Kommunestruktur i Molde-regionen

Transkript

1 Kommunestruktur i Molde-regionen Presentasjon samfunnsutvikling og økonomi Forsker Anja Hjelseth, Telemarksforsking Felleskommunestyremøte mandag 23. februar

2 Agenda Innledning Bakgrunn for vurderingene samfunnsutvikling Bakgrunn for vurderingene økonomi Vurdering av hvert alternativ Oppsummering

3 Innledning 3

4 Kort om prosjektet Telemarksforsking har, i samarbeid med NIVI, fått i oppdrag fra Romsdal regionråd å utrede samfunnskonsekvenser ved endret kommunestruktur i Molde-regionen. Det skal leveres 5 delrapporter med følgende tema: Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling (desember 2014) Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner (februar 2015) Gode og likeverdige tjenester (mars 2015) Styrket lokaldemokrati (april 2015) Samlet vurdering av fordeler og ulemper ved ulike strukturalternativer (mai 2015) Det er 10 kommuner og 12 alternativer som inngår i utredningen.

5 Utredningsalternativer Alte rnat iver Kommuner Innbyggertall per Prosentvis endring fra Hele ROR Molde + Vestnes + Rauma + Nesset + Midsund + Aukra + Fræna + Eide 2 Romsdalshalvøya Molde + Nesset + Midsund + Aukra + Fræna + Eide + Gjemnes ,94 % ,03 % 3 Midsund + Aukra + Fræna + Eide ,97 % 4 Vestnes + Midsund + Aukra ,78 % 5 Molde + Fræna + Eide ,03 % 6 Nesset + Sunndal ,41 % 7 Vestnes + Rauma ,60 % 8 Molde + Fræna ,15 % 9 Fræna + Eide ,45 % 10 Molde + Aukra ,47 % 11 Midsund + Aukra ,24 % 12 Midsund + Aukra + Fræna ,24 % 15

6 Bakgrunn for vurderingene - samfunnsutvikling 6

7 Regjeringens ekspertutvalg Ekspertutvalget har gitt kriterier som i sum skal ivareta kommunenes fire funksjoner som lokaldemokratisk arena, tjenesteyter, samfunnsutvikler og myndighetsutøver. Tabellen under viser hvilke samfunnsmessige hensyn og kriterier ekspertutvalget har lagt til grunn for kommunens rolle som samfunnsutvikler. Kommunens rolle Samfunnsmessige hensyn Kriterier Samfunnsutvikling Helhetlig ivaretakelse av areal- og transportinteresser tilpasset klima- og miljøhensyn Tilrettelegging for positiv utvikling i lokalsamfunnet og storsamfunnet Funksjonelle samfunnsutviklingsområder Tilstrekkelig kapasitet Relevant kompetanse 7

8 Samfunnsutvikling hva har vi vurdert? Befolkningsgrunnlag i en ny kommune Tilstrekkelig kapasitet og kompetanse Funksjonelle samfunnsutviklingsområder regjeringens nye ord; «Hverdagsregioner» Kommunesenter Avstand til kommunesenter Næringsstruktur Ut fra dette har vi laget et kriteriesystem for vurdering. Vil det bli bedre med en kommunesammenslåing?

9 Befolkningsgrunnlag Kommune Innbyggertall Molde Vestnes Rauma Nesset Midsund Aukra Fræna Eide Gjemnes Sunndal Innbyggertall per 1. januar Kilde: SSB Kilde: Fylkesstatistikk Møre og Romsdal Forventet befolkningsvekst i prosent fram mot 2024 (MMMM, mellomalternativet til SSB).

10 Samfunnsutvikling - kapasitet og kompetanse 6 Kapasitet til samfunnsplanlegging og arealplanlegging 5 Gjennomsnittlig årsverk innbyggere innb innb innb innb. el. fl. Kommunestørrelse Samfunnsplanlegging Arealplanlegging Diagram basert på tabell 3.2 NIVI Rapport 2014:1 10

11 «Hverdagsregioner» Pendlingsmatrise mellom kommunene i Romsdal++. I prosent. Kilde: SSB. 11

12 Kommunesenter Kommunesenter Innbyggertall Molde Vestnes Åndalsnes Eidsvåg 890 Midsund 534 Aukra 948 Elnesvågen Eide Batnfjordøra 316 Sunndalsøra 4030 Innbyggertall i kommunesentrene i ROR per 1. januar Kilde: SSB 12

13 Reiseavstander - eksempel Eidsvåg Rausand Grøa Hoelsand Sunndalsøra Vistdal Eresfjord Eidsvåg Raudsand Grøa Hoelsand Sunndalsøra Vistdal Eresfjord Reiseavstander i minutter mellom tettsteder (+ Vistdal og Eresfjord) i Nesset og Sunndal. Kilder: SSB og visveg.no 13

14 Arbeidsplassutvikling i kommunene Aukra 31,8 Molde 17,2 Midsund 11,7 Vestnes Rauma Fræna 6,5 8,0 7,7 Gjemnes 0,5 Eide Sunndal -1,7-0,2 Nesset -25,2-30,0-20,0-10,0 0,0 10,0 20,0 30,0 40,0 14

15 Næringsstruktur Molde, Vestnes og Sundal Regional * Besøk Basis Anna industri Næringsmidler Olje og gass utvinning Prosessindustri Verkstedindustri Fisk Gruve Landbruk Olje og gass Teknisk/vitenskap Tele og IKT Aktivitet Handel Overnatting Servering Lokal Agentur og Engros Bygg og anlegg Diverse Finans, eiendom, uteie Forr tjenesteyting Transport Utleie av arbeidskraft 1,0 0,7 0,0 0,2 0,6 0,5 0,3 1,4 0,7 1,2 1,4 1,6 0,8 1,1 0,9 1,1 0,7 0,9 1,2 1,2 1,5 2,7 2,8 Regional * Besøk Basis Anna industri Næringsmidler Olje og gass utvinning Prosessindustri Verkstedindustri Fisk Gruve Landbruk Olje og gass Teknisk/vitenskap Tele og IKT Aktivitet Handel Overnatting Servering Lokal Agentur og Engros Bygg og anlegg Diverse Finans, eiendom, uteie Forr tjenesteyting Transport Utleie av arbeidskraft 0,8 1,3 0,0 0,1 0,0 1,1 0,0 0,3 0,1 0,4 0,8 0,4 0,3 0,7 0,1 0,9 0,5 0,3 0,3 0,7 0,8 3,7 3,4 Regional * Besøk Basis Anna industri Næringsmidler Olje og gass utvinning Prosessindustri Verkstedindustri Fisk Gruve Landbruk Olje og gass Teknisk/vitenskap Tele og IKT Aktivitet Handel Overnatting Servering Lokal Agentur og Engros Bygg og anlegg Diverse Finans, eiendom, uteie Forr tjenesteyting Transport Utleie av arbeidskraft 0,9 0,2 0,0 1,1 0,1 0,0 1,9 0,0 0,9 0,2 0,6 1,0 1,0 0,4 0,4 0,2 1,0 0,9 0,5 0,2 1,0 2,3 20,7 0,0 1,0 2,0 3,0 0,0 1,0 2,0 3,0 4,0 0,0 5,0 10,0 15,0 20,0 25,0 Lokaliseringskvotient for Molde Kilde: Telemarksforsking Lokaliseringskvotient for Vestnes Kilde: Telemarksforsking Lokaliseringskvotient for Sunndal Kilde: Telemarksforsking 15

16 Bakgrunn for vurderingene - økonomi 16

17 Regjeringens ekspertutvalg Ekspertutvalget har gitt kriterier som i sum skal ivareta kommunenes fire funksjoner som lokaldemokratisk arena, tjenesteyter, samfunnsutvikler og myndighetsutøver. Ekspertutvalget har ikke økonomi som en egen funksjon, men har to kriterier under tjenesteyting som er relevant for økonomi i denne rapporten: Økonomisk soliditet Effektiv tjenesteproduksjon 17

18 Økonomi hva har vi vurdert? Økonomiske virkemidler i kommunereformen Netto driftsresultat i ny kommune Frie inntekter, 1-15 år Frie inntekter, etter 20 år Effektiviseringsgevinster administrasjon Effektiviseringsgevinster tjenester Endring i konsesjonskraftsinntekter Endring i demografikostander Ut fra dette har vi laget et kriteriesystem for vurdering. Hva vil skje med økonomien ved en sammenslåing? 18

19 Utredningsalternativer økonomisk støtte Alt. Kommuner Innbyggertall ( ) 1 Hele ROR Molde + Vestnes + Rauma + Nesset + Midsund + Aukra + Fræna + Eide 2 Romsdalshalvøya Molde + Nesset + Midsund + Aukra + Fræna + Eide + Gjemnes 3 Midsund + Aukra + Fræna + Eide Engangskostnader (1000 kr) Reformstøtt e (1000 kr) Totalt (1000 kr) Vestnes + Midsund + Aukra Molde + Fræna + Eide Nesset + Sunndal Vestnes + Rauma Molde + Fræna Fræna + Eide Molde + Aukra Midsund + Aukra Midsund + Aukra + Fræna

20 Korrigerte frie inntekter Figuren under viser korrigerte frie inntekter i de 10 kommunene sammenlignet med øvrige kommuner i Møre og Romsdal Korrigerte frie inntekter Molde Ålesund Kristiansund Vanylven Sande Herøy Ulstein Hareid Volda Ørsta Ørskog Norddal Stranda Stordal Sykkylven Skodje Sula Giske Haram Vestnes Rauma Nesset Midsund Sandøy Aukra Fræna Eide Averøy Gjemnes Tingvoll Sunndal Surnadal Rindal Halsa Smøla Aure 20

21 Netto driftsresultat Netto driftsresultat -en hovedindikator for økonomisk balanse Gj.snitt Molde 0,0 0,8 0,0 0,3 Vestnes -2,0 6,2 0,0 1,4 Rauma 1,2 0,5 0,2 0,6 Nesset 1,7-3,2-1,0-0,8 Midsund 3,0 2,6 4,3 3,3 Aukra 24,3 23,8 26,1 24,7 Fræna -0,3 0,1 0,4 0,1 Eide -4,4 1,0 0,1-1,1 Gjemnes -3,1 1,8 5,9 1,5 Sunndal 2,1 4,1 4,2 3,5 Møre og Romsdal 1,0 2,1 2,1 1,7 Hele landet 2,5 3,2 2,8 2,8 21

22 Eksempel rammetilskudd Frie inntekter pr. år i mill kr. Eksempelkommune Sum frie inntekter pr. år før sammenslåing (A) 300 Frie inntekter pr. år i 15 år etter sammenslåing (B) 320 Frie inntekter pr. år fra og med år 20 etter sammenslåing (C) 290 Årlig effekt av sammenslåing de første 15 årene (B-A) +20 Årlig effekt av sammenslåing fra og med år 20 (C-A) -10 Sum rammetilskudd etter sammenslåing Sum rammetilskudd som selvstendige kommuner + x mill. kr per år - Z mill. kr per år - Y mill. kr per år Rammetilskuddsutvikling med og uten sammenslåing. Eksempelkommune 22

23 Oppsummering mulige effektiviseringsgevinster Innsparingspotensial på administrasjon og utvalgte tjenesteområder sammenlignet med landsgjennomsnittet i I mill. kr og i % av brutto driftsinntekter. Kilde: KOSTRA (konsern)/beregninger ved Telemarksforsking. Alt. Kommuner Administrasjon (lavest) Tjenesteområdene Sum I % av brutto driftsinntekter 1 Hele ROR Molde + Vestnes + Rauma + Nesset + Midsund + Aukra + Fræna + Eide 2 Romsdalshalvøya Molde + Nesset + Midsund + Aukra + Fræna + Eide + Gjemnes ,1 % ,7 % 3 Midsund + Aukra + Fræna + Eide ,8 % 4 Vestnes + Midsund + Aukra ,5 % 5 Molde + Fræna + Eide ,4 % 6 Nesset + Sunndal ,4 % 7 Vestnes + Rauma 6-6 0,5 % 8 Molde + Fræna 8-8 0,3 % 9 Fræna + Eide 3-3 0,3 % 10 Molde + Aukra ,4 % 11 Midsund + Aukra ,4 % 12 Midsund + Aukra + Fræna ,3 % 23

24 Konsesjonskraft endringer ved sammenslåing Det er kun Nesset kommune som har overskudd av konsesjonskraft. Dermed vil, i alternativene Nesset inngår, en kommunesammenslåing føre til økte inntekter til en ny kommune. Figuren under illustrerer veksten i inntekter fra dagens nivå ved ulik pris. Alternativene som vil få en vekst i inntekter fra konsesjonskraft er: Alternativ 1: Hele ROR Alternativ 2: Romsdalshalvøya Alternativ 6: Nesset + Sunndal* * Alternativet med Nesset og Sunndal vil ha et alminnelig el-forbruk som ligger rett i overkant av konsesjonskraftmengden 24

25 Oppsummering demografikostnader i % av dagens brutto driftsinntekter Molde 15,8 364,9 18,5 % Vestnes 0,5 69,9 12,0 % Rauma 2,2 15,4 2,8 % Nesset 0,4 14,0 5,3 % Midsund 0,1 11,2 6,4 % Aukra 1,6 30,0 6,3 % Fræna 6,7 116,5 17,1 % Eide 1,1 23,3 9,0 % Gjemnes 0,5-2,5-1,2 % Sunndal -0,7 27,1 3,7 % Alt. 1 28,3 645,2 13,0 % Alt. 2 26,1 557,4 13,8 % Alt. 3 9,4 181,0 11,4 % Alt. 4 2,2 111,1 9,0 % Alt. 5 23,5 504,7 17,3 % Alt. 6-0,2 41,1 4,1 % Alt. 7 2,7 85,3 7,5 % Alt. 8 22,4 481,4 18,1 % Alt. 9 7,7 139,8 14,9 % Alt ,3 394,9 16,1 % Alt. 11 1,7 41,2 6,3 % Alt. 12 8,4 157,7 11,9 % 25

26 Vurdering av hvert alternativ 26

27 gir oppmerksomhet 27

28 Alternativ 1: ROR Molde + Aukra + Midsund + Vestnes + Rauma + Fræna + Eide + Nesset

29 Vurdering alternativ 1 Samfunnsutvikling Økonomi 45 poeng (av 80) 67,5 poeng (av 100)

30 Alternativ 2: Aukra + Eide + Fræna + Midsund + Molde + Nesset + Gjemnes 30

31 Vurdering Samfunnsutvikling Økonomi 70 poeng (av 80) 57,5 poeng (av 100)

32 Alternativ 3: Aukra + Eide + Fræna + Midsund 32

33 Vurdering Samfunnsutvikling Økonomi 35 poeng (av 80) 80 poeng (av 100)

34 Alternativ 4: Aukra + Midsund + Vestnes 34

36 Alternativ 5: Eide + Fræna + Molde 36

38 Alternativ 6: Nesset + Sunndal 38

40 Alternativ 7: Rauma + Vestnes 40

42 Alternativ 8: Fræna + Molde 42

44 Alternativ 9: Eide + Fræna 44

46 Alternativ 10: Aukra + Molde 46

48 Alternativ 11: Aukra + Midsund 48

50 Alternativ 12: Aukra + Fræna + Midsund 50

52 Oppsummering 52

53 Kommuner 1 Hele ROR Molde, Aukra, Midsund, Vestnes, Rauma, Fræna, Eide og Nesset 2 Romsdalshalvøya Aukra Eide Fræna Midsund - Molde Nesset - Gjemnes Samlet oppsummering Alternativ Samfunnsutvikling Økonomi Tjenester Lokaldemokrati Samlet?????? 3 Aukra Eide Fræna Midsund??? 4 Aukra Midsund Vestnes??? 5 Eide Fræna Molde??? 6 Nesset Sunndal??? 7 Rauma Vestnes??? 8 Fræna Molde??? 9 Eide Fræna??? 10 Aukra Molde??? 11 Aukra Midsund??? 12 Fræna Aukra - Midsund??? 53

54 Kommunestruktur i Molde-regionen Presentasjon samfunnsutvikling og økonomi Forsker Anja Hjelseth, Telemarksforsking Felleskommunestyremøte mandag 23. februar