varer som kvernsteinar, ved og båtar. Slike varer kunne bli omsett på strandsida. Revisjon av senterstrukturplan

3 Rikspolitisk bestemmelse ˮKjøpesenterstoppenˮ Målet var å oppnå ei meir berekraftig og robust by- og tettstadsutvikling gjennom å - Styrke eksisterande by- og tettstadsenter - Unngå unødig byspreiing - Godt varehandelstilbod til alle grupper utan å vere avhengig av bil På dette grunnlaget utarbeidde fylka eigne senterstrukturplanar Møre og Romsdal sin plan vart vedteken i 2004 Revisjon av senterstrukturplan

4 Rikspolitisk bestemmelse 2008 Føremål: - Oppnå ei meir berekraftig og robust by- og tettstadsutvikling og avgrense klimautsleppa - Styrke eksisterande by- og tettstadsenter - Bidra til effektiv arealbruk. Unngå inngrep i LNF-område - Bidra til miljøvennlege transportval Verkemiddel: - Etablering/utviding av kjøpesenter med over 3000 m 2 BTA kan berre skje i samsvar med godkjente fylkes(del)planar med retningsliner for lokalisering av varehandel og andre servicefunksjonar - Fylkesmannen kan gi dispensasjon på visse vilkår Revisjon av senterstrukturplan

5 Gjennomgåande prinsipp i senterstrukturplanane Større handelsetableringar skal skje i etablerte sentra Etableringa skal vere tilpassa stadens storleik, funksjon og handelsomland Senteret skal normalt berre dekke kommunens eigen etterspurnad dersom senteret ikkje er tillagt ein regional funksjon Forretningar med plasskrevjande varer som ikkje passar inn i sentrum, skal leggast til regulerte område i randsona eller eigne avlastingssenter med god biltilkomst og god kollektivdekking Fylka definerer sjølv kva som skal reknast som plasskrevjande varer Kurante: Bilar og motorkøyretøy, trelast og større byggevarer, campingvogner og fritidsbåtar, gartneri og hagesenter. Vanlege: Møblar, teppe, kvite- og brunevarer Vurdere: Detaljhandel med jern-, farge- og byggevarer Revisjon av senterstrukturplan

6 Erfaringar med gjeldande senterstrukturplan Pluss: Planen har vore nytta aktivt som styringsverktøy i den kommunale planlegginga, særleg etter Prinsippa har fått større aksept. Minus: Drøftar ikkje nok hierarkiet mellom tettstader med ulike funksjonar Har for einsidig fokus på kjøpesenter Definerer ikkje tydeleg nok kva som er plasskrevjande varer Regionale organ har ikkje nådd fram med måla i planen i høve til meir lokale og kortsiktige interesser Svak politisk oppfølging av eigne vedtak For dårleg kopling med tettstadsprogrammet og bypakkane Revisjon av senterstrukturplan

7 Plangrunnlag og planprosess Sentrale føringar Regionale føringar Rikspolitisk bestemmelse for kjøpesentre RPR for samordna areal- og transportplanlegging Senterstrukturplan Planprogram Senterstrukturplan Plan for overordna senterstruktur og lokalisering av handel og tenester i fylket Regional planbestemmelse (pbl) Retningsliner for lokalisering av kjøpesenter (RPB 2008) Handlingsprogram Revisjon av senterstrukturplan

8 Regionale utviklingstrekk Unge, velutdannede møringer ønsker en sterkere integrert møreregion ikke tradisjonell fogderikamp. Roar Tobro i RISS 2012 Byane og dei største tettstadene vert stadig viktigare som senter i sine regionar og som «motor» for regional utvikling Arbeidsplassane vert sentralisert i større tempo enn busettinga Det er konkurranse om kompetansearbeidskrafta Attraktivitet heng saman med senterstorleik og urbanitet Større regionar gir betre tenesteskule- og kulturtilbod Revisjon av senterstrukturplan

9 Utfordringar Å skape funksjonelle arbeids-, bu- og serviceregionar med gode offentlege tenester, kulturtilbod, handels- og servicetilbod og gode transport- og samferdselsløysingar Å skape attraktive senter og nærmiljø som sikrar stabil busetjing og tiltrekker seg ny arbeidskraft Å følgje opp næringslivet sitt areal- og transportbehov i samband med utvikling og omstilling Å oppretthalde dagens busetjingsmønster Revisjon av senterstrukturplan

10 Faktorar som påverkar attraktiviteten Planmodell for utvikling av eit berekraftig samfunn tilpassa verdiar og mål i fylkesplanen Eit berekraftig samfunn er i sosial, økonomisk og miljømessig/økologisk balanse over tid Revisjon av senterstrukturplan

11 Hovudtema i planen (1) 1. Region- og senterstrukturen i fylket Senteranalyse - Kva er eit senter? - Kva kjenneteiknar senter på ulike nivå m.o.t. tenestetilbod, kollektivtilbod mv.? - Korleis avgrense eit senter geografisk og funksjonelt? - Kartfeste dei største sentera med sentrumskjerne og randområde Regionanalyse - Regionalisering etter ulike kriterium (ABS-region, pendlar-, kultur-, handelsregion) - Kva for rolle dei ulike sentera spelar i sin region og i fylket - Skape funksjonelle regionar. Få, men store regionar + evt. Underregionar Regionalt samarbeid - Regionutviding gir meir robuste regionar med større tilbod og attraktivitet - Møreregionen i framtida éin bu- og arbeidsmarknad med innbyggarar? Revisjon av senterstrukturplan

12 Revisjon av senterstrukturplan

13 Revisjon av senterstrukturplan

14 Pendlarregionar Revisjon av senterstrukturplan

15 Hovudtema i planen (2) 2. Senterkvalitetar - Kva for faktorar er viktige for attraktiviteten? Sentralitet, urbanitet, storleik - Korleis utvikle urbane verdiar i eksisterande byar og tettstader? - Kva for potensial har dei ulike sentera for framtidig vekst og utvikling? 3. Arealplanlegging og transport - Samordna planlegging av bu- og næringsareal for å redusere transportvolumet - Infrastrukturen si rolle internt i regionen og mellom regionar - Bysatsinga, bypakkene, kollektivtilbod, gang- og sykkelvegnett - Verknadane av nye, store samferdselsprosjekt 4. Andre drivkrefter i samfunnsutviklinga - Økonomi, sentralisering, demografiske endringar, auka mobilitet, nye handelsmønster, bustadprisar, energi- og klimaomsyn, andre megatrendar - Korleis påverkar dette levekåra for strategiske grupper som unge i etableringsfasen, kvinner og barn og unge Revisjon av senterstrukturplan

16 Hovudtema i planen (3) 5. Retningsliner for lokalisering av handel - Fastsetting av senterhierarki: Regionsenter, bygdebyar og andre kommunesenter - Generelle reglar om lokalisering av handel - Eventuelle arealgrenser for kjøpesenter i ulike tettstader - Definisjon av plasskrevjande varegrupper - Reglar for avgrensing av sentrumsområde med handel, teneste- og kulturtilbod. Samordnast med kommuneplanen sin arealdel - Utgreiingskrav ved søknadar om etablering utanfor definerte sentrumsområde Revisjon av senterstrukturplan

17 Sentrum og sentrum ulike definisjonar Statistisk sentralbyrå sine definisjonar Omgrep i senterstrukturplanen Tettstad Randområde for handel med plasskrevjande varer Handels- og servicesentrum (sentrumskjerne) inkl. utvidingsareal Bydelssenter/ avlastingssenter Revisjon av senterstrukturplan

18 Sentrumskjernen (det sentrale handelsområdet) Sentrumskjernen fell ofte saman med den historiske byen og er kjenneteikna av bymessig utbygging (kvartalsutbygging/kvadratur), høg arealutnytting, høg tettleik av sentrumsfunksjonar og eit høgt aktivitetsnivå. Sentrum er kjernen i ein miljøvennleg senterstruktur og det er den som gir staden identitet. Konsentrerte sentrumsområde har godt tilgjenge for publikum og kan tilby eit mangfald av funksjonar og aktivitetar. Urbanitet er knytt til opplevinga av at det er mange bymessige funksjonar og aktivitetar på eit konsentrert område. Revisjon av senterstrukturplan

19 Rettleiande maksimal utstrekning av sentrumskjernen Mellomstore byar/tettstader m Mindre byar/tettstader m Større byar 1000 m Kjelde: TØI 2009 Revisjon av senterstrukturplan

20 Eksempel Ålesund sentrum D = meter Aure/Sykkylven D = meter Revisjon av senterstrukturplan

21 Eksempel Fosnavåg D = meter Ulsteinvik D = meter Revisjon av senterstrukturplan

22 Eksempel Ørsta sentrum D = meter Volda sentrum D = meter Revisjon av senterstrukturplan

23 Organisering av planarbeidet Styringsgruppe Fylkesplansjef Ole Helge Haugen Regional- og næringssjef Bergljot Landstad Samferdselssjef Arild Fuglseth Prosjektleiing og sekretariat Plan- og analyseavdelinga Eksterne ressursar/aktivitetar Møte med partar Opne møte Prosjektgruppe Johnny Loen, plan- og analyseavdelinga Arne-Dag Gjærde, regional- og nær.avd. Gry Halvorsen, samferdselsavdelinga --- Guri Bugge, adm. avd. Carina Stokke, kulturavdelinga Repr. for fylkesmannen i MR Repr. for handelsnæringa Repr. for kommunane Høyringar Konsulenttenester Faglege referansepersonar Revisjon av senterstrukturplan

24 Framdriftsplan januar mai januar juni Utarbeiding av planprogram Vedtak i fylkesutvalet Høyring og off. ettersyn i 6 veker Planprosess Styringsgruppe Prosjektgruppe Referansepersonar Møte med partar Høyringar Ferdig planforslag Vedtak i fylkesutvalet Høyring og off. ettersyn i 6 veker Justering av planforslag på grunnlag av høyringsinnspel Ferdig plan Endeleg vedtak i fylkestinget Godkjenning i departementet Revisjon av senterstrukturplan

25 Revisjon av senterstrukturplan

26 Definisjon av sentrum og sentrumskjerne Sentrum er den sentrale delen av eit tettstadsområde rundt sentrumskjernen. Sentrumskjernen (det sentrale handelsområdet) er sjølve bykjernen eller senteret i tettstaden. Dette er den mest sentrale delen av byen eller tettstaden og er kjenneteikna ved stort mangfald og konsentrasjon av publikumsretta fuksjonar som - detaljhandel - hotell- og restaurantverksemd - bank og anna forretningsmessig tenesteyting - offentleg og privat administrasjon - kulturtilbod, rekreasjon og underhaldning Sentrum er også kjenneteikna ved at det er lett å kome dit og at det er eit trafikknutepunkt, spesielt for kollektivtransport. Kjelde: Senterstrukturplan for Hordaland 2002 Revisjon av senterstrukturplan

27 Definisjonar (SSB) Tettstad Sentrumssone Sentrumskjerne Tettstad Ei hussamling der det bur minst 200 personar og avstanden mellom husa normalt ikkje overstig 50 meter. Husklynger inntil 400 meter frå tettstadskjernen kan reknast med Tettstadsnivå o Nivå 3: Meir enn innb./landsdelssenter o Nivå 2: innb. o Nivå 1: innb. Sentrumskjerne Sentrumssone Sentrum Eit område med meir enn 3 ulike hovudnæringsgrupper med sentrumsfunksjonar. Minimum detaljvarehandel + off. adm. eller helse- og sosialtenester eller annan sosial og personleg service Ei sentrumskjerne med ei sone på 100 meter ikring Eit område med ein eller fleire sentrumskjerner og ei sone på 100 meter ikring Sentralitet Ein kommune si geografiske plassering i høve til tettstader av ulik storleik (nivå 1-3) Sentralitetsnivå Kommunane er inndelt i 4 sentralitetsnivå etter sjansane befolkninga i kommunen har for arbeidsreiser til ein eller fleire av desse tettstadene Revisjon av senterstrukturplan