Kommunereformen og Hitra kommune

Transkript

1 Kommunereformen og Hitra kommune Kan Hitra bestå som egen kommune? Per Kristian Roko Kallager, Anja Hjelseth, Audun Thorstensen og Svenja Doreen Roncossek TF-notat nr. 68/2015

2 Kolofonside Tittel: Undertittel: Kommunereformen og Hitra kommune Kan Hitra bestå som egen kommune? TF-notat nr.: 68/2015 Forfatter(e): Per Kristian Roko Kallager, Anja Hjelseth, Audun Thorstensen og Svenja Doreen Roncossek Dato: ISBN: ISSN: X Pris: Framsidefoto: Prosjekt: (Kan lastes ned gratis fra Telemarksforsking og istockfoto.no Utredning av kommunestruktur på Nordmøre Prosjektnummer: Prosjektleder: Oppdragsgiver(e): Anja Hjelseth Hitra kommune Spørsmål om dette notatet kan rettes til: Telemarksforsking, Postboks 4, 3833 Bø i Telemark tlf

3 Forord Telemarksforsking har fått i oppdrag fra Hitra kommune å vurdere hvorvidt Hitra, i lys av mål og forutsetninger for kommunereformen, kan bestå som egen kommune. Utredningen tar for seg områdene samfunnsutvikling, økonomi, tjenester og lokaldemokrati. Denne utredningen kommer i tillegg til andre utredninger av kommunestruktur som Hitra inngår i. I utredningen av kommunestruktur på Nordmøre inngår Hitra i et alternativ med Hitra, Hemne, Halsa, Aure og Smøla. I tillegg utredes alternativet Hitra, Frøya og Snillfjord. Utredningen på Nordmøre og alternativet med Hitra, Frøya og Snillfjord ferdigstilles i november Utredningen av 0-alternativet tar utgangspunkt i vurderingssystemet i disse utredningene. I utredningen av «Hitra som egen kommune» har Anja Hjelseth vært prosjektleder, mens Per Kristian Roko Kallager, Audun Thorstensen og Svenja Doreen Roncossek har vært bidragsytere i arbeidet. Bø, 4. november 2015 Anja Hjelseth Prosjektleder 3

4 Innholdsfortegnelse Innledning side 5 Samfunnsutvikling side 13 Befolkningsutvikling side 17 Næringsutvikling side 23 Pendling og avstander side 30 Samarbeid om samfunnsutvikling side 34 Samlet vurdering samfunnsutvikling side 36 Økonomi side 40 Inntekter og økonomiske nøkkeltall side 43 Økonomiske virkemidler i kommunereformen side 48 Effektiviseringsmuligheter side 52 Demografiske endringer side 58 Samlet vurdering økonomi side 61 Tjenesteyting side 65 Kompetanse og kapasitet side 69 Interkommunalt tjenestesamarbeid side 80 Valgfrihet side 85 Framtidig tjenesteproduksjon side 87 Samlet vurdering tjenesteyting side 89 Lokaldemokrati side 94 Høy politisk deltagelse side 99 Lokal politisk styring side 102 Lokal identitet side 105 Oppgavepotensial side 107 Samlet vurdering lokaldemokrati side 118 Samlet vurdering «Hitra som egen kommune» side 122 Referanser side 132 Vedlegg side 135 4

5 Innledning 5

6 Bakgrunn for utredningen Stortinget har gjennom kommunereformen gitt alle kommuner i landet en utredningsplikt for å vurdere framtidig kommunestruktur og eventuell endring for egen kommune. Hitra har utredet flere ulike strukturalternativer. Gjennom utredning på Nordmøre har de deltatt i alternative med Hitra, Hemne, Halsa, Aure og Smøla. I tillegg utredes alternativet med Hitra, Frøya og Snillfjord. Hitra har også bedt om en utredningen av null-alternativet «Hitra som egen kommune». Telemarksforsking gjennomfører de tre utredningene. Forutsetningen for denne 0-alternativanalysen er at den skulle gjennomføres etter samme opplegg og metodikk som utredningen på Nordmøre. Det betyr at utredningen skal ta opp i seg premissene som gis sentralt fra Regjeringens ekspertutvalg for kommunereformen og Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD). Siden det er forskjell på å utrede sammenslåingsalternativer og om en kommune skal bestå alene, har vi tilpasset kriteriesystemet. Dette er redegjort for gjennom rapporten. 6

7 Om Hitra kommune Hitra kommune ligger i Sør-Trøndelag fylke og består av øya Hitra, samt flere større og mindre øyer. Kommunens samlede landareal er på til sammen 680 km 2. Bosetningen ligger hovedsakelig på øya Hitra. Det meste av bosetningen for øvrig er å finne på øyene Dolmøy, Ulvøy og Fjellværøy. Bosetningen er spredd langs kysten, med tettere bebyggelse i administrasjonssenteret Fillan, Hestvika, Sandstad og videre ved Ansnes og Kvenvær på Hitra. Totalt bor det innbyggere på Hitra per 2. kvartal i Primærnæringene jordbruk og fiske er sentrale på Hitra. I fiske inngår også havbruk. Industrien er også i stor grad bygd opp rundt primærnæringene. Industrier knyttet til fiskemat, tangmelfabrikk, meieri og sementstøperi er alle å finne i kommunen. Det også en vindmøllepark på Eldsfjellet. Fv.714 kommer fra Orkanger, via Snillfjord og til Sandstad på Hitra. Veien går videre til Kjerringvåg på Domøya og via tunnel til Hammarvika på Frøya. Det er også hurtigbåtforbindelse til både Kristiansund og Trondheim. Hitra svarer til sognene Sandstad, Fillan, Hitra og Kvenvær i Hitra prestegjeld og Sør-Fosen prosti i Nidaros bispedømme. Hitra hører også til Hitra lensmannsdistrikt i Sør-Trøndelag politidistrikt og hører under Fosen tingrett. Oversiktskart over Hitra kommune hentet fra norgeskart.no (Kilde: Store norske leksikon) 7

8 Om kommunereformen Kommunereformen skal legge til rette for at flere kommuner slår seg sammen. Færre og større kommuner skal gi bedre kapasitet til å ivareta og videreutvikle lovpålagte oppgaver, gi bedre muligheter til å utvikle bærekraftige og gode lokalsamfunn, samt ivareta viktige frivillige oppgaver. Som et generelt prinsipp skal reformen legge grunnlaget for at alle kommuner kan løse sine lovpålagte oppgaver selv. Regjeringen framhever følgende overordnede mål med kommunereformen: Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Bærekraftig og økonomisk robuste kommuner Styrket lokaldemokrati Kommunene har fått et utredningsansvar når det gjelder framtidig kommunestruktur. 8

9 Regjeringens ekspertutvalg Ekspertutvalget for kommunereformen ble nedsatt 3. januar Den første delrapporten ble levert 31. mars 2014, og inneholdt kriterier kommunene bør oppfylle for å ivareta dagens kommunale oppgaver. Andre delrapport kom 1. desember. Denne delrapporten tok for seg flere regionale og statlige oppgaver som utvalget med utgangspunkt i kriteriene fra delrapport 1 har vurdert om kan overføres til kommunene. Tabellen under viser samfunnsmessige hensyn og kriterier for de fire ulike rollene kommunen har som tjenesteyter, myndighetsutøver, samfunnsutvikler og demokratisk arena. Det er blant annet tatt utgangspunkt i disse kriteriene når det er laget et vurderingssystem for utredning av kommunestruktur på Nordmøre. Samfunnsmessige hensyn Kriterier Samfunnsmessige hensyn Kriterier Kvalitet i tjenestene Effektiv bruk av samfunnets ressurser Likeverdighet TJENESTEYTING Tilstrekkelig kapasitet Relevant kompetanse Effektiv tjenesteproduksjon Økonomisk soliditet Valgfrihet Statlig rammestyring Helhetlig ivaretakelse av areal- og transportinteresser tilpasset klimaog miljøhensyn Tilrettelegging for positiv utvikling i lokalsamfunnet og storsamfunnet SAMFUNNSUTVIKLING Funksjonelle samfunnsutviklingsområder Tilstrekkelig kapasitet Relevant kompetanse Rettssikkerhet MYNDIGHETSUTØVELSE Tilstrekkelig kapasitet Relevant kompetanse Tilstrekkelig distanse Ekspertutvalgets kriterier for god kommunestruktur Betydningsfulle oppgaver og rammestyring Lokal politisk styring Levende lokalt folkestyre Aktiv lokal politisk arena DEMOKRATISK ARENA Høy politisk deltakelse Lokal politisk styring Lokal identitet Bred oppgaveportefølje Statlig rammestyring 9

10 Metode og gjennomføring Denne utredningen har kommet som en tilleggsbestilling til utredningen på Nordmøre, samt utredningen av Hitra, Frøya og Snillfjord som Hitra deltar i. Det er derfor tatt utgangspunkt i det samme vurderingssystemet som er brukt i disse utredningene. Vurderingssystemet, og kriteriesettet, er det redegjort kort for på de neste sidene og mer detaljert under hvert tema. Videre omfatter utredningen ulike problemstillinger som krever ulike typer data og ulike metodiske innfallsvinkler. Som grunnlag for å beskrive en del sentrale utviklingstrekk i kommunen knyttet til befolkningsutvikling, næringsutvikling, pendling og tjenesteproduksjon, er det tatt utgangspunkt i eksisterende statistikk fra SSB, nykommune.no og Telemarksforskings egne datasett. For å danne oss et godt bilde av situasjonen i kommunen, ble det 18. juni 2015 gjennomført intervju med rådmann, ordfører og leder for opposisjonen i Hitra kommune. Intervjuene berørte tema som tjenestetilbud, økonomi, samfunnsutvikling, lokaldemokrati, samt synspunkt på ulike sammenslåingsalternativ. Dette var en del av utredningsarbeidet på Nordmøre. Ved hjelp av det internettbaserte spørre- og rapporteringssystemet SurveyXact ble det gjennomført en spørreundersøkelse i forbindelse med utredningen på Nordmøre, for å innhente synspunkter fra politikere (kommunestyret), administrativ ledelse og tillitsvalgte. Spørsmålene berørte synspunkt på blant annet organisering/bemanning, fagmiljø, rekruttering, tjenestekvalitet, økonomi og lokaldemokrati, samt sammenslåingsalternativ. Respondentene fra Hitra ble også bedt om å vurdere 0-alternativet. Undersøkelsen ble sendt ut til 997 respondenter på Nordmøre, og den ble gjennomført i perioden Det ble sendt to purringer (18.08 og 25.08). På Hitra var det 57 respondenter som mottok undersøkelsen, og 22 respondenter gjennomførte eller svarte på noen av spørsmålene i undersøkelsen. Dette gir en svarprosent på 39 %. Dette er noe lavt, men omtrent samme antall besvarte spørreskjema som mange av de andre kommunene i utredingen. Resultatene er oppsummert ved hjelp av gjennomsnitt. Respondentene er bedt om å vurdere ulike påstander på en skala 1-6, det vil si at et gjennomsnitt under 3,5 ikke gir støtte til påstanden. Et gjennomsnitt over 3,5 gir støtte til påstanden. 10

11 Vurderingssystem benyttet på Nordmøre Utredningstema Vurderingskriterium Høyest poengscore Befolkningsgrunnlag 20 Tilstrekkelig kapasitet og kompetanse 10 Samfunnsutvikling Funksjonelle samfunnsutviklingsområder 20 Kommunesenter 10 Avstand til kommunesenter 10 Næringsstruktur 10 Økonomiske virkemidler 20 Netto driftsresultat 10 Frie inntekter, 1 15 år 20 Økonomi Frie inntekter, etter 20 år 10 Effektiviseringsgevinster adm. 20 Effektiviseringsgevinster tjenester 10 Endring i konsesjonskraftsinntekter 5 Endring i demografikostnader 5 Befolkningsgrunnlag 20 Interkommunalt samarbeid 20 Kapasitet og kompetanse 10 Tjenesteyting Modeller for tjenesteyting 10 Valgfrihet, distanse og framtidig tjenesteproduksjon 20 Effektiv tjenesteproduksjon 10 Økonomisk soliditet 10 Valgdeltagelse 10 Størrelse på kommunestyret 10 Politisk representasjon 10 Innbyggermedvirkning 10 Lokaldemokrati Kompetanse, kapasitet og politisk handlingsrom 10 Interkommunalt samarbeid 10 Lokal identitet 10 Oppgavepotensial ved større kommuner 20 Behov for tiltak for styrket lokaldemokrati 10 Samlet score

12 Kriteriesett For å vurdere «Hitra som egen kommune» har vi tatt utgangspunkt i kriteriesettet på forrige side, og tilpasset dette til vurdering av 0-alternativet. Det er flere kriterier som ikke er aktuelle når vi vurderer kommunen alene framfor sammenslåingsalternativer. Disse er: Kommunesenter (under samfunnsutvikling) Effekt på frie inntekter ved sammenslåing 1-15 år i prosent av brutto driftsinntekter (under økonomi) Effekt på frie inntekter ved sammenslåing etter 20 år i prosent av brutto driftsinntekter (under økonomi) Endring i konsesjonskraftsinntekter Ulike modeller for lokalisering av administrasjon og spesialiserte tjenester (under tjenesteyting) Behov for tiltak for å styrke lokaldemokrati (under lokaldemokrati) Når vi nå vurderer 0-alternativet vil vi understreke at summene som vi samlet sett får ut av vurderingene, ikke er sammenlignbare med summene når vi vurderer strukturalternativene. Til det er endringen i kriteriessystemet for stort. Kriteriesettet er forklart mer inngående under hvert delkapittel, med poengsummer og terskler for å oppnå ulike «smileys». 12

13 Samfunnsutvikling 13

14 Samfunnsutvikling i kommunene Kommunene har en sentral rolle når det gjelder å skape en helhetlig utvikling av lokalsamfunnet og gode levekår for innbyggerne. I analyser av kommunenes rolle som samfunnsutviklingsaktør er det vanlig å legge til grunn en vid definisjon av samfunnsutvikling, noe som innebærer innsats på en rekke områder. Dette kan være arbeid knyttet til: Areal- og samfunnsplanlegging Næringsarbeid Kulturtiltak Nettverksbygging Samarbeid med andre kommuner, lokalt næringsliv, fylkeskommuner, frivillige organisasjoner også videre Et av målene i kommunereformen er en mer helthetlig og samordnet samfunnsutvikling. Regjeringen ønsker at kommunesektoren skal bli i bedre stand til å løse nasjonale utfordringer. Reformen skal bedre forutsetningene for en styrket og samordnet lokal og regional utvikling i alle deler av landet både når det gjelder arealbruk, samfunnssikkerhet- og beredskap, transport, næring, miljø og klima, og også den sosiale utviklingen i kommunen. Regjeringen ønsker at kommunegrensene i større grad tilpasses naturlige bo- og arbeidsmarkedsregioner. En annen del av målet er at regjeringen ønsker at kommunene i større grad enn i dag skal ha kompetanse og kapasitet til å drive med samfunnsutvikling. En handlekraftig kommune kan spille en stor rolle som samfunnsutvikler, både lokalt og regionalt. Dette er blant annet avhengig av kommunenes evne til å drive god og effektiv planlegging, og legge til rette for aktiv oppfølging av dette arbeidet. Dersom kommunen har kapasitet og kompetanse vil den også stå sterkere når det gjelder muligheter til å skaffe utviklingsmidler, trekke til seg nye virksomheter (både offentlige og private) og delta i samarbeids- og utviklingsprosjekter både nasjonalt og internasjonalt. En viktig målsetting for kommunene er å stimulere til næringsutvikling og økt sysselsetting. Dette er noe som også krever kompetanse, evne til nettverksbygging, gode planer og god infrastruktur. Dersom flere kommuner innenfor den samme bo-, arbeids- og serviceregionen driver næringsrettet arbeid på hver sin måte, er det fare for at kommunene ender opp med konkurrerende tiltak i stedet for tiltak som støtter og bygger opp om hverandre. Dersom forutsetningene ellers er til stede, kan en samlet næringspolitikk hjelpe til med å styrke grunnlaget for næringsutviklingen i hele regionen. 14

15 Regjeringens ekspertutvalg Ekspertutvalget har gitt kriterier som i sum skal ivareta kommunenes fire funksjoner som lokaldemokratisk arena, tjenesteyter, samfunnsutvikler og myndighetsutøver. Tabellen under viser hvilke samfunnsmessige hensyn og kriterier ekspertutvalget har lagt til grunn for kommunens rolle som samfunnsutvikler. Kommunens rolle Samfunnsmessige hensyn Kriterier Samfunnsutvikling Helhetlig ivaretakelse av areal- og transportinteresser tilpasset klima- og miljøhensyn Tilrettelegging for positiv utvikling i lokalsamfunnet og storsamfunnet Funksjonelle samfunnsutviklingsområder Tilstrekkelig kapasitet Relevant kompetanse Som vist på forrige side er et av målene ved kommunereformen en mer helhetlig og samordnet samfunnsutvikling, og kommunegrenser som samsvarer bedre med bo- og arbeidsmarkedsregioner. I tillegg samsvarer også målet om bedre kapasitet og kompetanse i kommunene til samfunnsutvikling med kriteriene til ekspertutvalget. Vi har i våre vurderinger benyttet disse kriteriene for å vurdere muligheten for å drive med samfunnsutvikling ved de ulike strukturalternativene. 15

16 Vurderingskriterier samfunnsutvikling Tabellen under viser kriteriene som er benyttet i vurderingen av samfunnsutvikling. Vurderingene er basert på systemet i utredningen på Nordmøre, men det er gjort flere endringer. Kriteriet om kommunesenter er tatt bort siden dette var brukt for å vurdere om det var et naturlig kommunesenter i en ny kommunene eller om det kunne være en kilde til konflikt. Vi har tar utgangspunkt i at det ikke er aktuelt for Hitra å vurdere å flytte kommunesenteret som en del av kommunereformen. Vi har tatt inn et kriterium om styrket og samordnet samfunnsutvikling, som er et av målene ved kommunereformen. En nærmere beskrivelse av kriteriene finnes under «samlet vurdering samfunnsutvikling». Kriterier Beskrivelse Poengsum Befolkningsstørrelse Regjeringens ekspertutvalg har anbefalt en kommunestørrelse på innbyggere for å ha tilstrekkelig kapasitet og relevant kompetanse til å ivareta rollen som samfunnsutvikler Tilstrekkelig kapasitet og relevant kompetanse Funksjonelle samfunnsutviklingsområder Styrket og samordnet samfunnsutvikling Vi har sett på alder på kommuneplanene, samt årsverk i kommunen knyttet til samfunns- og arealplanlegging. Vi har sett på inndeling i bo- og arbeidsmarkedsregioner og pendlingsdata til nabokommune. Vi har sett om Hitra allerede i dag inngår i samarbeid som ivaretar målet om en styrket og samordnet samfunnsutvikling. Avstand til kommunesenter Vi har sett på interne avstander i kommunene Næringsstruktur Vi har sett på næringsstrukturen i kommunen, og vurdert om den er variert og om arbeidsplassene er i bransjer som har hatt vekst

17 Befolkningsutvikling 17

18 Befolkningsutvikling Figuren viser befolkningsutviklingen på Hitra fra 2000 til Hitra har i dag innbyggere Som vi ser av figuren har det vært befolkningsvekst på Hitra. Hovedsakelig fra 2007 og fram til i dag. Innbyggertallet har økt med 535 personer. Det utgjør en samlet vekst på 13,2 prosent for hele perioden K K1 2002K1 2003K1 2004K1 2005K1 2006K K1 2008K1 2007K1 2010K1 2011K1 2012K1 2013K1 2014K1 2015k1 Utvikling i folkemengde fra 2000 til 2015, ved utgangen av 1. kvartal. Kilde: Telemarksforsking/SSB

19 Befolkningsutvikling dekomponert Figuren til høyre viser årlig prosentvis befolkningsutvikling dekomponert i innenlands nettoflytting, netto innvandring og fødselsbalanse. Hver stolpe viser den årlige endringen, og dette er målt hvert kvartal. Det er derfor overlappende perioder. Siste stolpe viser befolkningsendringen fra 31. mars 2014 til 31. mars 2015; nest siste viser endringer fra 31. desember 2013 til 31. desember 2014 og så videre. Det som bidrar til befolkningsveksten er positivt fødselsoverskudd og positiv netto innvandring. Det betyr at det blir født flere enn det dør, samtidig som flere flytter fra andre land til Hitra enn de som flytter ut. 4,5 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1 0,5 0-0,5-1 -1,5-2 Innenlands flytting Innvandring Fødsel Innenlands flytting er negativ. Det betyr at det innenlands flytter flere ut av kommunen enn det flytter inn. -2,5 2000K1 2001K1 2002K1 2003K1 2004K1 2005K1 2006K1 2007K1 2008K1 Årlig prosentvis befolkningsutvikling dekomponert i innenlands nettoflytting, netto innvandring og fødselsbalanse Kilde: SSB/Telemarksforsking 2009K1 2010K1 2011K1 2012K1 2013K1 2014K1 2015k1 19

20 Fremskrevet befolkningsutvikling Figuren til høyre viser at folketallet på Hitra er forventet å øke fram mot 2040 med litt over personer (startpunkt i 2013). Det betyr en vekst på 22,6 prosent. Figuren under viser fremskrevet befolkningsutvikling fordelt på ulike aldersgrupper. Vi ser at det jevnt over vil være vekst i alle aldergrupper. Størst vil veksten være blant de yrkesaktive (20-66 år) og de eldste aldersgruppene Befolkningsutvikling Forventet befolkningsutvikling i ulike aldersgrupper år 6-15 år år år år 80 år og eldre Fremskrevet befolkningsvekst fra 2013 til 2040 SSBs middelframskrivning (MMMM). Kilde: SSB Fremskrevet befolkningsvekst fra 2015 til 2040 SSBs middelframskrivning (MMMM). Kilde: SSB 20

21 Gjennomsnittlig årsverk Tilstrekkelig kapasitet og relevant kompetanse Resultat fra NIVI Rapport 2014:1 Kartlegging av plankapasitet og plankompetanse i kommunene, sier noe om landets kommuner sin kapasitet og kompetanse til å ivareta planlegging etter krav i plan- og bygningsloven. Kapasitet til samfunnsplanlegging og arealplanlegging Kapasitet er definert som «kommunenes evne til å ivareta alle oppgaver og den saksmengden kommunene står overfor». 61 % av kommunene har 0,5 årsverk eller mindre til samfunnsplanlegging, og 32 % av kommunene har 0,5 årsverk eller mindre til arealplanlegging. Et fagmiljø kan per definisjon minimum bestå av 2 personer, og det betyr at kun 28 % av kommunene har fagmiljø til å ivareta arealplanlegging og kun 6 % av kommunene har fagmiljø til å ivareta samfunnsplanlegging. Jo mindre kommunestørrelsene er, jo høyere er opplevelsen av manglende kapasitet på planområdet Kompetanse er definert som «tilgang til personale med nødvendig formalkompetanse og/eller realkompetanse innenfor planlegging». 82 % av kommunene mener de i stor grad har nødvendig fagkompetanse til å ivareta oppgavene innenfor arealplanlegging og 68 % av kommunene mener de i stor grad har nødvendig fagkompetanse til å ivareta oppgavene innenfor samfunnsplanlegging. Utdanningsbakgrunnen blant samfunns- og arealplanleggere i kommunene er variert, og et fellestrekk synes å være utfordringer i rekruttering av sivilingeniører, arkitekter og arealplanleggere. Det ser ut til at landets kommuner gjennomgående har bedre kompetanse enn kapasitet. Men i små fagmiljø, eller der fagmiljø ikke eksisterer, kan det være svært utfordrende å opprettholde og utvikle fagkompetanse innbyggere innb innb. Kommunestørrelse innb. Diagram basert på tabell 3.2 NIVI Rapport 2014: innb. el. fl. 21

22 Kapasitet og kompetanse på Hitra På forrige side så vi at på landsbasis oppgir kommuner på størrelse med Hitra (2 000 til innbyggere) at de i snitt har ca. 0,5 årsverk til samfunnsplanlegging og 0,75 årsverk til arealplanlegging. Vi får oppgitt fra Hitra kommune at en har til sammen 0,5 årsverk til disse oppgavene. Det er noe lavere enn landssnittet. Plan og bygningsloven setter rammene for samfunns- og arealplanleggingen i kommunene. Kommunen skal ha en samlet kommuneplan som omfatter samfunnsdel og arealdel ( 11-1). Kommuneplanens samfunnsdel tar stilling til langsiktige utfordringer, mål og strategier for kommunen som samfunn og som organisasjon og bør beskrive og vurdere alternative utviklingsstrategier. Handlingsdelen angir hvordan planen skal følges opp de fire påfølgende år eller mer, og revideres årlig. Kommuneplanens arealdel er en overordnet plan som viser sammenhengen mellom framtidig samfunnsutvikling og bruk av arealene i kommunen. Per 2014 hadde Hitra en ny samfunnsdel i kommuneplanen, mens arealdelen var 4 år gammel. Tallene er hentet fra Kostra. Alder på kommuneplanen kan gi en indikasjon på kapasiteten til å drive med planarbeid i kommunen. 22

23 Næringsutvikling 23

24 Arbeidsplassutvikling på Hitra Figuren nede til venstre viser at Hitra har hatt en oppgang på 24 prosent i antall arbeidsplasser fra 2004 til Figuren til venstre viser at veksten i næringslivet har bidratt til denne positive trenden. Figuren til høyre viser fordelingen mellom arbeidsplasser i offentlig og privat sektor. Her ser vi igjen tendensen som beskrevet ovenfor. Det har vært en vekst i arbeidsplasser i privat sektor med over 500. Det har også vært vekst i offentlig sektor, men denne har utgjort 65 arbeidsplasser. Samlet er det en veldig positiv trend når det gjelder vekst i arbeidsplasser på Hitra Næringslivet Alle sektorer Offentlig Privat Arbeidsplassutvikling i alle sektorer og i næringslivet på Hitra Kilde: SSB Antall arbeidsplasser i offentlig og privat sektor på Hitra Kilde: Telemarksforsking/SSB 24

25 Arbeidsplasser fordelt på sektorer Videre er det interessant å se på hvordan arbeidsplassene i kommunen er fordelt mellom ulike sektorer. Arbeidsplassene er fordelt etter: Fylke og stat Lokal og kommune Lokale næringer er næringsliv som leverer tjenester til den lokale befolkningen, og som i stor grad substituerer tjenester fra offentlig sektor. Dette er tjenester som barnehager, skoler, primærhelsetjenester og renovasjon. Basisnæringer Basisnæringer er næringsliv som konkurrerer på et nasjonalt eller internasjonalt marked. Basisnæringene produserer varer eller tjenester på et sted, som selges og konsumeres hovedsakelig utenfor stedet der produksjonen foregår. Primærnæringer som landbruk, gruver og industri, tilhører basisnæringene. Samtidig er det en del tjenesteproduksjon som også defineres som basisnæringer. Dette er tjenester som IT, telekom og teknologiske tjenester. Besøksnæringer Besøksnæringer er næringsliv som kjennetegnes av at kunden må være personlig til stede. Besøksnæringene inkluderer all turisme, men også butikkhandel og en del personlige tjenester. Regionale næringer De regionale næringene består av bransjer som både har annet næringsliv, offentlige institusjoner og befolkningen som kunder, og som hovedsakelig retter seg mot et regionalt marked. Det er bransjer som bygg og anlegg, transport og forretningsmessig tjenesteyting. Vi finner ofte en konsentrasjon av de regionale næringene i byer og sentra. Kakediagrammet under viser hvordan de arbeidsplassene på Hitra er fordelt på ulike sektorer i Det er basisnæringene som er størst. Deretter følger regionale næringer og lokal og kommune. Besøk er den nest minste, og stat og fylke den minste sektoren. Lokal og Kommune % Regional % Stat og Fylke % Besøk % Basis % Arbeidsplasser fordelt på ulike sektorer på Hitra. Absolutte tall og prosent i Kilde: Telemarksforsking 25

26 Private arbeidsplasser fordelt på næring I tabellen til høyre er de arbeidsplassene i privat sektor på Hitra fordelt inn i ulike bransjer under basisnæringer, besøksnæringer, lokale næringer og regionale næringer. Innenfor basisnæringene er det flest arbeidsplasser i næringsmidler, fisk/havbruk og verkstedindustri. Under besøk ser vi at det er flest arbeidsplasser knyttet til handel, men det er også en del i aktivitet. Det er noen arbeidsplasser i lokale næringer. Under regional er det bygg og anlegg, utleie av arbeidskraft og transport som sysselsetter flest. Næring Bransje Antall arbeidsplasser Hitra Basis Anna industri 24 Næringsmidler 421 Prosessindustri 1 Verkstedindustri 95 Fisk og havbruk 163 Gruve 5 Landbruk 58 Teknisk/vitenskap 16 Tele og IKT 5 Besøk Aktivitet 44 Handel 201 Overnatting 32 Servering 30 Lokal Lokal 54 Regional Agentur og Engros 14 Bygg og anlegg 218 Diverse 77 Finans, eiendom, uteie 32 Forr. tjenesteyting 50 Transport 103 Utleie av arbeidskraft 183 Totalsum Antall arbeidsplasser i de ulike bransjene som inngår under de ulike næringstypene i privat sektor i 2014 på Hitra. Kilde: Telemarksforsking 26

27 Regional * Besøk Basis Lokaliseringskvotient - forklaring Lokaliseringskvotienter sier noe om hvor store bransjene er i kommunen/på stedet relativt til resten av landet. Antall arbeidsplasser i bransjen er delt på totalt antall sysselsatte i kommunen. Denne andelen er delt på tilsvarende andel for landet. Når tallet er 1, er andelen den samme som for Norge. Det betyr at dersom andelen er lavere enn 1, er det en lavere andel som jobber i den bransjen sammenlignet med landet, og omvendt dersom tallet er høyere enn 1. Dersom tallet er for eksempel 2, er det dobbelt så mange som jobber i bransjen i den aktuelle kommunen enn landsgjennomsnittet. Figuren til høyre viser Norges vekst på landsbasis fra 2001 til Det gir et bilde av hvilke bransjer som er i vekst, og hvilke som er i nedgang. Bransjene som har hatt størst vekst siden 2001, er olje og gass, olje- og gassutvinning, teknisk/vitenskap, lokale næringer, bygg og anlegg, forretningsmessig tjenesteyting og utleie av arbeidsplass. Det har vært størst nedgang i anna industri, fisk, landbruk, næringsmidler, prosessindustri og transport. Lokaliseringskvotienten på neste side viser arbeidsplasser på Hitra i 2014 relativt til landsgjennomsnittet i Anna industri -27,8 Fisk Gruve -19,3 Landbruk -29,5 Næringsmidler Olje og gass Olje og gass utvinning Prosessindustri -33,2 Teknisk/vitenskap Tele og IKT Verkstedindustri Aktivitet Handel Overnatting Servering Lokal Agentur og Engros Bygg og anlegg Diverse Finans, eiendom, uteie Forr tjenesteyting Transport Utleie av arbeidskraft *Lokal og kommune -13,5-12,2-1,0 1,2 2,8 10,5 6,7 14,3 30,5 23,6 20,8 Arbeidsplassvekst i de ulike bransjene i Norge i perioden I prosent. 40,6 38,6 48,0 43,0 63,2 56,1 73,5 197,

28 Regional * Besøk Basis Lokaliseringskvotient - Hitra Hitra har relativt mye næring innenfor fisk, landbruk og næringsmidler. Under fisk er det først og fremst havbruk som utgjør arbeidsplassene. Dette er bransjer hvor det på landsbasis har vært nedgang i antall arbeidsplasser fra 2001 og fram til i dag. Anna industri Fisk Gruve 0,5 1,2 11,8 Landbruk 1,6 Overnattingsbransjen utgjør en større andel av sysselsettingen enn i landet som helhet. Men som vi så på forrige side er antall faktiske arbeidsplasser større i handel. Men handel sysselsetter mange flere på landsbasis enn overnatting. Næringsmidler Prosessindustri Teknisk/vitenskap Tele og IKT 0,0 0,2 0,1 9,3 Utleie av arbeidskraft og bygg og anlegg er også relativt større på Hitra sammenliknet med landssnittet. Dette er bransjer som også har vært i vekst på landsbasis. Verkstedindustri Aktivitet Handel Overnatting 0,9 0,8 0,9 1,2 Hitra har dermed relativt mye næringsliv i bransjer som på landsbasis har fått færre arbeidsplasser, og relativt lite i bransjer som på landsbasis har fått flere arbeidsplasser. Basert på den nasjonale veksten - bransje for bransje - etter finanskrisen, har dette medført at Hitra har forventet å få arbeidsplassnedgang. Men Hitra har likevel hatt en bedre arbeidsplassutvikling enn i de fleste andre kommuner Servering Lokal Agentur og Engros Bygg og anlegg Diverse Finans, eiendom, uteie 0,7 0,5 0,1 1,2 0,5 0,4 Hitra har hatt sterk arbeidsplassvekst, som vi så på side 24, og veksten har vært bedre enn veksten i Norge når vi justerer for bransjesammensetningen. Faktisk er Hitra blant de ti kommunene i Norge med høyest bransjejustert vekst i næringslivet. Forr tjenesteyting 0,4 Transport 0,9 Utleie av arbeidskraft 4,2 * Lokal og Kommune Lokaliseringskvotient for Hitra,

29 Sårbarhetsindikator Telemarksforsking har utviklet en indeks som sier noe om hvor sårbart næringslivet i kommunen er. Jo høyere verdi, jo større sårbarhet. Den høyeste verdien målt i Norge er 74,9. Denne sårbarheten består av tre indikatorer: Hjørnesteinsfaktor Bransjespesialisering Arbeidsmarkedsintegrasjon Sårbarheten til kommunen er basert på 2011-tall. Hitra får en sårbarhetsindikator på 16,7. Dersom vi sammenligner med noen av kommunene rundt Hitra, så får Frøya en indikator på 57,5, Snillfjord 33,5, Hemne 20,1 og Aure 15,3. 29

30 Pendling og avstander 30

31 Innpendling Figuren under viser innpendling til Hitra og absolutte tall og prosent. Det er til sammen arbeidsplasser på Hitra per 4. kvartal arbeidsplasser, eller 83,1 prosent, er besatt av personer som bor i kommunen. 194 personer fra Frøya pendler inn til Hitra. Dette utgjør 7,8 prosent av de sysselsatte som arbeider på Hitra. Videre pendler det inn flest fra Trondheim og Snillfjord. Absolutte tall Prosent Andre 81 Andre 3,3 Hemne 7 Hemne 0,3 Surnadal 8 Surnadal 0,3 Snillfjord 50 Snillfjord 2,0 Trondheim 78 Trondheim 3,2 Frøya 194 Frøya 7,8 PENDLER IKKE 2055 PENDLER IKKE 83, ,0 20,0 40,0 60,0 80,0 100,0 Innpendling til Hitra kommune i absolutte tall Kilde: SSB og nykommune.no Innpendling til Hitra kommune i prosent Kilde: SSB og nykommune.no

32 Utpendling Figurene under viser utpendling fra Hitra til andre kommuner i absolutte tall og prosent. Som vi så på forrige side, bor og arbeider personer på Hitra. Dette utgjør 84,3 prosent av de sysselsatte i kommune. Det er 166 personer som pendler til Frøya, dette utgjør 6,8 prosent av de sysselsatte innbyggerne på Hitra. Videre er det flest som pendler til Trondheim. Andre Sokkelen sør for 62 N Snillfjord Oslo Trondheim Frøya Pendler ikke Absolutte tall Utpendling fra Hitra kommune i absolutte tall Kilde: SSB og nykommune.no Andre Sokkelen sør for 62 N Snillfjord Oslo Trondheim Frøya Pendler ikke 0,5 0,6 0,6 3,6 3,5 6,8 Prosent 84,3 0,0 20,0 40,0 60,0 80,0 100,0 Utpendling fra Hitra kommune i prosent Kilde: SSB og nykommune.no

33 Avstander internt i kommunen 45 minutter er definert som en grense for akseptabel pendlingsavstand. Det er ikke slik at alle innbyggerne i en kommune skal bo innenfor 45 minutter til kommunesenteret. Det er mange innbyggere i Norge i dag som har lengre reisevei enn dette. Men et kommunesenter har ofte en del arbeidsplasser, og pendlingsavstand kan gi indikasjon på om størsteparten av innbyggerne i kommunen har tilgang til disse arbeidsplassene. Gjennomsnittlig reisetid til kommunesenteret for innbyggerne på Hitra er 12,0 minutter (Kostra 2014). Gjennomsnittet på landsbasis er 7,4 minutter. Tabellen under gir en oversikt over kjøretider i minutter mellom kommunesenteret og tettstedene/steder med skole på Hitra. Som det framkommer av tabellen er alle tettstedene under 45 minutter unna Fillan, som er kommunesenteret. Det er litt lengre avstander mellom noen av tettstedene, og mellom Hestvika og Kvenvær er reisetiden 73 minutter. Fillan Hestvika Barman Kvenvær Knarrlaget Fillan Hestvika Barman Kvenvær Knarrlaget Reiseavstander i minutter mellom ulike steder i Hitra kommune. Kilde: SSB og visveg.no 33

34 Samarbeid om samfunnsutvikling 34

35 Lokal og regional utvikling Regjeringen mener kommunereformen skal bidra til styrket og samordnet lokal og regional utvikling i alle deler av landet knyttet til: Arealbruk/planlegging Samfunnssikkerhet- og beredskap Transport Næring Miljø og klima I tabellen til høyre har vi sett nærmere på hva Hitra allerede i dag samarbeider med andre aktører om på disse områdene. Som vi ser av tabellen har Hitra noe samarbeid med kommunene rundt på beredskap på helseområdet, samt brann/feiing. Hitra samarbeider også med kommunene på Nordmøre om havnevirksomhet. På de andre områdene har ikke Hitra samarbeid, og samlet sett har de forholdvis lite samarbeid om lokal og regional utvikling. I spørreundersøkelsen blir det sagt at rekruttering er en utfordring på planområdet, men dette er ikke et område Hitra har etablert samarbeid på. Område Arealbruk/planlegging Samfunnssikkerhet og beredskap Samarbeid - Legevaktsamarbeid i Orkdalsregionen - Felles jordmorvakt med Frøya - Feiing med Frøya - Brannforebyggende arbeid med Snillfjord Transport - Kristiansund og Nordmøre Havn IKS Næring Miljø og klima 35

36 Samlet vurdering samfunnsutvikling 36

37 Vurderingssystem samfunnsutvikling For å gjøre rapporten mer leservennlig, og for å skille de ulike kriteriene fra hverandre, har vi brukt tre ulike smileys for å vurdere de ulike kriteriene og gi en samlet vurdering. Disse er, og. Innenfor hvert kriterium har vi laget et poengsystem for vurdering. Det er vist i tabellen under og på neste side. Vurderingssystemet er i utgangspunktet laget for å vurdere sammenslåing av to eller flere kommuner. Siden vi nå vurderer én kommune, har vi derfor tilpasset kriteriene noe. Kriteriet kommunesenter er tatt ut. Under tilstrekkelig kapasitet og kompetanse har vi sett på hva kommunene kan forvente seg framover; på funksjonelle samfunnsutviklingsområder har vi sett på tilhørighet til bo- og arbeidsmarkedsregioner og på avstand til kommunesenter har vi tatt utgangspunkt i avstand fra kommunesenteret til tettsteder og bygder med skole. Samlet er det mulig å oppnå 100 poeng. Terskelen for å oppnå de ulike smileyene er følgende: 0-33 poeng gir rød smiley, fra poeng gir gul smiley og over 67 poeng gir grønn smiley. Vurderingskriterium Grense Poeng Smiley Befolkningsgrunnlag Under innbyggere innbyggere 10 Over innbyggere 20 Tilstrekkelig kapasitet og relevant kompetanse Kommunen kan forvente dårligere kapasitet og kompetanse i framtiden 0 Kommunen kan forvente omtrent samme kapasitet og kompetanse i framtiden 10 Kommunen kan forvente bedre kapasitet og kompetanse i framtiden 20 37

38 Vurderingssystem samfunnsutvikling Vurderingskriterium Grense Poeng Smiley Funksjonelle samfunnsutviklingsområder Tilhører et annet bo- og arbeidsmarkedsområde, og har over 25 prosent utpendling/innpendling til en eller flere andre kommuner Eget BA-områder/tilhører et annet BA-område, med har under 25 prosent utpendling/innpendling til en eller flere andre kommuner Eget bo- og arbeidsmarkedsområde. 20 Styrket og samordnet samfunnsutvikling Kommunen har i dag lite samarbeid på de fem områdene arealbruk/planlegging, samfunnssikkerhet og beredskap, transport, næring og miljø og klima. Kommunen har i dag noe samarbeid på de fem områdene arealbruk/planlegging, samfunnssikkerhet og beredskap, transport, næring og miljø og klima. Kommunen har i dag mye samarbeid på de fem områdene arealbruk/planlegging, samfunnssikkerhet og beredskap, transport, næring og miljø og klima Avstand til kommunesenter Gjennomsnittlig reisetid i kommunen er over 60 minutter. 0 Gjennomsnittlig reisetid i kommunen er mellom 45 og 60 minutter. 10 Gjennomsnittlig reisetid i kommunen er over 45 minutter. 20 Næringsstruktur Kommunen har en lite variert næringsstruktur, og overvekt av arbeidsplasser i nedgangsbransjer. Kommunen har en variert næringsstruktur, men en del arbeidsplasser i nedgangsbransjer. Kommunen har en variert næringsstruktur med arbeidsplasser i både basis-, besøkog regionale næringer, og en overvekt av arbeidsplasser i vekstbransjer

39 Vurdering av samfunnsutvikling Hitra som egen kommune Vurderingskriterium Vurdering Poengscore Smiley Befolkningsgrunnlag Hitra hadde innbygger per 1. kvartal Dette er under innbyggere. 0/20 Tilstrekkelig kapasitet og relevant kompetanse Funksjonelle samfunnsutviklingsområder Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Avstand til kommunesenter Næringsstruktur Samlet vurdering samfunnsutvikling Hitra ser ut til å ha relativt liten kapasitet på områdene samfunns- og arealplanlegging. Derimot er det forventet befolkningsvekst på Hitra, og det kan føre til noe høyere kapasitet framover. Hitra og Frøya utgjør sammen en BA-region, men det er ikke pendling på over 25 prosent mellom kommunene. 84,3 prosent av de sysselsatte arbeider i egen kommune. Hitra har i dag lite samarbeid på de fem områdene arealbruk/planlegging, samfunnssikkerhet og beredskap, transport, næring og miljø og klima. Avstandene innad i kommunen er innenfor akseptabel pendlingsavstand. Ut fra bransjestruktur, kunne en forvente arbeidsplassnedgang på Hitra. Men Hitra er blant de ti kommunene i Norge med bransjejustert vekst i næringslivet. Samlet får «Hitra som egen kommune» en score på 50 av 100 poeng på samfunnsutvikling. 10/10 10/20 0/10 20/20 10/10 50/100 39

40 Økonomi 40

41 Mål ved reformen og ekspertutvalget Et av målene ved kommunereformen er bærekraftige og økonomisk robuste kommuner. Regjeringen peker på at større kommuner vil har større ressursgrunnlag og kan også ha en mer variert befolknings- og næringssammensetning. Det gjør kommunene mer robuste ovenfor uforutsette hendelser og utviklingstrekk. Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner vil legge til rette for en mer effektiv ressursbruk innenfor begrensede økonomiske rammer (kommunereform.no). Ekspertutvalget har gitt kriterier som i sum skal ivareta kommunenes fire funksjoner som lokaldemokratisk arena, tjenesteyter, samfunnsutvikler og myndighetsutøver. Ekspertutvalget hadde altså ikke økonomi som et eget område, men det er to kriterier under tjenesteyting som er relevant for økonomi, og som vi også ser på i denne delen av rapporten: Økonomisk soliditet Effektiv tjenesteproduksjon 41

42 Vurderingskriterier økonomi Tabellen under viser kriteriene som er benyttet i vurderingen av økonomi. Det er gjort flere endringer sammenlignet med vurderingene i utredningen på Nordmøre: På kriteriet frie inntekter er det tatt utgangspunkt i hvordan inntektsnivået for Hitra er i dag (mens det i rapportene som omhandler sammenslåing er sett på hvordan dette vil endre seg ved sammenslåing). I påvente av nytt inntektssystem har vi vektet dette kriteriet forholdsvis høyt. Vi har tatt ut kriteriet om økonomiske virkemidler i kommunereformen. Dersom Hitra består som egen kommune vil en ikke kunne ta del i disse midlene, så vi har redegjort for i rapporten hva dette innebærer. Vi har sett på effektiviseringsgevinster innenfor administrasjon og tjenesteområdene i dagens kommune etter samme metodikk som vi bruker i utredningen av kommunesammenslåinger. Vi har tatt vekk kriteriet om konsesjonskraft. Inntektene fra konsesjonskraft vil kunne endre seg ved endringer i kommunestrukturen, mens inntektene vil være konstante dersom det ikke skjer endringer i strukturen. For å vurdere økonomisk soliditet har vi i tillegg til å se på netto driftsresultat også tatt med nivå på disposisjonsfond. En nærmere beskrivelse av kriteriene finner du under samlet vurdering økonomi. Kriterier Beskrivelse Poengsum Netto driftsresultat Vi har sett på Hitras driftsresultat i % av brutto driftsinntekter Disposisjonsfond Vi har sett på nivå på disponibelt disposisjonsfond i prosent av brutto driftsinntekter Korrigerte frie inntekter Vi har sett på dagens inntektsnivå målt ved korrigerte frie inntekter Effektiviseringsgevinster på administrasjon Effektiviseringsgevinster på tjenesteproduksjon Forventet endring i demografikostnader Vi har sett på potensial for effektivisering på administrasjon vurdert mot kommuner på samme størrelse i samme fylke. Vi har med utgangspunkt i utgiftsbehovet til kommunen sett på om det er rom for effektiviseringsgevinster på tjenesteområdene. Vi har sett på om forventet endring i befolkningssammensetningen vil gi endringer i demografikostnader

43 Inntekter og økonomiske nøkkeltall 40

44 Korrigerte frie inntekter en indikator som viser kommunens reelle inntektsnivå Hitra kommune hadde utgiftskorrigerte frie inntekter (inkludert eiendomsskatt og konsesjonskraftsinntekter) på 102 prosent av landsgjennomsnittet i Det betyr at inntektsnivå er over landssnittet. Korrigerte frie inntekter viser nivået på de frie inntektene justert for variasjon i utgiftsbehov. Indikatoren viser dermed inntekts- og utgiftssiden samlet. Det er først og fremst variasjoner i omfanget av regionalpolitiske overføringer, skjønnstilskudd og skatteinntekt som forklarer variasjoner i utgiftskorrigerte inntekter mellom kommunene. Dessuten bør det nevnes at frie inntekter ikke omfatter for eksempel utbytteinntekter og annen finansavkastning. 170 Korrigerte frie inntekter, inkl. e-skatt og konsesjonskraftinntekter,

45 Frie inntekter Tabellen under viser frie inntekter i kroner per innbygger for Hitra, sammenlignbare kommuner (Kostragruppe 3) og landet for Hitra har et inntektsnivå omtrent på nivå med landsgjennomsnittet som vi så på forrige side. Når vi ser på inntekter per innbygger, så ligger Hitra noe over landssnittet og under kostragruppa. Hitra er i Kostragruppe 3. Kostragruppe 3 vil si små kommuner med middels bundne kostnader per innbygger, høye frie disponible inntekter Hitra Kostragruppe Hele landet Frie inntekter i kroner per innbygger, konsern Kilde. Kostra 45

46 Beregnet utgiftsbehov Indeks for beregnet utgiftsbehov viser hvor «tung» eller «lett» en kommune er å drive, sammenlignet med det som er gjennomsnittet for alle landets kommuner. Dette vil blant annet avhenge av alderssammensetning, avstander osv. I 2014 fikk Hitra beregnet et høyere utgiftsbehov enn landsgjennomsnittet, dvs. en indeks over 1,0. Hitra er altså en omtrent 8,7 prosent «dyrere» kommune å drive enn en kommune på landsgjennomsnittet. 1,5000 1,4000 1,3000 Utgiftsbehovindeks ,2000 1,1000 1,0871 1,0000 0,

47 Finansielle nøkkeltall Teknisk beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) anbefaler at netto driftsresultat for kommunesektoren over tid bør være minst 1,75 prosent av driftsinntektene (3 prosent før 2014). Det vil sikre økonomisk balanse. Et netto driftsresultat på dette nivået for kommunesektoren som helhet vil innebære at kommunene bygger opp en buffer mot uforutsette økte utgifter eller reduserte inntekter. God økonomistyring tilsier at kommunene budsjetterer med en slik buffer. Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter var svakt negativ på Hitra i I perioden har disposisjonsfondet på Hitra gått fra 14,4 % av brutto driftsinntekter til 11,4 % av brutto driftsinntekter. Hitra har fortsatt en høyere andel disposisjonsfond enn Kostragruppe 3, kommuner i Sør-Trøndelag og landssnittet. Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter er betydelig høyere enn både kostragruppen, fylket og landet. Høy lånegjeld vil genere finanskostnader som renter og avdrag, som igjen går utover hvor mye midler som er til drift av kommunen. Netto driftsresultat Hitra 3,3 3,9-0,1 Kostragruppe 3 3,1 3,8 1,7 Sør-Trøndelag 4,6 4,0 0,9 Hele landet 3,2 2,8 1,3 Disposisjonsfond Hitra 14,4 12,9 11,4 Kostragruppe 3 6,7 5,6 5,6 Sør-Trøndelag 4,9 5,0 5,0 Hele landet 5,9 6,2 6,3 Netto lånegjeld Hitra 125,7 123,1 142,0 Kostragruppe 3 67,3 70,9 74,6 Sør-Trøndelag 85,9 87,2 90,5 Hele landet 68,7 71,2 74,0 Netto driftsresultat, disposisjonsfond og netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter, konsern Kilde: Kostra. 47

48 Økonomiske virkemidler i kommunereformen 48

49 Økonomiske virkemidler kommunereformen Regjeringen vil benytte positive økonomiske virkemidler som kan stimulere til kommunesammenslåing i reformperioden. Departementet vil dekke nødvendige engangskostnader ved sammenslåingen etter en standardisert modell basert på antall innbyggere og antall kommuner som inngår i sammenslåing. Kommuner som slår seg sammen vil kunne få reformstøtte for å lette overgangen til en ny kommune. For å stimulere til frivillige kommunesammenslåinger er det innført et særskilt inndelingstilskudd som en del av inntektssystemet. Denne ordningen skal sikre at kommuner ikke får reduserte rammeoverføringer som følge av en sammenslåing. Inndelingstilskuddet kompenserer for bortfall av basistilskuddet (basistillegget) og en eventuell nedgang i regionalpolitiske tilskudd. Inndelingstilskuddet varer over en 20- årsperiode, der det etter de 15 første årene skjer en gradvis nedtrapping. Etter 20 år er så rammetilskuddet nede på det nivået som skal gjelde på lang sikt. Virkemidlene gjøres gjeldende for kommuner som slår seg sammen i reformperioden, det vil si sammenslåinger der det er fattet nasjonale vedtak innen Det betyr at dersom en kommune velger å stå alene, velger man samtidig å si nei til de økonomiske virkemidlene i kommunereformen. Dersom en går inn for sammenslåing på et senere tidspunkt, kan de økonomiske rammebetingelsene være endret. Vi har på neste side synliggjort nivået på engangskostnader, reformstøtte og inndelingstilskudd i de alternativene Hitra inngår i. 49

50 Økonomiske virkemidler alternativer med Hitra Tabellen under viser beregningen av økonomiske virkemidler for de strukturalternativene som Hitra utreder. Ordningen med engangskostnader er ment å dekke kostnadene ved sammenslåingen, mens inndelingstilskuddet er et tilskudd for å sikre at kommunene opprettholder inntektsnivået de første 15 årene etter sammenslåing. Slik sett er i utgangspunktet dette midler som vil være «bundet» opp. Reformstøtten er det ikke knyttet betingelser til, og disse midlene kan brukes til det en ny kommune måtte prioritere. Dersom Hitra velger å bestå som egen kommune sier kommunen samtidig nei til disse virkemidlene. Dette synliggjør vi i rapporten, uten at vi har brukt dette som et eget kriterium i vurderingen av økonomi. Alt. Kommuner Innbyggertall ( ) Engangskostnader Reformstøtte Inndelingstilskudd 5 Halsa, Smøla, Aure, Hemne og Hitra Hitra, Frøya og Snillfjord Beregnede engangskostnader, reformstøtte og inndelingstilskudd for strukturalternativene HItra inngår i. Alle tall i 1000 kroner. 50

51 Endringer i inntektssystemet Regjeringen legger opp til en helhetlig gjennomgang av inntektssystemet for kommunene i løpet av perioden. Gjennomgangen vil sees i sammenheng med kommunereformen. Det vil bli gitt en vurdering av smådriftsulemper, og hvorvidt kommunestørrelse kan ses på som en ufrivillig eller frivillig kostnad for kommunene. Utforming og omfang av regionalpolitiske tilskudd vil bli vurdert (Nord-Norge- og Namdalstilskudd, småkommunetilskudd, distriktstilskudd Sør-Norge og storbytilskudd). Regjeringen ønsker at kommunene skal beholde mer av skatteinntektene enn i dag. Det betyr at skattelementene i inntektssystemet og systemet for inntektsutjevning vurderes. I et brev til alle nye folkevalgte i kommunene datert , skriver Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner følgende: Kommunal- og moderniseringsdepartementet vil i løpet av året sende ut et høringsforslag om nytt inntektssystem for kommunene. I dette arbeidet vil regjeringen legge vekt på at kommunene skal kunne videreutvikle velferdstilbudet i tråd med befolkningsendringene. Et nytt inntektssystem må fortsatt ta hensyn til at Norge har spredt bosetting. Regjeringen vil imidlertid vurdere endringer som innebærer at inntektssystemet ikke i samme grad som i dag kompenserer for at små kommuner frivillig velger å stå alene. Nytt inntektssystem vil tre i kraft fra Siden denne rapporten er utarbeidet før forslag til endringer i inntektssystemet er kjent, har vi ikke kunnet ta hensyn til disse i vurderingene. 51

52 Effektiviseringsmuligheter 52

53 Effektiviseringsmuligheter som egen kommune I utredningene for Nordmøre og av Hitra, Frøya og Snillfjord, ble sammenslåingsalternativene «premiert» for mulighetene for effektiviseringsgevinster på administrasjon og tjenesteområdene. Det henger sammen med behovet for effektivisering, siden det langsiktige inntektsnivået - med dagens inntektssystem for kommunene, sannsynligvis vil være lavere15-20 år etter sammenslåingen når inndelingstilskuddet trappes ned. Denne antagelsen er gitt dagens inntektssystem. Når vi vurderer kommuner alene, er det ikke like hensiktsmessig å bruke den samme vurderingen, men heller snu om og gi høy score dersom kommunen driver effektivt og godt i dag. Vi har forståelse for et synspunkt om at det vil være positivt om en kommune har «noe å gå» på dersom den blir stående alene, og det kommer endringer i inntektssystemet. Vi har derimot i våre vurderinger ikke kunne tatt hensyn til potensielle endringer i inntektssystemet som vi ikke vet hvordan blir. 53

54 Utgifter per innbygger til administrasjon Effektiviseringsgevinster på administrasjon Figuren til høyre viser sammenhengen mellom folketall og utgifter per innbygger til administrasjon. De minste kommunene har klart høyere utgifter pr. innbygger. Vår definisjon av «administrasjonsutgifter» i denne analysen er netto driftsutgifter på følgende KOSTRA-funksjoner: 100 Politisk styring 110 Kontroll og revisjon 120 Administrasjon 121 Forvaltningsutgifter i eiendomsforvaltningen 130 Administrasjonslokaler Folketall (<20 000) Sammenhengen mellom administrasjonsutgifter og innbyggertall Kilde: KOSTRA 54

55 Effektiviseringsmuligheter administrasjon Tabellen til høyre viser administrasjonsutgifter per innbygger og i hele 1000-kroner for Hitra og 4 kommuner på samme størrelse i Sør- Trøndelag (2014-tall). Tabellen viser at Hitra har noe høyere utgifter til administrasjon enn Hemne, Bjugn og Ørland, men betydelig lavere enn Frøya. Vi har også sammenlignet landsgjennomsnittet, og Hitra har høyere utgifter enn gjennomsnittskommunen. I kroner tilsvarer dette omtrent 11,5 millioner. Sammenlignet med kostragruppen bruker Hitra 3,7 millioner mindre på administrasjon. Det er Frøya som er nærmest i innbyggertall, vi velger derfor å sammenligne med dem. Sammenlignet med Frøya driver Hitra 12,3 millioner mer effektivt. Det betyr at etter våre vurderingene har Hitra i dag en effektiv administrasjon, og vi finner ikke effektiviseringsmuligheter. Innbyggere ( ) Netto driftsutgifter per innbygger Netto driftsutgifter i kr Hitra Hemne Frøya Bjugn Ørland Kostragruppe Landsgjennomsnittet Effektiviseringsgevinst tilsvarende: Hemne Frøya Kostragruppe Landsgjennomsnittet Netto driftsutgifter i kr per innbygger og mulig effektiviseringspotensiale på administrasjon Kilde: KOSTRA (konsern)/beregninger ved Telemarksforsking 55

56 Tjenesteområdene - status Mange kommuner har et effektiviseringspotensial uavhengig av diskusjonen rundt kommunesammenslåing. Vi har sett på potensialet for effektivisering på tjenesteområdene i Hitra kommune, uten at det må sees som noen fasit. Det er viktig å understreke at dette er en overordnet analyse, og i mange kommuner er det ikke realistisk eller ønskelig å ta ut hele gevinsten som beregnes. Tabellen til høyre viser netto driftsutgifter i kroner per innbygger i målgruppen innenfor ulike områder i 2014-tall. Målgruppen betyr innbyggere som tjenesten i hovedsak er rettet inn mot. Tabellen viser at Hitra, sammenlignbare kommuner i kostragruppe 3 og landssnittet. Hitra har høyere kostnader enn landssnittet på grunnskole, barnevern, kommunehelse, kirke og kultur. Også brann/ulykkesvern, samt samferdsel ligger noe over snittet. På de andre områdene bruker Hitra mindre per innbygger enn landssnittet, spesielt gjelder dette pleie og omsorg og sosialtjeneste. Hitra Kostragruppe 3 Hele landet Barnehage (1-5 år) Grunnskole (6-15 år) Barnevern (0-17 år) Sosialtjeneste (20-66 år) Pleie og omsorg (67 år +) Kommunehelse Brann/ulykkesvern Fysisk planlegging Samferdsel Kirke Kultur Netto driftsutgifter i kr per innbygger (i målgruppen) på utvalgte tjenesteområder Kilde: KOSTRA (konsern) 56

57 Effektiviseringsmuligheter tjenesteområdene Tabellen til høyre viser mulig innsparingspotensial for Hitra dersom utgiftene per innbygger legges på det som er dagens nivå for landsgjennomsnittet. I vurderingen av det samlede utgiftsnivået for alle tjenesteområdene har vi også tatt høyde for kommunenes samlede utgiftsbehov for på den måten å gi et mer fullstendig bilde av om kommunen ligger høyere eller lavere på samlet ressursbruk enn hva utgiftsutjevningen over inntektssystemet skulle tilsi. Dersom netto driftsutgifter for de aktuelle tjenesteområdene blir harmonisert ned til nivå for gjennomsnittskommunen, ser vi at Hitra ha et merforbruk på 5,1 millioner. Spesielt har Hitra et innsparingspotensial på grunnskole og kommunehelse. Når vi tar hensyn til at Hitra er 8,9 prosent dyrere kommune å drive enn gjennomsnittskommunen, så nedjusteres innsparingspotensialet til 4,7 millioner. Innsparingspotensialet utgjør 1,2 % av sum driftsinntekter i Hitra Barnehage (1-5 år) -0,1 Grunnskole (6-15 år) 11,1 Barnevern (0-17 år) 1,4 Sosialtjeneste (20-66 år) -5,5 Pleie og omsorg (67 år +) -10,4 Kommunehelse 4,5 Brann/ulykkesvern 0,7 Fysisk planlegging -0,7 Samferdsel 0,8 Kirke 1,1 Kultur 2,2 Sum 5,1 Behovsjustering (-) 0,4 Sum etter justering 4,7 Innsparingspotensial i mill. kr på utvalgte tjenesteområder sammenlignet med landsgjennomsnittet i 2014 i Hitra kommune. Behovsjustert. Kilde: KOSTRA (konsern)/beregninger ved Telemarksforsking. 57

58 Demografiske endringer 58

59 Demografi og kommuneøkonomi Kommunene har ansvaret for blant annet barnehage, grunnskole og pleie- og omsorgstjenester. Dette er tjenester som i hovedsak er rettet mot bestemte aldersgrupper av befolkningen, og hvor utgiftene i stor grad påvirkes av den demografiske utviklingen. Innbyggertallsutvikling og alderssammensetning har stor betydning for nivået på de statlige rammeoverføringene. Meningen er at rammetilskuddet skal reflektere at de ulike aldersgruppene ikke koster kommunekassa det samme. Yrkesaktive menneske klarer seg i hovedsak selv, mens de yngste skal ha barnehage og skoleplass. De eldste gir kostnader på helse- og omsorgstjenestene. Samtidig er det ikke sikkert at en kommune får reduserte kostnader i tjenestetilbudet på grunn av demografiske endringer. For eksempel vil to færre elever i en skoleklasse gi mindre inntekter, men like fullt behov for å opprettholde skoleklassen. Kommunen vil da oppleve at det blir mindre penger til rådighet. 59

60 Demografiutvikling Hitra kommune Tabellen øverst til høyre viser aldersammensetningen i Hitra kommune sammenlignet med landsgjennomsnittet. Generelt har Hitra en eldre befolkning enn landsgjennomsnittet. På Hitra er 17,2 prosent over 67 år sammenliknet med et landssnitt på 14 prosent. I forbindelse med konsultasjonsmøtene mellom staten og kommunesektoren om kommende års statsbudsjett, legger teknisk beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) fram beregninger om hvordan den demografiske utviklingen antas å påvirke kommunesektorens utgifter. Anslagene er basert på uendret standard, dekningsgrad og effektivitet i tjenesteytingen, og er et uttrykk for hva det vil koste kommunesektoren å bygge ut tjenestetilbudet for å holde tritt med befolkningsutviklingen. Med utgangspunkt i TBUs beregningsopplegg knyttet til den demografiske utviklingen, har vi beregnet framtidige «demografikostnader» for Hitra fra knyttet til ulike aldersgrupper. Dette ser vi i figuren til høyre. Det er forventet en økning i kostnader knyttet til alle aldersgruppene kommunene har hovedansvar for å levere tjenester til. Samlet forventes det en økning på 64,2 millioner. Dette utgjør 16,1 % av dagens brutto driftsinntekter. 0-5 år 6-15 år år år år 90 år og eldre 0-66 år Over 67 år Hitra 5,7 11,0 66,1 12,1 4,2 0,9 82,8 17,2 Hele landet 7,2 12,0 66,7 9,7 3,4 0,8 86,0 14,0 Prosentandel av befolkningen i ulike aldersgrupper per Kilde: SSB 0-5 år 6-15 år år år år år Forventet endring i demografikostnader på Hitra fra I hele millioner. Kilde: TBU/beregninger ved Telemarksforsking 90 år og eldre Sum Sum ekskl Hitra 11,8 11,7-3,5 4,8 7,3 24,8 3,8 60,7 64,2 60

61 Samlet vurdering økonomi 61

62 Vurderingssystem økonomi For å gjøre rapporten mer leservennlig, og for å skille de ulike kriteriene fra hverandre, har vi brukt tre ulike smileys til å vurdere de ulike kriteriene og gi en samlet vurdering. Disse er, og. Innenfor hvert kriterium har vi laget et poengsystem for vurdering. Det er vist i tabellen under og på neste side. Vurderingssystemet er i utgangspunktet laget for å vurdere sammenslåing av to eller flere kommuner. Siden vi nå vurderer én kommune, har vi derfor tilpasset kriteriene noe som redegjort for i innledningen til delkapittelet. Samlet er det mulig å oppnå 100 poeng. Terskelen for å oppnå de ulike smileyene er følgende: 0-33 poeng gir rød smiley, fra poeng gir gul smiley og over 67 poeng gir grønn smiley. Vurderingskriterium Grense Poeng Smiley Netto driftsresultat Negativt netto driftsresultat 0 Fra 0 1,75 prosent av brutto driftsinntekter 5 Over 1,75 prosent av brutto driftsinntekter 10 Disposisjonsfond Disposisjonsfond på under 2,5 prosent av brutto driftsinntekter 0 Disposisjonsfond på 2,6 7,5 prosent av brutto driftsinntekter 5 Disposisjonsfond på over 7,5 prosent av brutto driftsinntekter 10 62

63 Vurderingssystem Vurderingskriterium Grense Poeng Smiley Frie inntekter Korrigerte frie inntekter 96 eller lavere 0 Korrigerte frie inntekter 97 til Korrigerte frie inntekter 104 eller høyere 40 Effektiviseringsgevinster på administrasjon i prosent av brutto driftsinntekter Effektiviseringsgevinst høyere enn 1 prosent av brutto driftsinntekter 0 Effektiviseringsgevinst tilsvarende 0,1 0,99 prosent av brutto driftsinntekter 10 Ingen effektiviseringsgevinst 20 Effektiviseringsgevinster på tjenesteproduksjon i prosent av brutto driftsinntekter Effektiviseringsgevinst høyere enn 3 prosent av brutto driftsinntekter 0 Effektiviseringsgevinst tilsvarende 0,1 2,99 prosent av brutto driftsinntekter 5 Ingen effektiviseringsgevinst 10 Endring i demografikostnader Nedgang i demografikostnader 0 Økning i demografikostnader på mellom null og ti prosent 5 Økning i demografikostnader på over ti prosent 10 63

64 Vurdering av økonomi Hitra som egen kommune Vurderingskriterium Vurdering Poengscore Smiley Netto driftsresultat Netto driftsresultat for Hitra i 2014 var negativt. 0/10 Disposisjonsfond Disposisjonsfondet på Hitra utgjorde i ,4 % av brutto driftsinntekter. 10/10 Frie inntekter Effektiviseringsgevinster administrasjon Hitra hadde i 2014 korrigerte frie inntekter på 102 prosent av landssnittet. Beregningene viser at Hitra har en effektiv administrasjon, og vi finner ikke effektiviseringspotensial her. 20/40 20/20 Effektiviseringsgevinster tjenesteproduksjon Vi finner et innsparingspotensial på tjenesteområdene på 1,2 % av brutto driftsinntekter. 5/10 Forventet endring i demografikostnader Det forventes en økning i demografikostnader på over 10 prosent (16,1 prosent). 10/10 Samlet vurdering økonomi Samlet får «Hitra som egen kommune» en score på 65 av 100 poeng på økonomi. 65/100 64

65 Tjenesteyting 65

66 Kommunale tjenester Kommunene har ansvar for å levere et bredt spekter av velferdstjenester til innbyggerne. Tjenestene er ulike i karakter og i omfang. De største tjenesteområdene er skole, barnehage og helse og omsorg. Tabellen under viser en oversikt over store tjenesteområder i kommunene, og spesialiserte/små tjenesteområder. Denne oversikten er hentet fra rapport 1 fra regjeringens ekspertutvalg for kommunereformen. Store tjenesteområder Fastlegeordningen Sykehjem og hjemmetjenester Helsestasjon Grunnskole Skolefritidsordninger Barnehage Sosiale tjenester Spesialiserte/små tjenesteområder Spesialundervisning Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) Barnevern Brann- og eksplosjonsvern Renovasjon Rusarbeid og psykisk helsearbeid Kulturskole Krisesenter Sivilt beredskap Bibliotek Vei, vann og avløp Eksempel på store og små/spesialiserte tjenesteområder. Kilde: Ekspertutvalget 66

67 Mål i kommunereformen og regjeringens ekspertutvalg Et av målene i kommunereformen er gode og likeverdige tjenester til innbyggerne. Regjeringen mener at større kommuner med bedre kapasitet og kompetanse vil legge til rette for dette, og at større fagmiljø vil gi mer stabile arbeidsmiljø, bredde i kompetansen og en bredere tiltaksportefølje særlig i små og spesialiserte tjenester. Ekspertutvalget har gitt kriterier som i sum skal ivareta kommunenes fire funksjoner som lokaldemokratisk arena, tjenesteyter, samfunnsutvikler og myndighetsutøver. Tabellen under viser hvilke samfunnsmessige hensyn og kriterier ekspertutvalget har lagt til grunn for kommunenes rolle som tjenesteyter og myndighetsutøver. Kommunens rolle Samfunnsmessige hensyn Kriterier Tjenesteyting Kvalitet i tjenestene Effektiv bruk av samfunnets ressurser Likeverdighet Tilstrekkelig kapasitet Relevant kompetanse Effektiv tjenesteproduksjon Økonomisk soliditet Valgfrihet Myndighetsutøvelse Rettssikkerhet Tilstrekkelig kapasitet Relevant kompetanse Tilstrekkelig distanse 67

68 Vurderingskriterier tjenesteyting Tabellen under viser kriteriene som er benyttet i vurderingen av tjenesteyting. Det er gjort noen endringer sammenlignet med vurderingene på Nordmøre. Kriteriet under tilstrekkelig kapasitet og relevant kompetanse om ulike modeller for lokalisering av administrasjon og spesialiserte tjenester ved en kommunesammenslåing er tatt bort. Vi har i tillegg valgt å dele dette i store og små/spesialiserte tjenester. Vi har også lagt større vekt på kommunens egenvurdering av tjenestene gjennom spørreundersøkelsen, samt om respondentene oppfatter at det er tilstrekkelig distanse mellom saksbehandlere i tjenesteytingen og innbyggere. En nærmere beskrivelse av kriteriene finnes under samlet vurdering tjenesteyting. Kriterier Beskrivelse Poengsum Tilstrekkelig kapasitet og relevant kompetanse Vurderingen av tilstrekkelig kapasitet og relevant kompetanse er tredelt. Vi har sett på kommunenes befolkningsgrunnlag, tilstrekkelig kapasitet og relevant kompetanse på de store og de små/spesialiserte tjenesteområdene, samt behovet for interkommunalt samarbeid på de store og de små/spesialiserte tjenestene. Vi har også sett på respondentenes vurdering av om kommunen er rustet til å ta på seg nye oppgaver Valgfrihet Vi har sett på valgfriheten innbyggerne i Hitra har til utvalgte kommunale tjenester Framtidig tjenesteproduksjon Tilstrekkelig distanse Interkommunalt samarbeid som alternativ til sammenslåing Vi har sett på årsverksbehov innenfor de store tjenesteområdene barnehage, grunnskole og pleie og omsorg. I spørreundersøkelsen ble respondentene bedt om å vurdere om det er tilstrekkelig distanse mellom saksbehandlere og innbyggere slik at det sikrer likebehandling i tjenesteytingen. I spørreundersøkelsen ble respondentene bedt om å vurdere om økt interkommunalt samarbeid er langt å forstrekke framfor en kommunesammenslåing. Vi har sett på respondentens svar på dette spørsmålet

69 Kompetanse og kapasitet 69

70 Oppfattelse av tjenestetilbudet i kommunen I spørreundersøkelsen stilte vi spørsmål om oppfattelsen av kommunale tjenester, disse er samlet i figuren under. Svarene er oppsummer med gjennomsnitt. Et sum over 3,5 betyr at respondentene er mer enig enn uenig i påstanden, mens en sum under 3,5 betyr at de er mer uenig. Vi ser at respondentene vurderer kvaliteten i tjenestetilbudet som bra, men at den økonomiske situasjonen gjør det vanskelig å oppnå ønsket kvalitet på tjenestene. Respondentene gir også tilbakemelding om at små og sårbare fagmiljø er en utfordring, samt at det er noe krevende å rekruttere kompetent arbeidskraft. Når det gjelder å håndtere stadig økende krav til de kommunale tjenestene, mener respondentene at kommunen har utfordringer med det. De mener også noe uenig i at kommunen ikke er godt rustet til å håndtere nye oppgaver og framtidige utfordringer. Respondentene sier seg positive til at det er tilstrekkelig distanse mellom saksbehandlere og innbyggere i tjenesteytingen. 6,0 5,0 4,9 4,7 4,3 4,3 4,0 3,0 3,1 2,7 3,1 2,0 1,0 0,0 Kvaliteten i tjenestetilbudet er svært bra Den økonomiske situasjonen i kommunen gjør det vanskelig å oppnå ønsket kvalitet på tjenestene Det er ingen utfordringer med å rekruttere kompetent arbeidskraft Små og sårbare fagmiljøer er en utfordring Kommunen har ikke utfordringer når det gjelder å håndtere stadig økende krav til de kommunale tjenestene Regjeringen ønsker å overføre flere statlige og regionale oppgaver til kommunene. Vår kommune er godt rusta til å håndtere nye oppgaver og framtidige utfordringer Det er tilstrekkelig distanse mellom saksbehandler og innbyggere, noe som sikrer likebehandling i tjenesteytingen.

71 Nøkkeltall barnehage Tabellen til høyre viser ulike nøkkeltall for barnehage i Hitra kommune. Hitra har til sammen 5 barnehager, hvor alle er kommunale. Totalt er det 69 ansatte i barnehagene. Andelen av de ansatte som har barnehagelærerutdanning er 33,3 prosent, det er omtrent på landssnittet. Det er ikke rapporter at det er barnehageansatte som har annen pedagogisk utdannelse. Til sammen er det 6 styrere og 19 pedagogiske ledere i barnehagen. Av disse er det 88 prosent som har godkjent barnehagelærerutdanning. Dette er noe lavere enn landsgjennomsnittet. Leke- og oppholdsareal per barn er 7,3 kvadratmeter. Dette er høyere enn landssnittet. Andelen barn i alderen 1-5 år med barnehageplass er omtrent som på landssnittet. Gjennom spørreundersøkelsen kommer det fram at Hitra har utfordringer med å ha nok barnehageplasser til en voksende befolkning. Kompetansen ser også ut til å være noe lavere enn landssnittet. Det er også såpass mange barnehager at det er mulig å etablere fagmiljø for å utvikle tjenesten. Måleindikatorer Hitra Landet Antall ansatte Herav private barnehager Andel med barnehagelærerutdanning (både kommunalt og privat). Prosent. - Andel med annen pedagogisk utdanning. Prosent. 33,3 34,6-4,7 Antall styrere i barnehagene Herav private barnehager - - Antall pedagogiske ledere i barnehagene Herav private barnehager - - Andel styrere og pedagogiske ledere med godkjent barnehagelærerutdanning (prosent) Andel styrere med annen pedagogisk utdanning (prosent) Leke- og oppholdsareal per barn i barnehage (kvadratmeter) Andel barn 1-5 år med barnehageplass (prosent) Kilde: Kostra ,0 90,0-6,1 7,3 5,6 89,2 90,2 71

72 Nøkkeltall grunnskole og SFO Tabellen til høyre viser ulike nøkkeltall for grunnskole og SFO i Hitra kommune. Hitra har 5 skoler, hvorav 2 barneskoler (1. 4. klasse), 2 barneskoler (1. 7. klasse) og 1 kombinert barne- og ungdomsskole. Barneskolene er organisert som oppvekstsentre. Indikatorene viser at Hitra har noe lavere kompetanse på sine lærere enn landssnittet. Samtidig er det en større andel som er 50 år og eldre enn på landsbasis. I gjennomsnitt går det omtrent halvparten så mange elever i en kommunale skole på Hitra enn på landsbasis. Gruppestørrelsen er noe lavere. Grunnskolepoeng viser gjennomsnittlig standpunktkarakter ganget med 10 i hver kommune. Hitra har lavere resultat enn på landsbasis. Andel elever som går direkte fra grunnskole til videregående er høyere på Hitra enn på landsbasis, mens andelen som går på skolefritidsordning er lavere. Samlet sett ser det ut til at Hitra har god kapasitet, men at kompetansen er noe lavere sammenlignet med landssnittet på grunnskole. I spørreundersøkelsen er det flere som trekker fram skolestruktur, rekruttering og resultatene som utfordrende innenfor skole. Måleindikatorer Hitra Landet Antall lærere grunnskole Andel med universitets- /høyskoleutdanning med pedagogisk utdanning (prosent) - Andel med universitets- /høyskoleutdanning uten pedagogisk utdanning (prosent) - Andel med videregående utdanning eller lavere (prosent) 80,8 87,2 11,5 6,0 7,7 6,8 - Andel 50 år og eldre (prosent) 41,0 31,9 - Andel 60 år og eldre (prosent) 19,2 12,1 Antall elever i kommunale grunnskoler Elever per kommunale skole (gjennomsnitt) Gjennomsnittlig gruppestørrelse trinn 12,1 13,8 Gjennomsnittlige grunnskolepoeng 38,7 40,4 Andel elever med direkte overgang fra grunnskole til videregående (prosent) Andel innbyggere 6-9 år i kommunal og privat SFO (prosent) Kilde: Kostra ,0 49,2 62,3 72

73 Nøkkeltall helse og sosial Tabellen til høyre viser ulike nøkkeltall for fastlegeordningen, helsestasjon og sosiale tjenester for Hitra og landssnittet. Hitra har høyere legedekning enn landssnittet. Reservekapasitet fastlege er en indikator for å vise om det er ledig plass på fastlegelistene. En verdi over 100 betyr ledig plass, mens en verdi under 100 betyr at det ikke er plass. På Hitra er det også noe ledig kapasitet hos fastlegene. Det er til sammen 3,6 årsverk knyttet til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjeneste. Det er ikke rapportert årsverk knyttet til jordmortjeneste, men Hitra har samarbeid om jordmorvakt med Frøya. I tillegg til helsesøster jobber det sykepleiere med annen kompetanse i 1,8 årsverk ved denne tjenesten. Innenfor sosialtjenesten har 100 prosent av de ansatte utdanning som sosionom eller barnevernspedagog. Hitra har 1 årsverk til gjeldsrådgivning. Hitra har en høyere andel sosialhjelpsmottakere enn landssnittet, men andelen som har stønad i 6 måneder eller mer er lavere enn landssnittet. Samlet ser det ut til at Hitra har noe ekstra kapasitet på helseområde. Det er god kompetanse både på helse og sosial, men noen av fagmiljøene er små og det kan være sårbart. I spørreundersøkelsen blir det nevnt at rekruttering innenfor helsesektoren er en utfordring. Måleindikatorer Hitra Landet Antall fastlegeavtaler 5 - Legeårsverk per innbyggere 13,1 10,3 Reservekapasitet fastlege Årsverk i alt til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjeneste (inkluderer ikke lege- og fysioterapiårsverk) 3,6 - - Herav årsverk til jordmor Herav årsverk av helsesøster 1,8 - Fysioterapiårsverk per innbyggere 10,5 8,9 Årsverk i sosialtjenesten 2,5 - - Herav sosionomer eller barnevernspedagog 2,5 - Årsverk til gjeldsrådgivning 1 - Sosialhjelpsmottakere Andelen sosialhjelpsmottakere i alderen år, av innbyggere år. Prosent. Andel sosialhjelpsmottakere med stønad i 6 måneder eller mer Kilde: Kostra ,5 2,6 16,0 35,0 73

74 Nøkkeltall pleie og omsorg - kapasitet Tabellen til høyre viser ulike nøkkeltall på kapasitet på pleie og omsorg på Hitra og på landsbasis. Totalt er det 226 personer som mottar pleieog omsorgstjenester på Hitra. 178 av disse mottar hjemmetjenester, og vi ser i de eldste aldergruppene at det er en større andel som mottar hjemmetjenester på Hitra enn på landsbasis. Det er 70 beboere som bor i bolig til pleieog omsorgsformål. Det er en lavere andel som bor i bolig m/heldøgns bemanning enn landssnittet, men andelen over 80 år er høyere enn på landsbasis. Det er 44 beboere på institusjon. Andelen institusjonsplasser er noe høyere enn på landsbasis. Andel innbyggere som er over 80 år på institusjon er omtrent som på landssnittet. I dag er det 44 sykehjemsplasser på Hitra, det tilsvarer det totale antallet institusjonsplasser i kommunen. Andelen plasser til kortidsopphold, rehabilitering/habilitering og andelen plasser til demente er høyere enn landssnittet. Andelen enerom er lavere enn landssnittet. Samlet ser det ut til at kapasiteten på pleie og omsorg er god på Hitra, en større andel mottar hjemmetjenester og andelen institusjonsplasser er høyere enn landssnittet. Samtidig vet vi at andelen eldre er høyere på Hitra enn på landsbasis. NB: Hva er rett antall sykehjemsplasser? Andelen plasser avsatt til ulike formål overstiger 100 prosent. Måleindikatorer Hitra Landet Mottakere av pleie- og omsorgstjenester, samlet Mottakere av hjemmetjenester Mottakere av hjemmetjenester, pr innb år Mottakere av hjemmetjenester, pr innb år Mottakere av hjemmetjenester, pr innb. 80 år og over år Beboere i bolig til pleie- og omsorgsformål Andel beboere i bolig til pleie- og omsorgsformål 80 år og over (prosent) 55,7 39,5 - Andel beboere i bolig m/heldøgns bemanning (prosent) 42,9 50,4 Beboere i institusjon Plasser i institusjon i prosent av mottakere av pleie- og omsorgstjenester - Andel innbyggere 80 år og over som er beboere på institusjon (prosent) 21,2 18,3 14,3 13,7 Kommunale sykehjemsplasser Andel plasser avsatt til tidsbegrenset opphold (prosent) 36,4 18,7 - Andel plasser avsatt til rehabilitering/habilitering (prosent) 29,5 7,4 - Andel plasser i skjermet enhet for personer med demens (prosent) 61,3 23,8 Andel plasser i enerom i pleie og omsorgsinstitusjoner (prosent) 86,4 95,0 Kilde: Kostra 2014 Hva er korrekt antall sykehjemsplasser? Andelene blir over 100 prosent. 74

75 Nøkkeltall pleie og omsorg - kompetanse Til sammen er det 154 årsverk i pleie og omsorg i Hitra kommune. Av disse har 71,2 prosent relevant fagutdanning. Tilsvarende andel på landsbasis er 71,5. Antall årsverk i brukerrettede tjenester er 86,2. Av disse har 72,0 prosent relevant fagutdanning. Tilsvarende andel på landsbasis er 75,0. Altså har Hitra kompetanse innenfor pleie og omsorg omtrent på landssnittet. 26% Kompetanseprofil Hitra 0% 2% 0% 3% 1% 0% 0% 14% 3% Kakediagrammet nede til venstre viser hvordan stillingene innenfor pleie og omsorg er fordelt på ulike faggrupper. Tilsvarende profil for landet er i figuren rett under. Hitra har noe lavere andel sykepleiere og vernepleiere enn på landsbasis. Andelen hjelpepleier er høyere, mens andelen helsefagarbeidere er lavere. Andelen pleiemedhjelper/assistent er høyere. 4% Kompetanseprofil landet 3% 7% 1% 1% 1% 5% 23% 1% 3% 1% 1% 2% 1% 16% 22% 1% 1% 5% 1% 3% 10% 1% 2% 1% 0% 0% 31% Kilde: Kostra 2014 Psykriatrisk sykepleier Sykepleier med annen spes. Vernepleier Ergoterapeut Barnevernspedagog Aktivitør Barne- og ungdomsarbeider Pleiemedhjelper/assistent Servicefunksjoner Administrativt personell Geriatrisk sykepleier Andre sykepleiere Hjelpepleier Sosionom Miljøterapeut og pedagog Omsorgsarbeider Helsefagarbeider Annet pleiepersonell Uspesifiserte årsverk 75

76 Nøkkeltall små/spesialiserte tjenester barn og unge Tabellen til høyre viser ulike nøkkeltall for små/spesialiserte tjenesteområder for barn og unge på Hitra og på landsbasis. Antall elever som mottar spesialundervisning på Hitra er 67, dette er en større andel av det totale elevtallet enn landssnittet. Andelen av totalt antall lærertimer som går til spesialundervisning er også høyere enn på landsbasis. Det finnes ikke Kostra-data knyttet til pedagogiskpsykologisk tjeneste, men vi vet at dette er en tjeneste Hitra har samarbeid med Frøya og Snillfjord om. Hitra har også hatt samarbeid med Frøya om barnevern, men vi fikk oppgitt gjennom intervjuene at denne avtalen er sagt opp. Innenfor barnevern er det 4,5 stillinger, 89 prosent av disse har fagutdanning. Dette er marginalt lavere enn landssnittet. Andelen undersøkelser med behandlingstid over 3 måneder er lavere på Hitra enn på landsbasis. Utfordringene i barnevernstjenesten har spesielt vært rekruttering og stabilitet. Antall årsverk i kulturskolen er 3, og det er en høyere andel av barn i grunnskolealder som får tilbud på Hitra enn på landsbasis. Samtidig er det 5 prosent av barn i grunnskolealder som står på venteliste. Samlet sett bruker Hitra mer kapasitet på spesialundervisning. Kommunen har samarbeid på PPT og barnevern, noe som indikerer at en ønsker å bygge større fagmiljø. På kulturskolen har Hitra kapasitet til at en større andel av grunnskoleelevene får tilbud enn på landsbasis, og har også venteliste. Måleindikatorer Hitra Landet Antall elever med spesialundervisning 67 - Andel elever med spesialundervisning (prosent) Andel timer spesialundervisning av antall lærertimer totalt (prosent) 13,3 8,3 19,2 17,3 Antall stillinger barnevern 4,5 - - Herav stillinger med fagutdanning (prosent) Andel undersøkelse med behandlingstid over 3 måneder (prosent) Antall årsverk i kulturskolen 3 - Antall elever fra kommunen i musikkog kulturskole - Andel elever i kulturskolen av barn i alderen 6-15 år (prosent) - Andel elever i grunnskolealder som står på venteliste (prosent) ,9 14,1 5 - Kilde: Kostra

77 Nøkkeltall små/spesialiserte tjenester - teknisk Tabellen til høyre viser ulike nøkkeltall for små/spesialiserte tjenesteområder innenfor det tekniske området på Hitra. Renovasjon er organisert gjennom interkommunalt samarbeid, og vi har lite med nøkkeltall for å vurdere kapasitet og kompetanse her. Men ut fra intervjuene ser det ut til at samarbeidet fungerer bra. Antall årsverk til brann- og ulykkesvern er 2, andelen målt per innbyggere er mindre enn på landsbasis. Feierressursen er derimot større, og ut fra rapporteringen ser det ut til at det er feier som utgjør årsverkene til brann og ulykkesvern. Hitra har samarbeid med Snillfjord om forebyggende brannvern. Antall bygningsbranner i 2014 var 4 på Hitra, det er en noe høyere andel enn på landssnittet når en ser i forhold til innbyggertall. Både på sivilt beredskap og vei, vann og avløp har vi også få indikatorer å måle kapasitet og kompetanse med. Men vi ser på avløp at en lavere andel av befolkningen enn på landsbasis er tilknyttet kommunale avløpstjenester. Måleindikatorer Hitra Landet Renovasjon antall årsinnbyggere Renovasjon antall hytteabonnenter Antall årsverk til brann og ulykkesvern (forebygging og beredskap) Årsverk til brann og ulykkesvern per 1000 innbyggere 2-0,44 0,72 - Herav feier 0,44 0,13 Antall bygningsbranner Antall bygningsbranner pr innbyggere Andel av kommunale vannverk som har beredskapsplan Andel av befolkningen som er tilknyttet kommunal vannforsyning Andel av befolkningen som er tilknyttet kommunale avløpstjenester Andel innbyggere tilknyttet anlegg der rensekrav er oppfylt 0,9 0, , ,5 84,3 14,2 26,9 Kilde: Kostra

78 Nøkkeltall små/spesialiserte tjenester helse og bibliotek Tabellen til høyre viser ulike nøkkeltall for små/spesialiserte tjenesteområder som rus, psykiatri, rehabilitering, krisesenter og bibliotek. Det er ikke rapportert om årsverk knyttet til rus. Hitra har to årsverk psykiatriske sykepleiere, hvor ett er knyttet til pleie og omsorg og ett til helse. Det er omtrent like god bemanning som landssnittet. På rehabiliteringsområdet har Hitra også en bemanning omtrent på landssnittet, og samlet 5 årsverk til rehabilitering. Hitra har interkommunalt samarbeid om krisesenter, og tilgang til plasser både for kvinner og menn. Det er til sammen 2 årsverk innenfor folkebiblioteket, og vi ser på hjemmesidene til Hitra kommune at biblioteket er åpent hver dag fra mandag til lørdag. Utlån per innbygger ligger over landssnittet. Samlet ser det ut til at Hitra har kapasitet og kompetanse og kapasitet omtrent som på landssnittet på disse områdene. En utfordring i tjenester som består av få årsverk er at den blir sårbart dersom det skulle skje noe uforutsett. Måleindikatorer Hitra Landet Årsverk i sosialtjenesten, tilbud til personer med rusproblemer Årsverk av psykiatriske sykepleiere (helse + pleie og omsorg) Årsverk av psykiatriske sykepleiere per innbyggere Ikke rapportert - Herav årsverk pleie og omsorg 1 2-4,4 4,2 Årsverk til rehabilitering samlet Årsverk til rehabilitering per innbyggere 10,9 11,5 Årsverk av ergoterapeuter Årsverk av ergoterapeuter per innbyggere 2,2 3,6 Krisesenter plasser for menn 8 - Krisesenter plasser for kvinner 12 - Årsverk i folkebibliotek 2 - Utlån alle medier fra folkebibliotek per innbygger Kilde: Kostra ,5 4,5 78

79 Andel årsverk i ulike sektorer Til sammen er det 440 årsverk i Hitra kommune. Figuren under viser hvor stor andel som går til ulike sektorer. Den to største sektorene er helse- og sosialtjenester og grunnskole. Deretter følger kommuneadministrasjon og barnehager. Andel årsverk Hitra 2,6 2,9 0 39,9 16,9 24,6 16,9 Figuren viser den samme fordelingen, men på landsbasis. Sammenlignet med landssnittet har Hitra omtrent samme andelen som jobber i grunnskole og helse- og sosialtjenester. Andelen i barnehager og kommuneadministrasjon er noe høyere enn landssnittet. Andel årsverk landssnittet 3,2 42 2,2 1,4 13,9 11,1 25,5 Kommuneadministrasjonen Grunnskolen Tekniske tjenester Annet Barnehager Helse- og sosialtjenester Kultur Kommuneadministrasjonen Grunnskole Tekniske tjenester Annet Barnehager Helse- og sosialtjenester Kultur Kilde: Kostra 2014 Kilde: Kostra

80 Interkommunalt tjenestesamarbeid 80

81 Interkommunalt samarbeid I 2013 ble det gjennomført en omfattende kartlegging av interkommunalt samarbeid i Møre og Romsdal (NIVI 2013). Kartleggingen viste at Hitra deltar i til sammen 39 forskjellige formelle interkommunale samarbeidsordninger. Disse samarbeidene er fordelt på tre nivåer: Lokale og bilaterale ordninger: 17 Ordninger på regionnivå: 7 Ordninger på høyere geografisk nivå: 15 Det er i hovedsak 4 ulike former for interkommunale samarbeid: AS, der kommunene eier sine respektive eierandeler i selskapet. Interkommunale selskap (IKS) fungerer stort sett på samme måten som et AS, men er hjemlet i et annet lovverk enn aksjeloven. Interkommunalt samarbeid etter kommunelovens 27, hvor samarbeidet har et felles styre. Vertskommunesamarbeid hjemlet i kommunelovens 28, der én kommune er vert i form av blant annet arbeidsgiveransvar for samarbeidstiltaket. Her avgir de andre kommunene myndighet til vertskommunen, samtidig som de kjøper tjenester fra vertskommunen. 81

82 Samarbeid på store tjenesteområder Tabellen til høyre viser de ulike store kommunale tjenesteområdene, og hvilke av disse Hitra har samarbeid på (markert med kryss). Som tabellen viser har Hitra samarbeid på legevakt/øyeblikkelig hjelp, jordmor og sosiale tjenester på de store tjenesteområdene. De har også samarbeid med Frøya om et interkommunalt forvaltningskontor, vi har derfor krysset av på sykehjem og hjemmetjenester. De to kommunene har også felles kompetanseutvikling av helse og omsorg. Kommunale tjenester Hitra Fastlegeordningen/legevakt/øyeblikkelig hjelp x Sykehjem og hjemmetjenester x Helsestasjon inkl. jordmor x Grunnskole - Skolefritidsordninger - Barnehage - På legevakt og øyeblikkelig hjelpsenger har Hitra samarbeid i Orkdalsregionen. Jordmorvakt og NAVtjenester samarbeider Hitra med Frøya om. Sosiale tjenester Oversikt over hvilke store kommunale tjenesteområder Hitra har interkommunalt samarbeid om. Kilde: NIVI 2013 x 82

83 Samarbeid på små/spesialiserte tjenester Tabellen til høyre viser de ulike små/spesialiserte kommunale tjenesteområder, og hvilke av disse Hitra har samarbeid på (markert med kryss). Hitra har mange samarbeid på disse tjenesteområdene. Hitra har tettest samarbeid med Frøya. De har per i dag samarbeid på barnevern (men denne avtalen er sagt opp), psykisk helse og feiing. De to kommunene har også samarbeid med Snillfjord om PPT. Hitra samarbeider med Snillfjord om brannforebyggende arbeid. Videre inngår de tre kommunene i samarbeid om krisesenter i Orkdalsregionen. Kommunale tjenester Hitra Spesialundervisning - Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) Barnevern x* Brann- og eksplosjonsvern Renovasjon Rusarbeid og psykisk helsearbeid Kulturskole - Krisesenter Sivilt beredskap - Bibliotek - Vei, vann og avløp - *Avtalen om barnevern med Frøya er nylig sagt opp. x x x x x Oversikt over hvilke små/spesialiserte kommunale tjenesteområder Hitra har interkommunalt samarbeid om. Kilde: NIVI

84 Interkommunalt samarbeid versus sammenslåing I spørreundersøkelsen ble respondentene stilt ovenfor en rekke spørsmål om interkommunalt samarbeid. Resultatene fra to av disse er gjengitt i figuren til høyre, mens de øvrige er kommentert under neste delkapittel om lokaldemokrati. Respondentene i spørreundersøkelsen er mer positive til en kommunesammenslåing enn til å øke bruken av interkommunalt samarbeid. Videre mener respondentene på Hitra at det er grenser for hvor omfattende det interkommunale samarbeidet kan være før en kommunesammenslåing blir mer fordelaktig 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 0,0 2,4 Økt interkommunalt samarbeid er langt å foretrekke framfor en kommunesammenslåing Svar fra spørreundersøkelsen på påstandene «Økt interkommunalt samarbeid er langt å foretrekke framfor en kommunesammenslåing» og «Det går en grense for hvor omfattende det interkommunale samarbeidet kan være før en kommunesammenslåing blir mer fordelaktig», på en skala fra 1-6, der 1 er helt uenig og 6 er helt enig. Gjennomsnitt. 4,6 Det går en grense for hvor omfattende det interkommunale samarbeidet kan være før en kommunesammenslåing blir mer fordelaktig 84

85 Valgfrihet 85

86 Valgfrihet i Hitra kommune Valgfrihet er et av de mer krevende kriteriene fra ekspertutvalget å bestemme, og det kan være flere måter å definere dette på. Ekspertutvalget trekker fram eksempler som mulighet til å velge fast hjemmehjelp, og til å kunne velge mellom barnehager som vektlegger ulike typer tilbud. Utvalget legger til grunn at større kommuner vil kunne tilby mer variasjon i tilbudet. Vi har her sett på tilbud innenfor de store tjenesteområdene: Barnehage. Hvilken variasjon finnes i barnehagetilbudet i kommunen? På Hitra er det i dag 5 kommunale barnehager, men ingen som har et alternativt pedagogisk tilbud. Skole. Dersom kommunen har flere skoler, vil det være mulig for elever som har behov or å bytte skole til å kunne gjøre dette innenfor egen kommune. På Hitra er det 5 skoler. Det er flere muligheter på barneskolenivå, men på ungdomsskolen går alle elevene på samme skole. Pleie og omsorg. Tabellen nederst viser at Hitra har omsorgsboliger, samt sykehjem med avdeling med korttidsopphold/rehabilitering, og egen demensavdeling. Hitra har ikke bofellesskap til rus/psykiatri Barnehage Antall barnehager i kommunen Hvorav offentlige Hvorav private Åpen barnehage Friluftsbarnehage/ gårdsbarnehage Familiebarnehage Montessori pedagogikk Kristen formålsparagraf Hitra Grunnskole Antall skoler Hitra 5 Skoler - Hitra Ungdomsskole/Fillan barneskole ( trinn) elever - Barman oppvekstsenter ( trinn) - 65 elever - Kvenvær oppvekstsenter ( trinn) - 7 elever - Strand oppvekstsenter ( trinn) - 70 elever - Knarrlagsund oppvekstsenter ( trinn) - 54 elever Pleie og omsorg Omsorgsboliger Bofellesskap rus/psykiatri Avdeling for demente Kortidsopphold og rehabilitering Hitra x - x x Kilde: Hitra kommunes årsmelding og nettside 86

87 Framtidig tjenesteproduksjon 87

88 Behov for framtidige årsverk Hvordan tjenesteproduksjonen i kommunene vil se ut i framtiden vil avhenge av endringer i befolkningssammensetning, økonomi, eventuell oppgaveoverføring fra stat og region til kommune, og teknologiutvikling. Regjeringen la fram stortingsmeldingen om nye oppgaver til større kommuner 20. mars Denne er nærmere omtalt under neste delkapittel om lokaldemokrati. Tabellene under viser antall årsverk per 1000 innbyggere i yrkesaktiv alder (20-66 år) i barnehage, grunnskole og pleie- og omsorg i På bakgrunn av tjenestenivået i 2014 og anslag på befolkningsutviklingen vises et estimert behov for antall årsverk per 1000 innbyggere i yrkesaktiv alder (20-66 år) i 2020 og I beregningene er det tatt utgangspunkt i samme dekningsgrad og standard på tjenestene som i Tjenestedataene er hentet fra nykommune.no, og framskrivningene er basert på SSB sitt mellomalternativ. Ved å se på behovet per 1000 innbyggere i alderen år korrigerer man for forandringer som skyldes endringer i størrelsen på befolkningen. Dette er framskrivninger knyttet til de store, eksisterende tjenestene. Dersom kommunen får endringer i oppgaver, eller nye oppgaver, vil dette behovet måtte justeres. Oppstillingene viser at tjenestebehovet knyttet til barnehage øker noe fram mot 2020 på Hitra, og videre går litt tilbake mot Vi så under delkapittelet om samfunnsutvikling at antall innbyggere i alderen 0-5 år er forventet å øke. I grunnskolen vil behovet økes fram mot 2020, for deretter å øke ytterligere fram mot 2040 hvor nivået er vil være høyere enn i Hitra er blant kommunene som inngikk i utredningen på Nordmøre som forventer sterkest vekst i de yngste aldersgruppene. Når det gjelder tjenestebehovet knyttet til pleie og omsorg vil behovet øke noe fram til 2020, og øke ytterligere i perioden fra 2020 til Økt behov for pleie og omsorgsårsverk må ses i lys av eldrebølgen etter 2020, noe som vil gjelde alle landets kommuner. For mange kommuner er behovet ganske stabilt fram mot 2020, og dette gjelder i en viss grad Hitra. Vi så under delkapittelet om samfunnsutvikling at det på Hitra er forventet vekst i alle aldersgrupper med unntak av år, fram mot Barnehage Hitra 18,0 22,6 21,3 Kilde: Nykommune.no Grunnskole Hitra 23,8 21,9 25,2 Pleie og omsorg Hitra 55,4 58,0 80,8 88

89 Samlet vurdering tjenesteyting 89

90 Vurderingssystem For å gjøre rapporten mer leservennlig, og for å skille de ulike alternativene fra hverandre, har vi brukt tre ulike smileys til å vurdere de ulike kriteriene og til å gi en samlet vurdering. Disse er,, og. Innenfor hvert kriterium har vi laget et poengsystem for vurdering av ulike strukturalternativ. Det er vist i tabellen under og på de neste sidene. Vurderingssystemet er i utgangspunktet laget for å vurdere sammenslåing av to eller flere kommuner. Siden vi nå vurderer én kommune har vi derfor tilpasset kriteriene noe. Istedenfor endringer ved en eventuell sammenslåing, har vi tatt utgangspunkt i Hitra i dag, for å vurdere de ulike kriteriene. Samlet er det mulig å oppnå 100 poeng. Terskelen for å oppnå de ulike smileyene er følgende: 0-33 poeng gir rød smiley, fra poeng gir gul smiley og over 67 poeng gir grønn smiley. Vurderingskriterium Grense Poeng Smiley Befolkningsgrunnlag Under innbyggere innbyggere 10 Over innbyggere 20 Tilstrekkelig kapasitet og relevant kompetanse store tjenesteområder Indikatorene tyder på at kommunen har lite kapasitet og relevant kompetanse på de store tjenesteområdene. Indikatorene tyder på at kommunen har noe kapasitet og relevant kompetanse på de store tjenesteområdene. Indikatorene tyder på at kommunen har god kapasitet og relevant kompetanse på de store tjenesteområdene

91 Vurderingssystem Vurderingskriterium Grense Poeng Smiley Tilstrekkelig kapasitet og relevant kompetanse små/spesialiserte tjenesteområder Interkommunalt samarbeid store tjenesteområder Interkommunalt samarbeid små/spesialiserte tjenesteområder Indikatorene tyder på at kommunen har lite kapasitet og relevant kompetanse på de små/spesialiserte tjenesteområdene. Indikatorene tyder på at kommunen har noe kapasitet og relevant kompetanse på de små/spesialiserte tjenesteområdene. Indikatorene tyder på at kommunen har god kapasitet og relevant kompetanse på de store tjenesteområdene. Kommunen har i stor grad tjenestesamarbeid på store tjenesteområder. Kommunen har i noe grad tjenestesamarbeid på store tjenesteområder. Kommunen har i liten grad tjenestesamarbeid på store tjenesteområder. Kommunen har i stor grad tjenestesamarbeid på små/spesialiserte tjenesteområder. Kommunen har i noe grad tjenestesamarbeid på små/spesialiserte tjenesteområder. Kommunen har i liten grad tjenestesamarbeid på små/spesialiserte tjenesteområder

92 Vurderingssystem Vurderingskriterium Grense Poeng Smiley Framtidig tjenesteproduksjon Valgfrihet Tilstrekkelig distanse Interkommunalt samarbeid som alternativ til sammenslåing Kommunale årsverk per 1000 innbyggere vil gå ned/endre seg lite i barnehage og grunnskole i Kommunale årsverk per 1000 innbyggere vil øke noe på barnehage og grunnskole i Kommunale årsverk per 1000 innbyggere vil øke endel i barnehage og grunnskole i Kommunen har i liten grad valgfrihet for innbyggerne, for eksempel har man bare en skole, en barnehage og så videre. Kommunen har noen grad av valgfrihet for innbyggerne. Det er flere skoler, barnehager, samt ulike typer tilbud. Kommunen har stor grad av valgfrihet for innbyggerne. Det er flere enheter innenfor de ulike fagområdene, og innbyggerne kan velge mellom ulike typer tilbud. Respondentene i spørreundersøkelsen er negative til at det er tilstrekkelig distanse mellom saksbehandler og innbyggere. Respondentene i spørreundersøkelsen er omtrent nøytrale til at det er tilstrekkelig distanse mellom saksbehandler og innbyggere. Respondentene i spørreundersøkelsen er positive til at det er tilstrekkelig distanse mellom saksbehandler og innbyggere. Respondentene i spørreundersøkelsen er negative til at interkommunalt samarbeid er å foretrekke framfor kommunesammenslåing. Respondentene i spørreundersøkelsen er verken spesielt negative eller spesielt positive til at interkommunalt samarbeid er å foretrekke framfor kommunesammenslåing. Respondentene i spørreundersøkelsen er positive til at interkommunalt samarbeid er å foretrekke framfor kommunesammenslåing

93 Vurdering tjenesteyting Hitra som egen kommune Vurderingskriterium Vurdering Poengscore Smiley Befolkningsgrunnlag Hitra har et befolkningsgrunnlag som er under innbyggere. 0/20 Kompetanse og kapasitet store tjenesteområder Kompetanse og kapasitet små/spesialiserte tjenesteområder Interkommunalt tjenestesamarbeid - store tjenesteområder Interkommunalt tjenestesamarbeid - små/spesialiserte tjenesteområder Framtidig tjenesteproduksjon Tilstrekkelig distanse Valgfrihet Interkommunalt samarbeid som alternativ til kommunesammenslåing Samlet vurdering tjenesteyting Hitra har variert kompetanse og kapasitet på de store tjenesteområdene. Mens kompetansen ligger på landssnittet på barnehage, ligger det under på grunnskole og pleie og omsorg. På helse og sosial ser den ut til å være bedre. I spørreundersøkelsen kommer det fram at Hitra opplever utfordringer med små og sårbare fagmiljøer. Vi ser på de små/spesialiserte tjenesteområdene at fagmiljøene er små på flere tjenester. Hitra har noe tjenestesamarbeid på de store tjenesteområdene, som legevakt/øyeblikkelig hjelp, NAV og jordmorvakt. Hitra har i stor grad tjenestesamarbeid på små/spesialiserte tjenesteområder Kommunale årsverk per 1000 innbyggere vil øke på alle de tre store tjenesteområdene fram Det er forventet vekst i alle aldergrupper. Respondentene er positive til at det er tilstrekkelig distanse mellom saksbehandler og innbyggere på Hitra. Hitra har noen grad av valgfrihet for innbyggerne. Det er flere skoler, og flere tilbud innenfor eldreomsorg. Hitra har ikke alternative pedagogiske tilbud i barnehagen, eller varig botilbud for personer som sliter med rusog/eller psykiatri. Respondentene er negative til at økt interkommunalt samarbeid er å foretrekke framfor kommunesammenslåing. Samlet får «Hitra som egne kommune» en score på 40 av 100 poeng på tjenesteyting. 5/10 0/10 5/10 5/10 10/10 10/10 5/10 0/10 40/100 93

94 Lokaldemokrati 94

95 Kort om lokaldemokrati Det er viktig at kommunestrukturen er slik at hensynet til demokrati og deltagelse blir ivaretatt. Et levende lokaldemokrati er grunnmuren i folkestyret og er nødvendig for tilliten og legitimiteten til det nasjonale folkestyret. Kriterier som kan legges til grunn for å karakterisere hva som er et godt lokaldemokrati, er blant annet følgende forhold: Nærhet mellom de som styrer og de som blir styrt. Innbyggerne og deres engasjement og deltagelse, både gjennom valg og gjennom pågående prosesser knyttet til aktuelle politiske saker, som for eksempel kommuneplanarbeid, skolestrukturendringer og så videre. Politisk handlefrihet; det vil si at lokalpolitikerne har verktøy i sin verktøykasse til reelt å kunne foreta prioriteringer og lede samfunnsutviklingen. I det senere har vi sette flere forhold som kan være en utfordring mot lokaldemokratiet, blant annet økt framvekst av interkommunalt samarbeid og økt statlig styring. 95

96 Et av målene ved kommunereformen styrket lokaldemokrati Regjeringen har som mål at kommunereformen skal styrke lokaldemokratiet. De ønsker å gjøre dette ved følgende forhold: Større kommuner vil legge grunnlaget for å kunne overføre flere oppgaver og slik styrke kommunene som viktige lokaldemokratiske organer for sine innbyggere. Se mer om forslaget til oppgavemelding senere i rapporten. Større kommuner med bredt ansvarsområde vil gi grunnlag for større styringskapasitet og gjennomføringskraft. Kommunal administrasjon med tilstrekkelig kompetanse og kapasitet kan utarbeide gode beslutningsgrunnlag til de folkevalgte og bedre politisk styring, og øke mulighetene for å utnytte det lokalpolitiske handlingsrommet. Kommunene løser sine oppgaver selv og foretar helhetlige prioriteringer. Mindre behov for interkommunale samarbeid, enklere forvaltning for innbyggere og politikere. Færre og større kommuner med god kapasitet og kompetanse vil kunne gjennomføre en velferdspolitikk i henhold til nasjonale mål, og behovet for statlig detaljstyring vil reduseres. Kommunene vil dermed få større frihet til å prioritere og tilpasse velferdstilbud til innbyggernes behov. 96

97 Regjeringens ekspertutvalg Ekspertutvalget har gitt kriterier som i sum skal ivareta kommunenes fire funksjoner som lokaldemokratisk arena, tjenesteyter, samfunnsutvikler og myndighetsutøver. Tabellen under viser hvilke samfunnsmessige hensyn og kriterier ekspertutvalget har lagt til grunn for kommunens rolle som lokaldemokratisk arena: Kommunens rolle Samfunnsmessige hensyn Kriterier Demokratisk arena Betydningsfulle oppgaver og rammestyring Lokal politisk styring Levende lokalt folkestyre Aktiv lokal politisk arena Høy politisk deltakelse Lokal politisk styring Lokal identitet Bred oppgaveportefølje Statlig rammestyring De tre første kriteriene er rettet mot kommunene, mens bred oppgaveportefølje og statlig rammestyring er rettet mot staten. 97

98 Vurderingskriterier lokaldemokrati Tabellen under viser kriteriene som er benyttet i vurderingen av lokaldemokrati. Det er gjort en endring sammenlignet med vurderingene på Nordmøre. Kriteriet om «behov for tiltak for et styrket lokaldemokrati» er tatt bort. Dette var med for å vurdere om det er behov for avbøtende tiltak for lokaldemokratiet i forbindelse med en kommunesammenslåing, og er ikke så aktuelt når vi vurderer Hitra alene. En nærmere beskrivelse av kriteriene finner du under samlet vurdering lokaldemokrati. Kriterier Beskrivelse Poengsum Høy politisk deltagelse Vi har sett på kommunens valgdeltagelse, størrelse på kommunestyret, politisk representasjon og kommunens tilrettelegging for innbyggermedvirkning Lokal politisk styring Vi har sett på kompetanse og kapasitet, opplevd politisk handlingsrom, samt omfanget av styring av interkommunale samarbeid. Vi har også sett på potensialet til om kommunen kan påta seg flere oppgaver i lys av den vedtatte oppgavemeldingen Lokal identitet Ut fra innbyggerne på Hitra sin integrasjon med andre kommuner gjennom arbeidsmarkedet har vi gitt en vurdering av lokal identitet

99 Høy politisk deltagelse 99

100 Bakgrunn Tabellene til høyre viser ulike bakgrunnstall knyttet til høy politisk deltagelse. Valgdeltagelsen på Hitra har variert fra 1991 og fram til i dag. Et generelt bilde er at valgdeltagelsen er lavere enn landsgjennomsnittet med unntak av valget i Hitra har 23 representanter i kommunestyret. Ifølge kommuneloven må kommuner under innbyggere ha minst 11 representanter. Hitra er godt over dette, noen som er positivt i forhold til å representativitet både partipolitisk og geografisk. På den annen siden kan det føre til et mindre beslutningseffektivt og kostnadseffektivt organ. Etter kommunevalget i 2015 var det 9 partier som ble representert på Hitra. Dette tilsvarer alle partiene på Stortinget, samt pensjonistpartiet. Valgdeltagelse Hitra 53,5 57,3 56,5 62,7 60,7 51,8 Landet 62,8 60,4 59,0 61,2 64,2 60,0 Valgdeltagelsen ved lokalvalgene i , i prosent. Kilde: SSB og valgresultat.no Antall kommunestyrerepresentanter Hitra Antall valgte representanter til kommunestyret Kilde: SSB Partirepresentasjon AP FrP H KrF SP MDG PP V SV Hitra Partier og mandater i kommunestyret etter lokalvalget i Kilde: valgresultat.no 100

101 Innbyggermedvirkning Hitra kommune har følgende faste, rådgivende organer: Eldres råd Brukerråd I tillegg har kommunen ungdomsråd og samarbeids- eller kontaktforum for næringslivet. Hitra har ikke kontaktutvalg/råd for innvandrere. Hitra har en rekke frivillige lag og organisasjoner, men det er ikke etablert et eget kontaktutvalg for frivillige organisasjoner. Kommunen er også organisert i velforeninger, men det er ikke er organisert velsamarbeid på kommunenivå. Hitra kommune har ikke link til innbyggerinitiativ/minsak.no på sine nettsider, og innbyggerne bruker heller ikke denne muligheten. Kontrollutvalg 5 medlemmer Eldres råd 5 medlemmer Brukerråd 5 medlemmer Oppvekstkomite 7 medlemmer Kommunestyre 23 medlemmer Formannskap 5 medlemmer Personalutvalg 7 medlemmer Helse- og omsorgskomite 7 medlemmer Politisk organisasjonskart Hitra kommune Utvalg for klagesaker 5 medlemmer Teknisk komite 7 medlemmer 101

102 Lokal politisk styring 102

103 Resultater fra spørreundersøkelsen I spørreundersøkelsen ble politikerne bedt om å gi en vurdering av ulike forhold ved lokaldemokratiet. Respondentene på Hitra er positive til at lokaldemokratiet i kommunen fungerer godt, men er noe enig at det politiske handlingsrommet er lite. Respondentene positive til at kommuneadministrasjonen har kapasitet og kompetanse til å utarbeide gode beslutningsgrunnlag for de folkevalgte. De er videre ganske nøytrale til om det ofte er saker knyttet til habilitet i politiske organ. 6,0 5,0 4,0 4,9 3,8 4,3 3,4 3,0 2,0 1,0 0,0 Lokaldemokratiet i min kommune fungerer bra Det politiske handlingsrommet i min kommune er lite Kommuneadministrasjonen i min kommune har kompetanse og kapasitet til å utarbeide gode beslutningsgrunnlag for folkevalgte Det er sjeldent saker knyttet til habilitet til vurdering i politiske organ Svar fra spørreundersøkelsen på påstandene «lokaldemokratiet i min kommune fungerer bra», «det politiske handlingsrommet i min kommune er lite», «kommuneadministrasjonen i min kommune har kompetanse og kapasitet til å utarbeide gode beslutningsgrunnlag for folkevalgte» og «det er sjeldent saker knyttet til habilitet til vurdering i politiske organ» på en skala fra 1-6, der 1 er helt uenig og 6 er helt enig. Gjennomsnitt.

104 Styring av interkommunalt samarbeid Mange kommuner har et omfattende interkommunalt samarbeid som kan gi et demokratisk underskudd dersom for mye makt og myndighet blir delegert til styrer, råd, andre kommuner og så videre. Hvordan dette oppleves vil blant annet avhenge av om kommunene har eierskapsstrategi og hvordan rapporteringen til politiske organ er. Vi har i spørreundersøkelsen bedt respondentene vurdere hvordan de opplever styringen av de interkommunale samarbeidene, samt om det er så omfattende at samarbeidsulempene begynner å bli større enn fordelene. Resultatet vises i figuren til høyre. 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 Interkommunalt samarbeid 4,2 2,7 På Hitra mener respondentene at det interkommunale samarbeidet er så omfattende at samarbeidsulempene begynner å bli større enn fordelen. Videre mener respondentene at det interkommunale samarbeidet er problematisk i forhold til demokratisk styring, koordinering, oppfølging og kontroll. Vi så også under delkapittelet om tjenester at respondentene foretrekker ytterligere interkommunalt samarbeid framfor kommunesammenslåing. 1,0 0,0 Det interkommunale samarbeidet er så omfattende at samarbeidsulempene begynner å bli større enn fordelene Dagens interkommunale samarbeid er urpoblematisk i forhold til demokratisk styring, koordinering, oppfølging og kontroll Svar fra spørreundersøkelsen på påstandene «det interkommunalt samarbeidet er så omfattende at samarbeidsulempene begynner å bli større enn fordelene» og «dagens interkommunalt samarbeid er uproblematisk i forhold til demokratisk styring, koordinering, oppfølging og kontroll» på en skala fra 1-6, der 1 er helt uenig og 6 er helt enig. Gjennomsnitt. 104

105 Lokal identitet 105

106 Lokal identitet Regjerings ekspertutvalg for kommunereformen har pekt på at lokal identitet kan vurderes ut fra to forhold; hvor stor identitet en har til egen kommune og hvor stor identitet en har til nabokommunen(e). Jo større identitet til nabokommunen, jo lettere vil det være å bygge fellesskap i en sammenslått kommune. I en vurdering av 0-alternativet vil derfor tilhørighet til egen kommune vurderes som positivt. Vi har ikke gjennomført en innbyggerundersøkelse på Hitra som kunne gitt oss konkrete svar på om innbyggerne har sterkest tilhørighet til stedet de bor, kommunen, nabokommunen(e), fylket eller landsdelen. Men gjennom intervjuene kom det fram at bygdeidentiteten på Hitra er sterk, og at innbyggerne har sterk tilhørighet til stedet de bor. Under delkapittel om samfunnsutvikling så vi at 84,3 prosent av de sysselsatte på Hitra jobber i egen kommune. Dette er en høy andel. Kommunen Hitra ellers er tettest integrert med er Frøya.

107 Oppgavepotensial 107

108 Nye oppgaver til større kommuner Fredag 20. mars la Regjeringen fram stortingsmeldingen om nye oppgaver til større kommuner. Stortingsmeldingen inneholder: Redegjørelse for prosesser som er satt i gang, og som berører ansvarsdelingen mellom forvaltningsnivåene. Følger ikke nødvendigvis kommunereformens tidsløp. Forslag til overføring av oppgaver til kommunene i forbindelse med kommunereformen. Tiltak for å redusere statlig styring. Stortingsmeldingen ble vedtatt i Stortinget i juni Se endringer/presiseringer på side De neste sidene viser hvilke oppgaver som vurderes overført til kommunene. 108