Kommunereformen og Tingvoll kommune

Transkript

1 Kommunereformen og Tingvoll kommune Kan Tingvoll bestå som egen kommune? Per Kristian Roko Kallager, Anja Hjelseth, Audun Thorstensen og Svenja Doreen Roncossek TF-notat nr. 66/2015

2 Kolofonside Tittel: Undertittel: Kommunereformen og Tingvoll kommune Kan Tingvoll bestå som egen kommune? TF-notat nr.: 66/2015 Forfatter(e): Per Kristian Roko Kallager, Anja Hjelseth, Audun Thorstensen og Marit Owren Nygaard Dato: ISBN: ISSN: X Pris: Framsidefoto: Prosjekt: 250,- (Kan lastes ned gratis fra Telemarksforsking og istockfoto.no Utredning av kommunestruktur Nordmøre Prosjektnummer.: Prosjektleder: Oppdragsgiver(e): Anja Hjelseth Tingvoll kommune Spørsmål om dette notatet kan rettes til: Telemarksforsking, Postboks 4, 3833 Bø i Telemark tlf

3 Forord Telemarksforsking har fått i oppdrag fra Tingvoll kommune å vurdere hvorvidt Tingvoll, i lys av mål og forutsetninger for kommunereformen, kan bestå som egen kommune. Utredningen tar for seg områdene samfunnsutvikling, økonomi, tjenester og lokaldemokrati, samt at den gir en samlet vurdering. Denne utredningen kommer i tillegg til utredning av kommunestruktur på Nordmøre, hvor Tingvoll inngår i følgende alternativer: Storkommune Nordmøre Kristiansund, Averøy, Eide, Gjemnes, Tingvoll, Aure, Smøla, Halsa og Surnadal Kristiansund, Averøy, Gjemnes, Tingvoll, Halsa, Aure og Smøla Kristiansund, Averøy, Gjemnes, Tingvoll, Halsa og Eide Kristiansund, Averøy, Gjemnes og Tingvoll Sunndal, Nesset og Tingvoll Utredningen på Nordmøre ferdigstilles i november Utredningen av 0-alternativet tar utgangspunkt i vurderingssystemet på Nordmøre. I utredningen av «Tingvoll som egen kommune» har Anja Hjelseth vært prosjektleder, mens Per Kristian Roko Kallager, Audun Thorstensen og Svenja Doreen Roncossek har vært bidragsytere i arbeidet. Bø, 1. november 2015 Anja Hjelseth Prosjektleder 3

4 Innholdsfortegnelse Innledning side 5 Samfunnsutvikling side 13 Befolkningsutvikling side 17 Næringsutvikling side 23 Pendling og avstander side 30 Samarbeid om samfunnsutvikling side 34 Samlet vurdering samfunnsutvikling side 36 Økonomi side 40 Inntekter og økonomiske nøkkeltall side 43 Økonomiske virkemidler i kommunereformen side 48 Demografiske endringer side 52 Effektiviseringsmuligheter side 58 Samlet vurdering økonomi side 61 Tjenesteyting side 65 Kompetanse og kapasitet side 69 Interkommunalt tjenestesamarbeid side 80 Valgfrihet side 85 Framtidig tjenesteproduksjon side 87 Samlet vurdering tjenesteyting side 89 Lokaldemokrati side 94 Høy politisk deltagelse side 99 Lokal politisk styring side 102 Lokal identitet side 105 Oppgavepotensial side 107 Samlet vurdering lokaldemokrati side 118 Samlet vurdering «Tingvoll som egen kommune» side 122 Referanser side 133 Vedlegg side 136 4

5 Innledning 5

6 Bakgrunn for utredningen Stortinget har gjennom kommunereformen gitt alle kommuner i landet en utredningsplikt for å vurdere framtidig kommunestruktur og eventuell endring for egen kommune. Tingvoll utreder flere ulike strukturalternativer. Gjennom utredning på Nordmøre har de deltatt i følgende 5 strukturalternativer: Storkommune Nordmøre Kristiansund, Averøy, Eide, Gjemnes, Tingvoll, Aure, Smøla, Halsa og Surnadal Kristiansund, Averøy, Gjemnes, Tingvoll, Halsa, Aure og Smøla Kristiansund, Averøy, Gjemnes, Tingvoll, Halsa og Eide Kristiansund, Averøy, Gjemnes og Tingvoll Sunndal, Nesset og Tingvoll Det er også gjennomført en innbyggerundersøkelse i 8 kommuner på Nordmøre hvor Tingvoll er en av dem (Thorstensen og Kallager 2015). I tillegg har Tingvoll bedt om en utredningen av 0-alternativet «Tingvoll som egen kommune». Telemarksforsking har gjennomført disse to oppdragene. Forutsetningen for denne 0-alternativ analysen er at den skulle gjennomføres etter samme opplegg og metodikk som utredningen på Nordmøre. Det betyr at utredningen skal ta opp i seg premissene som gis sentralt fra Regjeringens ekspertutvalg for kommunereformen og Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD). Siden det er forskjell på å utrede sammenslåingsalternativer og om en kommune skal bestå alene, så har vi tilpasset kriteriesystemet endel. Dette er redegjort for gjennom rapporten. 6

7 Om Tingvoll kommune Tingvoll kommune er en halvøy som ligger sørøst for Kristiansund, mellom Halsafjorden/Trongfjorden i nordøst, Tingvollfjorden i sørvest, samt Aspøya i vest. Den største konsentrasjonen av bosetningen ligger i tettstedet og administrasjonssenteret Tingvoll eller Tingvollvågen som ligger ca. midt på halvøya. Kommunen har et samlet landareal på 337km 2 og hadde per andre kvartal i 2015 et innbyggertall på Tingvoll har et godt jordbruk med et særlig fokus på storfehold. Av industri har man en større tekstilfabrikk og noe trevare og møbelindustri. Det er også noe fiskeoppdrett. Tingvoll har markedsført seg som økokommune, og blant annet har norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) og Norsk Senter for Økologisk landbruk (NORSØK) arbeidsplasser her. Rv70 som går fra Oppdal til Kristiansund går langs hele halvøya til Øydegard, der den møter E39 med videre forbindelse mot Trondheim. Fylkesveier forbinder grendene på østsiden av halvøya til Rv70. Tingvoll svarer til sognene i Tingvoll og Straumsnes i Tingvoll prestegjeld, Indre Nordmøre prosit i Møre bispedømme, Tingvoll lensmannsdistrikt i Nordmøre og Romsdal politidistrikt og hører under Nordmøre tingrett. (Kilde: Store norske leksikon) Oversiktskart over Tingvoll kommune hentet fra norgeskart.no 7

8 Om kommunereformen Kommunereformen skal legge til rette for at flere kommuner slår seg sammen. Færre og større kommuner skal gi bedre kapasitet til å ivareta og videreutvikle lovpålagte oppgaver, gi bedre muligheter til å utvikle bærekraftige og gode lokalsamfunn, samt ivareta viktige frivillige oppgaver. Som et generelt prinsipp skal reformen legge grunnlaget for at alle kommuner kan løse sine lovpålagte oppgaver selv. Regjeringen framhever følgende overordnede mål med kommunereformen: Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Bærekraftig og økonomisk robuste kommuner Styrket lokaldemokrati Kommunene har fått et utredningsansvar når det gjelder framtidig kommunestruktur. 8

9 Regjeringens ekspertutvalg Ekspertutvalget for kommunereformen ble nedsatt 3. januar Den første delrapporten ble levert 31. mars 2014, og inneholdt kriterier kommunene bør oppfylle for å ivareta dagens kommunale oppgaver. Andre delrapport kom 1. desember. Denne delrapporten tok for seg flere regionale og statlige oppgaver som utvalget med utgangspunkt i kriteriene fra delrapport 1 har vurdert om kan overføres til kommunene. Tabellen under viser samfunnsmessige hensyn og kriterier for de fire ulike rollene kommunen har som tjenesteyter, myndighetsutøver, samfunnsutvikler og demokratisk arena. Det er blant annet tatt utgangspunkt i disse kriteriene når det er laget er vurderingssystem for utredning av kommunestruktur på Nordmøre. Samfunnsmessige hensyn Kriterier Samfunnsmessige hensyn Kriterier Kvalitet i tjenestene Effektiv bruk av samfunnets ressurser Likeverdighet Rettssikkerhet TJENESTEYTING MYNDIGHETSUTØVELSE Tilstrekkelig kapasitet Relevant kompetanse Effektiv tjenesteproduksjon Økonomisk soliditet Valgfrihet Statlig rammestyring Tilstrekkelig kapasitet Relevant kompetanse Tilstrekkelig distanse Ekspertutvalgets kriterier for god kommunestruktur Helhetlig ivaretakelse av areal- og transportinteresser tilpasset klimaog miljøhensyn Tilrettelegging for positiv utvikling i lokalsamfunnet og storsamfunnet Betydningsfulle oppgaver og rammestyring Lokal politisk styring Levende lokalt folkestyre Aktiv lokal politisk arena SAMFUNNSUTVIKLING Funksjonelle samfunnsutviklingsområder Tilstrekkelig kapasitet Relevant kompetanse DEMOKRATISK ARENA Høy politisk deltakelse Lokal politisk styring Lokal identitet Bred oppgaveportefølje Statlig rammestyring 9

10 Metode og gjennomføring Denne utredningen har kommet som en tilleggsbestilling til utredningen på Nordmøre som Tingvoll deltar i. Det er derfor tatt utgangspunkt i det samme vurderingssystemet som er brukt i disse utredningene. Vurderingssystemet og kriteriesettet er det redegjort kort for på de neste sidene, og mer detaljert under hvert tema. Videre omfatter utredningen ulike problemstillinger som krever ulike typer data og ulike metodiske innfallsvinkler. Som grunnlag for å beskrive en del sentrale utviklingstrekk i kommunen knyttet til befolkningsutvikling, næringsutvikling, pendling og tjenesteproduksjon, er det tatt utgangspunkt i eksisterende statistikk fra SSB, nykommune.no og Telemarksforskings egne datasett. For å danne oss et godt bilde av situasjonen i kommunen ble det 15. juni 2015 gjennomført intervju med rådmann, ordfører og leder for opposisjonen i Tingvoll kommune. Intervjuene berørte tema som tjenestetilbud, økonomi, samfunnsutvikling, lokaldemokrati, samt synspunkt på ulike sammenslåingsalternativ. Dette var en del av utredningsarbeidet på Nordmøre. Ved hjelp av det internettbaserte spørre- og rapporteringssystemet SurveyXact ble det gjennomført en spørreundersøkelse i forbindelse med utredningen på Nordmøre, for å innhente synspunkter fra politikere (kommunestyret), administrativ ledelse og tillitsvalgte. Spørsmålene berørte synspunkt på blant annet organisering/bemanning, fagmiljø, rekruttering, tjenestekvalitet, økonomi og lokaldemokrati, samt sammenslåingsalternativ. Respondentene fra Tingvoll ble også bedt om å vurdere 0-alternativet. Undersøkelsen ble sendt ut til 997 respondenter på Nordmøre, og den ble gjennomført i perioden Det ble sendt to purringer (18.08 og 25.08). I Tingvoll var det 47 respondenter som mottok undersøkelsen, og 27 respondenter gjennomførte eller svarte på noen av spørsmålene i undersøkelsen. Dette gir en svarprosent på 62 %. Resultatene er oppsummert ved hjelp av gjennomsnitt. Respondentene er bedt om å vurdere ulike påstander fra en skala 1-6, det vil si at et gjennomsnitt under 3,5 ikke gir støtte til påstanden. Et gjennomsnitt over 3,5 gir støtte til påstanden. 10

11 Vurderingssystem benyttet på Nordmøre Utredningstema Vurderingskriterium Høyest poengscore Samfunnsutvikling Økonomi Tjenesteyting Lokaldemokrati Samlet score Befolkningsgrunnlag 20 Tilstrekkelig kapasitet og kompetanse 10 Funksjonelle samfunnsutviklingsområder 20 Kommunesenter 10 Avstand til kommunesenter 10 Næringsstruktur 10 Økonomiske virkemidler 20 Netto driftsresultat 10 Frie inntekter, 1 15 år 20 Frie inntekter, etter 20 år 10 Effektiviseringsgevinster adm. 20 Effektiviseringsgevinster tjenester 10 Endring i konsesjonskraftsinntekter 5 Endring i demografikostnader 5 Befolkningsgrunnlag 20 Interkommunalt samarbeid 20 Kapasitet og kompetanse 10 Modeller for tjenesteyting 10 Valgfrihet, distanse og framtidig tjenesteproduksjon 20 Effektiv tjenesteproduksjon 10 Økonomisk soliditet 10 Valgdeltagelse 10 Størrelse på kommunestyret 10 Politisk representasjon 10 Innbyggermedvirkning 10 Kompetanse, kapasitet og politisk handlingsrom 10 Interkommunalt samarbeid 10 Lokal identitet 10 Oppgavepotensial ved større kommuner 20 Behov for tiltak for styrket lokaldemokrati

12 Kriteriesett For å vurdere «Tingvoll som egen kommune» har vi tatt utgangspunkt i kriteriesettet på forrige side, og tilpasset dette til vurdering av 0-alternativet. Det er flere kriterier som ikke er aktuelle når vi vurderer kommunen alene framfor sammenslåingsalternativer. Disse er: Kommunesenter (under samfunnsutvikling) Effekt på frie inntekter ved sammenslåing 1-15 år i prosent av brutto driftsinntekter (under økonomi) Effekt på frie inntekter ved sammenslåing etter 20 år i prosent av brutto driftsinntekter (under økonomi) Endring i konsesjonskraftsinntekter Ulike modeller for lokalisering av administrasjon og spesialiserte tjenester (under tjenesteyting) Behov for tiltak for å styrke lokaldemokrati (under lokaldemokrati) I tillegg har vi gjort flere tilpasninger, noe som gjør at summene som en får ut ved vurdering av strukturalternativene ikke er sammenlignbare med summen som er resultatet når vi vurderer 0-alternativet. Kriteriesettet er forklart mer inngående under hvert delkapittel, med poengsummer og terskler for å oppnå ulike «smileys». 12

13 Samfunnsutvikling 13

14 Samfunnsutvikling i kommunene Kommunene har en sentral rolle når det gjelder å skape en helhetlig utvikling av lokalsamfunnet og gode levekår for innbyggerne. I analyser av kommunenes rolle som samfunnsutviklingsaktør er det vanlig å legge til grunn en vid definisjon av samfunnsutvikling, noe som innebærer innsats på en rekke områder. Dette kan være arbeid knyttet til: Areal- og samfunnsplanlegging Næringsarbeid Kulturtiltak Nettverksbygging Samarbeid med andre kommuner, lokalt næringsliv, fylkeskommuner, frivillige organisasjoner også videre Et av målene i kommunereformen er en mer helthetlig og samordnet samfunnsutvikling. Regjeringen ønsker at kommunesektoren skal bli i bedre stand til å løse nasjonale utfordringer. Reformen skal bedre forutsetningene for en styrket og samordnet lokal og regional utvikling i alle deler av landet både når det gjelder arealbruk, samfunnssikkerhet- og beredskap, transport, næring, miljø og klima, og også den sosiale utviklingen i kommunen. Regjeringen ønsker at kommunegrensene i større grad tilpasses naturlige bo- og arbeidsmarkedsregioner. En annen del av målet er at regjeringen ønsker at kommunene i større grad enn i dag skal ha kompetanse og kapasitet til å drive med samfunnsutvikling. En handlekraftig kommune kan spille en stor rolle som samfunnsutvikler både lokalt og regionalt. Dette er blant annet avhengig av kommunenes evne til å drive god og effektiv planlegging, og legge til rette for aktiv oppfølging av dette arbeidet. Dersom kommunen har kapasitet og kompetanse vil den også stå sterkere når det gjelder muligheter til å skaffe utviklingsmidler, trekke til seg nye virksomheter (både offentlige og private) og delta i samarbeids- og utviklingsprosjekt både nasjonalt og internasjonalt. En viktig målsetting for kommunene er å stimulere til næringsutvikling og økt sysselsetting. Dette er noe som også krever kompetanse, evne til nettverksbygging, gode planer og god infrastruktur. Dersom flere kommuner innenfor den samme bo-, arbeids- og serviceregionen driver næringsrettet arbeid på hver sin måte, er det fare for at kommunene ender opp med konkurrerende tiltak i stedet for tiltak som støtter og bygger opp om hverandre. Dersom forutsetningene ellers er til stede, kan en samlet næringspolitikk hjelpe til med å styrke grunnlaget for næringsutviklingen i hele regionen. 14

15 Regjeringens ekspertutvalg Ekspertutvalget har gitt kriterier som i sum skal ivareta kommunenes fire funksjoner som lokaldemokratisk arena, tjenesteyter, samfunnsutvikler og myndighetsutøver. Tabellen under viser hvilke samfunnsmessige hensyn og kriterier ekspertutvalget har lagt til grunn for kommunens rolle som samfunnsutvikler. Kommunens rolle Samfunnsmessige hensyn Kriterier Samfunnsutvikling Helhetlig ivaretakelse av areal- og transportinteresser tilpasset klima- og miljøhensyn Tilrettelegging for positiv utvikling i lokalsamfunnet og storsamfunnet Funksjonelle samfunnsutviklingsområder Tilstrekkelig kapasitet Relevant kompetanse Som vist på forrige side er et av målene ved kommunereformen en mer helhetlig og samordnet samfunnsutvikling, og kommunegrenser som samsvarer bedre med bo- og arbeidsmarkedsregioner. I tillegg samsvarer også målet om bedre kapasitet og kompetanse i kommunene til samfunnsutvikling med kriteriene til ekspertutvalget. Vi har i våre vurderinger benyttet disse kriteriene for å vurdere mulighetene for å drive med samfunnsutvikling ved de ulike strukturalternativene. 15

16 Vurderingskriterier samfunnsutvikling Tabellen under viser kriteriene som er benyttet i vurderingen av samfunnsutvikling. Vurderingene er basert på systemet i utredningen på Nordmøre, men det er gjort flere endringer. Kriteriet om kommunesenter er tatt bort siden dette var brukt for å vurdere om det var et naturlig kommunesenter i en ny kommunene eller om det kunne være en kilde til konflikt. Vi har tar utgangspunkt i at det ikke er aktuelt for Tingvoll å vurdere å flytte kommunesenteret som en del av kommunereformen. Vi har tatt inn et kriterium om styrket og samordnet samfunnsutvikling, som er et av målene ved kommunereformen. En nærmere beskrivelse av kriteriene finnes under «samlet vurdering samfunnsutvikling». Kriterier Beskrivelse Poengsum Befolkningsstørrelse Regjeringens ekspertutvalg har anbefalt en kommunestørrelse på innbyggere for å ha tilstrekkelig kapasitet og relevant kompetanse til å ivareta rollen som samfunnsutvikler Tilstrekkelig kapasitet og relevant kompetanse Funksjonelle samfunnsutviklingsområder Styrket og samordnet samfunnsutvikling Vi har sett på alder på kommuneplanene, samt årsverk i kommunen knyttet til samfunns- og arealplanlegging. Vi har sett på inndeling i bo- og arbeidsmarkedsregioner og pendlingsdata til nabokommune. Vi har sett om Tingvoll allerede i dag inngår i samarbeid som ivaretar målet om en styrker og samordnet samfunnsutvikling. Avstand til kommunesenter Vi har sett på interne avstander i kommunene Næringsstruktur Vi har sett på næringsstrukturen i kommunen og vurdert om den er variert og om arbeidsplassene er i bransjer som har hatt vekst

17 Befolkningsutvikling 17

18 Befolkningsutvikling Figuren viser befolkningsutviklingen i Tingvoll fra 2000 til Tingvoll har i dag innbyggere Som vi kan se av figuren har det vært en svak befolkningsnedgang i Tingvoll fra 2000 fram til i dag. Denne nedgangen utgjør 54 personer eller om lag 1,7 prosent Det laveste innbyggertallet i perioden var målt i 2007, siden har befolkningstallet økt noe igjen K1 2001K1 2002K1 2003K1 2004K1 2005K1 2006K1 2007K1 Utvikling i folkemengde fra 2000 til 2015, ved utgangen av 1. kvartal. Kilde: Telemarksforsking/SSB 2008K1 2009K1 2010K1 2011K1 2012K1 2013K1 2014K1 2015k1 18

19 Befolkningsutvikling dekomponert Innenlands flytting Innvandring Fødsel Figuren viser årlig prosentvis befolkningsutvikling dekomponert i innenlands nettoflytting, netto innvandring og fødselsbalanse. Hver stolpe viser den årlige endringen, og dette er målt hvert kvartal. Det er derfor overlappende perioder. Siste stolpe viser befolkningsendringen fra 31. mars 2014 til 31. mars 2015; nest siste viser endringer fra 31. desember 2013 til 31. desember 2014, og så videre. 5,5 5 4,5 4 3,5 3 2,5 2 1,5 Figuren viser at både innenlands flytting og fødselsoverskudd vært negativ de siste periodene. Det betyr at det flytter flere ut av kommunen enn det flytter inn, og det dør flere enn det blir født. Det har i enkelte perioder siden 2000 vært fødselsoverskudd. 1 0,5 0-0,5-1 -1,5-2 Innvandringen har vært positiv, og det er denne som har bidratt til at Tingvoll samlet har hatt et ganske stabilt folketall fra 2000 og fram til i dag. -2,5-3 -3,5-4 -4,5 2000K1 2001K1 2002K1 2003K1 2004K1 2005K1 2006K1 2007K1 2008K1 2009K1 2010K1 2011K1 2012K1 2013K1 2014K1 2015k1 Årlig prosentvis befolkningsutvikling dekomponert i innenlands nettoflytting, netto innvandring og fødselsbalanse Kilde: SSB/Telemarksforsking 19

20 Framskrevet befolkningsutvikling Figuren til høyre viser at folketallet i Tingvoll er forventet å synke noe fram mot Til sammen utgjør nedgangen 57 personer og 1,8 prosent. Reduksjonen vil være høyest fram mot Figuren under viser framskrevet befolkningsutvikling fordelt på ulike aldersgrupper. Vi ser at antall innbyggere i den yrkesaktive aldersgruppen vil gå mest ned. Samtidig vil det være en økning i de eldste aldergruppene. Det gjør at alderssammensetningen i Tingvoll vil endre seg mot Forventet befolkningsutvikling i Tingvoll Forventet befolkningsutvikling i ulike aldersgrupper år 6-15 år år år år 80 år og eldre Framskrevet befolkningsvekst fra 2013 til 2040 SSBs middelframskrivning (MMMM). Kilde: SSB Framskrevet befolkningsvekst fra 2015 til 2040 SSBs middelframskrivning (MMMM). Kilde: SSB 20

21 Gjennomsnittlig årsverk Tilstrekkelig kapasitet og relevant kompetanse Resultat fra NIVI Rapport 2014:1 Kartlegging av plankapasitet og plankompetanse i kommunene, sier noe om landets kommuner sin kapasitet og kompetanse til å ivareta planlegging etter krav i plan- og bygningsloven. Figuren til venstre viser hvor mange årsverk kommuner av ulik størrelse i snitt har til samfunnsplanlegging (grønn søyle) og arealplanlegging (blå søyle). 6 Kapasitet til samfunnsplanlegging og arealplanlegging Kapasitet er definert som «kommunenes evne til å ivareta alle oppgaver og den saksmengden kommunene står overfor». 61 % av kommunene har 0,5 årsverk eller mindre til samfunnsplanlegging og 32 % av kommunene har 0,5 årsverk eller mindre arealplanlegging. Et fagmiljø kan per definisjon minimum bestå av 2 personer, og det betyr at kun 28 % av kommunene har fagmiljø til å ivareta arealplanlegging og kun 6 % av kommunene har fagmiljø til å ivareta samfunnsplanlegging. Jo mindre kommunestørrelsene er, jo høyere er opplevelsen av manglende kapasitet på planområdet Kompetanse er definert som «tilgang til personale med nødvendig formalkompetanse og/eller realkompetanse innenfor planlegging». 82 % av kommunene mener de i stor grad har nødvendig fagkompetanse til å ivareta oppgavene innenfor arealplanlegging og 68 % av kommunene mener de i stor grad har nødvendig fagkompetanse til å ivareta oppgavene innenfor samfunnsplanlegging. Utdanningsbakgrunnen blant samfunns- og arealplanleggere i kommunene er variert, og et fellestrekk synes å være utfordringer i rekruttering av sivilingeniører, arkitekter og arealplanleggere innbyggere innb innb. Kommunestørrelse innb innb. el. fl. Det ser ut til at landets kommuner gjennomgående har bedre kompetanse enn kapasitet. Men i små fagmiljø, eller der fagmiljø ikke eksisterer, kan det være svært utfordrende å opprettholde og utvikle fagkompetanse. Grønn søyle viser samfunnsplanlegging og blå søyle viser arealplanlegging. Diagram basert på tabell 3.2 NIVI Rapport 2014:1. 21

22 Kapasitet og kompetanse i Tingvoll På forrige side så vi at på landsbasis oppgir kommuner på størrelse med Tingvoll (2 000 til innbyggere) at de i snitt har ca. 0,5 årsverk til samfunnsplanlegging og 0,75 årsverk til arealplanlegging. Vi får oppgitt fra Tingvoll kommune at en har til sammen 1 årsverk til disse oppgavene. Altså omtrent på landssnittet for kommunegruppen. Plan og bygningsloven setter rammene for samfunns- og arealplanleggingen i kommunene. Kommunen skal ha en samlet kommuneplan som omfatter samfunnsdel og arealdel ( 11-1). Kommuneplanens samfunnsdel tar stilling til langsiktige utfordringer, mål og strategier for kommunen som samfunn og som organisasjon og bør beskrive og vurdere alternative utviklingsstrategier. Handlingsdelen angir hvordan planen skal følges opp de fire påfølgende år eller mer, og revideres årlig. Kommuneplanens arealdel er en overordnet plan som viser sammenhengen mellom framtidig samfunnsutvikling og bruk av arealene i kommunen. Per 2014 hadde Tingvoll en ny samfunnsdel i kommuneplanen, og ny arealplan ble vedtatt i juni Alder på kommuneplanen kan gi en indikasjon på kapasiteten til å drive med planarbeid i kommunen. 22

23 Næringsutvikling 23

24 Arbeidsplassutvikling i Tingvoll kommune Figuren nede til venstre viser at Tingvoll har hatt en svak nedgang i antall arbeidsplasser fra 2004 til Til sammen har det vært en nedgang på 20 sysselsatte, eller på omtrent 2 prosent i perioden. Antall arbeidsplasser var høyest i Nedgangen i antall arbeidsplasser i næringslivet har vært omtrent på nivå med nedgangen generelt. Figuren til høyre viser fordelingen mellom arbeidsplasser i offentlig og privat sektor. Antall arbeidsplasser i offentlig sektor har holdt seg relativt stabilt i samme periode fra 2004 til 2014, mens antall arbeidsplasser i privat sektor har gått svakt ned. Næringslivet Alle sektorer Offentlig Privat Arbeidsplassutvikling i alle sektorer og i næringslivet i Tingvoll Kilde: SSB Antall arbeidsplasser i offentlig og privat sektor i Tingvoll Kilde: Telemarksforsking/SSB 24

25 Arbeidsplasser fordelt på sektorer Videre er det interessant å se på hvordan arbeidsplassene i den enkelte kommune er fordelt mellom ulike sektorer. Arbeidsplassene er fordelt etter: Fylke og stat Lokal og kommune Lokale næringer er næringsliv som leverer tjenester til den lokale befolkningen, og som i stor grad substituerer tjenester fra offentlig sektor. Dette er tjenester som barnehager, skoler, primærhelsetjenester og renovasjon. Basisnæringer Basisnæringer er næringsliv som konkurrerer på et nasjonalt eller internasjonalt marked. Basisnæringene produserer varer eller tjenester på et sted, og som selges og konsumeres hovedsakelig utenfor stedet der produksjonen foregår. Primærnæringer som landbruk, gruver og industri, tilhører basisnæringene. Samtidig er det en del tjenesteproduksjon som også defineres som basisnæringer. Dette er tjenester som IT, telekom og teknologiske tjenester. Besøksnæringer Besøksnæringer er næringsliv som kjennetegnes av at kunden må være personlig til stede. Besøksnæringene inkluderer all turisme, men også butikkhandel og en del personlige tjenester. Regionale næringer De regionale næringene består av bransjer som både har annet næringsliv, offentlige institusjoner og befolkningen som kunder, og som hovedsakelig retter seg mot et regionalt marked. Det er bransjer som bygg og anlegg, transport og forretningsmessig tjenesteyting. Vi finner ofte en konsentrasjon av de regionale næringene i byer og sentra. Kakediagrammet under viser hvordan arbeidsplassene i Tingvoll er fordelt på ulike sektorer. Det er lokale næringer og kommune som har flest arbeidsplasser, fulgt av regionale næringer. Basisnæringene er også relativt store. På neste siden ser vi hvordan arbeidsplassene i privat sektor er fordelt på næringer innenfor de ulike bransjene. Lokal og Kommune % Stat og Fylke 88 8 % Basis % Regional % Besøk % Arbeidsplasser fordelt på ulike sektorer i Tingvoll. Absolutte tall og prosent i Kilde: Telemarksforsking 25

26 Private arbeidsplasser fordelt på næring I tabellen til høyre er de 582 arbeidsplassene i privat sektor i Tingvoll fordelt inn i ulike bransjer under basisnæringer, besøksnæringer, lokale næringer og regionale næringer. Innenfor basisnæringer er det flest arbeidsplasser knyttet til anna industri, landbruk og fisk. Vi gjør oppmerksom på at arbeidsplasser knyttet til havbruk også ligger under fisk. Innenfor besøksnæringen er det flest arbeidsplasser innenfor handel, samt aktivitet. Det er 15 arbeidsplasser i lokale næringer. Innenfor regionale næringer er det flest arbeidsplasser innenfor bygg og anlegg etterfulgt av transport. Antall arbeidsplasser Næring Bransje Tingvoll Basis Anna industri 58 Næringsmidler 2 Verkstedindustri 9 Fisk og havbruk 40 Landbruk 82 Teknisk/vitenskap 2 Besøk Aktivitet 24 Handel 97 Overnatting 6 Servering 13 Lokal og Kommune Lokal 15 Regional Agentur og Engros 2 Bygg og anlegg 123 Diverse 22 Finans, eiendom, uteie 12 Forr tjenesteyting 19 Transport 43 Utleie av arbeidskraft 13 Totalsum 582 Antall arbeidsplasser i de ulike bransjene som inngår under de ulike næringstypene i privat sektor i 2014 i Tingvoll. Kilde: Telemarksforsking 26

27 Regional * Besøk Basis Lokaliseringskvotient - forklaring Lokaliseringskvotienter sier noe om hvor store bransjene er i kommunen/på stedet relativt til resten av landet. Antall arbeidsplasser i bransjen er delt på totalt antall sysselsatte i kommunen. Denne andelen er delt på tilsvarende andel for landet. Når tallet er 1, er andelen den samme som for Norge. Det betyr at dersom andelen er lavere enn 1, er det en lavere andel som jobber i den bransjen sammenlignet med landet, og omvendt dersom tallet er høyere enn 1. Dersom tallet er for eksempel 2, er det dobbelt så mange som jobber i bransjen i den aktuelle kommunen enn landsgjennomsnittet. Figuren til høyre viser Norges vekst på landsbasis fra 2001 til Det gir et bilde av hvilke bransjer som er i vekst, og hvilke som er i nedgang. Bransjene som har hatt størst vekst siden 2001 er olje og gass, olje- og gassutvinning, teknisk/vitenskap, lokale næringer, bygg og anlegg, forretningsmessig tjenesteyting og utleie av arbeidsplass. Det har vært størst nedgang i anna industri, fisk, landbruk, næringsmidler, prosessindustri og transport. Lokaliseringskvotienten på neste side viser arbeidsplasser i Tingvoll i 2014 relativt til landsgjennomsnittet i Anna industri-27,8 Fisk Gruve -19,3 Landbruk-29,5 Næringsmidler Olje og gass Olje og gass utvinning Prosessindustri-33,2 Teknisk/vitenskap Tele og IKT Verkstedindustri Aktivitet Handel Overnatting Servering Lokal Agentur og Engros Bygg og anlegg Diverse Finans, eiendom, uteie Forr tjenesteyting Transport Utleie av arbeidskraft *Lokal og kommune -13,5-12,2-1,0 1,2 2,8 10,5 6,7 14,3 197,3 Arbeidsplassvekst i de ulike bransjene i Norge i perioden I prosent. Kilde: Telemarksforsking 30,5 23,6 20,8 40,6 38,6 48,0 43,0 63,2 56,1 73,

28 Regional * Besøk Basis Lokaliseringskvotient - Tingvoll Det var 58 personer som jobbet innen anna industri i 2014, og antallet utgjør en andel av sysselsettingen som er mer enn dobbelt så stor som i landet som helhet. Anna industri har hatt arbeidsplassnedgang nasjonalt fra 2001 og fram til i dag. Andelen arbeidsplasser innen fiske og landbruk er også flere ganger større enn på landsbasis. Begge disse bransjene har også hatt arbeidsplassnedgang på landsbasis. Vi så på forrige side at det var en del arbeidsplasser i aktivitet og handel, det er derimot relativt sett færre som jobber med dette i Tingvoll enn på landsbasis. Bygg og anleggsbransjen er relativt stor med sine 123 arbeidsplasser i 2014, andelen er omtrent like stor som på landsbasis. De øvrige bransjene er relativt mindre sammenlignet med landssnittet. Legger vi bransjestrukturen etter finanskrisen til grunn, har Tingvoll hatt bedre forutsetninger for vekst enn for eksempel nabokommunen Gjemnes. Men dårligere enn de fleste kommuner i Norge. I innbyggerundersøkelsen ble innbyggerne bedt om å vurdere ulike forhold ved dagens tjenestetilbud. På spørsmål om næringsutviklingen fungerer godt er innbyggerne svakt negative til dette. Anna industri Fisk Landbruk Næringsmidler Teknisk/vitenskap Verkstedindustri Aktivitet Handel Overnatting Servering Lokal Agentur og Engros Bygg og anlegg Diverse Finans, eiendom, uteie Forr tjenesteyting Transport Utleie av arbeidskraft * Lokal og Kommune 2,1 4,7 3,8 0,1 0,1 0,1 0,7 0,7 0,4 0,5 0,2 0,0 1,1 0,3 0,3 0,3 0,6 0, Lokaliseringskvotient for Tingvoll,

29 Sårbarhetsindikator Telemarksforsking har utviklet en indeks som sier noe om hvor sårbart næringslivet i kommunen er. Jo høyere verdi, jo større sårbarhet. Den høyeste verdien målt i Norge er 74,9. Denne sårbarheten består av tre indikatorer: Hjørnesteinsfaktor Bransjespesialisering Arbeidsmarkedsintegrasjon Sårbarheten til kommunen er basert på 2011-tall. Tingvoll får en sårbarhetsindikator på 16,0. At sårbarheten ikke er høyere, skyldes blant annet at Tingvoll har arbeidsplasser i ulike bransjer og næringstyper. Dersom vi sammenligner med noen av nabokommunene til Tingvoll, så har, Halsa 19,2, Gjemnes 17,0, Kristiansund 5,2, Surnadal 13,7 og Sunndal 59,1. 29

30 Pendling og avstander 30

31 Innpendling Figurene under viser innpendling til Tingvoll og absolutte tall og prosent. Det er arbeidsplasser i Tingvoll. 936 arbeidsplasser, eller 89,8 prosent er besatt av personer som bor i kommunen. Innpendlingen til Tingvoll er dermed lav. 18 personer fra hhv. Kristiansund og Sunndal pendler inn til Tingvoll. Dette utgjør til sammen 3,4 % av de som pendler inn. Absolutte tall Prosent Andre 43 Andre 4,1 Surnadal 8 Surnadal 0,8 Trondheim 9 Trondheim 0,9 Gjemnes 10 Gjemnes 1,0 Sunndal 18 Sunndal 1,7 Kristiansund 18 Kristiansund 1,7 Pendler ikke 936 Pendler ikke 89, ,0 20,0 40,0 60,0 80,0 100,0 Innpendling til Tingvoll kommune i absolutte tall Kilde: SSB og nykommune.no Innpendling til Tingvoll kommune i prosent Kilde: SSB og nykommune.no 31

32 Utpendling Figurene under viser utpendling fra Tingvoll i absolutte tall og prosent. Totalt er det personer som bor i Tingvoll som er sysselsatte. Av disse har 936 personer, eller 62,8 prosent, arbeidssted og bosted i kommunen. De øvrige 37,2 prosentene pendler ut. 203 personer pendler fra Tingvoll til Kristiansund, mens 110 personer pendler inn til Sunndal. Dette utgjør hhv 13,6 og 7,4 prosent. Tingvoll tilhører bo- og arbeidsmarkedsregion Kristiansund (NIBR 2013). Absolutte tall Prosent Andre 151 Andre 10,1 Trondheim: 21 Trondheim: 1,4 Oslo: 22 Oslo: 1,5 Molde: 47 Molde: 3,2 Sunndal: 110 Sunndal: 7,4 Kristiansund: 203 Kristiansund: 13,6 Pendler ikke 936 Pendler ikke 62, ,0 10,0 20,0 30,0 40,0 50,0 60,0 70,0 Utpendling fra Tingvoll kommune i absolutte tall Kilde: SSB og nykommune.no Utpendling fra Tingvoll kommune i prosent Kilde: SSB og nykommune.no 32

33 Reiseavstander 45 minutter er definert som en grense for akseptabel pendlingsavstand. Det er ikke slik at alle innbyggerne i en kommune skal bo innenfor 45 minutter til kommunesenteret, det er mange innbyggere i Norge i dag som har lengre reisevei enn dette. Men et kommunesenter har ofte en del arbeidsplasser, og pendlingsavstand kan gi indikasjon på om størsteparten av innbyggerne i kommunen har tilgang til disse arbeidsplassene. Gjennomsnittlig reisetid til kommunesenteret for innbyggerne i Tingvoll er 10,3 minutter (Kostra 2014). Gjennomsnittet på landsbasis er 7,4 minutter. Matrisen nedenfor viser også avstandene internt i kommunen mellom tettsteder og steder med skoler. Det er kun kommunesenteret Tingvollvågen som er definert som tettsted av SSB. Tingvollvågen Meisingset Straumsnes Tingvollvågen Meisingset Straumsnes Reiseavstander i minutter mellom ulike steder i Tingvoll kommune. Kilde: SSB og visveg.no 33

34 Samarbeid om samfunnsutvikling 34

35 Lokal og regional utvikling Regjeringen mener kommunereformen skal bidra til styrket og samordnet lokal og regional utvikling i alle deler av landet knyttet til: Arealbruk/planlegging Samfunnssikkerhet- og beredskap Transport Næring Miljø og klima I tabellen til høyre har vi sett nærmere på hva Tingvoll samarbeider med andre aktører om allerede i dag. Tingvoll har noe samarbeid på samfunnsutviklingsområde. Det samarbeides om felles interkommunal plan for sjøarealene, dette arbeidet er også lokalisert til Tingvoll. Videre har Tingvoll noe samarbeid på reiseliv og attføring. Område Arealbruk/planlegging Samfunnssikkerhet og beredskap Transport Næring Samarbeid - Interkommunal kommunedelplan for sjøarealene på Nordmøre - Nordmøre interkommunale utvalg mot akutt forurensning - Samspleis AS (samferdslseutbygger på Nordmøre) - Kristiansund og Nordmøre havn IKS - Destinasjon Kristiansund og Nordmøre AS - Visit Nordmøre og Romsdal AS - Trollheimen vekst AS (attføringsbedrift) Miljø og klima - Krafttak Oridé klima og energiplaner 35

36 Samlet vurdering samfunnsutvikling 36

37 Vurderingssystem samfunnsutvikling For å gjøre rapporten mer leservennlig, og for å skille de ulike kriteriene fra hverandre, har vi brukt tre ulike smileys for å vurdere de ulike kriteriene og gi en samlet vurdering. Disse er, og. Innenfor hvert kriterium har vi laget et poengsystem for vurdering. Det er vist i tabellen under og på neste side. Vurderingssystemet er i utgangspunktet laget for å vurdere sammenslåing av to eller flere kommuner. Siden vi nå vurderer én kommune, har vi derfor tilpasset kriteriene noe. Kriteriet kommunesenter er tatt ut. Under tilstrekkelig kapasitet og kompetanse har vi sett på hva kommunene kan forvente seg framover; på funksjonelle samfunnsutviklingsområder har vi sett på tilhørighet til bo- og arbeidsmarkedsregioner og på avstand til kommunesenter har vi tatt utgangspunkt i avstand fra kommunesenteret til tettsteder og bygder med skole. Samlet er det mulig å oppnå 100 poeng. Terskelen for å oppnå de ulike smileyene er følgende: 0-33 poeng gir rød smiley, fra poeng gir gul smiley og over 67 poeng gir grønn smiley. Vurderingskriterium Grense Poeng Smiley Befolkningsgrunnlag Under innbyggere innbyggere 10 Over innbyggere 20 Tilstrekkelig kapasitet og relevant kompetanse Kommunen kan forvente dårligere kapasitet og kompetanse i framtiden 0 Kommunen kan forvente omtrent samme kapasitet og kompetanse i framtiden 10 Kommunen kan forvente bedre kapasitet og kompetanse i framtiden 20 37

38 Vurderingssystem samfunnsutvikling Vurderingskriterium Grense Poeng Smiley Funksjonelle samfunnsutviklingsområder Tilhører et annet bo- og arbeidsmarkedsområde, og har over 25 prosent utpendling/innpendling til en eller flere andre kommuner Eget BA-områder/tilhører et annet BA-område, med har under 25 prosent utpendling/innpendling til en eller flere andre kommuner Eget bo- og arbeidsmarkedsområde. 20 Styrket og samordnet samfunnsutvikling Kommunen har i dag lite samarbeid på de fem områdene arealbruk/planlegging, samfunnssikkerhet og beredskap, transport, næring og miljø og klima. Kommunen har i dag noe samarbeid på de fem områdene arealbruk/planlegging, samfunnssikkerhet og beredskap, transport, næring og miljø og klima. Kommunen har i dag mye samarbeid på de fem områdene arealbruk/planlegging, samfunnssikkerhet og beredskap, transport, næring og miljø og klima Avstand til kommunesenter Gjennomsnittlig reisetid til kommunesenter er over 60 minutter. 0 Gjennomsnittlig reisetid til kommunesenter er mellom 45 og 60 minutter. 10 Gjennomsnittlig reisetid til kommunesenter er over 45 minutter. 20 Næringsstruktur Kommunen har en lite variert næringsstruktur, og overvekt av arbeidsplasser i nedgangsbransjer. Kommunen har en variert næringsstruktur, men en del arbeidsplasser i nedgangsbransjer. Kommunen har en variert næringsstruktur med arbeidsplasser i både basis-, besøkog regionale næringer, og en overvekt av arbeidsplasser i vekstbransjer

39 Vurdering av samfunnsutvikling Tingvoll som egen kommune Vurderingskriterium Vurdering Poengscore Smiley Befolkningsgrunnlag Tilstrekkelig kapasitet og relevant kompetanse Tingvoll har innbyggere, og forventet folketallsutvikling mot 2040 tilsier at innbyggertallet fortsatt vil være under dette. Det er langt under anbefalt kommunestørrelse fra ekspertutvalget. Tingvoll har i dag 1 årsverk knyttet til samfunns- og arealplanlegging. Med en ganske stabil befolkningsutvikling vil en kunne forvente omtrent lik kapasitet i framtiden. 0/20 10/20 Funksjonelle samfunnsutviklingsområder Tingvoll inngår i BA-region med Kristiansund, men har ikke over 25 prosent pendling til noen andre kommuner. 10/20 Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Avstand til kommunesenter Tingvoll har i dag noe samarbeid på de fem områdene arealbruk/planlegging, samfunnssikkerhet og beredskap, transport, næring og miljø og klima. Avstandene innad i kommunen er innenfor akseptabel pendlingsavstand. 5/10 20/20 Næringsstruktur Tingvoll har en næringsstruktur hvor mange arbeidsplasser er i bransjer som har hatt arbeidsplassnedgang. 0/10 Samlet vurdering samfunnsutvikling Samlet får «Tingvoll som egen kommune» får en score på 45 av 100 poeng på samfunnsutvikling. 45/100 39

40 Økonomi 40

41 Mål ved reformen og ekspertutvalget Et av målene ved kommunereformen er bærekraftige og økonomisk robuste kommuner. Regjeringen peker på at større kommuner vil ha større ressursgrunnlag og kan også ha en mer variert befolknings- og næringssammensetning. Det gjør kommunene mer robuste overfor uforutsette hendelser og utviklingstrekk. Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner vil legge til rette for en mer effektiv ressursbruk innenfor begrensede økonomiske rammer (kommunereform.no). Ekspertutvalget har gitt kriterier som i sum skal ivareta kommunenes fire funksjoner som lokaldemokratisk arena, tjenesteyter, samfunnsutvikler og myndighetsutøver. Ekspertutvalget hadde altså ikke økonomi som et eget område, men det er to kriterier under tjenesteyting som er relevant for økonomi og som vi også ser på i denne delen av rapporten: Økonomisk soliditet Effektiv tjenesteproduksjon 41

42 Vurderingskriterier økonomi Tabellen under viser kriteriene som er benyttet i vurderingen av økonomi. Det er gjort flere endringer sammenlignet med vurderingene i utredningen på Nordmøre: På kriteriet frie inntekter er det tatt utgangspunkt i hvordan inntektsnivået for Tingvoll er i dag (mens det i rapportene som omhandler sammenslåing er sett på hvordan dette vil endre seg ved sammenslåing). I påvente av nytt inntektssystem har vi vektet dette kriteriet forholdsvis høyt. Vi har tatt ut kriteriet om økonomiske virkemidler i kommunereformen. Dersom Tingvoll består som egen kommune vil en ikke kunne ta del i disse midlene, så vi har redegjort for i rapporten hva dette innebærer. Vi har sett på effektiviseringsgevinster innenfor administrasjonen og tjenesteområdene i dagens kommune etter samme metodikk som vi bruker i utredningen av kommunesammenslåinger. Vi har tatt vekk kriteriet om konsesjonskraft. Inntektene fra konsesjonskraft vil kunne endre seg ved endringer i kommunestrukturen, mens inntektene vil være konstant dersom det ikke skjer endringer i strukturen. For å vurdere økonomisk soliditet har vi i tillegg til å se på netto driftsresultat også tatt med nivå på disposisjonsfond. En nærmere beskrivelse av kriteriene finner du under samlet vurdering økonomi. Kriterier Beskrivelse Poengsum Netto driftsresultat Vi har sett på Tingvoll sitt driftsresultat i % av brutto driftsinntekter Disposisjonsfond Vi har sett på nivå på disponibelt disposisjonsfond i prosent av brutto driftsinntekter Korrigerte frie inntekter Vi har sett på dagens inntektsnivå målt ved korrigerte frie inntekter Effektiviseringsgevinster på administrasjon Effektiviseringsgevinster på tjenesteproduksjon Forventet endring i demografikostnader Vi har sett på potensial for effektivisering på administrasjon vurdert mot kommuner på samme størrelse i samme fylke. Vi har med utgangspunkt i utgiftsbehovet til kommunen sett på om det er rom for effektiviseringsgevinster på tjenesteområdene. Vi har sett på om forventet endring i befolknings-sammensetningen vil gi endringer i demografikostnader

43 Inntekter og økonomiske nøkkeltall 43

44 Korrigerte frie inntekter en indikator som viser kommunens reelle inntektsnivå Tingvoll kommune hadde utgiftskorrigerte frie inntekter (inkludert eiendomsskatt og konsesjonskraftsinntekter) på 95 prosent av landsgjennomsnittet i Det betyr at inntektsnivå er lavere enn landssnittet Korrigerte frie inntekter viser nivået på de frie inntektene justert for variasjon i utgiftsbehov. Indikatoren viser dermed inntekts- og utgiftssiden samlet. Det er først og fremst variasjoner i omfanget av regionalpolitiske overføringer, skjønnstilskudd og skatteinntekt som forklarer variasjoner i utgiftskorrigerte inntekter mellom kommunene. Dessuten bør det nevnes at frie inntekter ikke omfatter for eksempel utbytteinntekter og annen finansavkastning Korrigerte frie inntekter, inkl. e-skatt og konsesjonskraftinntekter,

45 Frie inntekter Tabellen under viser frie inntekter i kroner per innbygger for Tingvoll, sammenlignbare kommuner (kostragruppe2) og landet for På forrige side så vi at Tingvoll har lavere korrigerte frie inntekter enn landssnittet. Måler vi derimot frie inntekten i kroner per innbygger ser vi derimot at inntektene er noe høyere enn kostragruppe 2 og landssnittet. Kommunenes frie inntekter består av rammetilskudd og skatt, og utgjør om lag 80 prosent av de samlede inntektene. Tingvoll er i kostragruppe 2. Kostragruppe 2 vil si små kommuner med middels bundne kostnader per innbygger, middels frie disponible inntekter Tingvoll Kostragruppe Hele landet Frie inntekter i kroner per innbygger, konsern Kilde. Kostra 45

46 Beregnet utgiftsbehov Indeks for beregnet utgiftsbehov viser hvor «tung» eller «lett» en kommune er å drive, sammenlignet med det som er gjennomsnittet for alle landets kommuner. Dette vil blant annet avhenge av alderssammensetning, avstander osv. I 2014 fikk Tingvoll beregnet et høyere utgiftsbehov enn landsgjennomsnittet, dvs. en indeks over 1,0. Tingvoll er altså omtrent 20 % «dyrere» kommune å drive enn en kommune på landsgjennomsnittet. Utgiftsbehovindeks ,3500 1,3000 1,2500 1,2000 1,1500 1,1000 1,0500 1,1975 1,0750 1,1866 1,2974 1,0000 0,9500 0,9645 0,

47 Finansielle nøkkeltall Teknisk beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) anbefaler at netto driftsresultat for kommunesektoren over tid bør være minst 1,75 prosent av driftsinntektene (3 prosent før 2014). Det vil sikre økonomisk balanse. Et netto driftsresultat på dette nivået for kommunesektoren som helhet vil innebære at kommunene bygger opp en buffer mot uforutsette økte utgifter eller reduserte inntekter. God økonomistyring tilsier at kommunene budsjetterer med en slik buffer. Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter var negativt i Tingvoll i 2014, med et underskudd tilsvarende 1,1 prosent av brutto driftsinntekter. I perioden har disposisjonsfondet i Tingvoll gått fra 4,5 prosent av brutto driftsinntekter til 4,1 prosent av av brutto driftsinntekter. Dette er noe lavere enn sammenliknbare kommuner i Kostragruppe 2 og landssnittet. Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter har økt i samme periode, og er høyere enn landsnittet, Møre og Romsdal fylke og sammenliknbare kommuner. Det at nivået på disposisjonsfondet er lavere enn sammenlignbare kommuner, samt at lånegjelden er høyere, gjør at Tingvoll kan ha større utfordringer enn sammenlignbare kommuner med å håndtere framtidige investeringer. Netto driftsresultat Tingvoll 0,0 0,9-1,1 Kostragruppe 2 2,3 2,1 0,6 Møre og Romsdal 2,2 1,9 0,4 Hele landet 3,2 2,8 1,3 Disposisjonsfond Tingvoll 4,5 4,3 4,1 Kostragruppe 2 4,8 4,4 4,4 Møre og Romsdal 3,8 3,7 3,6 Hele landet 4,8 5,1 5,2 Netto lånegjeld Tingvoll 103,1 104,4 108,7 Kostragruppe 2 65,9 68,2 70,3 Møre og Romsdal 88,1 92,7 96,8 Hele landet 53,2 54,7 56,6 Netto driftsresultat, disposisjonsfond og netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter, konsern Kilde: Kostra. 47

48 Økonomiske virkemidler i kommunereformen 48

49 Økonomiske virkemidler kommunereformen Regjeringen vil benytte positive økonomiske virkemidler som kan stimulere til kommunesammenslåing i reformperioden. Departementet vil dekke nødvendige engangskostnader ved sammenslåingen etter en standardisert modell basert på antall innbyggere og antall kommuner som inngår i sammenslåing. Kommuner som slår seg sammen vil kunne få reformstøtte for å lette overgangen til en ny kommune. For å stimulere til frivillige kommunesammenslåinger, er det innført et særskilt inndelingstilskudd som en del av inntektssystemet. Denne ordningen skal sikre at kommuner ikke får reduserte rammeoverføringer som følge av en sammenslåing. Inndelingstilskuddet kompenserer for bortfall av basistilskuddet (basistillegget) og en eventuell nedgang i regionalpolitiske tilskudd. Inndelingstilskuddet varer over en 20- årsperiode, der det etter de 15 første årene skjer en gradvis nedtrapping. Etter 20 år er rammetilskuddet nede på det nivået som skal gjelde på lang sikt. Virkemidlene gjøres gjeldende for kommuner som slår seg sammen i reformperioden, det vil si sammenslåinger der det er fattet nasjonale vedtak innen Det betyr at dersom en kommune velger å stå alene, velger man samtidig å si nei til de økonomiske virkemidlene i kommunereformen. Dersom en går inn for sammenslåing på et senere tidspunkt, kan de økonomiske rammebetingelsene være endret. Vi har på neste side synliggjort nivået på engangskostnader, reformstøtte og inndelingstilskudd i de alternativene Tingvoll inngår i. 49

50 Økonomiske virkemidler alternativer med Tingvoll Tabellen under viser beregningen av økonomiske virkemidler for de alternativene som Tingvoll inngår i. Ordningen med engangskostnader er ment å dekke kostnadene ved sammenslåingen, mens inndelingstilskuddet er et tilskudd for å sikre at kommunene opprettholder inntektsnivået de første 15 årene etter sammenslåing. Slik sett er i utgangspunktet dette midler som vil være «bundet» opp. Reformstøtten er det ikke knyttet betingelser til, og disse midlene kan brukes til det en ny kommune måtte prioritere. Dersom Tingvoll velger å bestå som egen kommune sier kommunen samtidig nei til disse virkemidlene. Dette synliggjør vi i rapporten uten at vi har brukt dette som et eget kriterium i vurderingen av økonomi. Alt. Kommuner Innbyggertall ( ) Engangskostnader Reformstøtte Inndelingstilskudd Storkommune Nordmøre Kristiansund, Averøy, Eide, Gjemnes, Tingvoll, Aure, Smøla, Halsa og Surnadal Kristiansund, Averøy, Gjemnes, Tingvoll, Halsa, Aure og Smøla Kristiansund, Averøy, Gjemnes, Tingvoll, Halsa og Eide Kristiansund, Averøy, Gjemnes, Tingvoll, Sunndal, Nesset og Tingvoll Beregnede engangskostnader, reformstøtte og inndelingstilskudd for strukturalternativene Tingvoll inngår i. Alle tall i 1000 kroner. 50

51 Endringer i inntektssystemet Regjeringen legger opp til en helhetlig gjennomgang av inntektssystemet for kommunene i løpet av perioden. Gjennomgangen vil sees i sammenheng med kommunereformen. Det vil bli gitt en vurdering av smådriftsulemper, og hvorvidt kommunestørrelse kan ses på som en ufrivillig eller frivillig kostnad for kommunene. Utforming og omfang av regionalpolitiske tilskudd vil bli vurdert (Nord-Norge- og Namdalstilskudd, småkommunetilskudd, distriktstilskudd Sør-Norge og storbytilskudd). Regjeringen ønsker at kommunene skal beholde mer av skatteinntektene enn i dag. Det betyr at skattelementene i inntektssystemet og systemet for inntektsutjevning vurderes. I et brev til alle nye folkevalgte i kommunene datert skriver Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner følgende: Kommunal- og moderniseringsdepartementet vil i løpet av året sende ut et høringsforslag om nytt inntektssystem for kommunene. I dette arbeidet vil regjeringen legge vekt på at kommunene skal kunne videreutvikle velferdstilbudet i tråd med befolkningsendringene. Et nytt inntektssystem må fortsatt ta hensyn til at Norge har spredt bosetting. Regjeringen vil imidlertid vurdere endringer som innebærer at inntektssystemet ikke i samme grad som i dag kompenserer for at små kommuner frivillig velger å stå alene. Nytt inntektssystem vil tre i kraft fra Siden denne rapporten er utarbeidet før forslag til endringer i inntektssystemet er kjent, har vi ikke kunnet ta hensyn til disse i vurderingene. 51

52 Effektiviseringsmuligheter 52

53 Effektiviseringsmuligheter som egen kommune I utredningene for Nordmøre, ble sammenslåingsalternativene «premiert» for mulighetene for effektiviseringsgevinster på administrasjon og tjenesteområdene. Det henger sammen med behovet for effektivisering, siden det langsiktige inntektsnivået med dagens inntektssystem for kommunene sannsynligvis vil være lavere15-20 år etter sammenslåingen, når inndelingstilskuddet trappes ned. Denne antagelsen er selvsagt gitt dagens inntektssystem. Når vi vurderer kommuner alene er det ikke like hensiktsmessig å bruke den samme vurderingen, men heller snu om og gi høy score dersom kommunen driver effektivt og godt i dag. Vi har derfor snudd vurderingen her sammenlignet med rapportene i Nordmøre. Vi har forståelse for et synspunkt om at det vil være positivt om en kommune har «noe å gå» på dersom den blir stående alene, og det kommer endringer i inntektssystemet. Vi har derimot ikke kunne tatt hensyn til potensielle endringer i inntektssystemet som vi ikke vet hvordan blir i våre vurderinger. 53

54 Utgifter per innbygger til administrasjon Effektiviseringsgevinster på administrasjon Figuren til høyre viser sammenhengen mellom folketall og utgifter per innbygger til administrasjon. De minste kommunene har klart høyere utgifter pr. innbygger. Vår definisjon av «administrasjonsutgifter» i denne analysen er netto driftsutgifter på følgende KOSTRA-funksjoner: 100 Politisk styring 110 Kontroll og revisjon 120 Administrasjon 121 Forvaltningsutgifter i eiendomsforvaltningen 130 Administrasjonslokaler Folketall (<20 000) Sammenhengen mellom administrasjonsutgifter og innbyggertall Kilde: KOSTRA 54

55 Effektiviseringsmuligheter administrasjon Tabellen til høyre viser administrasjonsutgifter per innbygger óg i hele 1000-kroner for Tingvoll og 4 kommuner på samme størrelse i Møre og Romsdal (2014-tall). Vi ser at Tingvoll bruker mer på administrasjon enn samtlige av kommunene på samme størrelse, landssnittet og kostragruppe 2. Det er Nesset som ligger nærmest Tingvoll i innbyggertall. Sammenlignet med dem bruker Tingvoll om lag 3,8 mill. kr mer på administrasjon. Videre bruker de 6 mill. kr mer enn gjennomsnittskommunene i kostragruppe 2 og 13,6 mill. kr mer enn landssnittet. Hvis Tingvoll reduserer utgiftsnivået til samme nivå som Nesset, vil det som nevnt være en effektiviseringsgevinst på 3,8 mill. kr. Dette tilsvarer 2,5 prosent av brutto driftsinntekter i Innbyggere Netto driftsutgifter per innbygger Netto driftsutgifter i kr Tingvoll Nesset Vanylven Sande (M & R) Gjemnes Kostragruppe Landsgjennomsnittet Effektiviseringsgevinst tilsvarende: Nesset Vanylven Kostragruppe Landsgjennomsnittet Netto driftsutgifter i kr per innbygger og mulig effektiviseringspotensiale på administrasjon Kilde: KOSTRA (konsern)/beregninger ved Telemarksforsking 55

56 Tjenesteområdene - status Mange kommuner har et effektiviseringspotensial uavhengig av diskusjonen rundt kommunesammenslåing. Vi har sett på potensialet for effektivisering på tjenesteområdene i Tingvoll kommune, uten at det må sees som noen fasit. Det er viktig å understreke at dette er en overordnet analyse, og i mange kommuner er det ikke realistisk eller ønskelig å ta ut hele gevinsten som beregnes. Tabellen til høyre viser netto driftsutgifter i kroner per innbygger i målgruppen innenfor ulike områder i 2014-tall. Målgruppen betyr innbyggere som tjenesten i hovedsak er rettet inn mot. Tabellen viser at Tingvoll generelt ikke har spesielt høye kostnader per innbygger verken sammenlignet med landssnittet eller kommunene i kostragruppe 2. Sammenlignet mot landet bruker Tingvoll mer på grunnskole, barnevern, noe på samferdsel og kirke. Sammenlignet med kostragruppa bruker kun Tingvoll noe mer på barnevern og kirke. Tingvoll Kostragruppe 2 Hele landet Barnehage (1-5 år) Grunnskole (6-15 år) Barnevern (0-17 år) Sosialtjeneste (20-66 år) Pleie og omsorg (67 år +) Kommunehelse Brann/ulykkesvern Fysisk planlegging Samferdsel Kirke Kultur Netto driftsutgifter i kr per innbygger (i målgruppen) på utvalgte tjenesteområder Kilde: KOSTRA (konsern) 56

57 Effektiviseringsmuligheter tjenesteområdene Tabellen til høyre viser mulig innsparingspotensial for Tingvoll dersom utgiftene per innbygger legges på det som er dagens nivå for landsgjennomsnittet. I vurderingen av det samlede utgiftsnivået for alle tjenesteområdene har vi også tatt høyde for kommunenes samlede utgiftsbehov for på den måten å gi et fullstendig bilde av om kommunen ligger høyere eller lavere på samlet ressursbruk enn hva utgiftsutjevningen over inntektssystemet skulle tilsi. Dersom netto driftsutgifter for de aktuelle tjenesteområdene blir harmonisert til et nivå for gjennomsnittskommunen, ser vi at Tingvoll har et mindreforbruk på 7,6 millioner. Når vi tar hensyn til at Tingvoll er en dyrere kommune å drive, så reduseres dette mindreforbruket til 6,4 millioner. Vi finner altså ikke effektiviseringsmulighet på tjenesteområdene i Tingvoll. Her det omvendt, at Tingvoll bruker mindre enn landssnittet, spesielt på pleie og omsorg. Det henger sammen med at Tingvoll har inntekter under landssnittet. Tingvoll Barnehage (1-5 år) 0,3 Grunnskole (6-15 år) 4,3 Barnevern (0-17 år) 0,7 Sosialtjeneste (20-66 år) -1,4 Pleie og omsorg (67 år +) -8,3 Kommunehelse -0,2 Brann/ulykkesvern 0,1 Fysisk planlegging -0,2 Samferdsel 0,6 Kirke 1,0 Kultur 0,3 Sum -2,8 Behovsjustering (-) -0,5 Sum etter justering -2,4 Innsparingspotensial i mill. kr på utvalgte tjenesteområder sammenlignet med landsgjennomsnittet i 2014 i Tingvoll kommune. Behovsjustert. Kilde: KOSTRA (konsern)/beregninger ved Telemarksforsking. 57

58 Demografiske endringer 58

59 Demografi og kommuneøkonomi Kommunene har ansvaret for blant annet barnehage, grunnskole og pleie- og omsorgstjenester. Dette er tjenester som i hovedsak er rettet mot bestemte aldersgrupper av befolkningen, og hvor utgiftene i stor grad påvirkes av den demografiske utviklingen. Innbyggertallsutvikling og alderssammensetning har stor betydning for nivået på de statlige rammeoverføringene. Meningen er at rammetilskuddet skal reflektere at de ulike aldersgruppene ikke koster kommunekassa det samme. Yrkesaktive mennesker klarer seg i hovedsak selv, mens de yngste skal ha barnehage og skoleplass. De eldste gir kostnader på helse- og omsorgstjenestene. Samtidig er det ikke sikkert at en kommune får reduserte kostnader i tjenestetilbudet på grunn av demografiske endringer. For eksempel vil to færre elever i en skoleklasse gi mindre inntekter, men like fullt behov for å opprettholde skoleklassen. Kommunen vil da oppleve at det blir mindre penger til rådighet. 59

60 Demografiutvikling Tingvoll Tabellen øverst til høyre viser aldersammensetningen i Tingvoll kommune sammenlignet med landsgjennomsnittet. Generelt har Tingvoll en eldre befolkning enn landsgjennomsnittet. I Tingvoll er hele 20,1 prosent av innbyggerne over 67 år, mens det på landsbasis er 14 prosent. I forbindelse med konsultasjonsmøtene mellom staten og kommunesektoren om kommende års statsbudsjett legger teknisk beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) fram beregninger om hvordan den demografiske utviklingen antas å påvirke kommunesektorens utgifter. Anslagene er basert på uendret standard, dekningsgrad og effektivitet i tjenesteytingen, og er et uttrykk for hva det vil koste kommunesektoren å bygge ut tjenestetilbudet for å holde tritt med befolkningsutviklingen. Med utgangspunkt i TBUs beregningsopplegg knyttet til den demografiske utviklingen, har vi beregnet framtidige «demografikostnader» for Tingvoll fra knyttet til ulike aldersgrupper. Dette ser vi i den nederste tabellen til høyre. Det er forventet en økning i kostnader knyttet til de eldste aldersgruppene, og en nedgang i de øvrige. Samlet forventes det er økning på 1,6 millioner. Dette utgjør 0,6 % av dagens brutto driftsinntekter. 0-5 år 6-15 år år år år 90 år og eldre 0-66 år Over 67 år Tingvoll 5,8 11,4 62,7 13,9 4,8 1,3 79,9 20,1 Hele landet 7,2 12,0 66,7 9,7 3,4 0,8 86,0 14,0 Prosentandel av befolkningen i ulike aldersgrupper per Kilde: SSB 0-5 år 6-15 år år år år år Forventet endring i demografikostnader i Tingvoll fra I hele millioner. Kilde: TBU/beregninger ved Telemarksforsking 90 år og eldre Sum Sum ekskl Tingvoll -5,0-11,0-0,6-1,7 4,3 15,5-0,4 1,0 1,6 60

61 Samlet vurdering økonomi 61

62 Vurderingssystem økonomi For å gjøre rapporten mer leservennlig, og for å skille de ulike kriteriene fra hverandre, har vi brukt tre ulike smileys til å vurdere de ulike kriteriene og gi en samlet vurdering. Disse er, og. Innenfor hvert kriterium har vi laget et poengsystem for vurdering. Det er vist i tabellen under og på neste side. Vurderingssystemet er i utgangspunktet laget for å vurdere sammenslåing av to eller flere kommuner. Siden vi nå vurderer én kommune, har vi derfor tilpasset kriteriene noe som redegjort for i innledningen til delkapittelet. Samlet er det mulig å oppnå 100 poeng. Terskelen for å oppnå de ulike smileyene er følgende: 0-33 poeng gir rød smiley, fra poeng gir gul smiley og over 67 poeng gir grønn smiley. Vurderingskriterium Grense Poeng Smiley Netto driftsresultat Negativt netto driftsresultat 0 Fra 0 1,75 prosent av brutto driftsinntekter 5 Over 1,75 prosent av brutto driftsinntekter 10 Disposisjonsfond Disposisjonsfond på under 2,5 prosent av brutto driftsinntekter 0 Disposisjonsfond på 2,6 7,5 prosent av brutto driftsinntekter 5 Disposisjonsfond på over 7,5 prosent av brutto driftsinntekter 10 62

63 Vurderingssystem Vurderingskriterium Grense Poeng Smiley Frie inntekter Korrigerte frie inntekter 96 eller lavere 0 Korrigerte frie inntekter 97 til Korrigerte frie inntekter 104 eller høyere 20 Effektiviseringsgevinster på administrasjon i prosent av brutto driftsinntekter Effektiviseringsgevinst høyere enn 1 prosent av brutto driftsinntekter 0 Effektiviseringsgevinst tilsvarende 0,1 0,99 prosent av brutto driftsinntekter 5 Ingen effektiviseringsgevinst 10 Effektiviseringsgevinster på tjenesteproduksjon i prosent av brutto driftsinntekter Effektiviseringsgevinst høyere enn 3 prosent av brutto driftsinntekter 0 Effektiviseringsgevinst tilsvarende 0,1 2,99 prosent av brutto driftsinntekter 5 Ingen effektiviseringsgevinst 10 Endring i demografikostnader Nedgang i demografikostnader 0 Økning i demografikostnader på mellom null og ti prosent 5 Økning i demografikostnader på over ti prosent 10 63

64 Vurdering av økonomi Tingvoll som egen kommune Vurderingskriterium Vurdering Poengscore Smiley Netto driftsresultat Netto driftsresultat i Tingvoll i 2014 var negativt. 0/10 Disposisjonsfond Disposisjonsfondet i Tingvoll utgjorde 4,1 % av brutto driftsinntekter. 5/10 Frie inntekter Effektiviseringsgevinster administrasjon Tingvoll hadde i 2014 korrigerte frie inntekter på 95 prosent av landssnittet. Beregningene i denne utredningen viser et effektiviseringsgevinst på 2,5 % av brutto driftsinntekter på administrasjon. 0/40 0/20 Effektiviseringsgevinster tjenesteproduksjon Vi finner ikke effektiviseringsgevinster på tjenesteproduksjonen i Tingvoll. 10/10 Forventet endring i demografikostnader Samlet vurdering økonomi Forventet økning i demografikostnader er på mellom null og ti prosent (1,6 prosent av brutto driftsinntekter 2014). Samlet får «Tingvoll som egen kommune» en score på 20 av 100 poeng på økonomi. 5/10 20/100 64

65 Tjenesteyting 65

66 Kommunale tjenester Kommunene har ansvar for å levere et bredt spekter av velferdstjenester til innbyggerne. Tjenestene er ulike i karakter og omfang. De største tjenesteområdene er skole, barnehage og helse og omsorg. Tabellen under viser en oversikt over store tjenesteområder i kommunene, og spesialiserte/små tjenesteområder. Denne oversikten er hentet fra rapport 1 fra regjeringens ekspertutvalg for kommunereformen. Store tjenesteområder Fastlegeordningen Sykehjem og hjemmetjenester Helsestasjon Grunnskole Skolefritidsordninger Barnehage Sosiale tjenester Spesialiserte/små tjenesteområder Spesialundervisning Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) Barnevern Brann- og eksplosjonsvern Renovasjon Rusarbeid og psykisk helsearbeid Kulturskole Krisesenter Sivilt beredskap Bibliotek Vei, vann og avløp Eksempel på store og små/spesialiserte tjenesteområder. Kilde: Ekspertutvalget 66

67 Mål i kommunereformen og regjeringens ekspertutvalg Et av målene i kommunereformen er gode og likeverdige tjenester til innbyggerne. Regjeringen mener at større kommuner med bedre kapasitet og kompetanse vil legge til rette for dette, og at større fagmiljø vil gi mer stabile arbeidsmiljø, bredde i kompetansen og en bredere tiltaksportefølje, særlig i små og spesialiserte tjenester. Ekspertutvalget har gitt kriterier som i sum skal ivareta kommunenes fire funksjoner som lokaldemokratisk arena, tjenesteyter, samfunnsutvikler og myndighetsutøver. Tabellen under viser hvilke samfunnsmessige hensyn og kriterier ekspertutvalget har lagt til grunn for kommunenes rolle som tjenesteyter og myndighetsutøver. Kommunens rolle Samfunnsmessige hensyn Kriterier Tjenesteyting Kvalitet i tjenestene Effektiv bruk av samfunnets ressurser Likeverdighet Tilstrekkelig kapasitet Relevant kompetanse Effektiv tjenesteproduksjon Økonomisk soliditet Valgfrihet Myndighetsutøvelse Rettssikkerhet Tilstrekkelig kapasitet Relevant kompetanse Tilstrekkelig distanse 67

68 Vurderingskriterier tjenesteyting Tabellen under viser kriteriene som er benyttet i vurderingen av tjenesteyting. Det er gjort noen endringer sammenlignet med vurderingene på Nordmøre. Kriteriet under tilstrekkelig kapasitet og relevant kompetanse om ulike modeller for lokalisering av administrasjon og spesialiserte tjenester ved en kommunesammenslåing er tatt bort. Vi har i tillegg valgt å dele dette i store og små/spesialiserte tjenester. Vi har også lagt større vekt på kommunens egenvurdering av tjenestene gjennom spørreundersøkelsen, samt om respondentene oppfatter at det er tilstrekkelig distanse mellom saksbehandlere i tjenesteytingen og innbyggere. En nærmere beskrivelse av kriteriene finnes under samlet vurdering tjenesteyting. Kriterier Beskrivelse Poengsum Tilstrekkelig kapasitet og relevant kompetanse Vurderingen av tilstrekkelig kapasitet og relevant kompetanse er tredelt. Vi har sett på kommunenes befolkningsgrunnlag, tilstrekkelig kapasitet og relevant kompetanse på de store og de små/spesialiserte tjenesteområdene, samt behovet for interkommunalt samarbeid på de store og de små/spesialiserte tjenestene. Vi har også sett på respondentenes vurdering av om kommunen er rustet til å ta på seg nye oppgaver Valgfrihet Vi har sett på valgfriheten innbyggerne i Tingvoll har til utvalgte kommunale tjenester Framtidig tjenesteproduksjon Tilstrekkelig distanse Interkommunalt samarbeid som alternativ til sammenslåing Vi har sett på årsverksbehov innenfor de store tjenesteområdene barnehage, grunnskole og pleie og omsorg. I spørreundersøkelsen ble respondentene bedt om å vurdere om det er tilstrekkelig distanse mellom saksbehandlere og innbyggere slik at det sikrer likebehandling i tjenesteytingen. I spørreundersøkelsen ble respondentene bedt om å vurdere om økt interkommunalt samarbeid er langt å forstrekke framfor en kommunesammenslåing. Vi har sett på respondentens svar på dette spørsmålet

69 Kompetanse og kapasitet 69

70 Oppfattelse av tjenestetilbudet i kommunen I spørreundersøkelsen stilte vi spørsmål om oppfattelsen av kommunale tjenester, disse er samlet i figuren under. Svarene er oppsummer med gjennomsnitt. Et sum over 3,5 betyr at respondentene er mer enig enn uenig i påstanden, mens en sum under 3,5 betyr at de er mer uenig. Vi ser at respondentene vurderer kvaliteten i tjenestetilbudet som bra, men at den økonomiske situasjonen gjør det vanskelig å oppnå ønsket kvalitet på tjenestene. Respondentene gir også tilbakemelding om at små og sårbare fagmiljø er en utfordring, samt at det er krevende å rekruttere kompetent arbeidskraft. Når det gjelder å håndtere stadig økende krav til de kommunale tjenestene, så mener respondentene at kommunen har utfordringer med det. De mener også at kommunen ikke er godt rusta til å håndtere nye oppgaver og framtidige utfordringer. Respondentene er nøytrale til om det er tilstrekkelig distanse mellom saksbehandlere og innbyggere i tjenesteytingen. Innbyggerne ble også bedt om gi noen vurderinger av tjenestetilbudet. De er ganske nøytrale til om kvaliteten på tjenestene er gode, med et snitt på 3,8. Samtidig mener de nærhet er viktig for kvaliteten på tjenestetilbudet, med et snitt på 4,7. De er derimot svakt negative med et snitt på 3,1 til om kommunen er godt rusta til å møte framtidige utfordringer og økte krav. 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0-4,1 4,2 Kvaliteten i tjenestetilbudet er svært bra Den økonomiske situasjonen i kommunen gjør det vanskelig å oppnå ønsket kvalitet på tjenestene 2,3 Det er ingen utfordringer med å rekruttere kompetent arbeidskraft 4,0 Små og sårbare fagmiljøer er en utfordring 2,9 2,8 Kommunen har ikke utfordringer når det gjelder å håndtere stadig økende krav til de kommunale tjenestene Regjeringen ønsker å overføre flere statlige og regionale oppgaver til kommunene. Vår kommune er godt rusta til å håndtere nye oppgaver og framtidige utfordringer 3,6 Det er tilstrekkelig distanse mellom saksbehandler og innbyggere, nor som sikrer likebehandling i tjenesteytingen. Svarfordeling fra spørreundersøkelsen på påstandene «kvalitet i tjenestetilbud er svært bra», «den økonomiske situasjonen i kommunen gjør det vanskelig å oppnå ønsket kvalitet på tjenestene», «det er ingen utfordringer med å rekrutter kompetent arbeidskraft», «små og sårbare fagmiljø er en utfordring», «kommunen har ikke utfordringer når det gjelder å håndtere stadig økende krav til de kommunale tjenestene», «regjeringen ønsker å overføre flere statlige og regionale oppgaver til kommunene. Vår kommune ser godt rusta til å håndtere nye oppgaver og fremtidige utfordringer» og «det er tilstrekkelig distanse mellom saksbehandler og innbyggere, noe som sikrer likebehandling i tjenesteytingen.» på en skala fra 1-6, der 1 er helt uenig og 6 er helt enig. Gjennomsnitt. 70

71 Nøkkeltall barnehage Tabellen til høyre viser ulike nøkkeltall for barnehage i Tingvoll kommune. Tingvoll hadde i 2014 til sammen 4 offentlige barnehager og ingen private. Nye Tingvoll barnehage ble åpnet i august 2015, og samlet to tidligere fysisk adskilte barnehager til en barnehage. Totalt er det 57 ansatte i barnehagene. Andelen av de ansatte som har barnehagelærerutdanning er 28,1 prosent, dette er lavere enn landsgjennomsnittet. Andelen som har annen pedagogisk utdanning er noe høyere. Til sammen er det 4 styrere og 16 pedagogiske ledere i barnehagene. Av disse er det 87,5 prosent som har godkjent barnehagelærerutdanning. Dette er noe lavere enn landsgjennomsnittet. Én styrer har annen pedagogisk utdanning. Leke- og oppholdsareal per barn er 5,9 kvadratmeter. Dette er høyere enn landssnittet. Andelen barn i alderen 1-5 år med barnehageplass er også høyere enn på landsbasis. Samlet sett ser det ut til at Tingvoll har god kapasitet på barnehage, men kompetansen er noe lavere enn på landsbasis. Måleindikatorer Tingvoll Landet Antall ansatte Herav private barnehager Andel med barnehagelærerutdanning (både kommunalt og privat). Prosent. - Andel med annen pedagogisk utdanning. Prosent. 28,1 34,6 5,3 4,7 Antall styrere i barnehagene Herav private barnehager - - Antall pedagogiske ledere i barnehagene Herav private barnehager - - Andel styrere og pedagogiske ledere med godkjent barnehagelærerutdanning (prosent) Andel styrere med annen pedagogisk utdanning (prosent) Leke- og oppholdsareal per barn i barnehage (kvadratmeter) Andel barn 1-5 år med barnehageplass (prosent) Kilde: Kostra ,5 90,0 25,0 6,1 5,9 5,6 92,5 90,2 71

72 Nøkkeltall grunnskole og SFO Tabellen til høyre viser ulike nøkkeltall for grunnskole og SFO i Tingvoll kommune. Indikatorene viser at Tingvoll har lavere kompetanse på sine lærere enn landssnittet. Tingvoll har derimot en lavere andel av lærerne som er 50 år og eldre enn på landsbasis. Antall elever per kommunale skole i Tingvoll er 121 i snitt. Tingvoll har tre skoler: Tingvoll barneog ungdomsskole, Meisingset oppvekstsenter og Straumsnes skole. Gruppestørrelsen er derimot marginalt lavere enn landssnittet. Grunnskolepoeng viser gjennomsnittlig standpunktkarakter ganget med 10 i hver kommune. Tingvoll har omtrent samme resultat som på landsbasis. I spørreundersøkelsen blir det trukket fram fra respondenter at skoleresultatene ikke er så gode som ønsket. Derimot viser dette tallet at resultatene er som på landsbasis. Andel elever som går direkte fra grunnskole til videregående er litt høyere i Tingvoll enn på landsbasis, mens andelen som går på skolefritidsordning er lavere. Samlet sett har Tingvoll lavere kompetanse på grunnskole enn landssnittet, mens kapasiteten ser ut til å være god. Måleindikatorer Tingvoll Landet Antall lærere grunnskole Andel med universitets- /høyskoleutdanning med pedagogisk utdanning (prosent) - Andel med universitets- /høyskoleutdanning uten pedagogisk utdanning (prosent) - Andel med videregående utdanning eller lavere (prosent) 75,5 87,2 1,9 6,0 22,6 6,8 - Andel 50 år og eldre (prosent) 26,4 31,9 - Andel 60 år og eldre (prosent) 9,4 12,1 Elever per kommunale skole (gjennomsnitt) Gjennomsnittlig gruppestørrelse trinn ,5 13,8 Gjennomsnittlige grunnskolepoeng 40,5 40,4 Andel elever med direkte overgang fra grunnskole til videregående (prosent) Andel innbyggere 6-9 år i kommunal og privat SFO (prosent) Kilde: Kostra ,7 98,0 42,4 62,3 72

73 Nøkkeltall helse og sosial Tabellen til høyre viser ulike nøkkeltall for fastlegeordningen, helsestasjon og sosiale tjenester for Tingvoll og landssnittet. Tingvoll har lavere legedekning enn landssnittet. Reservekapasitet fastlege er en indikator for å vise om det er ledig plass på fastlegelistene. En verdi over 100 betyr ledig plass, mens en verdi under 100 betyr at det ikke er plass. I Tingvoll er det, selv om legedekningen er dårligere enn landssnittet målt i innbyggertall, ledig kapasitet. Det er til sammen 2,7 årsverk knyttet til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjeneste. Det gjør at denne tjenesten blir sårbar for blant annet sykdom, og at fagmiljøet blir lite. Men innbyggerne har tilgang til både jordmor og helsesøster. Innenfor sosialtjenesten er det 0,75 årsverk som sosionom. Tingvoll har tilbud om gjeldsrådgiver. Andelen sosialhjelpsmottakere er lavere enn landssnittet, og årsverk til tjenenesten per 1000 innbyggere er betydelig lavere. Andel mottagere med stønad 6 måneder eller mer er også betydelig lavere enn på landsplan. Samlet ser det ut til at Tingvoll har ekstra kapasitet på helseområde. Kompetansen er bred, men fagmiljøene blir små og sårbare. I sosialtjenesten ser kapasiteten ut til å være ok, men kompetansen er lavere. Tingvoll har tilbud om gjeldsrådgivning, men utgjør en veldig liten andel av sosialtjenesten. Måleindikatorer Tingvoll Landet Antall fastlegeavtaler 3 - Legeårsverk per innbyggere 9,7 10,3 Reservekapasitet fastlege Årsverk i alt til forebygging, helsestasjonsog skolehelsetjeneste (inkluderer ikke lege- og fysioterapiårsverk) 2,7 - - Herav årsverk til jordmor 0,7 - - Herav årsverk av helsesøster 1,6 - Fysioterapiårsverk per innbyggere 7,7 8,9 Årsverk i sosialtjenesten 1,6 - - Herav sosionomer eller barnevernspedagog - Årsverk i sosialtjenester pr innbygger 0,75-0,52 1,17 Årsverk til gjeldsrådgivning 0,1 - Sosialhjelpsmottakere 59 - Andelen sosialhjelpsmottakere i alderen år, av innbyggere år. Prosent. Andel sosialhjelpsmottakere med stønad i 6 måneder eller mer Kilde: Kostra ,1 4,0 13,6 35,0 73

74 Nøkkeltall pleie og omsorg - kapasitet Tabellen til høyre viser ulike nøkkeltall kapasitet på pleie og omsorg i Tingvoll og på landsbasis. Totalt er det 284 personer som mottar pleieog omsorgstjenester i Tingvoll. 247 av disse mottar hjemmetjenester, og vi ser i alle aldergrupper at det er en større andel som mottar hjemmetjenester i Tingvoll enn på landsbasis. Det er 52 beboere som bor i bolig til pleie- og omsorgsformål. Det er en færre andel som bor i bolig m/heldøgns bemanning enn landssnittet, men andelen over 80 år er høyere enn på landsbasis. Det er 36 beboere på institusjon. Andelen institusjonsplasser er noe lavere enn på landsbasis, det kan tyde på at Tingvoll har lagt om tjenestene til mer hjemmebasert. Andel innbyggere som er over 80 år på institusjon er derimot høyere enn landssnittet. I dag er det 34 sykehjemsplasser i Tingvoll. Andelen til korttidsopphold er lavere enn på landsbasis, mens andelen plasser til demente er langt høyere. Alle plassene i Tingvoll har enerom. Tingvoll har ikke satt av plasser til rehabilitering/habilitering. Samlet ser det ut til at kapasiteten på pleie og omsorg er bra i Tingvoll. Men de mangler plasser til rehabilitering/habilitering, og andelen plasser til tidsbegrenset opphold er lav. Men satsing på hjemmebasert omsorg er dette viktige tilbud. Måleindikatorer Tingvoll Landet Mottakere av pleie- og omsorgstjenester, samlet Mottakere av hjemmetjenester Mottakere av hjemmetjenester, pr innb år Mottakere av hjemmetjenester, pr innb år Mottakere av hjemmetjenester, pr innb. 80 år og over år Beboere i bolig til pleie- og omsorgsformål Andel beboere i bolig til pleie- og omsorgsformål 80 år og over (prosent) 55,8 39,5 - Andel beboere i bolig m/heldøgns bemanning (prosent) 15,4 50,4 Beboere i institusjon Plasser i institusjon i prosent av mottakere av pleie- og omsorgstjenester - Andel innbyggere 80 år og over som er beboere på institusjon (prosent) 13,2 18,3 19,8 13,7 Kommunale sykehjemsplasser Andel plasser avsatt til tidsbegrenset opphold (prosent) 5,9 18,7 - Andel plasser avsatt til rehabilitering/habilitering (prosent) - 7,4 - Andel plasser i skjermet enhet for personer med demens (prosent) 47,1 23,8 Andel plasser i enerom i pleie og omsorgsinstitusjoner (prosent) 100,0 95,0 Kilde: Kostra

75 Nøkkeltall pleie og omsorg - kompetanse Til sammen er det 89,9 årsverk i pleie og omsorg i Tingvoll kommune. Av disse har 82 prosent relevant fagutdanning. Tilsvarende andel på landsbasis er 71,5. Antall årsverk i brukerrettet tjenester er 86,2. Av disse har 86 prosent relevant fagutdanning. Tilsvarende andel på landsbasis er 75,0. Altså har Tingvoll en høyere kompetanse innenfor pleie og omsorg enn landssnittet. Det kommer derimot fram i spørreundersøkelsen at det er sårbart på grunn av få stillinger på ulike fagområder. 1% 1% 10% 2% 2% 4% Kompetanseprofil Tingvoll 0% 14% 0% 1% 0% 0% 4% 4% 1% 0% 36% 17% 2% Kilde: Kostra 2014 Kakediagrammet nede til venstre viser hvordan stillingene innenfor pleie og omsorg er fordelt på ulike faggrupper. Tilsvarende profil for landet er i figuren rett under. Tingvoll har omtrent like stor andel sykepleiere som på landsbasis, men andelen vernepleiere er lavere. Tingvoll har ikke ergoterapeut i pleie og omsorg. Andelen hjelpepleiere og helsefagarbeidere er høyere enn på landsplan, mens andelen pleiermedhjelpere/assistenter er lavere. 4% Kompetanseprofil landet 3% 7% 1% 1% 1% 5% 23% 1% 3% Psykriatrisk sykepleier Sykepleier med annen spes. Vernepleier Ergoterapeut Barnevernspedagog Aktivitør Barne- og ungdomsarbeider Pleiemedhjelper/assistent Servicefunksjoner Administrativt personell 1% 1% 2% 1% 16% 22% 1% 1% 5% Geriatrisk sykepleier Andre sykepleiere Hjelpepleier Sosionom Miljøterapeut og pedagog Omsorgsarbeider Helsefagarbeider Annet pleiepersonell Uspesifiserte årsverk 75

76 Nøkkeltall små/spesialiserte tjenester barn og unge Tabellen til høyre viser ulike nøkkeltall for små/spesialiserte tjenesteområder for barn og unge i Tingvoll og på landsbasis. Antall elever som mottar spesialundervisning i Tingvoll er 35, dette er en litt større andel av det totale elevtallet enn landssnittet. Andelen av totalt antall lærertimer som går til spesialundervisning er omtrent som på landsbasis. Det finnes ikke Kostra-data knyttet til pedagogiskpsykologisk tjeneste, men vi vet at dette er en tjeneste Tingvoll har samarbeid med Sunndal og Nesset om. Det samme gjelder barnevern. Innenfor barnevern er det 3,0 stillinger, 96 prosent av disse har fagutdanning. Dette er høyere enn landssnittet. Andelen undersøkelser med behandlingstid over 3 måneder er høyere i Tingvoll enn på landsbasis. Antall årsverk i kulturskolen er 3. Andelen barn i alderen 6-15 år som er elever i kulturskolen er betydelig høyere i Tingvoll enn på landsbasis. Det ser ikke ut til at det er venteliste i kulturskolen. Samlet ser kapasitet bra ut på disse områdene, men Tingvoll har samarbeid både på barnevern og PPT. En av begrunnelse for interkommunalt samarbeid er ofte større og bredere fagmiljø. Måleindikatorer Tingvoll Landet Antall elever med spesialundervisning 35 - Andel elever med spesialundervisning (prosent) Andel timer spesialundervisning av antall lærertimer totalt (prosent) 9,9 8,3 17,9 17,3 Antall stillinger barnevern 2,7 - - Herav stillinger med fagutdanning (prosent) Andel undersøkelser med behandlingstid over 3 måneder (prosent) Antall årsverk i kulturskolen 3 - Antall elever fra kommunen i musikkog kulturskole - Andel elever i kulturskolen av barn i alderen 6-15 år (prosent) - Andel elever i grunnskolealder som står på venteliste (prosent) Kilde: Kostra ,1 14,

77 Nøkkeltall små/spesialiserte tjenester - teknisk Tabellen til høyre viser ulike nøkkeltall for små/spesialiserte tjenesteområder innenfor det tekniske området i Tingvoll. Renovasjon er organisert gjennom interkommunalt samarbeid, og vi har lite med nøkkeltall for å vurdere kapasitet og kompetanse her. Men ut fra intervjuene ser det ut til at samarbeidet fungerer bra. Antall årsverk til brann- og ulykkesvern er 1. Andelen målt per innbyggere er mindre enn på landsbasis. Feierressursen er derimot større. Antall bygningsbranner i 2014 var 1, og målt per innbyggere er dette mindre enn på landsbasis. Både på sivil beredskap og vei, vann og avløp har vi også få indikatorer å måle kapasitet og kompetanse med. Gjennom spørreundersøkelsen ble det trukket fram at vedlikehold av bygninger og rekruttering av kompetent personell (ingeniører) er en utfordring på det tekniske område. Måleindikatorer Tingvoll Landet Renovasjon antall årsinnbyggere Renovasjon antall hytteabonnenter Antall årsverk til brann og ulykkesvern (forebygging og beredskap) Årsverk til brann og ulykkesvern per 1000 innbyggere 1,0-0,32 0,72 - Herav feier 0,33 0,13 Antall bygningsbranner Antall bygningsbranner pr innbyggere Andel av kommunale vannverk som har beredskapsplan Andel av befolkningen som er tilknyttet kommunal vannforsyning Andel av befolkningen som er tilknyttet kommunale avløpstjenester Andel innbyggere tilknyttet anlegg der rensekrav er oppfylt Kilde: Kostra ,3 0,7 100,0 89,2 71,2-63,1 84,3 100,0 26,9 77

78 Nøkkeltall små/spesialiserte tjenester helse og bibliotek Tabellen til høyre viser ulike nøkkeltall for små/spesialiserte tjenesteområder som rus, psykiatri, rehabilitering, krisesenter og bibliotek. Tingvoll har en liten resurs knyttet til rus, mens arbeidet med psykisk helse er lagt under pleie og omsorg. Til sammen har kommunene 3,79 årsverk med psykiatrisk sykepleier, målt mot innbyggertall er det langt over landssnittet. På rehabiliteringsområde har Tingvoll en høyere bemanning måle mot landssnittet, mens årsverk ergoterapeut målt mot innbyggertall er noe lavere enn landssnittet. Tingvoll har interkommunalt samarbeid om krisesenter, og tilgang til plasser både for kvinner og menn. Kapasiteten er ikke rapportert. Det er til sammen 1,7 årsverk innenfor folkebiblioteket, og vi ser på hjemmesidene til Tingvoll kommune at biblioteket er åpent hver dag fra mandag til fredag. Filialene på oppvekstsentrene er åpne en gang i uka. Utlån per innbygger ligger noe lavere enn landssnittet. Samlet ser det ut til at Tingvoll har kapasitet på psykisk helse, rehabilitering og bibliotek, men det er små tjenester med få ansatte, som gjør dem sårbare. Krisesenter er en interkommunal tjeneste. Måleindikatorer Tingvoll Landet Årsverk i sosialtjenesten, tilbud til personer med rusproblemer Årsverk av psykiatriske sykepleiere (helse + pleie og omsorg) Årsverk av psykiatriske sykepleiere per innbyggere - Herav årsverk pleie og omsorg 3,79 0,10-3,79-12,3 4,2 Årsverk til rehabilitering samlet 6, Årsverk til rehabilitering per innbyggere Årsverk av ergoterapeuter (helse + pleie og omsorg) - Årsverk av ergoterapeuter per innbyggere Krisesenter plasser for menn Krisesenter plasser for kvinner 20,0 11,5 1,0-3,2 3,6 Ikke rapportert Ikke rapportert Årsverk i folkebibliotek 1,7 - Utlån alle medier fra folkebibliotek per innbygger Kilde: Kostra ,2 4,

79 Andel årsverk i ulike sektorer Til sammen er det 286,4 årsverk i Tingvoll kommune. Figuren under viser hvor stor andel som går til ulike sektorer. Den to største sektorene er helse- og sosialtjenester og grunnskole. Deretter følger barnehager og kommuneadministrasjonen. Figuren viser den samme fordelingen, men på landsbasis. Sammenlignet med landssnittet har Tingvoll en noe lavere andel som jobber i helse- og sosialtjenester, samt grunnskolen. Mens andelen i kommuneadministrasjonen og barnehager er høyere. Andelen på de mindre tjenesteområdene er lavere. Årsverk fordelt Tingvoll kommune 1,7 1,2 0,6 19,2 39,4 16,5 21,4 Årsverk fordelt landssnittet 2,2 1,4 3,2 13,9 11, ,5 Kommuneadministrasjonen Grunnskole Tekniske tjenester Annet Barnehager Helse- og sosialtjenester Kultur Kommuneadministrasjonen Grunnskole Tekniske tjenester Annet Barnehager Helse- og sosialtjenester Kultur Kilde: Kostra 2014 Kilde: Kostra

80 Interkommunalt tjenestesamarbeid 80

81 Interkommunalt samarbeid I 2013 ble det gjennomført en omfattende kartlegging av interkommunalt samarbeid i Møre og Romsdal (NIVI 2013). Kartleggingen viste at Tingvoll deltar i til sammen 35 forskjellige formelle interkommunale samarbeidsordninger. Disse samarbeidene er fordelt på tre nivåer: Lokale og bilaterale ordninger: 11 Ordninger på regionnivå: 11 Ordninger på høyere geografisk nivå: 13 Det er i hovedsak 4 ulike former for interkommunale samarbeid: AS, der kommunene eier sine respektive eierandeler i selskapet. Interkommunale selskap (IKS) fungerer stort sett på samme måten som et AS, men er hjemlet i et annet lovverk enn aksjeloven. Interkommunalt samarbeid etter kommunelovens 27, hvor samarbeidet har et felles styre. Vertskommunesamarbeid hjemlet i kommunelovens 28, der én kommune er vert i form av blant annet arbeidsgiveransvar for samarbeidstiltaket. Her avgir de andre kommunene myndighet til vertskommunen, samtidig som de kjøper tjenester fra vertskommunen. 81

82 Samarbeid på store tjenesteområder Tabellen til høyre viser de ulike store kommunale tjenesteområder, og hvilke av disse Tingvoll har samarbeid på (markert med kryss). Vi ser av tabellen at Tingvoll kun har samarbeid på legevakt og øyeblikkelig hjelp. Dette samarbeidet er med Gjemnes, Tingvoll og Averøy Kommunale tjenester Fastlegeordningen/legevakt/øyeblikkelig hjelp Tingvoll Sykehjem og hjemmetjenester - Helsestasjon inkl. jordmor - Grunnskole - Skolefritidsordninger - Barnehage - Sosiale tjenester - Oversikt over hvilke store kommunale tjenesteområder Tingvoll har interkommunalt samarbeid om. Kilde: NIVI 2013 x 82

83 Samarbeid på små/spesialiserte tjenester Tabellen til høyre viser de ulike små/spesialiserte kommunale tjenesteområdene, og hvilke av disse Tingvoll har samarbeid på (markert med kryss). Tingvoll har samarbeid på noen av disse tjenesteområdene. Samarbeid om barnevern og PPT har Tingvoll med Sunndal. På renovasjon er Tingvoll en del av Nordmøre interkommunale renovasjonsselskap. Tingvoll er tilknyttet Nordmøre krisesenter IKS som er lokalisert til Kristiansund. Tingvoll inngår også i en del andre samarbeid som ikke går direkte på tjenesteområdene, for eksempel IKT ORKidé. Kommunale tjenester Tingvoll Spesialundervisning - Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) Barnevern Brann- og eksplosjonsvern - Renovasjon Rusarbeid og psykisk helsearbeid Kulturskole - Krisesenter Sivilt beredskap - Bibliotek - Vei, vann og avløp - Oversikt over hvilke små/spesialiserte kommunale tjenesteområder Tingvoll har interkommunalt samarbeid om. Kilde: NIVI 2013 x x x - x 83

84 Interkommunalt samarbeid versus sammenslåing I spørreundersøkelsen ble respondentene stilt ovenfor en rekke spørsmål om interkommunalt samarbeid. Resultatene fra to av disse er gjengitt i figuren til høyre, mens de øvrige er kommentert under neste delkapittel om lokaldemokrati. 6,0 5,0 4,0 3,0 4,0 4,3 Respondentene gir støtte til at det går en grense for hvor omfattende det interkommunale samarbeidet kan være før en kommunesammenslåing blir mer fordelaktig. Samtidig ser vi at respondentene i Tingvoll i noe grad foretrekker mer interkommunalt samarbeid framfor en kommunesammenslåing. 2,0 1,0 - Økt interkommunalt samarbeid er langt å foretrekke framfor en kommunesammenslåing Det går en grense for hvor omfattende det interkommunale samarbeidet kan være før en kommunesammenslåing blir mer fordelaktig Svar fra spørreundersøkelsen på påstandene «Økt interkommunalt samarbeid er langt å foretrekke framfor en kommunesammenslåing» og «Det går en grense for hvor omfattende det interkommunale samarbeidet kan være før en kommunesammenslåing blir mer fordelaktig», på en skala fra 1-6, der 1 er helt uenig og 6 er helt enig. Gjennomsnitt. 84

85 Valgfrihet 85

86 Valgfrihet i Tingvoll kommune Valgfrihet er et av de mer krevende kriteriene fra ekspertutvalget å bestemme, og det kan være flere måter å definere dette på. Ekspertutvalget trekker fram eksempler som mulighet til å velge fast hjemmehjelp, og til å kunne velge mellom barnehager som vektlegger ulike typer tilbud. Utvalget legger til grunn at større kommuner vil kunne ha mer variasjon i tilbudet. Vi har her sett på tilbud innenfor de store tjenesteområdene: Barnehage. Hvilken variasjon finnes i barnehagetilbudet i kommunen? Det er 3 kommunale barnehager i Tingvoll. Ingen private, og heller ikke noe alternativt pedagogisk tilbud. Skole. Dersom kommunen har flere skoler, vil det være mulig for elever som har behov for å bytte skole til å kunne gjøre dette innenfor egen kommune. I Tingvoll er det 3 skoler. To av skolene er organisert som 1-10 skoler, mens en av skolene er en ren barneskole. Pleie og omsorg. Tabellen nederst viser at Tingvoll har omsorgsboliger, samt sykehjem med avdeling med korttidsopphold/rehabilitering, og egen demensavdeling. Tingvoll har ikke bofellesskap til rus/psykiatri. Barnehage Antall barnehager i kommunen Hvorav offentlige Hvorav private Åpen barnehage Friluftsbarnehage/ gårdsbarnehage Familiebarnehage Montessori pedagogikk Kristen formålsparagraf Tingvoll Grunnskole Antall skoler Tingvoll 3 Skoler - Meisingset oppvekstsenter ( trinn) - 34 elever - Straumsnes oppvekstsenter ( trinn) elever - Tingvoll barne- og ungdomsskole (1.-10 trinn) 180 Pleie og omsorg Omsorgsboliger Bofellesskap rus/psykiatri Avdeling for demente Kortidsopphold og rehabilitering Tingvoll x - x x Kilde: Tingvoll kommunes årsmelding og nettside, GSI ( ) 86

87 Framtidig tjenesteproduksjon 87

88 Behov for framtidige årsverk Hvordan tjenesteproduksjonen i kommunene vil se ut i framtiden vil avhenge av endringer i befolkningssammensetning, økonomi, eventuell oppgaveoverføring fra stat og region til kommunene, og teknologiutvikling. Regjeringen la fram stortingsmeldingen om nye oppgaver til større kommuner 20. mars Denne er nærmere omtalt under neste delkapittel om lokaldemokrati. Tabellene under viser antall årsverk per 1000 innbyggere i yrkesaktiv alder (20-66 år) i barnehage, grunnskole og pleie- og omsorg i På bakgrunn av tjenestenivået i 2014 og anslag på befolkningsutviklingen, vises et estimert behov for antall årsverk per 1000 innbyggere i yrkesaktiv alder (20-66 år) i 2020 og I beregningene er det tatt utgangspunkt i samme dekningsgrad og standard på tjenestene som i Tjenestedataene er hentet fra nykommune.no og er framskrivningene er basert på SSB sitt mellomalternativ. Ved å se på behovet per 1000 innbyggere i alderen år korrigerer man for forandringer som skyldes endringer i størrelsen på befolkningen. Dette er framskrivninger knyttet til de store, eksisterende tjenestene. Dersom kommunen får endringer i oppgaver, eller nye oppgaver, vil dette behovet måtte justeres. Oppstillingene viser at tjenestebehovet knyttet til barnehage reduseres litt fram mot 2020 i Tingvoll, og økes noe mot Vi så under delkapittelet om samfunnsutvikling at antall innbyggere i alderen 0-5 år å reduseres fram mot I grunnskolen vil behovet øke fram mot 2020, og deretter reduseres igjen fram mot hvor nivået er noe lavere enn i Antall barn i alderen 6-15 år er forventet å synke med 50 fra 2014 og fram til Når det gjelder tjenestebehovet knyttet til pleie og omsorg vil behovet øke noe fram til 2020, og øke ytterligere i perioden fra 2020 til Økt behov for pleie og omsorgsårsverk må ses i lys av eldrebølgen etter 2020, noe som vil gjelde alle landets kommuner. For mange kommuner er behovet ganske stabilt fram mot 2020, og dette gjelder også til en viss grad Tingvoll. Den store økningen skyldes i hovedsak endringer i alderssammensetningen. Det er forventet nedgang i antallet innbyggere år fram mot 2040 i Tingvoll, mens det er forventet til dels stor vekst i aldersgruppene år og 80 år og eldre. Behovet for økt kapasitet i pleie og omsorg i Tingvoll vil være markant. Barnehage Tingvoll 22,9 20,4 22,6 Kilde: Nykommune.no Grunnskole Tingvoll 22,3 23,9 21,3 Pleie og omsorg Tingvoll 50,3 53,6 69,5 88

89 Samlet vurdering tjenesteyting 89

90 Vurderingssystem For å gjøre rapporten mer leservennlig, og for å skille de ulike alternativene fra hverandre, har vi brukt tre ulike smileys til å vurdere de ulike kriteriene og til å gi en samlet vurdering. Disse er,, og. Innenfor hvert kriterium har vi laget et poengsystem for vurdering av ulike strukturalternativ. Det er vist i tabellen under og på de neste sidene. Vurderingssystemet er i utgangspunktet laget for å vurdere sammenslåing av to eller flere kommuner. Siden vi nå vurderer én kommune har vi derfor tilpasset kriteriene noe. Istedenfor endringer ved en eventuell sammenslåing, har vi tatt utgangspunkt i Tingvoll i dag for å vurdere de ulike kriteriene. Samlet er det mulig å oppnå 100 poeng. Terskelen for å oppnå de ulike smileyene er følgende: 0-33 poeng gir rød smiley, fra poeng gir gul smiley og over 67 poeng gir grønn smiley. Vurderingskriterium Grense Poeng Smiley Befolkningsgrunnlag Under innbyggere innbyggere 10 Over innbyggere 20 Tilstrekkelig kapasitet og relevant kompetanse store tjenesteområder Indikatorene tyder på at kommunen har lite kapasitet og relevant kompetanse på de store tjenesteområdene. Indikatorene tyder på at kommunen har noe kapasitet og relevant kompetanse på de store tjenesteområdene. Indikatorene tyder på at kommunen har god kapasitet og relevant kompetanse på de store tjenesteområdene

91 Vurderingssystem Vurderingskriterium Grense Poeng Smiley Tilstrekkelig kapasitet og relevant kompetanse små/spesialiserte tjenesteområder Interkommunalt samarbeid store tjenesteområder Interkommunalt samarbeid små/spesialiserte tjenesteområder Indikatorene tyder på at kommunen har lite kapasitet og relevant kompetanse på de små/spesialiserte tjenesteområdene. Indikatorene tyder på at kommunen har noe kapasitet og relevant kompetanse på de små/spesialiserte tjenesteområdene. Indikatorene tyder på at kommunen har god kapasitet og relevant kompetanse på de store tjenesteområdene. Kommunen har i stor grad tjenestesamarbeid på store tjenesteområder. Kommunen har i noe grad tjenestesamarbeid på store tjenesteområder. Kommunen har i liten grad tjenestesamarbeid på store tjenesteområder. Kommunen har i stor grad tjenestesamarbeid på små/spesialiserte tjenesteområder. Kommunen har i noe grad tjenestesamarbeid på små/spesialiserte tjenesteområder. Kommunen har i liten grad tjenestesamarbeid på små/spesialiserte tjenesteområder

92 Vurderingssystem Vurderingskriterium Grense Poeng Smiley Framtidig tjenesteproduksjon Valgfrihet Tilstrekkelig distanse Interkommunalt samarbeid som alternativ til sammenslåing Kommunale årsverk per 1000 innbyggere vil gå ned/endre seg lite i barnehage og grunnskole i Kommunale årsverk per 1000 innbyggere vil øke noe på barnehage og grunnskole i Kommunale årsverk per 1000 innbyggere vil øke endel i barnehage og grunnskole i Kommunen har i liten grad valgfrihet for innbyggerne, for eksempel har man bare en skole, en barnehage og så videre. Kommunen har noen grad av valgfrihet for innbyggerne. Det er flere skoler, barnehager, samt ulike typer tilbud. Kommunen har stor grad av valgfrihet for innbyggerne. Det er flere enheter innenfor de ulike fagområdene, og innbyggerne kan velge mellom ulike typer tilbud. Respondentene i spørreundersøkelsen er negative til at det er tilstrekkelig distanse mellom saksbehandler og innbyggere. Respondentene i spørreundersøkelsen er omtrent nøytrale til at det er tilstrekkelig distanse mellom saksbehandler og innbyggere. Respondentene i spørreundersøkelsen er positive til at det er tilstrekkelig distanse mellom saksbehandler og innbyggere. Respondentene i spørreundersøkelsen er negative til at interkommunalt samarbeid er å foretrekke framfor kommunesammenslåing. Respondentene i spørreundersøkelsen er verken spesielt negative eller spesielt positive til at interkommunalt samarbeid er å foretrekke framfor kommunesammenslåing. Respondentene i spørreundersøkelsen er positive til at interkommunalt samarbeid er å foretrekke framfor kommunesammenslåing

93 Vurdering tjenesteyting Tingvoll som egen kommune Vurderingskriterium Vurdering Poengscore Smiley Befolkningsgrunnlag Tingvoll har et befolkningsgrunnlag som er under innbyggere. 0/20 Kompetanse og kapasitet store tjenesteområder Kompetanse og kapasitet små/spesialiserte tjenesteområder Interkommunalt tjenestesamarbeid - store tjenesteområder Interkommunalt tjenestesamarbeid - små/spesialiserte tjenesteområder Framtidig tjenesteproduksjon Tilstrekkelig distanse Valgfrihet Interkommunalt samarbeid som alternativ til kommunesammenslåing Samlet vurdering tjenesteyting Tingvoll har variert kompetanse og kapasitet på de store tjenesteområdene. Mens kompetansen ligger under landssnittet på barnehage og skole, er den høyere på pleie og omsorg. Kapasiteten ser ut til å være bra, kanskje med unntak av pleie og omsorg og sosial. Tingvoll har generelt en utfordring med små fagmiljøer og sårbarhet, dette gjelder spesielt på de små/spesialiserte tjenestene. 5/10 0/10 Tingvoll har i liten grad tjenestesamarbeid på store tjenesteområder. 10/10 Tingvoll har i noen grad tjenestesamarbeid på små/spesialiserte tjenesteområder Kommunale årsverk per 1000 innbyggere vil endre seg lite på barnehage og grunnskole i Det vil bli en betydelig større andel eldre. Respondentene er nøytrale til at det er tilstrekkelig distanse mellom saksbehandler og innbyggere i Tingvoll. Tingvoll har noen grad av valgfrihet for innbyggerne. Det er flere skoler, og flere tilbud innenfor eldreomsorg. Tingvoll har ikke alternative pedagogiske tilbud i barnehagen. Respondentene er positive til at interkommunalt samarbeid er å foretrekke framfor kommunesammenslåing. Samlet får «Tingvoll som egne kommune» en score på 40 av 100 poeng på tjenesteyting. 5/10 0/10 5/10 5/10 10/10 40/100 93

94 Lokaldemokrati 94

95 Kort om lokaldemokrati Det er viktig at kommunestrukturen er slik at hensynet til demokrati og deltagelse blir ivaretatt. Et levende lokaldemokrati er grunnmuren i folkestyret og er nødvendig for tilliten og legitimiteten til det nasjonale folkestyret. Kriterier som kan legges til grunn for å karakterisere hva som er et godt lokaldemokrati er blant annet følgende forhold: Nærhet mellom de som styrer og de som blir styrt. Innbyggerne og deres engasjement og deltagelse, både gjennom valg og gjennom pågående prosesser knyttet til aktuelle politiske saker, som for eksempel kommuneplanarbeid, skolestrukturendringer og så videre. Politisk handlefrihet; det vil si at lokalpolitikerne har verktøy i sin verktøykasse til reelt å kunne foreta prioriteringer og lede samfunnsutviklingen. I det senere har vi sette flere forhold som kan være en utfordring mot lokaldemokratiet, blant annet økt framvekst av interkommunalt samarbeid og økt statlig styring. 95

96 Et av målene ved kommunereformen styrket lokaldemokrati Regjeringen har som mål at kommunereformen skal styrke lokaldemokratiet. De ønsker å gjøre dette ved følgende forhold: Større kommuner vil legge grunnlaget for å kunne overføre flere oppgaver og slik styrke kommunene som viktige lokaldemokratiske organer for sine innbyggere. Se mer om forslaget til oppgavemelding senere i rapporten. Større kommuner med bredt ansvarsområde vil gi grunnlag for større styringskapasitet og gjennomføringskraft. Kommunal administrasjon med tilstrekkelig kompetanse og kapasitet kan utarbeide gode beslutningsgrunnlag til de folkevalgte og bedre politisk styring, og øke mulighetene for å utnytte det lokalpolitiske handlingsrommet. Kommunene løser sine oppgaver selv og foretar helhetlige prioriteringer. Mindre behov for interkommunale samarbeid, enklere forvaltning for innbyggere og politikere. Færre og større kommuner med god kapasitet og kompetanse vil kunne gjennomføre en velferdspolitikk i henhold til nasjonale mål, og behovet for statlig detaljstyring vil reduseres. Kommunene vil dermed få større frihet til å prioritere og tilpasse velferdstilbud til innbyggernes behov. 96

97 Regjeringens ekspertutvalg Ekspertutvalget har gitt kriterier som i sum skal ivareta kommunenes fire funksjoner som lokaldemokratisk arena, tjenesteyter, samfunnsutvikler og myndighetsutøver. Tabellen under viser hvilke samfunnsmessige hensyn og kriterier ekspertutvalget har lagt til grunn for kommunens rolle som lokaldemokratisk arena. Kommunens rolle Samfunnsmessige hensyn Kriterier Demokratisk arena Betydningsfulle oppgaver og rammestyring Lokal politisk styring Levende lokalt folkestyre Aktiv lokal politisk arena Høy politisk deltakelse Lokal politisk styring Lokal identitet Bred oppgaveportefølje Statlig rammestyring De tre første kriteriene er rettet mot kommunene, mens bred oppgaveportefølje og statlig rammestyring er rettet mot staten. 97

98 Vurderingskriterier lokaldemokrati Tabellen under viser kriteriene som er benyttet i vurderingen av lokaldemokrati. Det er gjort en endring sammenlignet med vurderingene på Nordmøre. Kriteriet om «behov for tiltak for et styrket lokaldemokrati» er tatt bort. Dette var med for å vurdere om det er behov for avbøtende tiltak for lokaldemokratiet i forbindelse med en kommunesammenslåing, og er ikke så aktuelt når vi vurderer Tingvoll alene. En nærmere beskrivelse av kriteriene finner du under samlet vurdering lokaldemokrati. Kriterier Beskrivelse Poengsum Høy politisk deltagelse Vi har sett på kommunens valgdeltagelse, størrelse på kommunestyret, politisk representasjon og kommunens tilrettelegging for innbyggermedvirkning Lokal politisk styring Vi har sett på kompetanse og kapasitet, opplevd politisk handlingsrom, samt omfanget av styring av interkommunale samarbeid. Vi har også sett på potensialet til om kommunen kan påta seg flere oppgaver i lys av den vedtatte oppgavemeldingen Lokal identitet Tingvoll har utført egen innbyggerundersøkelse hvor blant annet identitet og tilhørighet er tema (Thorstensen og Kallager 2015)

99 Høy politisk deltagelse 99

100 Bakgrunn Tabellene til høyre viser ulike bakgrunnstall knyttet til høy politisk deltagelse. Valgdeltagelsen i Tingvoll har variert fra 1991 og fram til i dag. Et generelt bilde er at valgdeltagelsen er en del høyere i Tingvoll enn landssnittet. Unntakene er 1995 og 2011, hvor deltagelsen er på landssnittet. Tingvoll har 25 representanter i kommunestyret, og det har vært stabilt lenge. Ifølge kommuneloven må kommuner under innbyggere ha minst 11 representanter. Tingvoll har langt over dette. Det er positivt i forhold til å representativitet både partipolitisk og geografisk. På den annen siden kan det føre til et mindre beslutningseffektivt og kostnadseffektivt organ. Etter kommunevalget i 2015 var det 7 partier som ble representert i Tingvoll. Av partiene som er på Stortinget i 2015, så er det kun Sosialistisk Venstreparti som ikke er representert i Tingvoll. Valgdeltagelse Tingvoll 62,9 65,9 64,0 66,4 64,5 64,9 Landet 62,8 60,4 59,0 61,2 64,2 60,0 Valgdeltagelsen ved lokalvalgene i , i prosent. Kilde: SSB og valgresultat.no Antall kommunestyrerepresentanter Tingvoll Antall valgte representanter til kommunestyret Kilde: SSB Partirepresentasjon AP FrP H KrF SP MDG V Tingvoll Partier og mandater i kommunestyret etter lokalvalget i Kilde: valgresultat.no 100

101 Innbyggermedvirkning Tingvoll kommune har følgende faste, rådgivende organer: Råd for likestilling av funksjonshemmede Eldrerådet Ungdomsrådet Tingvoll har ca. 100 frivillige lag og organisasjoner, og kommunen har idrettsråd. Det er næringsforum i kommunen (Tingvoll næringsforum), men kommunen har ikke kontaktutvalg for innvandrere. Tingvoll er heller ikke organisert i velforeninger. Tingvoll har ikke link til innbyggerinitiativ eller nettstedet på nettsidene, og innbyggerne bruker sjeldent ordningen. Oppsummert ser vi at Tingvoll har de lovpålagte organene de skal ha, i tillegg har de ungdomsråd, næringsforum og mange frivillige lag- og foreninger. Innbyggerne ble også bedt om å vurdere lokaldemokratiet i innbyggerundersøkelsen, og støtter at det fungerer godt med et snitt på 4,0. Politisk organisasjonskart Tingvoll kommune 101