Regionrådets arbeid med kommunereformen
|
|
- Bjarne Christensen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Regionrådets arbeid med kommunereformen 16. april /28/2015 Torgeir Dahl, Styreleder ROR Britt Rakvåg Roald, Daglig leder ROR
2 Samfunnsutvikling sammen Del 1: 2011 NIVI analyse Kommunene erkjente felles utfordring Del 2: «Forprosjekt interkommunalt samarbeid i ROR» Del 3: «Samfunnsutvikling og kommunestruktur i ROR»
3 Utredningsprosjektet - organisering Prosjekteier: Medlemsmøtet i ROR Styringsgruppe: Styret i ROR og to tillitsvalgte Prosjektleder Britt Rakvåg Roald 4/28/2015 Prosjektgruppe: Rådmenn i ROR og Gjemnes og Sunndal kommuner Politisk arbeidsgruppe: 3 fra hver kommune
4 Ekstern utredning Telemarksforskning og NIVI analyse 4 delrapporter: Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Bærekraftige og robuste kommuner Gode og likeverdige tjenester Styrket lokaldemokrati 24. april Sluttrapport 20. mai med anbefalinger Innbyggerundersøkelse: Mai: Rauma, Fræna, Eide og Molde September: Aukra, Midsund og Nesset 4/28/2015
5 Utredningsalternativene Alle kommunene i ROR Aukra- Eide-Fræna-Midsund-Molde-Gjemnes-Nesset Aukra-Eide-Fræna-Midsund Aukra-Fræna-Midsund Aukra-Midsund-Vestnes Eide-Fræna-Molde Aukra Midsund Nesset-Sunndal Rauma-Vestnes Fræna-Molde Eide-Fræna Aukra-Molde 4/28/2015
6 Kommuner Samlet oppsummering 1 Hele ROR Molde, Aukra, Midsund, Vestnes, Rauma, Fræna, Eide og Nesset 2 Romsdalshalvøya Aukra Eide Fræna Midsund - Molde Nesset - Gjemnes Alternativ Samfunnsutvikling Økonomi Tjenester Lokaldemokrati Samlet???? 3 Aukra Eide Fræna Midsund?? 4 Aukra Midsund Vestnes?? 5 Eide Fræna Molde?? 6 Nesset Sunndal?? 7 Rauma Vestnes?? 8 Fræna Molde?? 9 Eide Fræna?? 10 Aukra Molde?? 11 Aukra Midsund?? 12 Fræna Aukra - Midsund?? 6
7 Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling 4/28/2015
8 Alternativ 11: Aukra + Midsund 8
9 Befolkningsutvikling Nye Aukra-Midsund kommune ville per 1. januar 2014 hatt en samlet befolkning på innbyggere. Dette er lavere enn innbyggertallet ekspertutvalget mener en kommune minst bør ha ( ) for å ha tilstrekkelig kapasitet til arealplanlegging og en robust kommunal samfunnsavdeling. Det er forventet at innbyggertallet vil stige en del mot 2040, hvor det antas å være Kilde: 9
10 Tilstrekkelig kapasitet og kompetanse Aukra har en relativt stor organisasjon der oppgavene stor sett er dekt opp med fagkompetanse, og det har blitt gjennomført kompetanseutvikling gjennom utbygging av Ormen Lange. Det gis tilbakemeldinger om utfordringer med rekruttering av relevant fagkompetanse, spesielt ingeniører til teknisk sektor, og det er fremdeles sårbart dersom eksempelvis en person slutter. I Midsund har kommunen for liten kapasitet til å dekke oppgavene og følge opp sentrale krav. Det er imidlertid stor byggeaktivitet i kommunen, teknisk seksjon får utført mye, men det faller mange oppgaver på få ansatte. Det meldes om utfordringer knyttet til rekruttering av kompetent personell til teknisk sektor, særlig ingeniører til vann og avløp og med saksbehandlerkompetanse. I tabellen under har vi laget en oversikt over alderen på kommuneplanens areal- og samfunnsdel hentet fra Kostra (2013). Det kan si noe om kapasiteten og kompetansen kommunene har til å ha oppdaterte planer som legger rammene for en del av samfunnsutviklingen det jobbes med i kommunene. Aukra sin kommuneplans arealdel ble vedtatt i 2006 med planhorisont på år og revisjon er under arbeid. Midsund har godkjent kommuneplan med 10 års planhorisont, for perioden Arealdelen er imidlertid 16 år gammel. Kommune Kommuneplanens arealdel Kommuneplanens samfunnsdel Aukra 7 2 Midsund 16 2 NIVI Rapport 2014:1 sier at et fagmiljø bør bestå av minimum 2 personer, og jo mindre kommunestørrelsen er, jo høyere er opplevelsen av manglende kapasitet på planområdet. Vår vurdering er at en sammenslåing av de to kommunene vil føre til et større fagmiljø og mindre sårbarhet enn i dag. Kommunene vil imidlertid fortsatt ha et befolkningsgrunnlag som er mindre enn det ekspertutvalget foreslår. Rekruttering av ingeniører er en utfordring i hele kommunesektoren, og vi tror har ingen grunn til å tro at konkurransen mot andre sektorer blir enklere om Aukra og Midsund blir én kommune. Men større fagmiljø kan bidra til å holde på kompetansen. 10
11 Funksjonelle samfunnsutviklingsområder Aukra og Midsund tilhører samme bo- og arbeidsmarkedsregion, Molde-regionen. Hovedårsaken er at begge kommunene har høy innpendling inn til Molde. I dag pendler 26,4 prosent av arbeidstakerne i Aukra til Molde, mens det tilsvarende tallet for Midsund er 15,3 prosent. Pendlingen mellom Aukra og Midsund er liten: kun 0,2 prosent av arbeidsstokken i Aukra pendler til Midsund, og kun 0,3 prosent pendler fra Midsund til Aukra. Årsaken til lav pendling er blant annet krevende kommunikasjoner. Aukra noen grenseutfordringer mot Fræna på landsiden av kommunen. I intervjuene har det ikke vært pekt på noen utfordringer med kommunegrensene mellom Aukra og Midsund, utfordringen ligger i at det hverken er vei- eller fergeforbindelse direkte mellom de to kommunene. Midsund har ifølge SSB 534 innbyggere per 1. januar Tilsvarende hadde Aukra 948 innbyggere. Siden Aukra er det største tettstedet, og siden de har nybygd administrasjonsbygg for kommunen, er det rimelig å anta at Aukra vil være kommunesenter i en ny kommune. 11
12 Reiseavstander SSB definerer at det er 3 tettsteder til sammen i Aukra og Midsund. Disse er Aukra (på øya) og Hollingen (fastlandet) i Aukra, og Midsund i Midsund. I Midsund er det kun 26,6 prosent av innbyggerne som bor i tettbygde strøk, vi har derfor tatt med Raknes og Gangstad når vi har sett på avstander i tabellen under. Grunnen til dette er at det er skoler på disse to stedene, og det er rimelig å anta at en del innbyggere sokner til disse områdene selv om de ifølge SSB ikke er definert som tettsteder. Tabellen nedenfor viser reiseavstandene i minutter mellom tettstedene, samt Gangstad og Raknes. Avstandene i tabellen er med utgangspunkt i situasjonene slik den er i dag. Det tar 60 minutter (forutsatt at en ikke venter på ferge) få reise fra Midsund til Aukra, noe som er høyere enn grensen på 45 minutter. Dersom Kjerringsundforbindelsen blir realisert vil reisetiden mellom Aukra og Midsund bli betydelig lavere, og mellom dagens kommunesentre vil det ikke være noen stor utfordring. Utfordringen vil da være fastlandsdelen av Aukra (Hollingen). I dag går fergeforbindelsen internt i Aukra. Dersom Kjerringsundforbindelsen og E39 Romsdalsfjorden blir realisert vil innbyggerne i denne delen av Aukra måtte kjøre gjennom Molde kommune for å komme til den nye kommunen Aukra-Midsund. Midsund Raknes Gangstad Aukra Hollingen Midsund Raknes Gangstad Aukra Hollingen Reiseavstander i minutter mellom tettsteder (+ Raknes og Midøy) i Aukra og Midsund. Kilder: SSB og visveg.no 12
13 Næringsstruktur Figuren til høyre viser lokaliseringskvotient for en kommune bestående av Aukra og Midsund. Vi ser at kommunen vil ha flere bransjer som har kvotient 1 eller høyere innenfor basis- og regionale næringer. Spesielt er olje- og gassutvinning og fisk viktige næringer for kommunen. Bransjer hvor det har vært en positiv/nøytral utvikling siden 2000, og som kommunen vil ha en del arbeidsplasser i, er olje- og gassutvinning, bygg og anlegg og verkstedindustri. Bransjer hvor det har vært nedgang siden 2000, og som kommunene vil ha en del arbeidsplasser i, er fisk og transport. Oppsummert er det noe variasjon i arbeidsplasser fordelt på ulike bransjer, og en ny kommune vil ha arbeidsplasser innenfor flere næringer. Det er positivt at en del arbeidsplasser er knyttet til vekstnæringer, men det er også en del arbeidsplasser knyttet til nedgangsnæringer. Næringsstrukturen er sårbar for konjunkturendringer, blant annet innenfor olje og gass utvinning og fisk. Regional * Besøk Basis Anna industri Næringsmidler Olje og gass utvinning Prosessindustri Verkstedindustri Fisk Gruve Landbruk Olje og gass Teknisk/vitenskap Tele og IKT Aktivitet Handel Overnatting Servering Lokal Agentur og Engros Bygg og anlegg Diverse Finans, eiendom, uteie Forr tjenesteyting Transport 0,0 1,8 0,0 2,4 0,0 1,0 0,0 0,5 0,0 0,4 0,5 0,9 0,0 0,5 0,4 1,0 0,5 0,2 0,2 1,3 5,4 10,5 Utleie av arbeidskraft 0,3 0,0 2,0 4,0 6,0 8,0 10,0 12,0 Lokaliseringskvotient for Aukra og Midsund Kilde: Telemarksforsking 13
14 Oppsummering alternativ 11 - Aukra + Midsund Vurderingskriterium Vurdering Befolkningsgrunnlag Per i dag innbyggere. Forventet vekst til over i Tilstrekkelig kapasitet og kompetanse Funksjonelle samfunnsutviklingsområder Kommunesenter Avstand til kommunesenter Næringsstruktur Samlet vurdering samfunnsutvikling Midsund vil få bedre kapasitet og utnytte eksisterende kompetanse bedre. For begge kommunene blir det større fagmiljø. Fastlandsdelen av Aukra vil ikke henge sammen med kommunen, og vi tror det fortsatt vil være stor interaksjon mot Molde. Aukra har i dag det største kommunesenteret, og vil sannsynligvis være kommunesenter i en ny kommune. Med bygging av Kjerringsundforbindelsen vil avstandene reduseres betydelig, men Hollingen i Aukra vil ikke «henge sammen» med kommunen. Fordeling av arbeidsplasser mellom ulike bransjer, en del arbeidsplasser i vekstnæringer. Likevel noe ensidig, og utsatt for konjunktursvingninger. Samlet sett får alternativ 11 en poengscore på 30, noe som gir en dårligere rangering. 14
15 Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner 4/28/2015
16 Oppsummering av økonomi - poeng Tabellen under viser en oppsummering av vurderingen av økonomi for hvert alternativ, vist med poengscore. Fargene i tabellen tilsvarer fargene på smileyene som er brukt i vurderingene i hvert alternativ tidligere i rapporten. Noen funn som kan være verdt å merke seg er at ingen av alternativene får null score på økonomiske virkemidler i kommunereformen og demografikostnader. Derimot får mange null poeng når det gjelder endringer i konsesjonskraftsinntekter. Dette skyldes er at det er kun alternativene med Nesset kommune som vil få en endring. Tabellen viser også at det er varierende potensial for effektiviseringsgevinster i de ulike alternativene, både når det gjelder administrasjon og tjenester. Vurderingskriterier Maks sum Alt 1 Alt 2 Alt 3 Alt 4 Alt 5 Alt 6 Alt 7 Alt 8 Alt 9 Alt 10 Alt 11 Alt 12 Økonomiske virkemidler kommunereform Driftsresultat Effekt på frie inntekter Effekt på frie inntekter etter 20 år Effektiviseringsgevinster administrasjon Effektiviseringsgevinster tjenester Endring konsesjonskraftsinntekter 5 2,5 2, Demografikostnader ,5 5 2,5 2, ,5 5 Tabell med poengsummene på hvert kriterium på økonomi i hvert alternativ. 163
17 Oppsummering alternativ 11 - Aukra + Midsund Vurderingskriterium Poengscore Smiley Økonomiske virkemidler i kommunereformen 20 av 20 Netto driftsresultat Effekt på frie inntekter 1-15 år Effekt på frie inntekter etter 20 år Effektiviseringsgevinster administrasjon Effektiviseringsgevinster tjenesteproduksjon Endring konsesjonskraftsinntekter Forventet endring i demografikostnader Samlet vurdering økonomi alternativ av 10 0 av 20 0 av av av 10 0 av 5 2,5 av 5 62,5 av
18 4/28/2015 Gode og likeverdige tjenester
19 Alternativ 11: Aukra + Midsund 19
20 Befolkningsutvikling Nye Aukra-Midsund kommune ville per 1. januar 2014 hatt en samlet befolkning på innbyggere. Dette er lavere enn innbyggertallet ekspertutvalget mener en kommune minst bør ha ( ) for å ha tilstrekkelig kapasitet og relevant kompetanse for å ivareta sin rolle som tjenesteyter og myndighetsutøver. Det er forventet at innbyggertallet vil stige en del mot 2040, hvor det antas å være Kilde: 20
21 Interkommunalt tjenestesamarbeid Tabellen under viser behovet for interkommunalt tjenestesamarbeid i dette strukturalternativet vurdert ut fra oversikten på side 30. En sammenslåing mellom Aukra og Midsund vil fortsatt kreve interkommunalt tjenestesamarbeid, blant annet på legevakt, PPT og barnevern. I tillegg er det aktuelt å videreføre samarbeid om renovasjon, krisesenter og IKT. I forbindelse med en kommunesammenslåing vil det være naturlig å ta en gjennomgang på hvilke samarbeid kommunen har, og med hvem. Hvordan kommunestrukturen endres rundt dette alternativet vil legge føringer på hvordan samarbeidene vil se ut framover. En sammenslåing av kommunene i alternativ 11 vil i liten grad føre til endringer i behovet for interkommunalt samarbeid. Samlet score: 0 poeng/20 poeng. Kommunale tjenester Behov for interkommunalt tjenestesamarbeid Ja Eventuell kommentar Anbefalte kommunestørrelse for legevakt kombinert med akutte døgnplasser er til innbyggere Fastlegeordningen/legevakt/øyeblikkelig hjelp Sykehjem og hjemmetjenester Nei Helsestasjon inkl. jordmor Nei Grunnskole Ja Fræna kjøper i dag ungdomsskoleplasser av Aukra Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) Ja Anbefalt minstestørrelse for å håndtere PPT er innbyggere. Barnevern Ja Anbefalt minstestørrelse for å håndtere PPT er innbyggere. Begge kommunene har samarbeid mot Molde i dag, kan tyde på Ja Brann- og eksplosjonsvern behov for en viss størrelse. Romsdal interkommunale renovasjonsselskap består av 7 Ja Renovasjon kommuner. Rusarbeid og psykisk helsearbeid Nei Kun Eide og Fræna har samarbeid på psykiatri per i dag Kulturskole Nei Krisesenter Ja Samarbeid om krisesenter i Romsdal består av 11 kommuner Bibliotek Nei 21
22 Kompetanse og kapasitet I spørreundersøkelsen har respondentene i alternativ 11 ulike holdninger til påstandene rundt tjenesteproduksjon. Tabellen under oppsummerer dette på en forenklet måte: Kommune Er kvaliteten i tjenestetilbudet svært bra? Gjør den økonomiske situasjonen i kommunen det vanskelig å oppnå ønsket kvalitet på tjenestene? Er det utfordringer med å rekruttere kompetent arbeidskraft? Er små og sårbare fagmiljøer en utfordring? Har kommunen utfordringer når det gjelder å håndtere stadig økende krav til de kommunale tjenestene? Aukra Ja Nei Ja Ja Ja Midsund Ja Ja Ja Ja Ja En kommune bestående av Aukra og Midsund vil kunne bygge litt større fagmiljøer og ha litt større kapasitet til å møte økte krav til tjenester. Men ut fra tidligere vurderinger av interkommunalt samarbeid, vil neppe kommunene kunne håndtere alle oppgaver på egenhånd. Om rekrutteringssituasjonen blir bedre, vil avhenge av hvilke type stillinger det er krevende å rekruttere til. I de åpne svarene i spørreundersøkelsen har vi sett at mange kommuner sliter med å rekruttere blant annet ingeniører og sykepleiere, noe som er en generell utfordring i kommune-norge. Vurdering: For Midsund vil det være positiv for kompetansen å inngå i en kommune sammen med Aukra. Dersom vi ser på spørreundersøkelsen, vil det også kunne gjelde økonomisk. Samlet score: 5 poeng/10 poeng 95
23 Modeller for tjenesteyting Som vi så i delrapporten om samfunnsutvikling, så er en realisering av «Aukra-Midsund»-kommune kun realistisk dersom man realiserer Kjerringsundforbindelsen. Da vil avstandene være betydelig kortere enn i dag, men fastlandsdelen av Aukra vil ikke henge naturlig sammen med kommunen (må kjøre gjennom Molde kommune). Når det gjelder valg av modell for lokalisering av administrasjon og spesialiserte tjenester, mener vi denne kommunene vil kunne velge blant de tre modellene som er skissert: Samlokaliseringsmodell Funksjonsdelingsmodell Desentralisert modell Med realisering av Kjerringsundforbindelsen vil ikke avstand være et hinder for et slikt valg. Samlet score: 10 poeng/10 poeng 23
24 Framtidig tjenesteproduksjon, valgfrihet og tilstrekkelig distanse Framtidig tjenesteproduksjon I spørreundersøkelsen ble respondentene fra hver av kommunene spurt om kommunen deres er godt rusta til å håndtere nye oppgaver og framtidige utfordringer. Holdningen til påstanden fra respondentene i kommunene som inngår i dette alternativet var følgende: Negativ: Aukra og Midsund Oversikten over behov for framtidige årsverk viser antall årsverk per 1000 innbyggere i yrkesaktiv alder (20-66 år) i barnehage, grunnskole og pleie og omsorg. Hvis vi ser fram mot 2040, vil alternativ 11 ha vekst i antall årsverk knyttet til pleie og omsorg, mens årsverk knyttet til barnehage og grunnskole vil gå ned. Alle kommunene i utredningen vil ha vekst i årsverk knyttet til pleie og omsorg. Vi har derfor lagt vekt på at det også er vekst i den sammenslåtte kommunen i de yngste aldersgruppene. Samlet sett mener vi alternativ 11 vil stå mindre rustet til å håndtere framtidig tjenesteproduksjon. Valgfrihet Side viser en oversikt over kommunenes tilbud innenfor barnehage, skole og pleie og omsorg knyttet til kriteriet valgfrihet. En sammenslåing av kommunene i alternativ 11 vil gi mindre god valgfrihet innenfor kommunens grenser. Tilstrekkelig distanse Gjennom intervjuene er det ikke avdekket store utfordringer i noen av kommunene knyttet til rettssikkerhet og habilitet. Vi har derfor vurdert alternativene likt, men antar at frekvensen av habilitetssaker vil kunne reduseres ved en større kommune. Samlet score: 0 poeng/20 poeng 24
25 Effektiv tjenesteproduksjon og økonomisk soliditet Effektiv tjenesteproduksjon Beregningene gjennomført i delrapport 2 om økonomi, viser at det er potensial for innsparing på 48 millioner samlet for administrasjon og tjenesteproduksjon for dette alternativet. Økonomisk soliditet Disposisjonsfond samlet for kommunene som inngår i alternativet, utgjør 26,3 % av brutto driftsinntekter. I % av brutto driftsinntekter utgjør dette 7,4 %. Score: 10 poeng/10 poeng Score: 10 poeng/10 poeng 178
26 Oppsummering alternativ 11 - Aukra + Midsund Vurderingskriterium Vurdering Poengscore Smiley Befolkningsgrunnlag Per i dag innbyggere. Forventet vekst til over i /20 Interkommunalt tjenestesamarbeid Kompetanse og kapasitet Modeller for tjenesteyting Framtidig tjenesteproduksjon, valgfrihet og tilstrekkelig distanse Effektiv tjenesteproduksjon Økonomisk soliditet Samlet vurdering Sammenslåing vil i liten grad føre til endringer i behovet for interkommunalt tjenestesamarbeid. Sammenslåing vil i noen grad føre til positive endringer i tilstrekkelig kapasitet og relevant kompetanse for de involverte kommunene. Avstandene innad i en ny kommune vil ikke være større enn at en ny, sammenslått kommune kan velge hvilken modell for lokalisering av administrasjon og spesialiserte tjenester man vil bruke. En kommunesammenslåing vil i liten grad gjøre de involverte kommunene i bedre stand til å håndtere framtidig tjenesteproduksjon, øke valgfriheten og sikre tilstrekkelig distanse. Effektiviseringsgevinst over 5 prosent av brutto driftsinntekter (7,4 prosent). Disposisjonsfond tilsvarende over 5 prosent av brutto driftsinntekter (26,3 prosent). Alternativ 11 får en samlet poengscore på 35 poeng. 0/20 5/10 10/10 0/20 10/10 10/10 35/100 26
27 Kommuner Samlet oppsummering 1 Hele ROR Molde, Aukra, Midsund, Vestnes, Rauma, Fræna, Eide og Nesset 2 Romsdalshalvøya Aukra Eide Fræna Midsund - Molde Nesset - Gjemnes Alternativ Samfunnsutvikling Økonomi Tjenester Lokaldemokrati Samlet???? 3 Aukra Eide Fræna Midsund?? 4 Aukra Midsund Vestnes?? 5 Eide Fræna Molde?? 6 Nesset Sunndal?? 7 Rauma Vestnes?? 8 Fræna Molde?? 9 Eide Fræna?? 10 Aukra Molde?? 11 Aukra Midsund?? 12 Fræna Aukra - Midsund?? 27
28 Mer om utredningsprosjektet og om ROR RORs nettside: Om utredningsprosjektet: age_id=3741 4/28/2015
29 4/28/2015
30 4/28/2015 Takk for oss
Kommunestruktur i Molde-regionen
Kommunestruktur i Molde-regionen Presentasjon helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Forsker Anja Hjelseth, Telemarksforsking 1 Hva har vi vurdert? 2 Fra tilbudsforespørselen Regjeringens ekspertutvalg
DetaljerNesset og Sunndal. Hovedpunkt fra Telemarksforskning sine rapporter
Nesset og Sunndal Hovedpunkt fra Telemarksforskning sine rapporter 3/18/2016 Delrapport 1: Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Befolkningsgrunnlag- og utvikling Alle kommunene* Nesset Sunndal Nesset/
DetaljerKommunestruktur i Molde-regionen
Kommunestruktur i Molde-regionen Presentasjon samfunnsutvikling og økonomi Forsker Anja Hjelseth, Telemarksforsking Felleskommunestyremøte mandag 23. februar 2015 1 Agenda Innledning Bakgrunn for vurderingene
DetaljerSamfunnskonsekvenser ved endret kommunestruktur i Molde-regionen. Oppstartsmøte 17/10, forsker Anja Hjelseth
Samfunnskonsekvenser ved endret kommunestruktur i Molde-regionen Oppstartsmøte 17/10, forsker Anja Hjelseth 1 Agenda Gjennomgang av oppdraget: Oppdragsforståelse Gjennomføring Metode Bidrag fra kommunene
DetaljerKommunestruktur i Molde-regionen
Kommunestruktur i Molde-regionen Delrapport 1 om helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Anja Hjelseth, Bente Widenoja Sudbø, Bent A. Brandtzæg og Marit Owren Nygaard TF-notat nr. 49/2014 1 Kolofonside
DetaljerKommunestruktur i Molde-regionen Presentasjon av sluttrapport
Kommunestruktur i Molde-regionen Presentasjon av sluttrapport Forsker Anja Hjelseth, Telemarksforsking Åndalsnes, 20.05.15 1 Påminnelse målene ved kommunereformen 1. Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne
DetaljerUtval Utvalssak Møtedato Plan- og økonomiutvalet i Fræna kommune Kommunestyret i Fræna
Fræna kommune Arkiv: 026 Arkivsaksnr: 2014/2013-16 Sakshandsamar: Linn Eidem Myrstad Saksframlegg Utval Utvalssak Møtedato Plan- og økonomiutvalet i Fræna kommune Kommunestyret i Fræna Kommunereform -
DetaljerKommunereformen og Sunndal kommune
Kommunereformen og Sunndal kommune Kan Sunndal bestå som egen kommune? TF-notat nr. 40/2015 Anja Hjelseth, Bente W. Sudbø, Marit O. Nygaard og Audun Thorstensen 1 Kolofonside Tittel: Undertittel: Kommunereformen
DetaljerKommunereformen og Rauma kommune
Kommunereformen og Rauma kommune Kan Rauma bestå som egen kommune? TF-notat nr. 23/2015 Anja Hjelseth, Bente W. Sudbø, Marit O. Nygaard og Audun Thorstensen 1 Kolofonside Tittel: Undertittel: Kommunereformen
DetaljerKommunestruktur i Molde-regionen
Kommunestruktur i Molde-regionen Delrapport 3 om gode og likeverdige tjenester Anja Hjelseth, Audun Thorstensen og Bent Aslak Brandtzæg TF-notat nr. 13/2015 1 Kolofonside Tittel: Kommunestruktur i Molde-regionen
DetaljerKommunestruktur på Nordmøre
Kommunestruktur på Nordmøre Delrapport 1 om helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Marit Owren Nygaard, Per Kristian Roko Kallager og Anja Hjelseth TF-notat nr. 38/2015 Kolofonside Tittel: Undertittel:
DetaljerLEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Britt Jonassen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 16/ Klageadgang: Nei
LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Britt Jonassen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 16/552-12 Klageadgang: Nei KOMMUNEREFORM - ALTERNATIVET VEFSN OG LEIRFJORD Administrasjonssjefens innstilling: Rapporten
DetaljerSamlet vurdering «Meldal som egen kommune»
Samlet vurdering «Meldal som egen kommune» 1 Oppsummering poeng I tabellen under har vi oppsummert poengsummene «Meldal som egen kommune» har fått på hver av deltemaene. Vurderingene er best knyttet til
DetaljerAlternative «ekteskap» i Molde-regionen. Forsker Anja Hjelseth, Raumakonferansen
Alternative «ekteskap» i Molde-regionen Forsker Anja Hjelseth, Raumakonferansen 20.05.2015 1 Innledning Alternativ Kommuner Innbyggertall per 1.1.2015 1 Hele ROR Molde + Vestnes + Rauma + Nesset + Midsund
DetaljerKommunestruktur på Nordmøre
Kommunestruktur på Nordmøre Tilleggsrapport om helhetlig og samordnet samfunnsutvikling alternativ 14 og 15 Marit Owren Nygaard, Per Kristian Roko Kallager og Anja Hjelseth TF-notat nr. 48/2015 Kolofonside
DetaljerKap 4 Kap 5 Kap 7 Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling Kap 4. Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling 9 200 9 060 Haram 9156 8 920 8 780 8 640 8753 8 500 2000K1 2001K1 2002K1 2003K1 2004K1 2005K1
DetaljerKommunereformen og Vestnes kommune
Kommunereformen og Vestnes kommune Kan Vestnes bestå som egen kommune? Anja Hjelseth, Kjetil Lie, Audun Thorstensen, Marit Owren Nygaard, Bente Johanna Widenoja Sudbø og Per Kristian Roko Kallager TF-notat
DetaljerKommunereformen og Fræna kommune
Kommunereformen og Fræna kommune Kan Fræna bestå som egen kommune? Per Kristian Roko Kallager, Anja Hjelseth, Audun Thorstensen og Marit Owren Nygaard TF-notat nr. 45/2015 Kolofonside Tittel: Undertittel:
DetaljerKommunestruktur på Nordmøre
Kommunestruktur på Nordmøre Delrapport 3 om gode og likeverdige tjenester Anja Hjelseth, Audun Thorstensen og Per Kristian Roko Kallager TF - notat nr. 53/2015 1 Kolofonside Tittel: Undertittel: Kommunestruktur
DetaljerKommunereformen - Landkommune Sunnmøre Ørskog, Norddal, Stordal, Skodje, Haram, Vestnes, Sandøy Delrapport 3 om gode og likeverdige tjenester
Kommunereformen - Landkommune Sunnmøre Ørskog, Norddal, Stordal, Skodje, Haram, Vestnes, Sandøy Delrapport 3 om gode og likeverdige tjenester Anja Hjelseth, Kjetil Lie, Audun Thorstensen, Marit Owren Nygaard,
DetaljerSamlet vurdering av ulike strukturalternativer. Storkommunealternativet, Lyngenfjordmodellen og Status quo-alternativet
Samlet vurdering av ulike strukturalternativer Storkommunealternativet, Lyngenfjordmodellen og Status quo-alternativet 1 Innledning I denne rapporten følger en samlet vurdering av de ulike strukturalternativene.
DetaljerKap 4 Kap 5 Kap 7 Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling
Kap 4 Kap 5 Kap 7 Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling Kap 4. Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling 9 200 9 060 Haram 9156 8 920 8 780 8 640 8753 8 500 2000K1 2001K1 2002K1 2003K1 2004K1 2005K1
DetaljerKommunestrukturutredning Snillfjord, Hitra og Frøya
Kommunestrukturutredning Snillfjord, Hitra og Frøya Delrapport 1 om helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Marit Owren Nygaard, Per Kristian Roko Kallager og Anja Hjelseth TF-notat nr. 50/2015 Kolofonside
DetaljerVelkommen. til seminar. 1. mars 2016
Velkommen til seminar http://www.evenes.kommune.no/startsiden-kommunereformen 1. mars 2016 Målsetting Bredere innsikt i kommunereformen og de alternativene vi inngår i: For det videre arbeidet med prosessen
DetaljerKommunestruktur på Nordmøre
Kommunestruktur på Nordmøre Sluttrapport Kortversjon/ Sammendrag for Kristiansund Trykk her for å se hele sluttrapporten Telemarksforsking har fått i oppdrag fra Nordmøre næringsråd, samt Hitra, Hemne,
DetaljerKommunereformen og Tingvoll kommune
Kommunereformen og Tingvoll kommune Kan Tingvoll bestå som egen kommune? Per Kristian Roko Kallager, Anja Hjelseth, Audun Thorstensen og Svenja Doreen Roncossek TF-notat nr. 66/2015 Kolofonside Tittel:
DetaljerKommunereformen - Landkommune Sunnmøre Ørskog, Norddal, Stordal, Skodje, Haram, Vestnes, Sandøy
Kommunereformen - Landkommune Sunnmøre Ørskog, Norddal, Stordal, Skodje, Haram, Vestnes, Sandøy Delrapport 1 om helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Anja Hjelseth, Kjetil Lie, Audun Thorstensen, Marit
DetaljerKommunereformen og Nesset kommune
Kommunereformen og Nesset kommune Kan Nesset bestå som egen kommune? TF-notat nr. 22/2015 Anja Hjelseth, Bente W. Sudbø, Marit O. Nygaard og Audun Thorstensen 1 Kolofonside Tittel: Undertittel: Kommunereformen
DetaljerAgenda møte 26.03.2015
Agenda møte 26.03.2015 Bakgrunn for kommunereformen Presentasjon av kommunereform prosjektene som kommunen deltar i p.t. Likheter mellom prosjektene Ulikheter mellom prosjektene Evt. presentasjon av www.nykommune.no
DetaljerSamfunnsutvikling i Oslo/Akershus. Forsker Anja Hjelseth, Telemarksforsking
Samfunnsutvikling i Oslo/Akershus Forsker Anja Hjelseth, Telemarksforsking 1 Introduksjon 2 Ekspertutvalget og samfunnsutvikling Regjeringens ekspertutvalg viser til følgende samfunnsmessige hensyn og
DetaljerKommunestrukturer på Helgeland. Besøksadresse: Strandgata 52 Rådhuset, 8800 Sandnessjøen Tlf
Kommunestrukturer på Helgeland Besøksadresse: Strandgata 52 Rådhuset, 8800 Sandnessjøen Tlf. 75 07 50 00 www.alstahaug.kommune.no Prosjekt: «Konsekvenser av alternative kommunestrukturmodeller på Helgeland»
DetaljerKommunereformen i Sunndal Sunndal Kjemiske Fagforening 15. april 2016 Harriet Berntsen, ass. rådmann
Kommunereformen i Sunndal Sunndal Kjemiske Fagforening 15. april 2016 Harriet Berntsen, ass. rådmann - norske kommuner og reformen - intensjonsavtalen - noen fakta om Sunndal og Nesset 1 Kommunens 4 oppgaver
DetaljerUtvalg Utvalgssak Møtedato Nesset kommunestyre 51/
Nesset kommune Arkiv: 002 Arkivsaksnr: 2014/579-43 Saksbehandler: Liv Fleischer Husby Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Nesset kommunestyre 51/15 18.06.2015 Kommunereformen - Anbefaling av Nesset
DetaljerNye Molde kommune. Hvordan jobber vi for å sikre lokaldemokratiet? Nye Molde kommune
Nye Molde kommune Hvordan jobber vi for å sikre lokaldemokratiet? Litt om bakteppet/ prosessen frem mot avtaler Romsdal Regionråd utredet samlet Samfunnsutvikling jobbet sammen om det over flere år Del
DetaljerUtgifter per innbygger til administrasjon 15 000 14 000 13 000 12 000 11 000 10 000 9 000 8 000 7 000 6 000 5 000 4 000 3 000 2 000 1 000 0 0 5 000 10 000 15 000 20 000 Folketall (
DetaljerKommunereformen og Sørreisa kommune. Utredning av fordeler og ulemper ved å bestå som fortsatt egen kommune
Kommunereformen og Sørreisa kommune Utredning av fordeler og ulemper ved å bestå som fortsatt egen kommune Kolofonside Tittel: Undertittel: TF-notat nr: Forfatter(e): Kommunereformen og Sørreisa kommune
DetaljerKommunestrukturutredning Snillfjord, Hitra og Frøya
Kommunestrukturutredning Snillfjord, Hitra og Frøya Delrapport 3 om gode og likeverdige tjenestetilbud Anja Hjelseth, Audun Thorstensen og Per Kristian Roko Kallager TF-notat nr. 54/2015 1 Kolofonside
DetaljerKommunestrukturer på Helgeland
Kommunestrukturer på Helgeland Prosjekt: «Konsekvenser av alternative kommunestrukturmodeller på Helgeland» Deltakende kommuner: Alstahaug, Leirfjord, Dønna og Vefsn. Utreder for kommunene: Telemarksforskning
DetaljerGrendemøter Nasjonal kommunereform
Grendemøter Nasjonal kommunereform Nasjonal kommunestrukturreform Alle kommuner skal delta i en prosess for gjennomgang av kommunestrukturen i Norge, jf. kommuneproposisjon 2015 Regjeringen mål: Gode og
DetaljerKommunestrukturer på Helgeland
Kommunestrukturer på Helgeland Prosjekt: «Konsekvenser av alternative kommunestrukturmodeller på Helgeland» Deltakende kommuner: Alstahaug, Leirfjord, Dønna og Vefsn. Utreder for kommunene: Telemarksforskning
DetaljerSkal vi slå oss sammen?
Skal vi slå oss sammen? UTREDNING AV KOMMUNEREFORM INDRE NAMDAL Sammenslåing - et stort spørsmål med mange svar Uansett hva vi vurderer å slå sammen, det være seg gårdsbruk, bedrifter eller skoler, så
DetaljerKommunereformen og Stordal kommune
Kommunereformen og Stordal kommune Kan Stordal bestå som egen kommune? Per Kristian Roko Kallager, Anja Hjelseth, Marit Owren Nygaard og Audun Thorstensen TF-notat nr. 46/2015 1 Kolofonside Tittel: Kommunereformen
DetaljerKommunereform Personalseminar
-Ein tydeleg medspelar Kommunereform Personalseminar Ole Helge Haugen, fylkesplansjef Møre og Romsdal fylkeskommune Nasjonal framdriftsplan Høst 2016 nye regioner Ole Helge Haugen - Fylkesplansjef - Møre
DetaljerVågan kommune. Fordeler og ulemper ved å fortsette som egen kommune. TF-notat nr. 11/2016. Anja Hjelseth, Sondre Groven og Per Kristian Roko Kallager
Vågan kommune Fordeler og ulemper ved å fortsette som egen kommune Anja Hjelseth, Sondre Groven og Per Kristian Roko Kallager TF-notat nr. 11/2016 Kolofonside Tittel: Vågan kommune. Fordeler og ulemper
DetaljerKommunereformen og Agdenes
Kommunereformen og Agdenes Kan Agdenes bestå som egen kommune? TF-notat nr. 103/2015 Sondre Groven, Anja Hjelseth, Per Kristian Roko Kallager og Svenja Doreen Roncossek Kolofonside Tittel: Undertittel:
DetaljerOm attraktivitetens betydning for by- og stedsutviklingen i Vestfold og Østfold
Om attraktivitetens betydning for by- og stedsutviklingen i Vestfold og Østfold Felles seminar for utviklingsaktører i Vestfold og Østfold 5. juni 2015 - Hva er de viktigste utfordringene når det gjelder
DetaljerAttraktivitet i Rendalen. Hva kan man gjøre noe med? Og hva kan man ikke gjøre noe med?
Attraktivitet i Rendalen Hva kan man gjøre noe med? Og hva kan man ikke gjøre noe med? Befolkningsutvikling Lav fødselsbalanse 120 115 Norge Hedmark Rendalen 114,1 110 Innenlands flyttetap 105 100 103,9
DetaljerKriterier for god kommunestruktur
Kriterier for god kommunestruktur Ekspertutvalgets delrapport Halvor Holmli Medlem ekspertutvalget Direktør Kompetansesenter for distriktsutvikling Molde - 15.5.2014 Mandatet Sentralt mål med kommunereformen
DetaljerMØTEINNKALLING. Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Lihøve (Formannskapssalen), kommunehuset, Leland Møtedato: Tid: 08:00-00:00
Leirfjord kommune MØTEINNKALLING Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Lihøve (Formannskapssalen), kommunehuset, Leland Møtedato: 20.12.2016 Tid: 08:00-00:00 Det innkalles med dette til møte i Leirfjord formannskap.
DetaljerKommunereformen og Averøy
Kommunereformen og Averøy Kan Averøy bestå som egen kommune? TF-notat nr. 104/2015 Sondre Groven, Anja Hjelseth, Per Kristian Roko Kallager og Svenja Doreen Roncossek Kolofonside Tittel: Undertittel: Kommunereformen
DetaljerRegional analyse for Sande. Sande 17. mars 2016
Regional analyse for Sande Sande 17. mars 2016 Beskrivelse Analyse Scenarier Hva skaper attraktivitet 01.07.2016 2 Norge Sande Vestfold 130 Befolkningsutvikling Høy befolkningsvekst i Sande. 125 120 115
DetaljerGrenland og Østre Agder. Utviklingstrekk hvordan henger de sammen?
Grenland og Østre Agder Utviklingstrekk hvordan henger de sammen? 120 118 116 114 112 110 108 106 104 102 Grenland Aust-Agder Østre Agder Norge Telemark 115,2 112,7 106,2 1,4 1,2 1 0,8 0,6 0,4 0,2 0 Vekstrate
DetaljerRegional analyse av Akershus. Utvikling, drivkrefter og scenarier
Regional analyse av Akershus Utvikling, drivkrefter og scenarier Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst
DetaljerBritt Rakvåg Roald 05.09.2014
ROMSDAL REGIONRÅD Prosjektplan Hovedprosjekt: Kommunestruktur og samfunnsutvikling i Molderegionen Britt Rakvåg Roald 05.09.2014 Dokumentet er en prosjektplan for hovedprosjektet. Innhold Kap. 1. Innledning/bakgrunn...
DetaljerLavangen og kommunereformen
Lavangen og kommunereformen Kjetil Lie, Audun Thorstensen, Ole Sverre Lund og Per Kallager TF-notat nr. 94/2015 1 Kolofonside Tittel: Lavangen og kommunereformen Undertittel: TF-notat nr: 94/2015 Forfatter(e):
DetaljerKommunestruktur i Molde-regionen
Kommunestruktur i Molde-regionen Sluttrapport ANJA HJELSETH, BENT ASLAK BRANDTZÆG, AUDUN THORSTENSEN, BENTE WIDENOJA SUDBØ OG MARIT OWREN NYGAARD TF-rapport nr. 360 2015 Tittel: Undertittel: TF-rapport
DetaljerKommunereform Samfunnsutviklerrollen
-Ein tydeleg medspelar Kommunereform Samfunnsutviklerrollen Ole Helge Haugen, fylkesplansjef Møre og Romsdal fylkeskommune Kommunen sine ulike roller Samfunnsutvikler, Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling
DetaljerGratangen og kommunereformen
Gratangen og kommunereformen Kjetil Lie, Audun Thorstensen, Ole Sverre Lund og Per Kallager TF-notat nr. 95/2015 1 Kolofonside Tittel: Gratangen og kommunereformen Undertittel: TF-notat nr: 95/2015 Forfatter(e):
DetaljerUtvalg Utvalgssak Møtedato Nesset kommunestyre 5/
Nesset kommune Arkiv: 002 Arkivsaksnr: 2014/579-18 Saksbehandler: Liv Fleischer Husby Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Nesset kommunestyre 5/15 14.01.2015 Kommunereformen - prosess i Nesset kommune
DetaljerKommunereformen og Bardu kommune
Kommunereformen og Bardu kommune Fordeler og ulemper ved å fortsette som egen kommune Audun Thorstensen, Kjetil Lie, Sondre Groven og Per Kristian Roko Kallager TF-notat 2016 Kolofonside Tittel: Undertittel:
DetaljerKriterierfor god kommunestruktur
Kriterierfor god kommunestruktur 1. Tilstrekkelig kapasitet 2. Relevant kompetanse 3. Tilstrekkelig kompetanse 4. Effektiv tjenesteproduksjon 5. Økonomisk soliditet 6. Valgfrihet 7. Funksjonelle samfunnsutviklingsområder
DetaljerKommunereformen og Rindal kommune
Kommunereformen og Rindal kommune Kan Rindal bestå som egen kommune? TF-notat nr. 101/2015 Per Kristian Roko Kallager, Anja Hjelseth, Sondre Groven, Kjetil Lie og Svenja Doreen Roncossek Kolofonside Tittel:
DetaljerKommunereformen og Meldal kommune
Kommunereformen og Meldal kommune Kan Meldal bestå som egen kommune? TF-notat nr. 102/2015 Sondre Groven, Anja Hjelseth, Per Kristian Roko Kallager og Svenja Doreen Roncossek Kolofonside Tittel: Undertittel:
DetaljerBefolknings- og næringsutvikling, kjennetegn, utfordringer og muligheter for Nye Sandefjord. Kongsberg 7. juni 2016 Knut Vareide
Befolknings- og næringsutvikling, kjennetegn, utfordringer og muligheter for Nye Sandefjord Kongsberg 7. juni 2016 Knut Vareide Hvordan er veksten i SAS? Hvor høy vekst burde det være? Er SAS attraktiv?
Detaljer1. Kommunereformen og samfunnsutviklingsrollen. 2. Arbeidet med kommunereformen:
1 Sist oppdatert 5.3.2015 1. Kommunereformen og samfunnsutviklingsrollen Kommunestyrene på Hedmarken har behandla sak om kommunereformen høst 2014. Vedtakene gir ulike føringer for videre prosess. Se vedtakene
DetaljerFredrikstad. Oppdatert minirapport 1. november 2016
Fredrikstad Oppdatert minirapport 1. november 2016 Demografi 2000K1 2001K1 2002K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 k1 2016K1 Norge Fredrikstad Østfold 80 000 79 457 120 117,3 117,2 77 400 115 116,8
DetaljerHvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015
Hvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015 Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling
DetaljerSalten regionråd Mulighetsstudier. Presentasjon av sluttrapport 24. september 2015
Salten regionråd Mulighetsstudier Presentasjon av sluttrapport 24. september 2015 Denne presentasjonen er kun ment som støtte til fremleggelse av prosjektets arbeid, og er ikke ment som selvstendig dokument
DetaljerKommunestrukturer på Helgeland
Kommunestrukturer på Helgeland Hald, Vefsn,Grane, Hattfjelldal, (28 877 innb.) HALD +Vefsn (25 947 innb.) HALD (12 695 innb.) Vefsn +Grane +Hattfjelldal (16 128 innb.) 102 Befolkningsutvikling per kommune
DetaljerIntensjonsavtale om Romsdalsalternativet
Intensjonsavtale om Romsdalsalternativet Gjemnes kommune 31. mars 2016 Britt Rakvåg Roald, Daglig leder Romsdal Regionråd Hva gjorde Romsdalskommunene i fellesskap? Felles ekstern utredning Telemarksforskning
DetaljerKommunereformen og Hitra kommune
Kommunereformen og Hitra kommune Kan Hitra bestå som egen kommune? Per Kristian Roko Kallager, Anja Hjelseth, Audun Thorstensen og Svenja Doreen Roncossek TF-notat nr. 68/2015 Kolofonside Tittel: Undertittel:
DetaljerKommunereform Samfunnsutviklerrollen
-Ein tydeleg medspelar Kommunereform Samfunnsutviklerrollen Ole Helge Haugen, fylkesplansjef Møre og Romsdal fylkeskommune Kommunen sine ulike roller Samfunnsutvikler, Tjenesteleverandør, Myndighetsutøver
DetaljerKriterier for god kommunestruktur
Kriterier for god kommunestruktur Delrapport 1 fra ekspertutvalg, 24.3.14 Tom Egerhei ass. fylkesmann Mandatet Sentralt mål med kommunereformen Et sterkt lokaldemokrati Sentralt prinsipp Kommunestrukturen
DetaljerLister regional analyse. Flekkefjord 2. februar 2015 Knut Vareide
Lister regional analyse Flekkefjord 2. februar 2015 Knut Vareide Hva skaper vekst? Strukturelle forhold Tilflytting utover arbeidsplassvekst. Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst 2 Befolkningsvekst
DetaljerSalten regionråd. Mulighetsstudier for Salten
Salten regionråd Mulighetsstudier for Salten Innhold Agenda: Om BDO Om kommunereformen Mandat Status Delutredning A BA-regioner i Salten Næringsstruktur Demografi Økonomiske nøkkeltall BDO Advisory Side
DetaljerNullalternativet Hva skjer om vi fortsetter som egen kommune?
Nullalternativet Hva skjer om vi fortsetter som egen kommune? Noen betraktninger fra rådmannen Ingen objektiv analyse Finnes ingen anerkjent metodikk for å vurdere dette Temmelig enkle analyser hos andre
DetaljerGrenland. Oppdatert minirapport 1. november 2016
Grenland Oppdatert minirapport 1. november 2016 2000K1 2001K1 2002K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 k1 2016K1 Demografi Norge Grenland Telemark 122 000 121 495 120 116,8 120 200 115 118 400 110 116
DetaljerInnbyggerundersøkelse i kommunene Granvin, Ulvik og Eidfjord. Presentasjon Ulvik 1. desember 2015
Innbyggerundersøkelse i kommunene Granvin, Ulvik og Eidfjord Presentasjon Ulvik 1. desember 201 1 Disposisjon Om gjennomføring av undersøkelsen Funn fra innbyggerundersøkelsen Vurderinger av tilhørighet
DetaljerAure som egen kommune. «Null-alternativet»
Aure som egen kommune «Null-alternativet» Sentrale mål for kommunereformen Bærekraftig og økonomisk robust kommune Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Gode og likeverdige tjenester Styrket lokaldemokrati
DetaljerKommunereformen i Sunndal folkemøter desember 2015
Kommunereformen i Sunndal folkemøter desember 2015 Dagsorden 1. Velkommen v/ordfører Ståle Refstie 2. Informasjon om arbeidet med reformen og innhold i gjennomførte utredninger v/ass. rådmann Harriet Berntsen
DetaljerFramtidig utfordringsbilde i Nord-Østerdal - sett fra Fylkesmannen
Kommunestyrene i Nord-Østerdal Vår dato Vår referanse 02.05.2016 2014/4675 Saksbehandler, innvalgstelefon Arkivnr. Deres referanse Marit Gilleberg, 62 55 10 44 331.9 --- Framtidig utfordringsbilde i Nord-Østerdal
DetaljerMålselv som egen kommune
Målselv som egen kommune Fordeler og ulemper ved status quo-alternativet Kjetil Lie, Audun Thorstensen, Ole Sverre Lund og Per Kristian Roko Kallager TF-notat nr. 69/2015 Kolofonside Tittel: Undertittel:
DetaljerTilhørighet og veivalg for Molde kommune
Tilhørighet og veivalg for Molde kommune Innbyggerundersøkelse i Molde kommune 11. 20. mai 2015 Oppdragsgiver: NIVI/ Molde kommune Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 11. 20. mai 2015 Datainnsamlingsmetode:
DetaljerLødingen kommune. Fordeler og ulemper ved å fortsette som egen kommune. Anja Hjelseth, Sondre Groven og Per Kristian Roko Kallager
Lødingen kommune Fordeler og ulemper ved å fortsette som egen kommune Anja Hjelseth, Sondre Groven og Per Kristian Roko Kallager TF-notat nr. 10/2016 Kolofonside Tittel: Undertittel: Lødingen kommune Fordeler
DetaljerGjøvikregionen. Oppdatert minirapport 1. november 2016
Gjøvikregionen Oppdatert minirapport 1. november 2016 Demografi 2000K1 2001K1 2002K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 k1 2016K1 Gjøvikregionen Norge Oppland 71 000 70 707 120 116,8 70 200 115 69 400
DetaljerKommunereformen. Drammen kommune
Kommunereformen Drammen kommune Ganske historisk! nasjonal gjennomgang er vedtatt Drammen - Skoger 1964 Budsjett under 900 mill. i 1965 Mange nye oppgaver. Mange kommuner har en rekke utfordringer i dag:
DetaljerAttraktivitetsanalyse Nordland fokus Helgeland. Brønnøysund 27. mars 2015
Attraktivitetsanalyse Nordland fokus Helgeland Brønnøysund 27. mars 2015 Alle hadde nedgang i folketallet fra 2000 til 2008. Alle har vekst fra 2008 til 2015. Bare Ranaregionen har vekst i folketallet
DetaljerKommunestruktur i Lister
Kommunestruktur i Lister En grunnlagsutredning for videre arbeid med kommunereformen «Alle kommuner bør, uavhengig av størrelse, gjøre en særskilt vurdering av hvorvidt de utgjør et funksjonelt samfunnsutviklingsområde».
DetaljerMoss inn i Østfold Østfold inn i Viken! Desember 2017
Moss inn i Østfold Østfold inn i Viken! Desember 2017 Industrialiseringen av Norge startet i Østfold Store utfordringer og endringer de siste 25 årene: Sysselsetting i industri kraftig redusert grunnet
DetaljerGlåmdal. Oppdatert minirapport 1. november 2016
Glåmdal Oppdatert minirapport 1. november 2016 Demografi 2000K1 2001K1 2002K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 k1 2016K1 Glåmdal Norge Hedmark 54 000 120 116,8 53 760 115 53 768 53 520 110 53 280 105
DetaljerVIDEREFØRING ELLER SAMMENSLÅING AV KOMMUNENE I GRENLAND. Konsekvenser og muligheter.
VIDEREFØRING ELLER SAMMENSLÅING AV KOMMUNENE I GRENLAND. Konsekvenser og muligheter. Utredning datert 14.12. 2015 fra Agenda Kaupang. Bakgrunn for høringen. Stortingets mål for reformen. Gode og likeverdige
DetaljerHjelmeland Forsand Eidfjord Sauda Strand Ulvik Ullensvang Odda Granvin Sandnes Voss Vik Suldal Balestrand
Ikke attraktiv som bosted Attraktiv som bosted Hjelmeland Forsand Eidfjord Ulvik Strand Sauda Ullensvang Ikke attraktiv for næring 2008-2013 Odda Attraktiv for næring Sandnes Granvin Voss Vik Balestrand
DetaljerHvordan skape attraksjonskraft og vekst i Telemark
Hvordan skape attraksjonskraft og vekst i Telemark. 1.Hva er attraktivitet 2.Hvordan går det med Telemark 3.Hva har drivkreftene vært? Er Telemark attraktivt for næringsliv og bosetting 4.Scenarier for
DetaljerGlåmdalen. Utviklingen og status for regionen i forhold til næringsutvikling og attraktivitet
Glåmdalen Utviklingen og status for regionen i forhold til næringsutvikling og attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet
Detaljer0-alternativet. Basert på rapporten fra Trøndelag forskning og utvikling. Februar 2016
0-alternativet Basert på rapporten fra Trøndelag forskning og utvikling. Februar 2016 Formålet med utredningen er å belyse fordeler og ulemper ved fortsatt selvstendighet med interkommunalt samarbeid for
DetaljerHvordan står det til med Nes kommune? Nes 18. juni 2015
Hvordan står det til med Nes kommune? Nes 18. juni 2015 Attraktivitetsmodellen: I sin enkleste form Bosted Vekst Arbeidsplassvekst 03.10.2015 2 Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter
DetaljerKommunereformen. v/torill Ytreberg, regiondirektør NHO Møre og Romsdal
Kommunereformen v/torill Ytreberg, regiondirektør NHO Møre og Romsdal Målsetting med kommunereformen Gode og likeverdige tjenester Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Bærekraftige og økonomisk robuste
DetaljerKommunereformen. Folkemøter 2 og 3 mai 2016 Rådhussalen, Straumen og Nordsia oppvekstsenter
Kommunereformen Folkemøter 2 og 3 mai 2016 Rådhussalen, Straumen og Nordsia oppvekstsenter Kommunereformen Presentasjonen belyser følgende hovedsaker; Stortinget har vedtatt at det skal gjennomføres en
DetaljerNy kommune Rauma og Vestnes - Romsdal kommune
Ny kommune Rauma og Vestnes - Romsdal kommune Bilde: Telemarksforskning 1 1. Innledning 18. juni 2014 vedtok Stortinget kommunereformen, med frist for vedtak i hver kommune innen 1. juli 2016. Regjeringen
DetaljerUtvalg Utvalgssak Møtedato Eide formannskap 16/ Eide kommunestyre 16/
Eide kommune Arkiv: 002 Arkivsaken: 2014/580-68 Saksbehandler: Ole Bjørn Moen Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Eide formannskap 16/41 02.06.2016 Eide kommunestyre 16/82 16.06.2016 Kommunereformen
Detaljer