Kommunereformen og Sunndal kommune

Transkript

1 Kommunereformen og Sunndal kommune Kan Sunndal bestå som egen kommune? TF-notat nr. 40/2015 Anja Hjelseth, Bente W. Sudbø, Marit O. Nygaard og Audun Thorstensen 1

2 Kolofonside Tittel: Undertittel: Kommunereformen og Sunndal kommune Kan Sunndal bestå som egen kommune? TF-notat nr.: 40/2015 Forfatter(e): Anja Hjelseth, Bente W. Sudbø, Marit O. Nygaard og Audun Thorstensen Dato: ISBN: ISSN: X Pris: Framsidefoto: Prosjekt: (Kan lastes ned gratis fra Telemarksforsking og istockfoto.no Utredning av kommunestruktur på Nordmøre Prosjektnummer.: Prosjektleder: Oppdragsgiver(e): Anja Hjelseth Sunndal kommune Spørsmål om dette notatet kan rettes til: Telemarksforsking, Postboks 4, 3833 Bø i Telemark tlf

3 Forord Telemarksforsking har fått i oppdrag fra Sunndal kommune å vurdere hvorvidt Sunndal, i lys av mål og forutsetninger for kommunereformen, kan bestå som egen kommune. Utredningen tar for seg områdene samfunnsutvikling, økonomi, tjenester og lokaldemokrati. Denne utredningen kommer i tillegg til utredningene av kommunestruktur i Molderegionen og på Nordmøre, hvor Sunndal inngår i ett alternativ: Sunndal og Nesset Sunndal og Surnadal Sunndal, Nesset og Tingvoll Sunndal og Oppdal Anja Hjelseth fra Telemarksforsking har vært prosjektleder. Audun Thorstensen, Marit Owren Nygaard og Bente W. Sudbø har vært bidragsytere i arbeidet. Bø, Anja Hjelseth Prosjektleder 3

4 Innholdsfortegnelse Innledning side 5 Samfunnsutvikling side 13 Befolkningsutvikling side 17 Næringsutvikling side 22 Pendling og avstander side 29 Samlet vurdering samfunnsutvikling side 33 Økonomi side 37 Inntekter og økonomiske nøkkeltall side 40 Økonomiske virkemidler i kommunereformen side 47 Demografiske endringer side 53 Effektiviseringsmuligheter side 56 Samlet vurdering økonomi side 62 Tjenesteyting side 66 Kompetanse og kapasitet side 70 Interkommunalt tjenestesamarbeid side 74 Valgfrihet side 75 Framtidig tjenesteproduksjon side 80 Effektiv tjenesteproduksjon og økonomisk soliditet side 83 Samlet vurdering tjenesteyting side 85 Lokaldemokrati side 90 Høy politisk deltagelse side 95 Lokal politisk styring side 99 Lokal identitet side 102 Oppgavepotensial side 104 Samlet vurdering lokaldemokrati side 114 Samlet vurdering «Sunndal som egen kommune» side 118 Veien videre side 127 Referanser side 133 Vedlegg side 135 4

5 Innledning 5 5

6 Bakgrunn for utredningen Regjeringens kommunereform har gitt alle kommuner i landet en utredningsplikt knyttet til kommunestruktur for å vurdere eventuelle endringer i kommunestrukturen. I dette arbeidet har Sunndal kommune tidligere deltatt i utredning av kommunestruktur i Molde-regionen, hvor alternativet Sunndal-Nesset ble vurdert. Sunndal har også gjennomført en innbyggerundersøkelse i regi av NIVI analyse. På nåværende tidspunkt deltar Sunndal i utredning av kommunestruktur på Nordmøre, hvor de inngår i 3 ulike strukturalternativene. I tillegg har kommunestyret vedtatt at de ønsker en utredning av Sunndal som egen kommune. Telemarksforsking har fått dette oppdraget. Det er også Telemarksforsking som gjennomførte utredningen i Molde-regionen, og for tiden utreder kommunestruktur på Nordmøre. Denne utredningen skulle gjennomføres etter samme opplegg og metodikk som utredningen i Molde-regionen. Det betyr at utredningen skal ta opp i seg premissene som gis sentralt fra Regjeringens ekspertutvalg for kommunereformen og Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD). 6

7 Om Sunndal kommune Sunndal kommune er en del av Nordmøre, har innbyggere per og et samlet areal på 1713 km 2. Kommunen er dermed den største kommunen i Møre og Romsdal i areal. Sør og vest i kommunen ligger Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark. Sunndal er kjent for sin fine natur, høye fjell og lakseelva Driva. Kommunesenteret ligger på Sunndalsøra. Andre tettsteder i kommunen er Grøa og Hoelsand. Sunndal er en industri- og kraftkommune, og har et relativt stort forskningsmiljø. Viktige næringsveier er også landbruk og handel. Turisttrafikk spiller en viss rolle i kommunen. Sunndal har veiforbindelse til Oppdal og Dovrebanen (Rv. 70) og ut langs fjorden til Kristiansund (Rv. 70) og Molde (Rv. 62). Oversiktskart Sunndal kommune hentet fra Norgeskart.no 7

8 Om kommunereformen Kommunereformen skal legge til rette for at flere kommuner slår seg sammen. Færre og større kommuner skal gi bedre kapasitet til å ivareta og videreutvikle lovpålagte oppgaver, gi bedre muligheter til å utvikle bærekraftige og gode lokalsamfunn, samt ivareta viktige frivillige oppgaver. Som et generelt prinsipp skal reformen legge grunnlaget for at alle kommuner kan løse sine lovpålagte oppgaver selv. Regjeringen framhever følgende overordnede mål med kommunereformen: Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Bærekraftig og økonomisk robuste kommuner Styrket lokaldemokrati Kommunene har fått et utredningsansvar når det gjelder framtidig kommunestruktur. 8

9 Regjeringens ekspertutvalg Ekspertutvalget for kommunereformen ble nedsatt 3. januar Den første delrapporten ble levert 31. mars 2014 og inneholdt kriterier kommunene bør oppfylle for å ivareta dagens kommunale oppgaver. Andre delrapport kom 1. desember. Denne delrapporten tok for seg flere regionale og statlige oppgaver som utvalget med utgangspunkt i kriteriene fra delrapport 1 har vurdert om kan overføres til kommunene. Tabellen under viser samfunnsmessige hensyn og kriterier for de fire ulike rollene kommunen har som tjenesteyter, myndighetsutøver, samfunnsutvikler og demokratisk arena. Det er blant annet tatt utgangspunkt i disse kriteriene når det er laget er vurderingssystem for utredning av Sunndal som egen kommune. Samfunnsmessige hensyn Kriterier Samfunnsmessige hensyn Kriterier Kvalitet i tjenestene Effektiv bruk av samfunnets ressurser Likeverdighet TJENESTEYTING Tilstrekkelig kapasitet Relevant kompetanse Effektiv tjenesteproduksjon Økonomisk soliditet Valgfrihet Statlig rammestyring Helhetlig ivaretakelse av areal- og transportinteresser tilpasset klimaog miljøhensyn Tilrettelegging for positiv utvikling i lokalsamfunnet og storsamfunnet SAMFUNNSUTVIKLING Funksjonelle samfunnsutviklingsområder Tilstrekkelig kapasitet Relevant kompetanse Rettssikkerhet MYNDIGHETSUTØVELSE Tilstrekkelig kapasitet Relevant kompetanse Tilstrekkelig distanse Ekspertutvalgets kriterier for god kommunestruktur Betydningsfulle oppgaver og rammestyring Lokal politisk styring Levende lokalt folkestyre Aktiv lokal politisk arena DEMOKRATISK ARENA Høy politisk deltakelse Lokal politisk styring Lokal identitet Bred oppgaveportefølje Statlig rammestyring 9

10 Metode og gjennomføring Denne utredningen har kommet som en tilleggsbestilling til utredningen av en rekke kommunestrukturalternativer for Nordmøre Næringsråd. Metodikken for vurdering av «Sunndal som egen kommune» har derfor tatt utgangspunkt i det samme vurderingssystemet som er brukt i denne utredningen, og som tidligere ble benyttet for utredninger i Molde-regionen. Vurderingssystemet, og kriteriesettet, er det redegjort for på de neste sidene. Videre omfatter utredningen ulike problemstillinger som krever ulike typer data og ulike metodiske innfallsvinkler. Som grunnlag for å beskrive en del sentrale utviklingstrekk i kommunen knyttet til befolkningsutvikling, næringsutvikling, pendling og tjenesteproduksjon, er det tatt utgangspunkt i eksisterende statistikk fra SSB, Møre og Romsdal fylkeskommune og nykommune.no. For å danne oss et godt bilde av situasjonen i kommunen, ble det 7. november 2014 gjennomført intervju med rådmann, administrative ledere og politikere (ordfører, varaordfører, leder for opposisjonen) i Sunndal kommune. Intervjuene berørte tema som tjenestetilbud, økonomi, samfunnsutvikling, lokaldemokrati, samt synspunkt på ulike sammenslåingsalternativ. Dette var en del av utredningsarbeidet i Molde-regionen. Ved hjelp av det internettbaserte spørre- og rapporteringssystemet SurveyXact har vi gjennomført en spørreundersøkelse for å innhente synspunkter fra politikere (kommunestyret, eldreråd og ungdomsråd), administrativ ledelse og tillitsvalgte. Spørsmålene berørte synspunkt på blant annet organisering/bemanning, fagmiljø, rekruttering, tjenestekvalitet, økonomi og lokaldemokrati, samt sammenslåingsalternativ. Første del av spørreundersøkelsen ble gjennomført som en del av utredningen av kommunestruktur i Molderegionen. Totalt 697 respondenter mottok undersøkelsen, og den ble gjennomført i perioden Det ble sendt to purringer (29.01 og 10.02). Av de 697 respondentene som fikk tilsendt spørreskjemaet, var det 26 kom i retur grunnet feil e-post, e-postfilter eller lignende. Det reelle utvalget utgjør dermed 671 respondenter. Blant disse er det 410 som (helt eller delvis) har gjennomført undersøkelsen, og 261 som ikke har gjennomført. 355 respondenter har status som gjennomført, dvs. en svarprosent på 53 prosent. 26. mai ble det sendt et tilleggsspørsmål til respondentene fra Sunndal, hvor de ble bedt å vurdere Sunndal som egen kommune. Totalt 126 respondenter mottok undersøkelsen, 73 deltok helt eller delvis. 69 gjennomførte undersøkelsen, og det gir en svarprosent på 55 prosent. Antall respondenter fra ungdomsråd og eldreråd er såpass få at vi ikke har skilt ut resultater fra disse i analysene. Resultatene er oppsummert ved hjelp av gjennomsnitt. Respondentene er bedt om å vurdere ulike påstander fra en skala 1-6, det vil si at et gjennomsnitt under 3,5 ikke gir støtte til påstanden. Et gjennomsnitt over 3,5 gir støtte til påstanden. 10

11 Vurderingssystem i Molde-regionen Utredningstema Vurderingskriterium Høyest poengscore Samfunnsutvikling Økonomi Tjenesteyting Lokaldemokrati Befolkningsgrunnlag 20 Tilstrekkelig kapasitet og kompetanse 10 Funksjonelle samfunnsutviklingsområder 20 Kommunesenter 10 Avstand til kommunesenter 10 Næringsstruktur 10 Økonomiske virkemidler 20 Netto driftsresultat 10 Frie inntekter, 1 15 år 20 Frie inntekter, etter 20 år 10 Effektiviseringsgevinster adm. 20 Effektiviseringsgevinster tjenester 10 Endring i konsesjonskraftsinntekter 5 Endring i demografikostnader 5 Befolkningsgrunnlag 20 Interkommunalt samarbeid 20 Kapasitet og kompetanse 10 Modeller for tjenesteyting 10 Valgfrihet, distanse og framtidig tjenesteproduksjon 20 Effektiv tjenesteproduksjon 10 Økonomisk soliditet 10 Valgdeltagelse 10 Størrelse på kommunestyret 10 Politisk representasjon 10 Innbyggermedvirkning 10 Kompetanse, kapasitet og politisk handlingsrom 10 Interkommunalt samarbeid 10 Lokal identitet 10 Oppgavepotensial ved større kommuner 20 Behov for tiltak for styrket lokaldemokrati 10 Samlet score

12 Kriteriesett For å vurdere Sunndal som egen kommune har vi har vi, i den grad det er mulig når det ikke er vurdering av sammenslåtte kommuner, tatt utgangspunkt i kriteriesettet som er brukt i utredningen mot Molderegionen og på Nordmøre i den grad det er mulig når det ikke er vurdering av sammenslåtte kommuner. Det er noen av kriteriene som ikke er inkludert siden de ikke er like relevante når vi vurderer én kommune, og ikke sammenslåing. Disse er: Kommunesenter (under samfunnsutvikling) Effekt på frie inntekter ved sammenslåing 1-15 år i prosent av brutto driftsinntekter (under økonomi) Effekt på frie inntekter ved sammenslåing etter 20 år i prosent av brutto driftsinntekter (under økonomi) Ulike modeller for lokalisering av administrasjon og spesialiserte tjenester (under tjenesteyting) Behov for tiltak for styrker lokaldemokrati (under lokaldemokrati) Kriteriesettet er forklart mer inngående under hvert delkapittel med poengsummer og terskler for å oppnå ulike «smileys». 12

13 Samfunnsutvikling 13

14 Samfunnsutvikling i kommunene Kommunene har en sentral rolle når det gjelder å skape en helhetlig utvikling av lokalsamfunnet og gode levekår for innbyggerne. I analyser av kommunenes rolle som samfunnsutviklingsaktør er det vanlig å legge til grunn en vid definisjon av samfunnsutvikling, noe som innebærer innsats på en rekke områder. En viktig målsetting med en kommunesammenslåing er å få en mer handlekraftig kommune som kan spille en større rolle som samfunnsutvikler både lokalt og regionalt. Dette er bl.a. avhengig av kommunenes evne til å drive god og effektiv planlegging, og legge til rette for aktiv oppfølging av dette arbeidet. Dette forutsetter også at kommunene har tilstrekkelig kompetanse og ressurser både til arealplanlegging, næringsarbeid, kulturtiltak, nettverksbygging og etablering av gode partnerskap. I mange kommuner er det vanskelig å drive en helhetlig og langsiktig planlegging fordi kommunegrensene ikke automatisk samsvarer med bo-, arbeids- og serviceregioner, ensartede naturområder osv. Dette kan føre til ugunstige planer og investeringer som kunne vært unngått dersom større områder hadde blitt sett i sammenheng. En viktig målsetting for kommunene er å stimulere til næringsutvikling og økt sysselsetting. Dette er noe som også krever kompetanse, evne til nettverksbygging, gode planer og god infrastruktur. Dersom flere kommuner innenfor den samme bo-, arbeids- og serviceregionen driver næringsrettet arbeid på hver sin måte, er det fare for at kommunene ender opp med konkurrerende tiltak i stedet for tiltak som støtter og bygger opp om hverandre. Dersom forutsetningene ellers er til stede, kan en samlet næringspolitikk hjelpe til med å styrke grunnlaget for næringsutviklingen i hele regionen. En større kommune står sterkere når det gjelder muligheter til å skaffe utviklingsmidler, trekke til seg nye virksomheter (både offentlige og private) og delta i samarbeids- og utviklingsprosjekt både nasjonalt og internasjonalt. Det er en klar styrke å kunne tale til omverdenen med en felles stemme, i stedet for å krangle seg imellom. 14

15 Regjeringens ekspertutvalg Ekspertutvalget har gitt kriterier som i sum skal ivareta kommunenes fire funksjoner som lokaldemokratisk arena, tjenesteyter, samfunnsutvikler og myndighetsutøver. Tabellen under viser hvilke samfunnsmessige hensyn og kriterier ekspertutvalget har lagt til grunn for kommunens rolle som samfunnsutvikler. Kommunens rolle Samfunnsmessige hensyn Kriterier Samfunnsutvikling Helhetlig ivaretakelse av areal- og transportinteresser tilpasset klima- og miljøhensyn Tilrettelegging for positiv utvikling i lokalsamfunnet og storsamfunnet Funksjonelle samfunnsutviklingsområder Tilstrekkelig kapasitet Relevant kompetanse Vi har i våre vurderinger benyttet disse kriteriene for å vurdere muligheten for å drive med samfunnsutvikling ved de ulike strukturalternativene. 15

16 Vurderingskriterier samfunnsutvikling Tabellen under viser kriteriene som er benyttet i vurderingen av samfunnsutvikling. Det er gjort en endring sammenlignet med vurderingene i Molde-regionen og utredningen på Nordmøre. Kriteriet om kommunesenter er tatt bort, dette var brukt for å vurdere om det var et naturlig kommunesenter i en ny kommunene eller om det kunne være en kilde til konflikt. Vi har tar utgangspunkt i at det ikke er aktuelt for Sunndal å vurdere å flytte kommunesenteret som en del av kommunereformen. En nærmere beskrivelse av kriteriene finnes under «samlet vurdering samfunnsutvikling». Kriterier Beskrivelse Poengsum Befolkningsstørrelse Tilstrekkelig kapasitet og relevant kompetanse Funksjonelle samfunnsutviklingsområder Avstand til kommunesenter Næringsstruktur Regjeringens ekspertutvalg har anbefalt en kommunestørrelse på innbyggere for å ha tilstrekkelig kapasitet og relevant kompetanse til å ivareta rollen som samfunnsutvikler. Vi har sett på alder på kommuneplanene, samt årsverk i kommunen knyttet til samfunns- og arealplanlegging. Vi har sett på inndeling i bo- og arbeidsmarkedsregioner og pendlingsdata til nabokommune. Avstand fra kommunesenteret til tettsteder/skoleområder i kommunen. Vi har sett på næringsstrukturen i kommunen, og vurdert om den er variert og om arbeidsplassene er i bransjer som har hatt vekst i arbeidsplasser siden

17 Befolkningsutvikling 17

18 Befolkningsutvikling Ved utgangen av 1. kvartal 2015 har Sunndal kommune innbyggere. Siden samme tidspunkt i 2000, har innbyggertall hatt en nedgang med 186 personer. Det tilsvarer en nedgang på 2,5 prosent. Som vi ser av figuren under, så har innbyggertallet gått i bølger. I 2003 var innbyggertallet oppe i 7 434, før det igjen har sunket gradvis fram mot i dag. Fra 2004 til 2014 har nedgangen vært på 3,4 prosent. I samme periode var veksten i innbyggertallet på landsbasis 11,6 prosent K1 2001K1 2002K1 2003K1 2004K1 2005K1 2006K1 2007K1 2008K1 2009K1 2010K1 2011K1 2012K1 2013K1 2014K1 2015k1 Utvikling i folkemengde fra 2000 til 2015, ved utgangen av 1. kvartal. Kilde: Telemarksforsking/SSB 18

19 Befolkningsutvikling dekomponert Figuren til høyre viser årlig prosentvis befolkningsutvikling dekomponert i innenlands nettoflytting, netto innvandring og fødselsbalanse. Hver stolpe viser den årlige endringen, og dette er målt hvert kvartal. Det er derfor overlappende perioder. Siste stolpe viser befolkningsendringen fra 31. mars 2014 til 31. mars 2015; nest siste viser endringer fra 31. desember 2013 til 31. desember 2014, osv. Innenlands flytting er negativ. Det betyr at det er flere som flytter fra Sunndal, enn inn til Sunndal. Det varierer om fødselsoverskuddet er positivt eller negativt, akkurat siste perioden er det positivt (det betyr at flere blir født enn dør), mens i periodene før har det vært negativt. Innvandringen er positiv. Positiv innvandring samlet sett i perioden har derimot ikke demmet opp for negativ innenlands flytting, og derfor er folketallsutviklingen negativ i perioden. 3,5 3 2,5 2 1,5 1 0,5 0-0,5-1 -1,5-2 -2,5-3 -3, K1 2001K1 2002K1 Innenlands flytting Innvandring Fødsel 2003K1 2004K1 2005K1 2006K1 2007K1 2008K1 Årlig prosentvis befolkningsutvikling dekomponert i innenlands nettoflytting, netto innvandring og fødselsbalanse Kilde: SSB/Telemarksforsking 2009K1 2010K1 2011K1 2012K1 2013K1 2014K1 2015k1 19

20 Befolkningsutvikling fremskrevet SSB bruker tre ulike prognoser for befolkningsutvikling på landsbasis: Lav, middels og høy. Dersom vi tar utgangspunkt i middels utvikling, så er det forventet positiv befolkningsutvikling i Sunndal fram mot Økningen er forventet å utgjøre 55 personer, det vil si en økning på 0,8 prosent. Det er positivt at Sunndal er forventet å ha vekst framover, men veksten vil være betydelig lavere enn det som er forventet på landsbasis. Det betyr at Sunndal, for eksempel når det gjelder inntekter til kommunene, vil tape relativt sett til landsgjennomsnittet Befolkningsutvikling MMMM Framskrevet befolkningsvekst fra 2013 til 2040 SSBs middelframskrivning (MMMM). Kilde: SSB

21 Gjennomsnittlig årsverk Tilstrekkelig kapasitet og relevant kompetanse Resultat fra NIVI Rapport 2014:1 Kartlegging av plankapasitet og plankompetanse i kommunene, sier noe om landets kommuner sin kapasitet og kompetanse til å ivareta planlegging etter krav i plan- og bygningsloven. Kapasitet er definert som «kommunenes evne til å ivareta alle oppgaver og den saksmengden kommunene står overfor». 61 % av kommunene har 0,5 årsverk eller mindre til samfunnsplanlegging og 32 % av kommunene har 0,5 årsverk eller mindre arealplanlegging. Et fagmiljø kan per definisjon minimum bestå av 2 personer, og det betyr at kun 28 % av kommunene har fagmiljø til å ivareta arealplanlegging og kun 6 % av kommunene har fagmiljø til å ivareta samfunnsplanlegging. Jo mindre kommunestørrelsene er, jo høyere er opplevelsen av manglende kapasitet på planområdet. Kapasitet til samfunnsplanlegging og arealplanlegging Kompetanse er definert som «tilgang til personale med nødvendig formalkompetanse og/eller realkompetanse innenfor planlegging». 82 % av kommunene mener de i stor grad har nødvendig fagkompetanse til å ivareta oppgavene innenfor arealplanlegging og 68 % av kommunene mener de i stor grad har nødvendig fagkompetanse til å ivareta oppgavene innenfor samfunnsplanlegging. Utdanningsbakgrunnen blant samfunns- og arealplanleggere i kommunene er variert, og et fellestrekk synes å være utfordringer i rekruttering av sivilingeniører, arkitekter og arealplanleggere. 3 2 Det ser ut til at landets kommuner gjennomgående har bedre kompetanse enn kapasitet. Men i små fagmiljø, eller der fagmiljø ikke eksisterer, kan det være svært utfordrende å opprettholde og utvikle fagkompetanse. 1 Vi har fått oppgitt fra Sunndal kommune at de har god kapasitet på areal og byggesak. Kommunen kjøper noen tjenester, men dette er først og fremst knyttet til næringsutvikling. De er fornøyd med kompetansen de har til å drive samfunnsutvikling, men sier det er utfordrende å rekruttere planleggere, spesielt sivilingeniører. Sunndal har 4,0 årsverk knyttet til planlegging innbyggere innb innb. Kommunestørrelse innb innb. el. fl. Sunndal vedtok ny samfunnsdel av kommuneplanen i 2014, mens arealdelen er 7 år gammel. Diagram basert på tabell 3.2 NIVI Rapport 2014:1 21

22 Næringsutvikling 22

23 Arbeidsplassutvikling i Sunndal kommune Figuren nede til venstre viser at Sunndal har hatt en nedgang på mindre enn 2 prosent i antall arbeidsplasser fra 2004 til Årsaken er at det har vært vekst i arbeidsplassene fram til 2008, og deretter en nedgang etter finanskrisen i Denne nedgangen skyldes i helhet nedgang i arbeidsplasser i privat sektor, og nedgangen er større enn veksten før Derfor kommer en samlet ut med en negativ utvikling i perioden under ett. Tallet på arbeidsplasser har vært stabilt de siste årene. På grunn av nedgangen etter 2008, ble Sunndal i en periode definert som omstillingskommune (fra ). Figuren til høyre viser fordelingen mellom arbeidsplasser i offentlig og privat sektor. Dersom vi ser på perioden fra 2004 til 2013, så har antallet arbeidsplasser i offentlig sektor økt med over 100. Det har være en svak nedgang i arbeidsplasser i privat sektor, men med variasjoner gjennom perioden. Antall arbeidsplasser i privat sektor var på sitt høyeste i 2007, med 450 flere enn det var i Arbeidsplassutvikling i Sunndal Privat Offentlig Alle sektorer Næringslivet Arbeidsplassutvikling i alle sektorer og i næringslivet i Sunndal Kilde: SSB Antall arbeidsplasser i offentlig og privat sektor i Sunndal Kilde: Telemarksforsking/SSB 23

24 Arbeidsplasser fordelt på sektorer Videre er det interessant å se på hvordan arbeidsplassene i den enkelte kommune er fordelt mellom ulike sektorer. Arbeidsplassene er fordelt etter: Fylke og stat Lokal og kommune Lokale næringer er næringsliv som leverer tjenester til den lokale befolkningen, og som i stor grad substituerer tjenester fra offentlig sektor. Dette er tjenester som barnehager, skoler, primærhelsetjenester og renovasjon. Basisnæringer Basisnæringer er næringsliv som konkurrerer på et nasjonalt eller internasjonalt marked. Basisnæringene produserer varer eller tjenester på et sted, som selges og konsumeres hovedsakelig utenfor stedet der produksjonen foregår. Primærnæringer som landbruk, gruver og industri, tilhører basisnæringene. Samtidig er det en del tjenesteproduksjon som også defineres som basisnæringer. Dette er tjenester som IT, telekom og teknologiske tjenester. Besøksnæringer Besøksnæringer er næringsliv som kjennetegnes av at kunden må være personlig til stede. Besøksnæringene inkluderer all turisme, men også butikkhandel og en del personlige tjenester. Regionale næringer De regionale næringene består av bransjer som både har annet næringsliv, offentlige institusjoner og befolkningen som kunder, og som hovedsakelig retter seg mot et regionalt marked. Det er bransjer som bygg og anlegg, transport og forretningsmessig tjenesteyting. Vi finner ofte en konsentrasjon av de regionale næringene i byer og sentra. Kakediagrammet under viser hvordan de arbeidsplassene i Sunndal er fordelt på ulike sektorer. Det er basisnæringene som er den største bidragsyteren, og disse arbeidsplassene er spesielt knyttet til prosessindustri. Sunndal har også en del arbeidsplasser innenfor andre områder/næringer. Innenfor lokal og kommunen er det arbeidsplasser, mens det finnes 117 offentlig arbeidsplasser knyttet til fylke og stat i kommunen. Kommunen har en del arbeidsplasser innenfor handel. Dette er registrert under besøksnæringer. Det er også en del arbeidsplasser innenfor regionale næringer, men færre enn både i basis og lokal/kommune. Lokal og kommune % Regional % Fylke og stat % Besøk % Basis % Arbeidsplasser fordelt på ulike sektorer i Sunndal. Absolutte tall og prosent i Kilde: Telemarksforsking 24

25 Private arbeidsplasser fordelt på næring I tabellen til høyre er de arbeidsplassene i privat sektor i Sunndal fordelt inn i ulike bransjer under basisnæringer, besøksnæringer, lokale næringer og regionale næringer. Innenfor basisnæringer er det flest arbeidsplasser knyttet til prosessindustri, verkstedindustri og landbruk. Spesielt prosessindustri er en viktig bidragsyter i Sunndal, arbeidsplassene i denne bransjen utgjør 32 % av arbeidsplassene i privat sektor. Under besøksnæringer er det en del arbeidsplasser knyttet til handel, dette tyder på at innbyggerne i Sunndal og i områdene rundt handler i kommunen. Det er 61 arbeidsplasser i lokale næringer. Og under regionale næringer er det bygg og anlegg, diverse, samt transport som har flest arbeidsplasser. Det er også en del arbeidsplasser knyttet til utleie av arbeidskraft. Næring Bransje Antall arbeidsplasser Sunndal Basis Anna industri 61 Næringsmidler 10 Olje- og gassutvinning - Prosessindustri 844 Verkstedindustri 166 Fisk 1 Gruve - Landbruk 98 Olje og gass - Teknisk/vitenskap 84 Tele og IKT 19 Besøk Aktivitet 41 Handel 333 Overnatting 35 Servering 24 Lokal Lokal 61 Regional Agentur og Engros 38 Bygg og anlegg 264 Diverse 178 Finans, eiendom, uteie 53 Forr. tjenesteyting 34 Transport 164 Utleie av arbeidskraft 141 Totalsum Antall arbeidsplasser i de ulike bransjene som inngår under de ulike næringstypene i privat sektor i 2013 i Sunndal. Kilde: Telemarksforsking 25

26 Regional * Besøk Basis Lokaliseringskvotient - forklaring Lokaliseringskvotienter sier noe om hvor store bransjene er i kommunen/på stedet relativt til resten av landet. Antall arbeidsplasser i bransjen er delt på totalt antall sysselsatte i kommunen. Denne andelen er delt på tilsvarende andel for landet. Når tallet er 1, er andelen den samme som for Norge. Det betyr at dersom andelen er lavere enn 1, er det en lavere andel som jobber i den bransjen sammenlignet med landet, og omvendt dersom tallet er høyere enn 1. Dersom tallet er for eksempel 2, er det dobbelt så mange som jobber i bransjen i den aktuelle kommunen enn landsgjennomsnittet. Figuren til høyre viser Norges vekst på landsbasis fra 2000 til Det gir et bilde av hvilke bransjer som er i vekst, og hvilke som er i nedgang. Bransjene som har hatt størst vekst siden 2000, er oljeog gassutvinning, olje og gass, teknisk/vitenskap, lokale næringer, bygg og anlegg og utleie av arbeidsplass. Det har vært størst nedgang i anna industri, næringsmidler, prosessindustri, fisk, landbruk og transport. Lokaliseringskvotienten på neste side viser arbeidsplasser i hver kommune i 2013 relativt til landsgjennomsnittet i Anna industri Næringsmidler Olje og gass utvinning Prosessindustri Verkstedindustri Fisk Gruve Landbruk Olje og gass Teknisk/vitenskap Tele og IKT Aktivitet Handel Overnatting Servering Lokal Agentur og Engros Bygg og anlegg Diverse Finans, eiendom, uteie Forr tjenesteyting Transport Utleie av arbeidskraft -26,2-33,3-13,3-20,7-28,6-0,5-4,0-12,3 10,2 35,4 27,7 12,9 4,3 16,4 19,5 10,1 44,0 62,9 52,9 37,4 42,2 71,2 186, Arbeidsplassvekst i de ulike bransjene i Norge i perioden I prosent. 26

27 Regional Regional * * Besøk Besøk Basis Basis Lokaliseringskvotient - Sunndal Figuren til høyre viser lokaliseringskvotient for Sunndal. Sunndal har en kvotient høyere enn 1 i noen bransjer. Innenfor basisnæringer skiller prosessindustri seg ut, hvor kvotienten er hele 20,7. Altså har Sunndal 20 ganger flere arbeidsplasser i prosessindustri enn landsgjennomsnittet. Også verkstedindustri og landbruk har kvotienter som er høyere enn 1. Alle disse tre er bransjer som har hatt nedgang siden år 2000 på landsbasis. Innenfor besøksnæringer har handel og overnatting kvotient på 1. Det betyr at andelen arbeidsplasser i disse bransjene er på samme nivå i Sunndal som på landsbasis. Handel har hatt en vekst på landsbasis siden 2000, mens overnatting har hatt noe nedgang. Innenfor regionale næringer har Sunndal en høyere andel arbeidsplasser innenfor utleie av arbeidskraft. Transport, samt bygg og anlegg, er på linje med landsgjennomsnittet. Oppsummert ser vi at Sunndal har arbeidsplasser innenfor alle kategoriene, men basisnæringene og spesielt prosessindustri er relativt viktigere i Sunndal enn på landsbasis. Det gjør at arbeidsmarkedet i Sunndal er sårbart for konjunkturendringer, spesielt innenfor prosessindustri. Av de næringene som Sunndal har en høyere andel arbeidsplasser innenfor, er det kun utleie av arbeidskraft som har vekst i antall arbeidsplasser siden 2000 på landsbasis. Anna industri Næringsmidler Olje og gass Prosessindustri Verkstedindustri Fisk Gruve Landbruk Olje og gass Teknisk/vitenskap Tele og IKT Aktivitet Handel Overnatting Servering Lokal Agentur og Engros Bygg og anlegg Diverse Finans, eiendom, Forr tjenesteyting Transport Utleie av arbeidskraft 0,9 0,2 0,0 1,1 0,1 0,0 1,9 0,0 0,9 0,2 0,6 1,0 1,0 0,4 0,4 0,2 1,0 0,9 0,5 0,2 1,0 2,3 20,7 0,0 10,0 20,0 30,0 Anna industri -26,2 Næringsmidler Olje og gass utvinning Lokaliseringskvotient for Sunndal, sammenlignet med vekstbransjer i Norge Kilde: Telemarksforsking -13,3 Prosessindustri -33,3 Verkstedindustri Fisk Gruve -0,5-20,7 Landbruk -28,6 Olje og gass Teknisk/vitenskap Tele og IKT Aktivitet Handel Overnatting Servering Lokal Agentur og Engros Bygg og anlegg Diverse Finans, eiendom, uteie Forr tjenesteyting Transport Utleie av arbeidskraft -4,0-12,3 10,2 35,4 27,7 12,9 16,4 4,3 62,9 44,0 19,5 10,1 71,2 52,9 37,4 42,2 186,

28 Sårbarhetsindikator Telemarksforsking har utviklet en indeks som sier noe om hvor sårbart næringslivet i kommunen er. Jo høyere verdi, jo større sårbarhet. Den høyeste verdien målt i Norge er 74,9. Denne sårbarheten består av tre indikatorer: Hjørnesteinsfaktor Bransjespesialisering Arbeidsmarkedsintegrasjon Sårbarheten til kommunen er basert på 2011-tall. Sunndal får en sårbarhetsindikator på 59,1. At sårbarheten er så høy, skyldes blant annet at Sunndal har flest arbeidsplasser i samme bransje og næringstype. Dersom vi sammenligner med noen av nabokommunene til Sunndal, så har Nesset en sårbarhetsindikator på 15,7, Tingvoll 16,0, Surnadal 13,7 og Oppdal har en sårbarhetsindikator på 14,1. 28

29 Pendling og avstander 29

30 Innpendling Det er personer som er sysselsatt i Sunndal, det vil si at de har arbeidsplassen sin innenfor grensene til Sunndal kommune. Av disse bor 80,2 prosent i kommunen. Kommunene som har høyest innpendling til Sunndal er Nesset, Tingvoll og Surnadal. Innpendlingen fra alle disse kommunene er derimot ganske lav. Høyest er innpendlingen fra Nesset med 179 personer. Dette utgjør 4,8 prosent av de som arbeider i Sunndal. Fra Tingvoll er det 124 personer som pendler til Sunndal, mens det er 112 personer fra Surnadal. Andre 250 Andre 6,7 Kristiansund 38 Kristansund 1,0 Molde 39 Molde 1,0 Surnadal 112 Surnadal 3,0 Tingvoll 124 Tingvoll 3,3 Nesset 179 Nesset 4,8 Egen befolkning 3008 Egen befolkning 80, ,0 10,0 20,0 30,0 40,0 50,0 60,0 70,0 80,0 90,0 Absolutte tall Prosent Innpendling til Sunndal kommune i absolutte tall Kilde: SSB og nykommune.no Innpendling til Sunndal kommune i prosent Kilde: SSB og nykommune.no 30

31 Utpendling I Sunndal er det av innbyggerne som er sysselsatte. Av disse er det, som vi også så på forrige side, personer som jobber innenfor egen kommune. Det utgjør nesten 87 prosent av de sysselsatte. Det er en den høyeste andelen på Nordmøre. Smøla har en andel på 85,3 prosent, mens Kristiansund har 84,5 prosent. Sunndal har altså flere arbeidsplasser i kommunen enn de har sysselsatte. Sunndal er en egen bo- og arbeidsmarkedsregionen, og noe av årsaken til det er den høye andelen av sysselsatte i Sunndal som jobber i kommunen. Det er ellers størst utpendling til Molde, med 72 personer. Dette utgjør 2,1 prosent av de sysselsatte. Regjeringens ekspertutvalg har sagt at dersom en kommune har en utpendling på over 25 prosent til en annen kommune, er disse kommunene såpass tett integrert at de bør utgjøre en kommune. Sunndal er langt unna en slik arbeidsmarkedsintegrasjon med noen annen kommune. Andre 228 Andre 6,6 Kristiansund 27 Kristiansund 0,8 Nesset 30 Nesset 0,9 Trondheim 41 Trondheim 1,2 Oslo 60 Oslo 1,7 Molde 72 Molde 2,1 Pendler ikke 3008 Pendler ikke 86, ,0 20,0 40,0 60,0 80,0 100,0 Absolutte tall Prosent Utpendling fra Sunndal kommune i absolutte tall Kilde: SSB og nykommune.no Utpendling fra Sunndal kommune i prosent Kilde: SSB og nykommune.no 31

32 Kommunesenter og avstander Sunndalsøra er kommunesenter i Sunndal, og Grøa og Hoelsanden er er definert som tettsteder av SSB. I tillegg er det skoler i Gjøra og Ålvundfjord. Tabellen under viser reiseavstandene i minutter fra Sunndalsøra til de andre stedene. Som vi ser er avstanden til alle tettstedene/ skolekretsene innenfor 45 minutter (som er regnet som akseptabel pendlingsavstand). Avstandene viser at selv om Sunndal er en stor kommune i areal, så bor flertallet av innbyggerne i kommunen godt innenfor akseptabel pendlingsavstand fra kommunesenteret. Grøa Hoelsanden Gjøra Ålvundfjord Sunndalsøra Reisetid i minutter fra kommunesenteret Sunndalsøra til andre steder i kommunen. I minutter. Kilde: Visveg.no 32

33 Samlet vurdering samfunnsutvikling 33

34 Vurderingssystem samfunnsutvikling For å gjøre rapporten mer leservennlig, og for å skille de ulike kriteriene fra hverandre, har vi brukt tre ulike smileys for å vurdere de ulike kriteriene og gi en samlet vurdering. Disse er, og. Innenfor hvert kriterium har vi laget et poengsystem for vurdering. Det er vist i tabellen under og på neste side. Vurderingssystemet er i utgangspunktet laget for å vurdere sammenslåing av to eller flere kommuner. Siden vi nå vurderer én kommune, har vi derfor tilpasset kriteriene noe. Kriteriet kommunesenter er tatt ut, og for å få samme poengsummer er avstand til kommunesenter økt til maksimalt 20 poeng. Under tilstrekkelig kapasitet og kompetanse har vi sett på hva kommunene kan forvente seg framover. På funksjonelle samfunnsutviklingsområder har vi sett på tilhørighet til bo- og arbeidsmarkedsregioner, og på avstand til kommunesenter har vi tatt utgangspunkt i avstand fra kommunesenteret til tettsteder og bygder med skole. Samlet er det mulig å oppnå 80 poeng. Vi har brukt samme terskel for hvilken «smiley» samfunnsutvikling samlet vil få som i utredningen på Nordmøre og i Molde-regionen. Under 40 poeng gir rød smiley, fra poeng gir gul smiley og 60 poeng og over gir grønn smiley. Vurderingskriterium Grense Poeng Smiley Befolkningsgrunnlag Under innbyggere innbyggere 10 Over innbyggere 20 Tilstrekkelig kapasitet og relevant kompetanse Kommunen kan forvente dårligere kapasitet og kompetanse i framtiden 0 Kommunen kan forvente omtrent samme kapasitet og kompetanse i framtiden 5 Kommunen kan forvente bedre kapasitet og kompetanse i framtiden 10 34

35 Vurderingssystem samfunnsutvikling Vurderingskriterium Grense Poeng Smiley Funksjonelle samfunnsutviklingsområder Tilhører et annet bo- og arbeidsmarkedsområde, og har over 25 prosent utpendling til en annen kommune. Tilhører et annet bo- og arbeidsmarkedsområde, og har under 25 prosent innpendling til en annet kommune Eget bo- og arbeidsmarkedsområde. 20 Avstand til kommunesenter Reisetiden til tettsteder/skolekretser er over 1 time. 0 Reisetiden til tettsteder/skolekretser er mellom 45 minutter og 1 time. 10 Reisetiden til tettsteder/skolekretser er under 45 minutter. 20 Næringsstruktur Kommunen har en lite variert næringsstruktur, og overvekt av arbeidsplasser i nedgangsbransjer. 0 Kommunen har en variert næringsstruktur, men en del arbeidsplasser i nedgangsbransjer. Kommunen har en variert næringsstruktur med arbeidsplasser i både basis-, besøk- og regionale næringer, og en overvekt av arbeidsplasser i vekstbransjer

36 Vurdering av samfunnsutvikling «Sunndal som egen kommune» Vurderingskriterium Vurdering Poengsco re Smiley Befolkningsgrunnlag Tilstrekkelig kapasitet og relevant kompetanse Sunndal har i dag innbyggere (per 1. januar 2015), og dette er forventet å øke til innbyggere i Sunndal kommune oppgir at de har kapasitet og kompetanse på areal og byggesak, og har 4,0 årsverk til planlegging. Ut fra utvikling i innbyggertallet kan en forvente at kapasiteten og kompetansen blir omtrent den samme framover. 0/20 5/10 Funksjonelle samfunnsutviklingsområder Sunndal er egen bo- og arbeidsmarkedsregion, og over 80 prosent av de sysselsatte jobber i egen kommune. 20/20 Avstand til kommunesenter Næringsstruktur Samlet vurdering samfunnsutvikling Avstanden fra kommunesenteret til tettsteder og bygder med skoler er innenfor 45 minutter reisetid. Sunndal har arbeidsplasser innenfor alle kategoriene, men basisnæringene og spesielt prosessindustri er viktigere i Sunndal enn på landsbasis. Dette er næringer som har hatt nedgang i arbeidsplasser siden 2000, og som er konjunkturutsatt. Sunndal har dermed strukturelle betingelser for vekst i næringslivet som er lik de kommunene i Norge med aller svakest bransjestruktur. Samlet får «Sunndal som egen kommune» en score på 45 av 80 poeng på samfunnsutvikling. 20/20 0/10 45/80 36

37 Økonomi 37

38 Regjeringens ekspertutvalg Ekspertutvalget for kommunereformen ble nedsatt 3. januar De leverte sin første delrapport 31. mars 2014, som inneholdt kriterier kommunene bør oppfylle for å ivareta dagens kommunale oppgaver. Andre delrapport kom 1. desember. Denne delrapporten har tatt for seg en del regionale og statlige oppgaver, som utvalget med utgangspunkt i kriteriene fra delrapport 1 har vurdert om kan flyttes til kommunene. Ekspertutvalget har gitt kriterier som i sum skal ivareta kommunenes fire funksjoner som lokaldemokratisk arena, tjenesteyter, samfunnsutvikler og myndighetsutøver. Ekspertutvalget har ikke økonomi som en egen funksjon, men har to kriterier under tjenesteyting som er relevant for økonomi i denne rapporten: Økonomisk soliditet Effektiv tjenesteproduksjon 38

39 Vurderingskriterier økonomi Tabellen under viser kriteriene som er benyttet i vurderingen av økonomi. Det er gjort flere endringer sammenlignet med vurderingene i rapportene mot Nordmøre og Molde-regionen: På kriteriet frie inntekter er det tatt utgangspunkt i hvordan inntektsnivået for er i dag (mens det i de andre rapportene var regnet på hvordan dette vil endre seg ved sammenslåing for kommunene). Under økonomiske virkemidler i kommunereformen har vi sett på hva som skjer dersom Sunndal utgår fra aktuelle alternativer i Molde-regionen og på Nordmøre. Ved endringer i konsesjonskraftsinntekter, så har vi sett på hva Sunndal kan forvente av inntekter framover og hva kommunen går «glipp av» dersom det ikke gjennomføres en sammenslåing. Vi har sett på effektiviseringsgevinster innenfor administrasjon og tjenesteområdene i dagens kommune. En nærmere beskrivelse av kriteriene finner du under samlet vurdering økonomi. Kriterier Beskrivelse Poengsum Driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter Vi har sett på Sunndal sitt driftsresultat i % av brutto driftsinntekter 0-10 Frie inntekter Vi har sett på dagens inntektsnivå Økonomiske virkemidler i kommunereformen Endring i konsesjonskraftsinntekter Effektiviseringsgevinster på administrasjon i prosent av brutto driftsinntekter Effektiviseringsgevinster på tjenesteproduksjon i prosent av brutto driftsinntekter Endring i demografikostnader Vi har sett på hva strukturalternativene i Molde-regionen og på Nordmøre vil tape dersom Sunndal ikke blir med, og hva dermed Sunndal går glipp av dersom de står alene. Vi har sett på hva Sunndal kunne fått i økte inntekter ved en sammenslåing, og hvilken utvikling en kan forvente seg framover. Vi har sett på potensial for effektivisering på administrasjon vurdert mot sammenlignbare kommuner. Vi har med utgangspunkt i utgiftsbehovet til kommunen sett på om det er rom for effektiviseringsgevinster på tjenesteområdene. Vi har sett på om forventet endring i befolknings-sammensetningen vil gi endringer i demografikostnader

40 Inntekter og økonomiske nøkkeltall 40

41 Molde Ålesund Kristiansund Vanylven Sande Herøy Ulstein Hareid Volda Ørsta Ørskog Norddal Stranda Stordal Sykkylven Skodje Sula Giske Haram Vestnes Rauma Nesset Midsund Sandøy Aukra Fræna Eide Averøy Gjemnes Tingvoll Sunndal Surnadal Rindal Halsa Smøla Aure Hemne Hitra Oppdal Korrigerte frie inntekter en indikator som viser kommunens reelle inntektsnivå Sunndal kommune hadde utgiftskorrigerte frie inntekter (inkludert eiendomsskatt og konsesjonskraftsinntekter) på 119 prosent av landsgjennomsnittet i Korrigerte frie inntekter viser nivået på de frie inntektene justert for variasjon i utgiftsbehov. Indikatoren viser dermed inntekts- og utgiftssiden samlet. Det er først og fremst variasjoner i omfanget av regionalpolitiske overføringer, skjønnstilskudd og skatteinntekt som forklarer variasjoner i utgiftskorrigerte inntekter mellom kommunene. Dessuten bør det nevnes at frie inntekter ikke omfatter for eksempel utbytteinntekter og annen finansavkastning. Korrigerte frie inntekter

42 Frie inntekter Tabellen under viser frie inntekter i kroner per innbygger for Sunndal, sammenlignbare kommuner (K.gr 12) og landet for Sunndal har et inntektsnivå som er høyere enn landsgjennomsnittet, men lavere enn sammenlignbare kommuner. Kommunenes frie inntekter består av rammetilskudd og skatt, og utgjør om lag 80 prosent av de samlede inntektene. Sunndal er i Kostragruppe 12, det vil si mellomstore kommuner med middels bundne kostnader per innbygger og høye frie disponible inntekter. Frie inntekter i kroner per innbygger, konsern Kilde. Kostra Sunndal Kostragruppe Hele landet

43 Molde Ålesund Kristiansund Vanylven Sande Herøy Ulstein Hareid Volda Ørsta Ørskog Norddal Stranda Stordal Sykkylven Skodje Sula Giske Haram Vestnes Rauma Nesset Midsund Sandøy Aukra Fræna Eide Averøy Gjemnes Tingvoll Sunndal Surnadal Rindal Halsa Smøla Aure Hemne Hitra Oppdal Beregnet utgiftsbehov Indeks for beregnet utgiftsbehov viser hvor «tung» eller «lett» en kommune er å drive, sammenlignet med det som er gjennomsnittet for alle landets kommuner. Dette vil blant annet avhenge av alderssammensetning, avstander osv. I 2013 fikk Sunndal beregnet et utgiftsbehov som er høyere enn landsgjennomsnittet, dvs. en indeks over 1,0. Sunndal er altså omtrent 5,7 % «dyrere» å drive enn en kommune på landsgjennomsnittet. 1,4000 1,3500 1,3000 1,2500 1,2000 1,1500 1,1000 1,0500 1,0000 0,9500 0,9000 Utgiftsbehovsindeks ,

44 Andre inntekter Sunndal har et regionalpolitisk tilskudd; Distriktstilskudd Sør-Norge, som utgjorde 8,235 millioner i Det er distriktsindeksen som gir et uttrykk av graden av distriktsutfordringer, som er avgjørende for utmåling av distriktstilskudd Sør-Norge. Jo lavere indeks, jo større utfordringer. Skalaen er fra 0-100, og Sunndal har i 2015 en indeks på 27. Sunndal har kraftinntekter på ca. 27,6 millioner knyttet til: Konsesjonsavgift: 3,0 millioner (overføres næringsfondet) Naturressursskatt: 14,7 millioner Konsesjonskraftsinntekter (nettopris på 15 øre/kwh): 9,9 millioner I tillegg har kommunene inntekter fra kraftverkene knyttet til eiendomsskatt på verker og bruk. Sunndal har eiendomsskatt knyttet til verker og bruk, næringseiendom, samt boliger og fritidsboliger. Samlet inntekt i 2015 er beregnet til 88,5 millioner. 80,4 av disse millionene er knyttet til verker og bruk, og hovedsakelig fra Hydro Sunndal. 3,0 millioner er fra næringseiendom. 5,2 millioner er fra boliger og fritidsboliger. Kilde: Sunndal kommune 44

45 Konsesjonskraft ved sammenslåing Kraftverkseier skal avstå inntil 10 prosent av kraftgrunnlaget som konsesjonskraft til kommunene og fylkeskommunen der kraftanlegget ligger. Kommunene sin rett til konsesjonskraft er derimot avgrensa til kommunenes behov for allmenn elektrisitetsforsyning. I kommuner med lavt folketall men med store utbygginger innebærer dette at fylkeskommunen får overført den overskytende mengden. En kommunesammenslåing mellom små kraftkommuner og kommuner med et større innbyggertall, innebærer et større behov for allmenn el-forsyning. En større del av konsesjonskraften vil dermed gå til den nye kommunen, mens fylkets mengde blir tilsvarende redusert. På den måten kan en si at regelverket og regimet som er knyttet til fordelingen og uttak av konsesjonskraft, ikke er sammenslåingsnøytralt (Brandtzæg et. al 2011). For Sunndal sin del, så har kommunen et høyere alminnelig el-forbruk enn konsesjonskraftmengde. Dermed vil ikke en kommunesammenslåing ha innvirkning på endringer i inntektene, kun dersom de slår seg sammen med kommuner som har overskudd av konsesjonskraft. Av «naboene» til Sunndal, så gjelder dette kun Nesset kommune. 45

46 Finansielle nøkkeltall Teknisk beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) anbefaler at netto driftsresultat for kommunesektoren over tid bør være minst 1,75 prosent av driftsinntektene (3 prosent før 2014). Det vil sikre økonomisk balanse. Et netto driftsresultat over 1,75 prosent for kommunesektoren som helhet vil innebære at kommunene bygger opp en buffer mot uforutsette økte utgifter eller reduserte inntekter. God økonomistyring tilsier at kommunene budsjetterer med en slik buffer. Sunndal kommune hadde i 2014 et netto driftsresultat på 3,2 prosent av brutto driftsinntekter. Det er høyere enn den anbefalte grensen på 1,75, og høyere enn både sammenlignbare kommuner og landsgjennomsnittet. I 2013 hadde Sunndal et netto driftsresultatet på 4,2 prosent av brutto driftsinntekter. Dette er høyere enn den daværende anbefalte normen på 3 prosent. I perioden har disposisjonsfond i prosent av brutto driftsinntekter i Sunndal gått fra 9,6 % til 11,6 %. Det er en høyere andel enn både sammenlignbare kommuner og landsgjennomsnittet. Sunndals netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter gikk noe ned fra 2012 til 2013, men økte igjen i Andelen er derimot lavere enn både sammenlignbare kommuner og landsgjennomsnittet. Netto driftsresultat * Sunndal 4,0 4,2 3,2 Kostragruppe 12 1,1 2,7 1,8 Møre og Romsdal 2,1 2,1 0,1 Hele landet 3,2 2,8 1,3 Disposisjonsfond Sunndal 9,6 9,0 11,6 Kostragruppe 12 4,4 5,7 5,6 Møre og Romsdal 3,8 3,7 3,6 Hele landet 5,9 6,2 6,3 Netto lånegjeld Sunndal 56,8 54,1 60,8 Kostragruppe 12 70,7 80,2 77,7 Møre og Romsdal 88,1 92,7 96,3 Hele landet 68,7 71,2 74,0 Netto driftsresultat, disposisjonsfond og netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter, konsert Kilde: KOSTRA 46

47 Økonomiske virkemidler i kommunereformen 47

48 Økonomiske virkemidler kommunereformen Regjeringen vil benytte positive økonomiske virkemidler som kan stimulere til kommunesammenslåing i reformperioden. Departementet vil dekke nødvendige engangskostnader ved sammenslåingen etter en standardisert modell. Kommuner som slår seg sammen vil kunne få reformstøtte for å lette overgangen til en ny kommune, og dagens ordning med inndelingstilskuddet videreføres. Virkemidlene gjøres gjeldende for kommuner som slår seg sammen i reformperioden, det vil si sammenslåinger der det er fattet nasjonale vedtak innen Det betyr at dersom en kommune velger å stå alene, velger man samtidig å si nei til de økonomiske virkemidlene i kommunereformen. Dersom en går inn for sammenslåing på et senere tidspunkt, kan de økonomiske rammebetingelsene være endret. Vi har i det videre sett på hvordan engangskostnader og reformstøtte vil endre seg i de alternativene i utredningen i Molde-regionen og på Nordmøre som Sunndal inngår i, dersom Sunndal velger å bli stående som egen kommune. 47

49 Engangskostnader KMD vil dekke nødvendige engangskostnader ved sammenslåingen etter en standardisert modell. Støtten gis etter: Antall kommuner og innbyggere i sammenslåingen innbyggere (1000 kr) innbyggere (1000 kr) innbyggere (1000 kr) Over innbyggere (1000 kr) 2 kommuner kommuner kommuner eller flere kommuner

50 Reformstøtte Det legges ikke opp til en modell der støtte til infrastrukturtiltak knyttes opp til kommunesammenslåingen, men den nye kommunen får en reformstøtte som kan benyttes til det kommunen selv anser som mest hensiktsmessig. Kommuner der det fattes nasjonale vedtak om sammenslåing i reformperioden vil kunne få reformstøtte fra staten. Nivået på støtten vil være basert på antall innbyggere. Antall innbyggere i sammenslåingen Reformstøtte (1000 kr) innbyggere innbyggere innbyggere Over innbyggere

51 Økonomiske endringer - uten Sunndal Tabellen under viser konsekvenser for engangskostnadene og reformstøtten for de alternativene Sunndal er en del av i utredningen i Molde-regionen og utredningen på Nordmøre. Alle tall i 1000 kroner. I de tre første alternativene inngår Sunndal sammen med en annen kommune. Dersom Sunndal ikke blir med, blir det nødvendigvis ikke noen sammenslåing. I alle alternativene betyr det å si nei til en økonomisk støtte på 25 millioner. I det siste alternativet er det tre kommuner som inngår. Dersom Sunndal ikke deltar, vil sammenslåingen få 10 millioner mindre i støtte. Dette er knyttet til engangsstøtten. I tillegg vil inndelingstilskuddet være lavere dersom Sunndal ikke deltar, blant annet et basistilskudd lavere. Regjeringen har varslet at det også kan bli aktuelt med innstramming i denne ordningen etter at reformperioden er over. Nå er vel neppe en sammenslåing av Tingvoll og Nesset aktuelt, siden disse kommunene kun har grense gjennom sjøareal. Kommuner Innbygger-tall ( ) Engangskostnader (med Sunndal) Reformstøtte (med Sunndal) Innbyggertall uten Sunndal Endring i økonomisk støtte uten Sunndal Sunndal + Nesset Sunndal + Surnadal Sunndal + Oppdal Sunndal + Nesset + Tingvoll

52 Endring inntektssystemet Regjeringen legger opp til en helhetlig gjennomgang av inntektssystemet for kommunene i løpet av perioden. Gjennomgangen vil sees i sammenheng med kommunereformen. Det vil bli gitt en vurdering av smådriftsulemper, og hvorvidt kommunestørrelse kan ses på som en ufrivillig eller frivillig kostnad for kommunene. Utforming og omfang av regionalpolitiske tilskudd vil bli vurdert (Nord- Norge- og Namdalstilskudd, småkommunetilskudd, distriktstilskudd Sør- Norge og storbytilskudd). Regjeringen ønsker at kommunene skal beholde mer av skatteinntektene enn i dag. Det betyr at skattelementene i inntektssystemet og systemet for inntektsutjevning vurderes. Regjeringen vil legge fram et nytt opplegg for inntektssystemet for kommunene i kommuneproposisjonen for

53 Demografiske endringer 53

54 Demografi og kommuneøkonomi Kommunene har ansvaret for blant annet barnehage, grunnskole og pleie- og omsorgstjenester. Dette er tjenester som i hovedsak er rettet mot bestemte aldersgrupper av befolkningen, og hvor utgiftene i stor grad påvirkes av den demografiske utviklingen. Innbyggertallsutvikling og alderssammensetning har stor betydning for nivået på de statlige rammeoverføringene. Meningen er at rammetilskuddet skal reflektere at de ulike aldersgruppene ikke koster kommunekassa det samme. Yrkesaktive menneske klarer seg i hovedsak selv, mens de yngste skal ha barnehage og skoleplass. De eldste gir kostnader på helse- og omsorgstjenestene. Samtidig er det ikke sikkert at en kommune får reduserte kostnader i tjenestetilbudet på grunn av demografiske endringer. For eksempel vil to færre elever i en skoleklasse gi mindre inntekter, men like fullt behov for å opprettholde skoleklassen. Kommunen vil da oppleve at det blir mindre penger til rådighet. 54

55 Forventede demografikostnader Tabellen øverst til høyre viser alderssammensetningen i Sunndal sammenlignet med landsgjennomsnittet. Generelt har Sunndal en eldre befolkning enn landsgjennomsnittet, men en andel på 17,3 prosent over 67 år. Figuren under til høyre viser forventet endring i demografikostander for Sunndal kommune. I 2015 er kostnadene forventet å bli redusert med 0,7 millioner, og det blir ytterligere nedgang i kostnadene fram mot 2020, men deretter vekst igjen mot Samlet sett utgjør veksten fra i dag, og fram til 2030, 3,7 % av brutto driftsinntekter. Prosentandel av befolkningen i ulike aldersgrupper per Kilde: SSB 0-5 år 6-15 år år år år 90 år og eldre 0-66 år Over 67 år Sunndal 5,3 11,8 65,6 11,0 5,1 1,3 82,7 17,3 Hele landet 7,4 12,1 66,9 9,4 3,5 0,8 86,4 13,7 Forventet endring i demografikostnader i Sunndal i 2015, og I hele millioner. Kilde: Telemarksforsking i % av dagens brutto driftsinntekter Sunndal -0,7-6,3 27,1 3,7 % Vi ser altså at Sunndal forventes å ha økte demografikostnader fram mot Det er forventet en nedgang i kostnader knyttet til aldergruppene 0-66 år, og en økning aldersgruppene over 67 år. Størst er økningen i aldersgruppen år. Det betyr at Sunndal på sikt må redusere tjenestetilbudet knyttet til de yngste aldersgruppene (barnehage og grunnskole), mens mer midler må kanaliseres inn mot tjenester som pleie og omsorg. 55

56 Effektiviseringsmuligheter 56

57 Effektiviseringsmuligheter som egen kommune I utredningen for Molde-regionen, ble sammenslåingsalternativene «premiert» for mulighetene for effektiviseringsgevinster på administrasjon og tjenesteområdene. Det henger sammen med behovet for effektivisering siden det langsiktige inntektsnivået vil være lavere år etter sammenslåingen (når inndelingstilskuddet er faset ut). Når vi vurderer kommuner alene er det ikke like hensiktsmessig å bruke den samme vurderingen, men heller snu om og gi høy score dersom kommunen driver effektivt og godt i dag. Vi har derfor snudd vurderingen her sammenlignet med rapporten i Molde-regionen. 56

58 Utgifter per innbygger til administrasjon Effektiviseringsgevinster på administrasjon Figuren til høyre viser sammenhengen mellom folketall og utgifter per innbygger til administrasjon. De minste kommunene har klart høyere utgifter pr. innbygger. Vår definisjon av «administrasjonsutgifter» i denne analysen er netto driftsutgifter på følgende KOSTRA-funksjoner: 100 Politisk styring 110 Kontroll og revisjon 120 Administrasjon 121 Forvaltningsutgifter i eiendomsforvaltningen 130 Administrasjonslokaler Folketall (<20 000) Sammenhengen mellom administrasjonsutgifter og innbyggertall Kilde: KOSTRA 58

59 Effektiviseringsmuligheter administrasjon Tabellen til høyre viser administrasjonsutgifter per innbygger og i hele 1000-kroner for Sunndal og 3 kommuner på samme størrelse i Møre og Romsdal. Som vi ser har Sunndal noe høyere kostnader til administrasjon enn både Rauma, Vestnes og Sykkylven. Vi har også sett på landsgjennomsnittet og gjennomsnittlige kostnader for kommunene i kostragruppe 12. Tabellen viser at dersom Sunndal hadde brukt like mye på administrasjon per innbygger som Rauma kommune, kunne en spart 1,0 million kroner. Tilsvarende kan en spare 4,0 millioner i forhold til landsgjennomsnittet. Det mest realistiske er å være på samme nivå som sammenlignbare kommuner i kostragruppe 12, som viser at Sunndal driver mer effektivt på administrasjon enn disse. Netto driftsutgifter i kr per innbygger og mulig effektiviseringspotensiale på administrasjon Kilde: KOSTRA (konsern)/beregninger ved Telemarksforsking Innbyggere ( ) Netto driftsutgifter per innb Netto driftsutgifter 1000 kr Sunndal Rauma Vestnes Sykkylven Landsgjennomsnittet Kostragr Effektiviseringsgevinst ved nivå tilsvarende: Rauma Kostragr Landsgjennomsnittet

60 Tjenesteområdene - status De fleste kommuner har et effektiviseringspotensial uavhengig av diskusjonen rundt kommunesammenslåing. Vi har sett på potensialet for effektivisering på tjenesteområdene i Sunndal kommune, uten at det må sees som noen fasit. Det er viktig å understreke at dette er en overordnet analyse, og at det neppe er realistisk å hente ut hele effektiviseringsmuligheten vi har regnet ut. Tabellen til høyre viser netto driftsutgifter i kroner per innbygger innenfor ulike områder. Tabellen viser Sunndal, sammenlignbare kommuner i kostragruppe 12 og landsgjennomsnittet. Sunndal kommunes utgiftsnivå på de fleste tjenesteområdene er høyere enn både landsgjennomsnittet og sammenlignbare kommuner, med unntak av barnevern og. brann/ulykkesvern. Kommunehelse og kirke er lavere enn sammenlignbare kommuner, men høyere enn landsgjennomsnittet. Netto driftsutgifter i kr per innbygger (i målgruppen) på utvalgte tjenesteområder Kilde: KOSTRA (konsern)/beregninger ved Telemarksforsking Sunndal K-gr 12 Landet Barnehage (1-5 år) Grunnskole (6-15 år) Barnevern (0-17 år) Sosialtjeneste (20-66 år) Pleie og omsorg (67 år +) Kommunehelse Brann/ulykkesvern Fysisk planlegging Samferdsel Kirke Kultur

61 Effektiviseringsmuligheter tjenesteområdene Tabellen til høyre viser mulig innsparingspotensial for Sunndal dersom utgiftene per innbygger legges på det som er dagens nivå for landsgjennomsnittet. I vurderingen av det samlede utgiftsnivået for alle tjenesteområdene har vi også tatt høyde for kommunenes samlede utgiftsbehov for på den måten å gi et fullstendig bilde av om kommunen ligger høyere eller lavere på samlet ressursbruk enn hva utgiftsutjevningen over inntektssystemet skulle tilsi. Dersom netto driftsutgifter for de aktuelle tjenesteområdene blir harmonisert ned til nivå for gjennomsnittskommunen, ser vi at Sunndal samlet sett har et merforbruk på disse områdene på 76,1 millioner. Etter justering for utgiftsbehov (vi har tidligere sett at Sunndal er en dyrere kommune å drive enn landsgjennomsnittet), viser beregningen et samlet merforbruk på om lag 72,0 millioner. Tabellen viser at Sunndal får beregnet merforbruk på samtlige områder, med unntak av barnevern og brann/ulykkesvern. Pleie og omsorg, grunnskole og samferdsel er de områdene der det blir beregnet høyest merforbruk enn landsgjennomsnittet med hhv. 35,9 millioner, 20,2 millioner og 11,2 millioner. 72,0 millioner i innsparing utgjør 9,76 % av brutto driftsinntekter i Innsparingspotensial i mill. kr på utvalgte tjenesteområder sammenlignet med landsgjennomsnittet i 2013 i Sunndal kommune. Kilde: KOSTRA (konsern)/beregninger ved Telemarksforsking. Sunndal Barnehage (1-5 år) 1,9 Grunnskole (6-15 år) 20,2 Barnevern (0-17 år) -4,4 Sosialtjeneste (20-66 år) 2,4 Pleie og omsorg (67 år +) 35,9 Kommunehelse 1,1 Brann/ulykkesvern -0,2 Fysisk planlegging 2,0 Samferdsel 5,0 Kirke 1,1 Kultur 11,2 Sum 76,1 Behovsjustering (-) 4,1 Sum etter justering 72,0 61

62 Samlet vurdering økonomi 62

63 Vurderingssystem økonomi For å gjøre rapporten mer leservennlig, og for å skille de ulike kriteriene fra hverandre, har vi brukt tre ulike smileys til å vurdere de ulike kriteriene og gi en samlet vurdering. Disse er, og. Innenfor hvert kriterium har vi laget et poengsystem for vurdering. Det er vist i tabellen under og på neste side. Vurderingssystemet er i utgangspunktet laget for å vurdere sammenslåing av to eller flere kommuner. Siden vi nå vurderer én kommune, har vi derfor tilpasset kriteriene noe. Istedenfor endringer ved en eventuell sammenslåing, har vi sett på hvordan den økonomiske situasjonen er i Sunndal i dag, hvilke muligheter det er for effektivisering i Sunndal kommune i dag og hva en kan forvente av utvikling framover. Samlet er det mulig å oppnå 100 poeng. Poengsum fra 0 33 poeng gir en sur/rød smiley, poengsum mellom gir en middels/oransje smiley og poengsum fra 67 og over gir en blid/grønn smiley. Vurderingskriterium Grense Poeng Smiley Økonomiske virkemidler i kommunereformen nedgang i støttebeløp Nedgang i alle alternativene Sunndal inngår i 0 Ingen nedgang og nedgang i alternativene Sunndal inngår i 10 Ingen nedgang i alternativene Sunndal inngår i 20 Driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter Negativt netto driftsresultat 0 Fra 0 2,99 prosent av brutto driftsinntekter 5 Over 3 prosent av brutto driftsinntekter 10 Frie inntekter Frie inntekter under landsgjennomsnittet 0 Frie inntekter på landsgjennomsnittet 10 Frie inntekter over landsgjennomsnittet 20 63

64 Vurderingssystem Vurderingskriterium Grense Poeng Smiley Effektiviseringsgevinster på administrasjon i prosent av brutto driftsinntekter Effektiviseringsgevinst høyere enn 1 prosent av brutto driftsinntekter 0 Effektiviseringsgevinst tilsvarende 0,5 0,99 prosent av brutto driftsinntekter 10 Effektiviseringsgevinst fra 0 0,49 prosent av brutto driftsinntekter 20 Effektiviseringsgevinster på tjenesteproduksjon i prosent av brutto driftsinntekter Effektiviseringsgevinst høyere enn 5 prosent av brutto driftsinntekter 0 Effektiviseringsgevinst tilsvarende 0 4,99 prosent av brutto driftsinntekter 5 Effektiviseringsgevinst på 0 prosent eller lavere av brutto driftsinntekter 10 Endring i konsesjonskraftsinntekter Forventet nedgang i konsesjonskraftsinntektene 0 Forventet ingen endring i konsesjonskraftsinntektene 5 Forventet økning i konsesjonskraftsinntektene 10 Endring i demografikostnader Nedgang i demografikostnader 0 Økning i demografikostnader på mellom null og ti prosent. 5 Økning i demografikostnader på over ti prosent

65 Vurdering av økonomi «Sunndal som egne kommune» Vurderingskriterium Vurdering Poengscore Smiley Økonomiske virkemidler i kommunereformen Netto driftsresultat Frie inntekter Effektiviseringsgevinster administrasjon Effektiviseringsgevinster tjenesteproduksjon Endring konsesjonskraftsinntekter Forventet endring i demografikostnader Samlet vurdering økonomi Dersom Sunndal utgår fra alternativene i utredningen i Molde-regionen og på Nordmøre, vil nedgangen i støttebeløp være mellom 10 og 25 millioner. Dette vil være støtte Sunndal sier nei til dersom de velger å stå alene. Sunndal hadde et netto driftsresultat på 4,2 prosent av brutto driftsinntekter i Sunndal har utgiftskorrigerte frie inntekter på 119 prosent av landsgjennomsnittet. Våre beregninger viser at Sunndal driver mer effektivt på administrasjon enn sammenlignbare kommuner. Beregningen i denne utredningen viser at Sunndal har et innsparingspotensial på tjenesteproduksjon tilsvarende 9,76 % av brutto driftsinntekter. Sunndal vil ikke får mer inntekter ved en kommunesammenslåing, og det er ikke forventet noen endring i inntektene framover. Forventet økning i demografikostnader er 3,7 prosent. Samlet får «Sunndal som egen kommune» en score på 60 av 100 poeng på økonomi. 0/20 10/10 20/20 20/20 0/10 5/10 5/10 60/100 65

66 Tjenesteyting 66

67 Kommunale tjenester Kommunene har ansvar for å levere et bredt spekter av velferdstjenester til innbyggerne. Tjenestene er ulike i karakter og i omfang. De største tjenesteområdene er skole, barnehage og helse og omsorg. Tabellen under viser en oversikt over store tjenesteområder i kommunene, og spesialiserte/små tjenesteområder. Denne oversikten er hentet fra rapport 1 fra regjeringens ekspertutvalg for kommunereformen. Store tjenesteområder Fastlegeordningen Sykehjem og hjemmetjenester Helsestasjon Grunnskole Skolefritidsordninger Barnehage Sosiale tjenester Spesialiserte/små tjenesteområder Spesialundervisning Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) Barnevern Brann- og eksplosjonsvern Renovasjon Rusarbeid og psykisk helsearbeid Kulturskole Krisesenter Sivilt beredskap Bibliotek Vei, vann og avløp Eksempel på store og små/spesialiserte tjenesteområder. Kilde: Ekspertutvalget 67

68 Regjeringens ekspertutvalg Ekspertutvalget har gitt kriterier som i sum skal ivareta kommunenes fire funksjoner som lokaldemokratisk arena, tjenesteyter, samfunnsutvikler og myndighetsutøver. Tabellen under viser hvilke samfunnsmessige hensyn og kriterier ekspertutvalget har lagt til grunn for kommunenes rolle som tjenesteyter og myndighetsutøver: Kommunens rolle Samfunnsmessige hensyn Kriterier Tjenesteyting Kvalitet i tjenestene Effektiv bruk av samfunnets ressurser Likeverdighet Tilstrekkelig kapasitet Relevant kompetanse Effektiv tjenesteproduksjon Økonomisk soliditet Valgfrihet Myndighetsutøvelse Rettssikkerhet Tilstrekkelig kapasitet Relevant kompetanse Tilstrekkelig distanse 68

69 Vurderingskriterier tjenesteyting Tabellen under viser kriteriene som er benyttet i vurderingen av tjenesteyting. Det er gjort noen endringer sammenlignet med vurderingene i Molde-regionen og på Nordmøre. Kriteriet under tilstrekkelig kapasitet og relevant kompetanse og ulike modeller for lokalisering av administrasjon og spesialiserte tjenester ved en kommunesammenslåing er tatt bort. Vi har istedenfor lagt større vekt på kommunens egenvurdering av tjenestene gjennom spørreundersøkelsen. Vi har også valgt å ikke ta med tilstrekkelig distanse, på grunn av begrenset datagrunnlag ble dette vurdert likt for alle alternativene i de andre rapportene. Her har vi heller valgt å ta med resultatene fra spørreundersøkelsen knyttet til framtidige tjenester. En nærmere beskrivelse av kriteriene finnes under samlet vurdering lokaldemokrati. Kriterier Beskrivelse Poengsum Tilstrekkelig kapasitet og relevant kompetanse Valgfrihet og framtidig tjenesteproduksjon Effektiv tjenesteproduksjon og økonomisk soliditet Her er det sett på befolkningsgrunnlag, behov for interkommunalt samarbeid på tjenesteområdene og kompetanse og kapasitet i kommunen. Vi har også tatt utgangspunktet i egenvurderingen av tjenestetilbudet gjennom spørreundersøkelsen. Vi har sett på valgfriheten innbyggerne i Sunndal har til utvalgte kommunale tjenester, samt framtidig behov for årsverk i barnehage, skole og pleie og omsorg. Vi har også tatt utgangspunktet i egenvurderingen av muligheten for å ta på seg flere oppgaver gjennom spørreundersøkelsen. Vi har sett på potensial for effektiviseringsgevinster (både på tjenester og administrasjon) i prosent av brutto driftsinntekter, samt nivå på disponibelt disposisjonsfond i prosent av brutto driftsinntekter

70 Kompetanse og kapasitet 70

71 Kompetanse Den øverste tabellen viser ulike indikatorer for kompetansenivået i kommunen. Tallene er hentet fra Kostra og GSI, og er fra 2014 (KOSTRA er foreløpige tall 2014). Innenfor barnehage har 96,7 prosent av styrere og pedagogiske ledere godkjent barnehagelærerutdanning. Det er høyere nivå enn både landsgjennomsnittet og sammenlignbare kommuner i kostragruppe 12. Når det gjelder andelen ansatte med barnehagelærerutdanning ligger det høyere enn landsgjennomsnittet og sammenlignbare kommuner. Innenfor skolen er det 98,0 prosent av personalet som har godkjent utdanning. Innenfor pleie og omsorg er andelen årsverk i brukerrettede tjenester høyere enn både landsgjennomsnittet og kostragruppe 12, mens innenfor barnevern ligger stillinger med fagutdanning per 1000 barn 0-17 år under begge. Kommune Andel styrere og pedagogiske ledere med godkjent barnehagelærerutdanning Andel ansatte med barnehagelærerutdanning Andel årsverk av undervisningspersonale med godkjent utdanning. Tall fra Andel årsverk i brukerrettede tjenester m/fagutdanning (pleie og omsorg) Stillinger med fagutdanning per 1000 barn 0-17 år (barnevern) Sunndal 96,7 43, ,6 Kostragruppe 12 91,6 34,7 77 4,7 Landsgjennomsnittet 90,0 34,6-75 4,1 Tabellen under viser at Sunndal har 1,3 lavere gjennomsnittlig grunnskolepoeng enn landsgjennomsnittet. Grunnskolepoeng viser gjennomsnittlig standpunktkarakter ganget med 10 i hver kommune. Når det gjelder legetimer og fysioterapitimer pr. uke pr. beboer i sykehjem, er dette lavere enn både sammenlignbare kommuner og landsgjennomsnittet. Kommune Gjennomsnittlige grunnskolepoeng Legetimer pr. uke pr. beboer i sykehjem Fysioterapitimer pr. uke pr. beboer i sykehjem Sunndal 39,1 0,31 0,19 Kostragruppe 12-0,49 0,40 Landsgjennomsnittet 40,4 0,50 0,39 71

72 Kapasitet Innenfor barnehage og skole er leke- og oppholdsareal i barnehagen høyere enn landsgjennomsnittet, mens gruppestørrelsen i grunnskolen er lavere enn både landsgjennomsnittet og sammenlignbare kommuner. Vi vet at Sunndal har en desentralisert skolestruktur, og det bidrar til at det er færre elever i klassene enn på landsgjennomsnittet. Alle plassene i pleie- og omsorgsinstitusjoner i Sunndal har enerom. Kommune Leke- og oppholdsareal i barnehage Gjennomsnittlig gruppestørrelse, årstrinn Andel undersøkelser med Andel plasser i enerom i pleieog omsorgsinstitusjoner behandlingstid over tre måneder (barnevern). Sunndal 8,1 11, Kostragruppe 12 6,1 11,2 93,8 33 Landsgjennomsnittet 5,6 13,8 95,0 21 Andelen barn som går i barnehage er høyere enn landsgjennomsnittet og sammenlignbare kommuner, mens andelen i SFO er lavere. Vi har her kun tatt med kommunal SFO, siden Sunndal ikke har private skoler. Det er en høyere andel av innbyggere over 80 år som bor på institusjon i Sunndal, mens andelen som bor i bolig til pleie- og omsorgsformål er lavere enn både landsgjennomsnittet og sammenlignbare kommuner. Kommune Andel barn 1-5 år med barnehageplass Andel innbyggere 6-9 år i kommunal SFO Andel innbyggere 80 år og over som er beboere på institusjon Andel innbyggere 80 år som bor i bolig til pleie- og omsorgsformål Sunndal 97,2 49,8 19,3 31,3 Kostragruppe 12 91,2 52,5 14,8 43,6 Landsgjennomsnittet 90,2 60,2 13,6 39,4 72

73 Oppfatninger av tjenestetilbudet Påstanden om at kvaliteten i tjenestilbudet er svært bra og får stor støtte blant respondentene i spørreundersøkelsen, med et snitt på 5,15. Det gjenspeiles også i oversiktene på de foregående sidene. På flere av tjenesteområdene har Sunndal en høy andel ansatte med relevant utdanning, og det har god kapasitet både i barnehage og skole. Også innenfor eldreomsorgen er det en større andel av de over 80 år i Sunndal som bor på institusjon enn på landsbasis. Det generelle inntrykket er at tjenester knyttet til de store tjenesteområdene er gode. I spørreundersøkelsen pekes det på at det innenfor helse/pleie/omsorg er utfordringer på områder som psykiatri og rusomsorg, samt at det kommer stadig flere og dårligere brukere. Flere peker også på at det er forventningsgap mellom innbyggernes forventinger og det kommunen kan levere. Kombinert med flere oppgaver og liten vekst i personell er det krevende. Det er særlig utfordrende å rekruttere sykepleiere. Andre områder som nevnes av flere respondenter som utfordrende er teknisk/plan/landbruk, økonomi (nedgang i befolkning gir lavere inntekter på sikt), for få årsverk innenfor brann/feiing, kultur, IKT og oppvekst. Det er en svært svak støtte til at små og sårbare fagmiljø er en utfordring, og til at kommunen har noe utfordringer når det gjelder håndtere stadig økende krav til kommunale tjenester. 6,00 5,00 5,15 Egenvurdering av tjenestetilbudet 4,00 3,00 2,00 3,18 3,59 3,59 1,00 Kvaliteten i tjenestetilbudet er svært bra Det er ingen utfordringer med å rekruttere kompetent arbeidskraft Små og sårbare fagmiljøer er en utfordring Kommunen har ikke utfordringer når det gjelder å håndtere stadig økende krav til de kommunale tjenestene Svarfordeling fra spørreundersøkelsen på påstandene «kvalitet i tjenestetilbud er svært bra», «det er ingen utfordringer med å rekrutter kompetent arbeidskraft», «små og sårbare fagmiljø er en utfordring» og «kommunen har ikke utfordringer når det gjelder å håndtere stadig økende krav til de kommunale tjenestene», på en skala fra 1-6, der 1 er helt uenig og 6 er helt enig. Gjennomsnitt. 73

74 Interkommunalt tjenestesamarbeid 74

75 Interkommunalt samarbeid I 2013 ble det gjennomført en omfattende kartlegging av interkommunalt samarbeid i Møre og Romsdal (NIVI 2013). Kartleggingen viste at Sunndal deltar i til sammen 39 forskjellige formelle interkommunale samarbeidsordninger. Disse samarbeidene er fordelt på tre nivåer: Lokale og bilaterale ordninger: 13 Ordninger på regionnivå: 9 Ordninger på høyere geografisk nivå: 17 Det er i hovedsak 4 ulike former for interkommunale samarbeid: AS, der kommunene eier sine respektive eierandeler i selskapet. Interkommunale selskap (IKS) fungerer stort sett på samme måten, men er hjemlet i et annet lovverk enn aksjeloven. Interkommunalt samarbeid etter kommunelovens 27, hvor samarbeidet har et felles styre. Vertskommunesamarbeid hjemlet i kommunelovens 28, der én kommune er vert i form av blant annet arbeidsgiveransvar for samarbeidstiltaket. Her avgir de andre kommunene myndighet til vertskommunen, samtidig som de kjøper tjenester fra vertskommunen. 75

76 Samarbeid om tjenesteområder Tabellen til høyre viser ulike kommunale tjenesteområder, og hvilke av disse Sunndal har samarbeid på (markert med kryss). Sunndal har tjenestesamarbeid på de spesialiserte tjenesteområdene som PPT, barnevern, brann, renovasjon og krisesenter. I tillegg til disse tjenestene, deltar Sunndal blant annet i samarbeid om arkiv, revisjon, kontrollutvalgssekretariat, tilsyn byggesak og veterinærvakt. Det er Nesset Sunndal har biblioteksamarbeid sammen med. Sunndal inngår også i IKTsamarbeid gjennom IKT ORKidé. Kommunale tjenester Sunndal Fastlegeordningen/legevakt/øyeblikkelig hjelp - Sykehjem og hjemmetjenester - Helsestasjon inkl. jordmor - Grunnskole - Skolefritidsordninger - Barnehage - Sosiale tjenester - Spesialundervisning - Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) Barnevern Brann- og eksplosjonsvern Renovasjon Rusarbeid og psykisk helsearbeid - Kulturskole - Krisesenter Sivilt beredskap - Bibliotek Vei, vann og avløp - Oversikt over hvilke kommunale tjenester Sunndal har interkommunalt samarbeid om. Kilde: NIVI 2011 og Lie et al x x x x x x 76

77 Oppfatninger av interkommunalt samarbeid I spørreundersøkelsen ble respondentene bedt om å vurdere tre påstander knyttet til interkommunalt samarbeid. Det gjennomsnittlige svaret fra respondentene er vist i figuren under. En score på over 3,5 viser støtte til påstanden, og score på under 3,5 viser at respondentene i gjennomsnitt ikke støtter påstanden. Det er støtte til to av påstandene. Respondentene foretrekker økte interkommunalt samarbeid framfor en kommunesammenslåing, men er også i noe grad enig i at det går en grense for hvor omfattende det interkommunale samarbeidet kan være før en kommunesammenslåing kan være med fordelaktig. Respondentene mener ikke at samarbeidet er så omfattende at det er en ulempe. Det henger jo også sammen med omfanget av samarbeid. Som vi så på forrige side har Sunndal langt færre tjenestesamarbeid enn mange av de andre kommunene vi har vurdert i Molde-regionen. Samtidig har de en del samarbeid av mer administrativ karakter. Interkommunalt samarbeid 6,00 5,50 5,00 4,50 4,00 3,50 3,00 2,50 2,00 1,50 1,00 4,06 Økt interkommunalt samarbeid er langt å foretrekke framfor en kommunesammenslåing 2,82 Det interkommunale samarbeidet er så omfattende at samarbeidsulempene begynner å bli større enn fordelene 3,85 Det går en grense for hvor omfattende det interkommunale samarbeidet kan være før en kommunesammenslåing blir mer fordelaktig Svar fra spørreundersøkelsen på påstandene «Økt interkommunalt samarbeid er langt å foretrekke framfor en kommunesammenslåing», «Det interkommunale samarbeidet er så omfattende at samarbeidsulempene begynner å bli større enn fordelene» og «Det går en grense for hvor omfattende det interkommunale samarbeidet kan være før en kommunesammenslåing blir mer fordelaktig», på en skala fra 1-6, der 1 er helt uenig og 6 er helt enig. Gjennomsnitt. 76

78 Valgfrihet 78

79 Valgfrihet i Sunndal kommune Valgfrihet er et av de mer krevende kriteriene fra ekspertutvalget, og det kan være flere måter å definere dette på. Ekspertutvalget trekker fram eksempler som mulighet til å velge fast hjemmehjelp, og til å kunne velge mellom barnehager som vektlegger ulike typer tilbud. Utvalget legger til grunn at større kommuner vil kunne tilby mer variasjon i tilbudet. Vi har her sett på tilbud innenfor de store tjenesteområdene: Barnehage. Hvilken variasjon finnes i barnehagetilbudet i kommunen? I Sunndal ser vi at det i dag er 7 offentlig, og ingen private barnehager. Sunndal har ingen tilbud utover de «tradisjonelle barnehagene». Skole. Dersom kommunen har flere skoler, vil det være mulig for elever som fhar behov or å bytte skole til å kunne gjøre dette innenfor egen kommune. I Sunndal er det fem skoler med trinn, og en ungdomsskole. Slik sett er det mulig for elever i trinn å bytte skole innad i kommunen ved behov. Pleie og omsorg. Tabellen nederst viser at Sunndal har omsorgsboliger, sykehjem med både avdeling for demente og avdeling med korttidsopphold/rehabilitering, samt bofelleskap for rus/psykiatri. Vi får oppgitt fra kommunene at bofellesskapet gjelder psykiatri, ikke rus. Barnehage Antall barnehager i kommunen Hvorav offentlige Hvorav private Åpen barnehage Friluftsbarnehage/ gårdsbarnehage Familiebarnehage Montessori pedagogikk Kristen formålsparagraf Sunndal Grunnskole Antall skoler Sunndal 6 Skoler - Gjøra oppvekstsenter (1. 7. trinn) 17 elever - Løykja skole (1. 7. trinn) 71 elever - Sande skole (1. 7. trinn) 257 elever - Sunndal ungdomsskole ( trinn) 274 elever - Tredal skole (1. 7. trinn) 144 elever - Ålvundfjord skule (1. 7. trinn) 78 elever Pleie og omsorg Omsorgsboliger Bofellesskap rus/psykiatri Avdeling for demente Kortidsopphold og rehabilitering Sunndal x x x x 79

80 Framtidig tjenesteproduksjon 80

81 Behov for framtidige årsverk Hvordan tjenesteproduksjonen i kommunene vil se ut i framtiden vil avhenge av endringer i befolkningssammensetning, økonomi, eventuell oppgaveoverføring fra stat og region til kommunene, og teknologiutvikling. Regjeringen la fram stortingsmeldingen om nye oppgaver til større kommuner 20. mars Denne er nærmere omtalt under neste delkapittel om lokaldemokrati. Tabellene under viser antall årsverk per 1000 innbyggere i yrkesaktiv alder (20-66 år) i barnehage, grunnskole og pleie- og omsorg i På bakgrunn av tjenestenivå i 2013 og anslag på befolkningsutviklingen vises et estimert behovet for antall årsverk per 1000 innbyggere i yrkesaktiv alder (20-66 år) i 2020 og I beregningene er det tatt utgangspunkt i samme dekningsgrad og standard på tjenestene som i Tjenestedataene er hentet fra KOSTRA Framskrivningene er basert på SSBs mellomalternativ. Dette er framskrivninger knyttet til de store, eksisterende tjenestene. Dersom kommunen får endringer i oppgaver, eller nye oppgaver, vil dette behovet måtte justeres. Oppstillingene viser at tjenestebehovet knyttet til barnehage reduseres noe fram mot 2020 i Sunndal, men øker noe igjen fram mot I grunnskolen vil behovet reduseres fram mot 2020, men øke noe igjen fram mot 2040 hvor nivået igjen er omtrent som i Når det gjelder tjenestebehovet knyttet til pleie og omsorg vil behovet øke noe fram til 2020, og øke kraftig i perioden fra 2020 til Økt behov for pleie og omsorgsårsverk må ses i lys av eldrebølgen etter 2020, og er noe som vil gjelde alle landets kommuner. For mange kommuner er behovet ganske stabilt fram mot 2020, mens for Sunndal er det et noe økende behov allerede de nærmeste årene. Barnehage Sunndal 18,4 17,5 19,8 Grunnskole Sunndal 27,7 24,6 27,8 Pleie og omsorg Sunndal 63,0 64,8 103,0 81

82 Oppfatning av framtidig tjenesteproduksjon Respondentene ble i spørreundersøkelsen også bedt om å vurdere om Sunndal er rustet til å håndtere nye oppgaver og framtidige utfordringer. Det gjennomsnittlige svaret var 4,32, noe som betyr at respondentene er positive til påstanden. En slik undersøkelse er ikke gjennomført på Nordmøre på det tidspunktet denne rapporten skrives, men sammenlignet med kommunene i Molde-regionen er Sunndal den kommunen som er mest optimistisk på egne vegne. 6,00 5,00 4,00 3,00 2,00 1,00 Nye oppgaver og framtidige utfordringer 4,32 Regjeringen ønsker å overføre flere statlige og regionale oppgaver til kommunene. Vår kommune er godt rusta til å håndtere nye oppgaver og framtidige utfordringer Svarfordeling fra spørreundersøkelsen på påstandene «regjeringen ønsker å overføre flere statlige og regionale oppgaver til kommunene. Vår kommune er godt rustet til å håndtere nye oppgaver og framtidige utfordringer», på en skala fra 1-6, der 1 er helt uenig og 6 er helt enig. Gjennomsnitt. 82

83 Effektiv tjenesteproduksjon og økonomisk soliditet 83

84 Økonomiske nøkkeltall Vi så i delkapittelet om økonomi at våre beregninger viser at Sunndal ikke har et innsparingspotensial på administrasjon, mens vi finner et innsparingspotensial på 72 millioner på tjenesteområdene. Dette tilsvarer 9,8 % av brutto driftsinntekter. Økonomisk soliditet er blant annet et uttrykk for om en kommune er i stand til å håndtere svingninger i inntekter og kostnader. De økonomiske nøkkeltallene henger sammen slik sett. Dersom kommunen har et positivt netto driftsresultat over år, vil dette gi rom for en økonomisk buffer i form av et gitt nivå på disposisjonsfondet, noe som igjen kan brukes til investeringer, framfor å ta opp lån. Høy lånegjeld vil genere finanskostnader som renter og avdrag, som igjen går utover hvor mye midler som er til drift av kommunen. Dersom kommunen klarer å holde nivået på lånegjelden nede, vil også rente- og avdragsbelastningen bli lavere. Vi så i delkapittelet om økonomi at Sunndal i 2013 hadde et disposisjonsfond på 9,0 % av brutto driftsinntekter. 84

85 Samlet vurdering tjenesteyting 85

86 Vurderingssystem For å gjøre rapporten mer leservennlig, og for å skille de ulike alternativene fra hverandre, har vi brukt tre ulike smileys til å vurdere de ulike kriteriene og til å gi en samlet vurdering. Disse er, og. Innenfor hvert kriterium har vi laget et poengsystem for vurdering av ulike strukturalternativ. Det er vist i tabellen under og på de neste sidene. Vurderingssystemet er i utgangspunktet laget for å vurdere sammenslåing av to eller flere kommuner. Siden vi nå vurderer én kommune, har vi derfor tilpasset kriteriene noe. Istedenfor endringer ved en eventuell sammenslåing, har vi sett på situasjonen i Sunndal kommune i dag og hvordan politikere og ansatte selv vurderer blant annet tjenestetilbud og framtidige utfordringer. Samlet er det mulig å oppnå 100 poeng. Poengsum fra 0 33 poeng gir en sur/rød smiley, alternativ med poengsum mellom gir en middels blid/oransje smiley og alternativ med poengsum fra 67 og over gir en blid/grønn smiley. Vurderingskriterium Grense Poeng Smiley Befolkningsgrunnlag Under innbyggere innbyggere 5 Over innbyggere 10 Interkommunalt tjeneste samarbeid Kommunen har i stor grad tjenestesamarbeid på store og spesialiserte/små tjenesteområder Kommunen har i noe grad tjenestesamarbeid på store og spesialiserte/små tjenesteområder Kommunen har i liten grad tjenestesamarbeid på store og spesialiserte/små tjenesteområder

87 Vurderingssystem Vurderingskriterium Grense Poeng Smiley Tilstrekkelig kapasitet og relevant kompetanse Framtidig tjenesteproduksjon Flere indikatorer peker på at kommunen har dårlig kapasitet og kompetanse, samt egenvurderingen av egne tjenester er negativ. Flere indikatorer peker på at kommunen har god kapasitet og kompetanse, men egenvurderingen av flere forhold ved egne tjenester er negativ. Flere indikatorer peker på at kommunen har god kapasitet og kompetanse, samt egenvurderingen av flere forhold ved egne tjenester er positiv. Respondentene i spørreundersøkelsen er negative til at kommunene er rustet til å møte framtidige utfordringer og ta på seg nye oppgaver Respondentene i spørreundersøkelsen er nøytrale til at kommunene er rustet til å møte framtidige utfordringer og ta på seg nye oppgaver. 5 Valgfrihet Respondentene i spørreundersøkelsen er positive til at kommunene er rustet til å møte framtidige utfordringer og ta på seg nye oppgaver. Kommunen har i liten grad valgfrihet for innbyggerne, for eksempel bare en skole, en barnehage også videre. Kommunen har noen grad av valgfrihet for innbyggerne. Det er flere skoler, barnehager, samt ulike typer tilbud. Kommunen har stor grad av valgfrihet for innbyggerne. Det er flere enheter innenfor de ulike fagområdene, og innbyggerne kan velge mellom ulike typer tilbud

88 Vurderingssystem Vurderingskriterium Grense Poeng Smiley Effektiviseringsgevinster på tjenesteproduksjon og administrasjon i prosent av brutto driftsinntekter Effektiviseringsgevinst over 5 prosent av brutto driftsinntekter 0 Effektiviseringsgevinst tilsvarende 2 4,99 prosent av brutto driftsinntekter 5 Effektiviseringsgevinst tilsvarende 0 1,99 prosent av brutto driftsinntekter 10 Disposisjonsfond i prosent av brutto driftsinntekter Fondsbeholdning tilsvarende 0 1,99 prosent av brutto driftsinntekter 0 Fondsbeholdning tilsvarende 2 4,99 prosent av brutto driftsinntekter 5 Fondsbeholdning over 5 prosent av brutto driftsinntekter 10 88

89 Vurdering tjenesteyting «Sunndal som egen kommune» Vurderingskriterium Vurdering Poengscore Smiley Befolkningsgrunnlag Interkommunalt tjenestesamarbeid Kompetanse og kapasitet Framtidig tjenesteproduksjon Valgfrihet Effektiv tjenesteproduksjon Økonomisk soliditet Sunndal har i dag innbyggere (per 2014), og dette er forventet å øke til innbyggere i Sunndal har samarbeid på en del tjenesteområder, som PPT og barnevern. Flere indikatorer peker på at Sunndal har god kompetanse og kapasitet på flere områder. I spørreundersøkelsen er man derimot i noe grad bekymret for rekruttering og evnen til å håndtere nye krav og forventinger til oppgaver. Respondentene i Sunndal er positive i spørreundersøkelsen til at kommunene er rustet til å møte framtidige utfordringer og ta på seg nye oppgaver. Sunndal kommune har flere barnehager og skoler, men i liten grad ulike typer tilbud. Innenfor helse og omsorg har kommunen alle tilbudene vi har sett på. Sunndal har effektiviseringsgevinst tilsvarende 8,2 prosent av brutto driftsinntekter. Disposisjonsfond i 2014 utgjorde 11,6 prosent av brutte driftsinntekter. 0/10 10/20 15/30 10/10 5/10 0/10 10/10 Samlet vurdering tjenesteyting Samlet får «Sunndal som egen kommune» en score på 50 av 100 poeng på tjenesteyting. 50/100 89

90 Lokaldemokrati 90

91 Kort om lokaldemokrati Det er viktig at kommunestrukturen er slik at hensynet til demokrati og deltagelse blir ivaretatt. Et levende lokaldemokrati er grunnmuren i folkestyret og er nødvendig for tilliten og legitimiteten til det nasjonale folkestyret. Kriterier som kan legges til grunn for å karakterisere hva som er et godt lokaldemokrati, er blant annet følgende forhold: Nærhet mellom de som styrer og de som blir styrt. Innbyggerne og deres engasjement og deltagelse, både gjennom valg og gjennom pågående prosesser knyttet til aktuelle politiske saker, som for eksempel kommuneplanarbeid, skolestrukturendringer og så videre. Politisk handlefrihet; det vil si at lokalpolitikerne har verktøy i sin verktøykasse til reelt å kunne foreta prioriteringer og lede samfunnsutviklingen. I det senere har vi sette flere forhold som kan være en utfordring mot lokaldemokrati, blant annet økt fremvekst av interkommunalt samarbeid og økt statlig styring. 91

92 Et av målene ved kommunereformen styrket lokaldemokrati Regjeringen har som mål at kommunereformen skal styrke lokaldemokratiet. De ønsker å gjøre dette ved følgende forhold: Større kommuner vil legge grunnlaget for å kunne overføre flere oppgaver og slik styrke kommunene som viktige lokaldemokratiske organer for sine innbyggere. Se mer om forslaget til oppgavemelding senere i rapporten. Større kommuner med bredt ansvarsområde vil gi grunnlag for større styringskapasitet og gjennomføringskraft. Kommunal administrasjon med tilstrekkelig kompetanse og kapasitet kan utarbeide gode beslutningsgrunnlag til de folkevalgte og bedre politisk styring, og øke mulighetene for å utnytte det lokalpolitiske handlingsrommet. Kommunene løser sine oppgaver selv og foretar helhetlige prioriteringer. Mindre behov for interkommunale samarbeid, enklere forvaltning for innbyggere og politikere. Færre og større kommuner med god kapasitet og kompetanse vil kunne gjennomføre en velferdspolitikk i henhold til nasjonale mål, og behovet for statlig detaljstyring vil reduseres. Kommunene vil dermed få større frihet til å prioritere og tilpasse velferdstilbud til innbyggernes behov. 92

93 Regjeringens ekspertutvalg Ekspertutvalget har gitt kriterier som i sum skal ivareta kommunenes fire funksjoner som lokaldemokratisk arena, tjenesteyter, samfunnsutvikler og myndighetsutøver. Tabellen under viser hvilke samfunnsmessige hensyn og kriterier ekspertutvalget har lagt til grunn for kommunens rolle som lokaldemokratisk arena: Kommunens rolle Samfunnsmessige hensyn Kriterier Demokratisk arena Betydningsfulle oppgaver og rammestyring Lokal politisk styring Levende lokalt folkestyre Aktiv lokal politisk arena Høy politisk deltakelse Lokal politisk styring Lokal identitet Bred oppgaveportefølje Statlig rammestyring De tre første kriteriene er rettet mot kommunene, mens bred oppgaveportefølje og statlig rammestyring er rettet mot staten. 93

94 Vurderingskriterier lokaldemokrati Tabellen under viser kriteriene som er benyttet i vurderingen av lokaldemokrati. Det er gjort en endring sammenlignet med vurderingene i Molde-regionen og på Nordmøre. Kriteriet om «behov for tiltak for et styrket lokaldemokrati» er tatt bort. Dette var med for å vurdere om det er behov for avbøtende tiltak for lokaldemokratiet i forbindelse med en kommunesammenslåing, og er ikke så aktuelt når vi vurderer Sunndal alene. Samlet poengsum vil derimot være den samme, siden vi har gitt lokal politisk styring en vekt på inntil 30 poeng. En nærmere beskrivelse av kriteriene finner du under samlet vurdering lokaldemokrati. Kriterier Beskrivelse Poengsum Høy politisk deltagelse Lokal politisk styring Lokal identitet Oppgavepotensial Vi har sett på kommunens valgdeltagelse, størrelse på kommunestyret, politisk representasjon og kommunens tilrettelegging for innbyggermedvirkning. Vi har sett på kompetanse og kapasitet, politisk handlingsrom, samt omfanget av interkommunalt samarbeid. NIVI har gjennomført en spørreundersøkelse blant innbyggerne i Sunndal kommune, hvor blant annet identitet og tilhørighet er tema, (NIVI 2015). I denne utredningen har vi sett på resultat fra spørreundersøkelsen og integrasjon med nabokommunene. Med utgangspunkt i oppgavemeldingen har vi sett på om kommunen kan ta på seg flere oppgaver

95 Høy politisk deltagelse 95

96 Bakgrunn Tabellene til høyre viser ulike bakgrunnstall knyttet til høy politisk deltagelse. Valgdeltagelsen i Sunndal har vært gjennomgående noe lavere enn landsgjennomsnittet fra 1991 til 1999, men noe høyere enn landsgjennomsnittet fra Sunndal har 27 representanter i kommunestyret. Ifølge kommuneloven må kommuner med mellom og innbyggere ha minst 19 representanter. Sunndal er godt over dette, noe som er positivt i forhold til å representativitet både partipolitisk og geografisk. På den annen siden kan det føre til et mindre beslutningseffektivt og kostnadseffektivt organ. Etter kommunevalget i 2011 var alle de 7 «tradisjonelle» partiene, som er på Stortinget, representert i Sunndal. Valgdeltagelse Sunndal 64,0 58,2 57,9 60,3 65,9 66,0 Landet 66,0 62,8 60,4 59,0 61,2 64,2 Valgdeltagelsen ved lokalvalgene i , i prosent. Kilde: SSB Antall kommunestyrerepresentanter Sunndal Antall valgte representanter til kommunestyret Kilde: SSB Partirepresentasjon SV AP SP KrF V H FrP Sunndal Partier og mandater i kommunestyret etter lokalvalget i Kilde: SSB 96

97 Deltagelse mellom valg innbyggermedvirkning generelt Å stemme ved valg er den viktigste kanalen innbyggerne har for å påvirke den lokaldemokratiske arenaen. Men i tillegg legges det til rette for at innbyggerne kan medvirke gjennom andre kanaler gjennom valgperioden. Noen av disse ordningene er lovbestemte, mens andre er frivillige. Ekspertutvalget peker på følgende ordninger for innbyggermedvirkning: Nærdemokratiske ordninger (frivillige organisasjoner, velforeninger, lokalutvalg, bydeler osv.) Lovbestemte ordninger (eldreråd og råd eller representasjonsordning for mennesker med nedsatt funksjonsevne) Andre råd og utvalg (ungdomsråd, kontaktutvalg for frivillige organisasjoner, samarbeid- eller kontaktforum for næringslivet, kontaktutvalg/råd for innvandrere) Innbyggerinitiativ. Dette er en ordning hvor innbyggere, ved å samle underskrifter fra 2 % av innbyggerne eller 300 personer, kan be om at en sak behandles i en kommune. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har opprettet en egen side hvor innbyggerne kan starte underskriftsaksjoner 97

98 Innbyggermedvirkning og Sunndal Sunndal kommune har følgende faste, rådgivende organer: Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Eldrerådet Sunndal ungdomsråd Kommunen er organisert i velforeninger. Sunndal har en rekke frivillige lag og organisasjoner, og har musikkråd og idrettsråd. Sunndal har også et samarbeids- eller kontaktforum for næringslivet. Kommunens næringsarbeid skjer i hovedsak på overordnet plan, og det bedriftsrettede næringsarbeidet er ivaretatt av Sunndal næringsselskap, som er et frittstående aksjeselskap. Sunndal kommune har ikke kontaktutvalg/råd for innvandrere. Under politikk på Sunndal kommunes hjemmeside, er det link til informasjon om innbyggerinitiativ, men ikke Innbyggerne bruker innbyggerinitiativet i liten grad. Oppsummert ser vi at Sunndal har de lovpålagte organene de skal ha, og i tillegg har kommunen ungdomsråd, kontaktutvalg for frivillige organisasjoner og næringsforum. Kommunen har også lagt til rette for bruk av innbyggerinitiativ, men har ikke link til Politisk organisasjonskart Sunndal kommune 98

99 Lokal politisk styring 99

100 Egenvurdering av lokaldemokratiet I spørreundersøkelsen ble politikerne bedt om å vurdere lokaldemokratiet og det politiske handlingsrommet i Sunndal kommune. Som vi ser av figuren under til venstre, er det støtte til påstanden om at lokaldemokratiet i Sunndal fungerer bra (gjennomsnitt på 4,88). Det er ikke støtte til at det politiske handlingsrommet er lite (gjennomsnitt på 2,64), politikerne mener dermed at de har noe politisk handlingsrom. Regjeringens ekspertutvalg har anbefalt en kommunestørrelse på innbyggere for ha tilstrekkelig kompetanse og kapasitet i administrasjonen til å utarbeide gode beslutningsgrunnlag slik at de folkevalgte kan gjøre den politiske styringen bedre og øke mulighetene for å utnytte det lokalpolitiske handlingsrommet. Sunndal 6,00 5,50 5,00 4,50 4,00 3,50 3,00 2,50 2,00 1,50 1,00 4,88 Lokaldemokratiet i min kommune fungerer bra 2,64 Det politiske handlingsrommet i min kommune er lite Svar fra spørreundersøkelsen på påstandene «lokaldemokratiet i min kommune fungerer bra» og «det politiske handlingsrommet i min kommune er lite», på en skala fra 1-6, der 1 er helt uenig og 6 er helt enig. Gjennomsnitt. 100

101 Interkommunalt samarbeid Som vist tidligere i rapporten gjorde NIVI en kartlegging av interkommunalt samarbeid i Møre og Romsdal i Tabellen under viser at Sunndal har til sammen 39 samarbeid. Av disse er: 17 på et høyere geografisk nivå enn regionnivået. Eksempler på slike samarbeid er 110-sentral for Møre og Romsdal og felles arkiv for alle kommunen i fylket. 9 på regionnivå. Eksempler på slike samarbeid er regionrådssamarbeidet gjennom Romsdal regionråd. 13 er lokale og bilaterale. Eksempler på dette er PPT og barnevern med Nesset, Tingvoll, og Gjemnes, og biblioteksamarbeid med Nesset. Det er få nasjonale kartlegginger av interkommunalt samarbeid, men IRIS gjorde en nasjonal kartlegging i Her konkluderte de med at norske kommuner inngår gjennomsnittlig 11 interkommunale samarbeid. Ut fra andre kartlegginger av interkommunalt samarbeid, er det nærliggende å anta at dette tallet er høyere. Men med det utgangspunktet har Sunndal et antall samarbeidsrelasjoner som kan antas å være høyere enn landsgjennomsnittet. Regjeringen har styrket lokaldemokrati som et av målene i kommunereformen, blant annet mener de dette vil oppnås med mindre bruk av interkommunalt samarbeid. I vedlegg 1 er alle interkommunale samarbeid Sunndal inngår i samlet. Kommune Høyere nivå Regionrådsnivå Lokalt nivå Sum Sunndal Antall interkommunale samarbeid Sunndal inngår i på høyere nivå, regionrådsnivå og lokalt nivå. Kilde: NIVI

102 Lokal identitet 102

103 Lokal identitet NIVI analyse har gjennomført en spørreundersøkelse blant innbyggerne i Sunndal kommune, hvor blant annet identitet og tilhørighet er tema (NIVI 2015). Figuren under er hentet fra rapporten og viser innbyggerne i Sunndal sin tilhørighet. Resultatene viser at innbygger har veldig høy stedsidentitet og identitet til kommune. 103

104 Oppgavepotensial 104

105 Nye oppgaver til større kommuner Fredag 20. mars la Regjeringen fram stortingsmeldingen om nye oppgaver til større kommuner. Stortingsmeldingen inneholder: Redegjørelse for prosesser som er satt i gang, og som berører ansvarsdelingen mellom forvaltningsnivåene. Følger ikke nødvendigvis kommunereformens tidsløp. Forslag til overføring av oppgaver til kommunene i forbindelse med kommunereformen. Tiltak for å redusere statlig styring. Stortingsmeldingen ble vedtatt i Stortinget i juni Se endringer/presiseringer på side De neste sidene viser hvilke oppgaver som vurderes overført til kommunene. 105

106 Førende prinsipper for oppgavefordelingen Det er lagt noen førende prinsipper for oppgavemeldingen som det er verdt å merke seg. 1. Rammestyring av kommunesektoren Ved overføring av nye oppgaver til større kommuner vil rammestyring, både økonomisk og juridisk, ligge til grunn. 2. Generalistkommunen skal være hovedmodellen for kommunesektoren Det legges ikke opp til et system med oppgavedifferensiering avhengig av flere ulike innbyggerstørrelser. Men de største kommunene kan overta noen flere oppgaver, se seinere i rapporten. Regjeringen varslet allerede i kommuneproposisjonen 2015 at de vil utrede en generell hjemmel som gir adgang til å pålegge interkommunalt samarbeid som en løsning der hvor geografiske avstander gjør at kommuner ikke kan slå seg sammen. Utredningen vil også vurdere om det på forhånd kan angis særskilte tjenesteområder som vil kunne være aktuelle for pålagte samarbeid. Forslag til Stortinget våren Individuelle rettigheter skal ligge fast 4. Pengene skal følge oppgaven 106

107 Oppgaver som behandles i eget løp Det er flere pågående prosesser som kan føre til overføring av oppgaver til kommunene. Disse følger ikke nødvendigvis samme løp som kommunereformen. Prosessene er: 1. Oppgave- og finansieringsansvaret i barnevernet 2. Utredning av familieverntjenesten med sikte på overføring av ansvaret til kommunene 3. Oppgaver på politiområdet 4. Ansvarsfordelingen mellom forvaltningsnivåene for det offentlige vegnettet 5. Stortingsmelding om primærhelsetjenesten 6. Opptrappingsplaner for henholdsvis rusfeltet og rehabiliteringsfeltet 7. Finansieringsansvaret for pasienttransport 8. Reformarbeidet knyttet til pleiepenger, hjelpestønad og omsorgslønn 9. Forenkling av utmarksforvaltningen 10. Utviklingsavtaler på planområdet 11. Forenkling av plandelen i plan- og bygningsloven 12. Konsesjonsbehandling av mikro-, mini- og småkraftverk 13. Endringer i lov om motorferdsel i utmark og vassdrag 14. Vannscooterregelverket 107

108 Nye oppgaver - velferd Oppgave Tannhelse Rehabilitering Basishjelpemidler Forsøk DPS (distriktspsykiatrisk senter) Boligtilskudd Varig tilrettelagt arbeid Nærmere om oppgaven Allmenntannhelsetjenesten, spesialisthelsetjenesten og fylkeskommunens ansvar etter tannhelsetjenesteloven overføres til kommunene. Større kommuner kan få større ansvar for rehabiliteringstjenester som i dag ivaretas av spesialisthelsetjenesten. Hvilke oppgaver skal utredes nærmere, samt i hvilken form en slik ansvarsendring skal skje. Basishjelpemidler utredes overført til kommunene. Det må defineres nærmere hvor grensen skal gå, samt utfordringer med lager og logistikk. Mer avanserte hjelpemidler vil fortsatt være et statlig ansvar. Opprette en forsøksordning med overføring av driftsansvar for DPS til kommuner som har tilstrekkelig kapasitet og kompetanse. Formålet med forsøksordningen vil være å undersøke om et kommunalt ansvar for tjenesten kan bidra til et bedre og mer helhetlig tilbud til brukerne. Tilskudd til etablering og den personrettede delen av tilskudd til tilpasning innlemmes i rammetilskuddet til kommunene. I dag ligger denne oppgaven til Husbanken, og kommunene må søke midler her. Varig tilrettelagt arbeid (VTA) og enkeltplasseringer i ordinære virksomheter (VTO) kan overføres til kommunene dette er tilbud om sysselsetting til personer som har små utsikter til ordinært arbeid. 108

109 Nye oppgaver lokal utvikling Oppgave Tilskudd frivillighetssentraler Lokal nærings- og samfunnsutvikling Tilskudd nærings- og miljøtiltak i skogbruk Tilskudd beite, jordbruk, verdensarv Enkeltutslippstillatelser, forurensningslov Naturforvaltning Nærmere om oppgaven Ansvar for å gi tilskudd til frivillighetssentraler overføres til kommunene. Det er en forutsetning at kommunene overtar tilskuddsansvaret for de sentralene som ikke er kommunalt drevne også. Flertallet på Stortinget ber om at midlene øremerkes, og økes i en opptrappingsperiode for å styrke frivillighetssentralene. I denne omgang foreslås det ikke noen konkrete oppgaver som skal overføres. KMD viser til en rekke utredninger og evalueringer som er satt i gang av lokalt nærings- og samfunnsutviklingsarbeid. Når disse utredningene og et sammenstilt kunnskapsgrunnlag foreligger, vil det utgjøre et grunnlag for å vurdere om det er behov for å klargjøre og styrke kommunens rolle knyttet til lokal nærings- og samfunnsutvikling. Regjeringen vil følge opp dette spørsmålet i proposisjonen om nye oppgaver til større kommuner, som planlegges fremmet for Stortinget vårsesjonen Forvaltningen av tilskudd til veibygging og til drift med taubane kan overføres fra fylkesmannen til kommunen. Forutsetter større kommuner, kan bidra til et fagmiljø på skog i kommunene. - Forvaltningen av utvalgte kulturlandskap i jordbruket kan overføres fra fylkesmannen til kommunene. Må avvente gjennomgang av miljøvirkemidlene som skal behandles i forbindelse med jordbruksoppgjøret i Forvaltningen av tilskudd til verdensarvområdene kan overføres fra fylkesmannen til kommunene. Må avvente gjennomgang av miljøvirkemidlene som skal behandles i forbindelse med jordbruksoppgjøret i Tilskudd til tiltak i beiteområder kan overføres til kommunene. Det kan være behov for samarbeid over kommunegrenser og fylkesgrenser for å sikre rasjonelle driftsopplegg. Må avvente gjennomgang av miljøvirkemidlene som skal behandles i forbindelse med jordbruksoppgjøret i Kommunene får myndighet til å gi utslippstillatelse etter forurensningsloven 11 når det gjelder grønnsaksvaskerier, og myndighet til å behandle saker vedrørende støy fra motorsportbaner, skytebaner og vindmøller kan overføres til større kommuner. - For mindre verneområder som ligger i naturlig tilknytning til verneområder som i dag forvaltes av nasjonalpark- /verneområdestyrene, har styrene fått tilbud om å overta ansvaret også for disse områdene. For kommuner eller styrer som ikke ønsker denne myndigheten, kan myndigheten fortsatt ligge hos fylkesmannen. - Fylkeskommunens myndighet etter innlandsfiskeforskriften 2 tredje ledd kan overføres til større kommuner. - Fylkeskommunens myndighet til å fastsette utvidet jakttid for enkelte fremmede/introduserte arter etter 2 i forskrift om jaktog fangsttider, og hvor det i liten grad er nødvendig å ta hensyn til regional utbredelse, kan overføres til større kommuner. 109

110 Nye oppgaver - andre Oppgave Vigselsrett for borgerlige vielser Notarialforretninger Nærmere om oppgaven Prøvingen av ekteskapsvilkår gjøres av skatteetaten. Derfor er det ikke noe i veien for at kommunene kan overta domstolenes vigselsmyndighet, betinger trolig heller ikke større kommuner enn det vi har i dag. Bekrefte underskrifter på dokumenter og bekrefte rett kopi Godkjenning svømmeanlegg Idrettsfunksjonell forhåndsgodkjenning av svømmehaller overføres til kommunene. De fleste anleggstyper kan da godkjennes i kommunene med unntak av kunstisanlegg utendørs og innendørs, og anlegg som har fått status som nasjonalanlegg. 110

111 Behandling av meldingen i Stortinget I behandlingen av meldingen i juni gikk i stor grad flertallet inn for Regjeringens forslag. Det ble derimot gjort noen endringer/presiseringer på noen oppgaver/områder: Stortinget mener at ansvaret for arbeids- og utdanningsreiser fremdeles skal være et statlig ansvar (NAV). Regjeringen hadde foreslått å overføre dette til kommunene. Flertallet på Stortinget støtter at de største kommunene kan overta videregående skoler, men at dette skal skje gjennom søknad og forsøksordninger i første omgang. Ansvaret for kollektivtrafikk kan overføres til større kommuner med de vilkår som er skissert i meldingen, og det forutsettes at det inngås samarbeid/partnerskap for å sikre et helhetlig tilbud i regionen. Tilskudd til frivillighetssentralene overføres til kommunene, men gjennom et øremerket tilskudd. Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til hvordan den kommunale og den statlige delen av NAV-tjenesten kan samordnes bedre. Stortinget mener det må vurderes økt kommunalt selvstyre innenfor skiltpolitikken som i dag ligger til Statens vegvesen. Stortinget mener også det må vurderes økt kommunalt selvstyre innenfor fastsetting av skrivemåte og navn innenfor adresse- og skiltprosjekt. Stortinget mener kommunenes mulighet for å utvide selvkostområdet innenfor vann, avløp og renovasjon gjennom et mer helhetlig miljøgebyr bør utredes. Selvkostprinsippet skal fortsatt ligge til grunn. Stortinget ber regjeringen vurdere å øke det kommunale ansvaret for finansiering av skoleskyss for grunnskoleelever. 111

112 Oppgaver til det regionale, folkevalgte nivået Stortinget har tidligere vedtatt at det også etter kommunereformen skal være tre folkevalgte nivå, og regjeringen legger opp til å invitere fylkeskommunene med i prosessen rundt kommunereformen. Fylkeskommunene skal fatte vedtak høsten 2016, og forslag om nytt regionalt folkevalgt nivå skal inkluderes i proposisjon om kommunereformen våren Stortinget ber om at oppgavene til et nytt folkevalgt nivå skal gjennomgås og forslag legges frem for Stortinget i en stortingsmelding våren Flertallet på Stortinget peker på at følgende oppgaver kan vurderes overført til det regionale folkevalgte nivået: Vurdering av fylkesveien etter forvaltningsreformen i Større veier med sterke næringsinteresser kan vurderes overført til staten som en del av denne vurderingen. Landbruksoppgaver som ikke er naturlig å legge til kommunene. Klima- og miljøoppgaver det ikke er naturlig å legge til kommunene. Styrking av de regionale forskningsfondene. Fordeling av relevante prosjektmidler. Oppgaver på integreringsområde som i dag ligger hos IMDI og som bør flyttes nærmere innbyggerne. Ny ansvarsfordeling og finansiering mellom stat, regioner og kommuner på kultur- og kulturminneområdet, herunder en vurdering av riksantikvarens rolle og ansvar. Vurdere å avvikle sentral godkjenning av regional planstrategi og overlate bestemmelsen til det regionale selvstyret. 112

113 Kommunestørrelse og oppgaver Det er ikke angitt minimumskrav til kommunenes innbyggertall for at oppgavene skal overføres, men i vurderingen av flere av oppgavene pekes det på ekspertutvalgets tilråding om at kommunene bør ha en minimumsstørrelse på innbyggere. Regjeringen vil fremme forslag om en generell hjemmel for pålagt interkommunalt samarbeid. Formålet med en slik hjemmel vil ifølge regjeringen være å sikre innbyggerne et faglig forsvarlig tilbud, og den aktuelle kommunens fagkompetanse vil være sentral for vurderingen av når det vil kunne være aktuelt å anvende bestemmelsen. Den framtidige kommunestrukturen og omfanget av nye oppgaver til kommunene vil kunne avgjøre omfanget av slike pålagte samarbeid. 113

114 Samlet vurdering lokaldemokrati 114

115 Vurderingssystem For å gjøre rapporten mer leservennlig, og for å skille de ulike alternativene fra hverandre, har vi brukt tre ulike smileys til å vurdere de ulike kriteriene og til å gi en samlet vurdering. Disse er, og. Innenfor hvert kriterium har vi laget et poengsystem for vurdering av ulike strukturalternativ. Det er vist i tabellen under og på de neste sidene. I motsetning til de første rapportene om samfunnsutvikling og økonomi er det ikke enkelt å sette absolutte grenser for hvilke poeng hvert alternativ skal få. Men vi har i vurderingene tatt utgangspunkt i kriteriesettet nedenfor. Vurderingskriterium Grense Poeng Smiley Valgdeltagelse Valgdeltagelse lavere enn landsgjennomsnittet ved sist valg 0 Valgdeltagelse som landsgjennomsnittet ved sist valg 5 Valgdeltagelse høyere enn landsgjennomsnittet ved sist valg 10 Størrelse på kommunestyret Kommunen har minimumsløsningen når det gjelder antall kommunestyrerepresentanter 0 Kommunen har mellom 0 50 prosent høyere representasjon enn minimumsløsningen 5 Kommunen har over 50 prosent høyere representasjon enn minimumsløsningen 10 Politisk representasjon Kommunen har under 3 partier som er representert i kommunestyret/stiller til valg 0 Kommunen har 3-5 partier som er representert i kommunestyret/stiller til valg 5 Kommunen har 6 eller flere partier som er representert i kommunestyret/stiller til valg 10 Innbyggermedvirkning Kommunen har kun lovpålagte medvirkningsorgan for innbyggerne 0 Kommunen har noen flere medvirkningsorgan enn de lovpålagte 5 Kommunen har de fleste medvirkningsorganene som ekspertutvalget peker på

116 Vurderingssystem Vurderingskriterium Grense Poeng Smiley Politisk handlingsrom Det politiske handlingsrommet i kommunen oppleves som mindre enn gjennomsnittet. 0 Det politiske handlingsrommet i kommunen oppleves som verken stort eller lite. 5 Det politiske handlingsrommet i kommunen oppleves som større enn gjennomsnittet. 10 Relevant kompetanse og tilstrekkelig kapasitet Kommunen har under innbyggere 0 Kommunen har mellom innbyggere 5 Kommunen har over innbyggere 10 Interkommunalt samarbeid Kommunen har over 30 interkommunale samarbeidsordninger 0 Kommunen har mellom 10 og 30 interkommunale samarbeidsordninger 5 Kommunen har under 10 interkommunale samarbeidsordninger 10 Lokal identitet Innbyggerne har større tilhørighet til nabokommunen(e), enn til egen kommune. 0 Innbyggerne har sterk tilhørighet til egen kommune, men også til nabokommunene. 5 Innbyggerne har en sterk tilhørighet til egen kommune. 10 Oppgavepotensial Kommunen vil i liten grad være rustet til å påta seg nye oppgaver, jf. oppgavemeldingen til Regjeringen. Kommunen vil i noe grad være rustet til å påta seg nye oppgaver, jf. oppgavemeldingen til Regjeringen. Kommunen vil i stor grad være rustet til å påta seg nye oppgaver, jf. oppgavemeldingen til Regjeringen

117 Vurdering lokaldemokrati «Sunndal som egen kommune» Vurderingskriterium Vurdering Poengscore Smiley Valgdeltagelse Størrelse på kommunestyret Sunndal hadde en valgdeltagelse over landsgjennomsnittet ved forrige valg. Sunndal har en størrelse på kommunestyret som er 42 prosent høyere en minimumsløsningen. 10/10 5/10 Politisk representasjon Det er 7 partier/lister representert i kommunestyret i Sunndal. 10/10 Innbyggermedvirkning Kapasitet og kompetanse Sunndal har de fleste medvirkningsorgan som ekspertutvalget peker på (unntatt for innvandrere). Innbyggertallet i Sunndal var per 1. januar Det er lavere enn ekspertutvalgets anbefaling. 10/10 0/10 Politisk handlingsrom Politikerne i Sunndal mener de har politisk handlingsrom. 10/10 Interkommunalt samarbeid Lokal identitet Oppgavepotensial ved større kommuner Samlet vurdering lokaldemokrati Sunndal kommune har over 30 ulike interkommunale samarbeidsløsninger. Innbyggerundersøkelsen gjennomført av NIVI viser at innbyggerne i Sunndal har sterk identitet til bostedet/kommunen sin (NIVI 2015). Sunndal har i dag noe interkommunalt samarbeid på tjenesteområdene, og samarbeid på fag/administrasjon. Sunndal vil i noe grad være rustet til å ta på seg nye oppgaver, men har sannsynligvis har behov for en del interkommunalt samarbeid. Samlet får «Sunndal som egen kommune» en score på 65 av 100 poeng på lokaldemokrati. 0/10 10/10 10/20 65/

118 Samlet vurdering «Sunndal som egen kommune» 118

119 Oppsummering poeng I tabellen under har vi oppsummert poengsummene «Sunndal som egen kommune» har fått på hver av deltemaene. Vurderingene er best knyttet til lokaldemokrati, mens økonomi, samfunnsutvikling og tjenester er vurdert noe lavere. Samfunnsutvikling Økonomi Tjenester Lokaldemokrati Samlet 45/80 60/100 50/100 65/ /380 I Molde-regionen er Sunndal med i ett alternativ, Sunndal + Nesset, som får dårligere score: Sunndal + Nesset: 235 poeng Siden vi har justert noe på vurderingssystemet for å vurdere én kommune, og ikke sammenslåing, så er ikke summene sammenlignbare. Noen av kriteriene som var knyttet til sammenslåtte kommuner i Molde-regionen og på Nordmøre er tatt bort, og andre i vurderingen av Sunndal som egen kommune er derfor tillagt høyere vekt. Og vurderingene blir noen tilfeller omvendt av hverandre, som vurdering av effektiviseringsgevinster. Vi har allikevel valgt å ta med summene fra utredningsalternativet fra Molde-regionen, siden det gir et bilde av hvordan «Sunndal som egen kommune» scorer i forhold til alternativet de inngår i der. Som vist svarer alternativet med «Sunndal som egen kommune» noe dårligere enn «Nesset + Sunndal». Utredningsarbeidet på Nordmøre skal først sluttføres høsten 2015, så poengsummene til de tre alternativene Sunndal inngår i vil først være klare da. På de neste sidene har vi oppsummert resultatene fra spørreundersøkelsen knyttet til «Sunndal som egen kommune», og redegjort for fordeler og ulemper på de ulike temaene. 116

120 Resultater fra spørreundersøkelsen Det ble ettersendt spørsmål om å vurdere Sunndal som egen kommune til politikere, administrasjon, tillitsvalgte, eldreråd og ungdomsråd 126 personer mottok undersøkelsen. 69 respondenter svarte, og det gir en svarprosent på 55 %. Svarfordelingen kan sees i figuren oppe til høyre. 16 respondenter stilte seg negative til at Sunndal ikke skal fortsette som egen kommune. Gjennomsnittlig svar var på 4,54, det betyr at det er god støtte til at Sunndal bør fortsette som egen kommune. Det er viktig å understreke at dette er en spørreundersøkelse sendt til et utvalg av kommunalt ansatte og politikere, det er dermed ikke noe representativt utvalg av befolkningen. Innbyggerundersøkelsen gjennomført av NIVI viser derimot også at flertallet av innbyggerne primært ønsker Sunndal som egen kommune. Sammenlignet med det andre strukturalternativet respondentene ble bedt om å vurdere, så er det Sunndal som egen kommune som kommer «best» ut, se figuren nede til høyre, men Sunndal + Nesset får også støtte fra respondentene. På neste side har vi samlet innspillene fra respondentene for hvorfor man er positiv/negativ til «Sunndal som egen kommune». 6,00 5,50 5,00 4,50 4,00 3,50 3,00 2,50 2,00 1,50 1,00 Svarfordeling på «Hvordan stiller du deg til alternativet «Sunndal som egen kommune»? Svar på en skala fra 1-6, der 1 er svært negativ og 6 er svært positiv Vurdering av strukturalternativer 4,02 Sunndal + Nesset 4,54 Sunndal som egen kommune 120

121 Sunndal som egen kommune åpne svar Hvorfor positiv til Sunndal som egen kommune? Sunndal kommune er en veldrevet kommune med forholdsvis god økonomi, og et godt tjenestetilbud for sine innbyggere. Stor nok til å ha alle nødvendige / mulige tjenester. Tror vi med de nye oppgavene vil ivareta våre brukere på en god måte i fremtiden med kommunen som den er i dag. Med dagens inntektssystem er Sunndal kommune i stand til å gi egne innbyggere gode tjenester, samt være en god arbeidsgiver. Sunndal er en kommune med god og ryddig økonomi som innehar mye kompetanse på mange områder. Ikke minst innenfor kommunal planlegging. Har et sterkt økonomisk sentrum, med stor industri. Sunndal er en ressurssterk og veldrevet kommune. Spesielt næringsgrunnlag. Dagens organisasjonsstruktur med antall forvaltningsnivå er velfungerende. Oversiktlig struktur også for innbyggerne. Bevarer lokaldemokratiske prinsipp. Deltakelse i større enhet fører til større avstand mellom innbyggere og der beslutninger treffes/ makt. Dette er mer verd enn all verdens effektiviseringstiltak. Vi har nærhet til styre og stell (demokratiske prosesser og vedtak blir gjennomført i nærmiljøet vårt ). Politikerne har overkommelige dokumentmengder å lese, slik at de kan sette seg grundig inn i saker. Nærhet til administrasjon og politikere er viktig. Det politiske miljøet på Sunndal oppfattes også som godt samkjørt og handlekraftig. Relativt tunge saker har gått rimelig smertefritt å håndtere her. Hvorfor negativ til Sunndal som egen kommune? Sunndal som egen kommune blir for liten. Da blir vi nødt til å fortsette med interkommunalt samarbeid i stor grad. Sunndal kommune blir for lite robust og for liten til å ivareta spekteret av oppgaver som kommunen blir pålagt. For få innbyggere, vanskelig å få gode nok tjenester. For lite fagmiljø. Fare for stagnasjon der alle andre nabokommuner søker samarbeid og utvikling. Økonomi kan også komme til å bli kommunens utfordring framover fordi kommunen mangler driv og endringsvilje. Sunndal kommune er en mellomstor kommune, men vil kunne tjene på flere og nye personer og tanker både blant politikere og kommunens administrasjon. Sunndal er en ensidig industrikommune med for stor avhengighet av hjørnestensbedriften Hydro. Mangfold i næringsliv, med reiseliv og småindustri og landbruk, med teknologi og storindustri. Sammen forvalter Sunndal, Oppdal og Nesset 3 store deler av Dovrefjell nasjonalpark. Jeg tenker at det er defensivt og lite utviklingsorientert. Jeg er redd for at vi vil bli "hengende etter", og selv om det er sagt at vi kommer til å greie å løse alle oppgaver selv, er jeg tvilende til dette. Jeg tenker også at vi har mye å hente i å slå oss sammen med andre kommuner, for eksempel Nesset og Tingvoll, ikke minst med tanke på turisme, og muligens næringsstruktur. Dersom det blir en stor Nordmørskommune på ytre, tror jeg det er viktig at vi på indre strøk også tenker nytt og større. 121

122 Samfunnsutvikling Fordeler Sunndal har i dag ca. 4 årsverk knyttet til planlegging. Samlet sett har Sunndal klart å prioritere arbeidet knyttet til samfunnsutvikling, spesielt knyttet til næringsutvikling og omstilling. Dersom Sunndal består som egen kommune, vil en være «herre i eget hus» og kan prioritere for eksempel kraftinntekter til samfunnsutviklingsarbeid. Sunndal er egen bo- og arbeidsmarkedsregion i dag, og over 85 prosent av de sysselsatte som bor i Sunndal jobber innenfor grensene til egen kommune. Sunndal er allerede i dag en stor kommunene i areal, men med dagens kommunegrenser så har de fleste innbyggerne en reisevei til kommunesenteret som er innenfor 45 minutter. 45 minutter er definert som akseptabel pendlingsavstand. Ulemper Sunndal har et befolkningsgrunnlag på innbyggere per 1. januar 2015, og antall innbyggere er forventet å stige svakt fram mot Men veksten vil være lavere en landsgjennomsnittet, og det betyr at Sunndal taper relativt til landet. Regjeringens ekspertutvalg foreslår en kommunestørrelse på innbyggere for å ha tilstrekkelig kapasitet og relevant kompetanse til rollen som samfunnsutvikling, tjenesteyter og lokaldemokrati. Sunndal har mindre enn dette. Sunndal har arbeidsplasser innenfor alle kategoriene, men basisnæringene og spesielt prosessindustri er relativt viktigere i Sunndal enn på landsbasis. Sunndal har strukturelle betingelser for vekst i næringslivet som er lik de kommunene i Norge med aller svakest bransjestruktur.. 122

123 Økonomi Fordeler Som egen kommune vil en fortsatt være herre i sitt eget «økonomiske hus». Blant annet har Sunndal en del inntekter knyttet til kraft, samt fra eiendomsskatt (blant annet på verker og bruk på grunn av Hydro Sunndal). Sunndal har inntekter som 119 prosent av landsgjennomsnittet. Sunndal vil ikke får mer inntekter knyttet til konsesjonskraft om de slår seg sammen med andre kommuner. Sunndal har inntekter over landsgjennomsnittet, og har også hatt et gjennomsnittlig netto driftsresultat fra på 3,8 prosent. Det er over anbefalt nivå for kommunesektoren som helhet. Ulemper Som egen kommune vil Sunndal gå glipp av økonomiske virkemidler knyttet til kommunereformen (inndelingstilskudd, engangskostnader og reformstøtte). Inntektssystemet vil fra og med 2017 trolig være utformet slik at det blir relativt mer kostbart å være liten kommune (kanskje også for en kommune på størrelse som Sunndal). Sunndal driver i dag administrasjon og tjenester slik at det er rom for effektivisering. Vi har i vurderingene av kommuner alene, valgt å gi høyt score til kommuner som driver effektivt med de midlene de har. Våre beregninger viser at Sunndal samlet har effektiviseringspotensial på 8,2 % av brutte driftsinntekter både for administrasjon og tjenester. 123

124 Tjenesteproduksjon Fordeler Ulemper Sunndal har på flere områder gode tjenester til innbyggerne sine, og ansatte og politikere vurderer tjenestene til å være av god kvalitet. En er noe bekymret for små og sårbare fagmiljøer. Ansatte og politikerne selv er positive til at kommunen er rustet til å møte framtidige utfordringer å ta på seg nye oppgaver. Noen oppgaver som er tenkt overført til Sunndal vil kommunen kunne håndtere selv, mens andre vil kreve inngåelse av interkommunalt samarbeid. Sunndal har noe interkommunalt tjenestesamarbeid, blant annet på tjenester som PPT, barnevern, renovasjon og krisesenter. Det tyder på at kommunen i dag klarer å håndtere basistjenestene selv, men har behov for samarbeid for å levere mer spesialiserte tjenester. I spørreundersøkelsen kommer det derimot fram at respondentene foretrekker økt interkommunalt samarbeid framfor kommunesammenslåing. Dersom Sunndal blir stående alene, og flere kommuner rundt slår seg sammen, så vil det kunne bli vanskeligere å etablere interkommunale samarbeid. Kommunen har utfordringer med rekruttering på noen områder, i tillegg til at det pekes på at kommunen i noe grad har dårlig evne til å håndtere nye krav og forventinger til kommunene. 124

125 Lokaldemokrati Fordeler Ulemper Sunndal hadde ved forrige lokalvalg en valgdeltagelse over landsgjennomsnittet. Men det er liten grunn til å anta at denne vil endre seg ved en kommunesammenslåing. Sunndal har et kommunestyret som er noe større enn det innbyggertallet skulle tilsi. Det gjør at det vil være mulig å sikre både partipolitisk og geografisk representasjon i kommunestyret, og dermed nærhet mellom innbyggere og politikere. Det er også 7 partier/lister som er representert i kommunestyret. Politikerne mener også at de har et politisk handlingsrom. Sunndal har lagt til rette for medvirkning fra innbyggerne utover minstekravet på eldreråd og råd for personer med nedsatt funksjonsevne. Blant annet har kommunen ungdomsråd, forum for næringslivet, musikkråd og idrettsråd. Sunndal har 39 ulike interkommunale samarbeidsløsninger, men som vi har sett at noen av disse knyttet til direkte tjenestesamarbeid. Det kan gi ulemper med demokratisk styring og kontroll, selv om man per i dag ikke opplever dette som et stort problem. Men eventuelle ulemper vil kunne forsterkes noe i framtiden på grunn av nye oppgaver og økt interkommunalt samarbeid. Sunndal vil derimot kunne håndtere noen av disse oppgavene uten behov for samarbeid. En bør allikevel være oppmerksom på at respondenten mener det er en grense for hvor omfattende det interkommunalt samarbeidet kan være før sammenslåing er mer fordelaktig. Det vil derimot variere hvor en setter denne grensen. Innbyggerne i Sunndal har sterk tilhørighet både til stedet de bor og kommunene. Det er den sterkeste tilhørigheten som NIVI har målt i noen kommune i Norge (NIVI 2015). 125

126 Samlet vurdering De foregående sidene har vist at det er fordeler og ulemper knyttet til «Sunndal som egen kommune», og i lys av de overordnede målene i kommunereformen så er fordelene litt større enn ulempene. Sunndal er i dag en mellomstor kommune og er forventet å ha en befolkningsnedgang de første 10 årene og deretter en lite befolkningsvekst igjen. Kommunene har et sårbart næringsliv, og en relativt stor andel av arbeidsplassene er knyttet til prosessindustri og Hydro Sunndal. Det gir en sårbarhet som var tydelig under finanskrisen. I dag er over 85 prosent av kommunens sysselsatte jobber innenfor egne kommunegrenser, og det er få som pendler til andre kommuner. Det er derimot en del som pendler inn til Sunndal; 11,5 prosent av de sysselsatte i Nesset, 8,2 prosent i Tingvoll og 3,7 prosent i Surnadal. Sunndal er definert som egen bo- og arbeidsmarkedsregion, og utgjør ikke noe funksjonelt samfunnsutviklingsområde med nabokommunene. Sunndal ser i dag ut til å ha ganske gode tjenester, men med litt utfordringer knyttet til rekruttering. Kommune har en del tjenestesamarbeid, blant annet på barnevern, PPT, renovasjon. Behovet for dette vil sannsynligvis øke dersom kommunene blir tilført mange flere oppgaver, og Sunndal ikke inngår i noen sammenslåing. Et av målene til regjeringen med kommunereformen er å styrke lokaldemokratiet gjennom mindre interkommunalt samarbeid og flere oppgaver til kommunene. Slik sett vil ikke «Sunndal som egen kommune» oppfylle dette målet i reformen, men respondentene i spørreundersøkelsen mener at økt interkommunalt samarbeid er å foretrekke framfor kommunesammenslåing. Økonomisk har Sunndal inntekter betydelig over landsgjennomsnittet, og de har evnet å ha et godt driftsresultat de seneste årene. Vi finner at Sunndal har effektiviseringspotensial både på administrasjon og på tjenester. Det kan gjøre en innsparingsprosess mindre krevende. Det kan bli nødvendig siden Sunndal vokser mindre enn landsgjennomsnittet og derfor relativt vil tape inntekter sammenlignet med landsgjennomsnittet. Dersom man velger å stå alene nå, vil kommunen gå glipp av de økonomiske virkemidlene i kommunereformen. De varsla endringene i inntektssystemet vil også potensielt gjør det vanskeligere å bestå som egen kommune. Det er foreløpig ukjent hvordan dette vil slå ut for en kommune som Sunndal. Sunndal som egen kommune får omtrent samme score som alternative med Nesset og Sunndal, men noe høyere støtte i spørreundersøkelsen. Innbyggerne er mest positive til Sunndal som egen kommune. Vi mener det kan være et reelt valg for Sunndal å stå alene i kommunereformen, men en må være bevisst på en da velger vekk blant annet støtte i form av de økonomiske virkemidlene i kommunereformen. 126

127 Veien videre 127

128 Prosessen rundt kommunesammenslåing En prosess knyttet til kommunesammenslåing kan bestå av følgende faser. Sonderingsfase. Kartlegge sammenslåingsalternativ man ønsker å utrede, og avklare om det er interessant for de involverte kommunene. Det bør lages en fremdriftsplan for eventuell gjennomføring av hele sammenslåingsprosessen. Utredningsfase intensjonsavtale. Kartlegge fordeler og ulemper med kommunesammenslåing. Forhandlinger med sikte på å utarbeide en intensjonsavtale for bygging av en ny kommune. Debattfase vedtak om sammenslåing. Etter utarbeidelse av intensjonsavtale vil det være tid for debatt. I denne fasen bør innbyggerne høres for å kunne si sin mening om en eventuell sammenslåing. Se neste side. Gjennomføringsfase etablering av ny kommune. Perioden fra vedtaket om sammenslåing er fattet til den nye kommunen er en realitet. Denne fasen kan deles i planleggingsfase og implementeringsfase. Driftsfase. Ordinær drift etter formelt godkjent sammenslåing. 128

129 Innbyggerhøringer Det er anbefalt at innbyggerne får si sin mening om en kommunesammenslåing. Det kan gjøre på flere ulike måter. Figuren til venstre viser ulike former for høringsmåter i den loddrette aksen, vurdert ut fra ulike kriterier i vannrette aksen. 5 betyr at kriteriet er godt ivaretatt, mens 1 betyr at kriteriet er dårlig ivaretatt. For eksempel vil opinionsundersøkelse ved telefonintervju kunne sikre et fullt representativt utvalg av befolkningen. Men det vil være en lite egnet måte å gi innbyggerne kunnskap og innsikt om konsekvenser for sammenslåing, og rom for dialog. Innbyggerne får derimot i noe grad muligheten til å fremme sine synspunkter. Vi anbefaler at innbyggerne blir hørt minst 2 ganger i prosessen. Først i en tidlig fase, hvor de både kan si sin mening om retningsvalg og hva som vil være viktig for dem i en sammenslåingsprosess. Deretter i forkant av endelig vedtak, hvor de kan si sin mening om det fremforhandlede resultatet. Sunndal har allerede gjennomført en innbyggerundersøkelse i tidlig fase som kan bidra til videre retningsvalg. Kilde: Brandtzæg, Bent Hvordan gjennomføre en kommunesammenslåing? Erfaringer og innspill fra frivillige sammenslåinger. TF-notat nr. 35/