SAK NR OPPFØLGING AV STRATEGISK FOKUS 2025 FREMLEGGELSE AV SAMFUNNSANALYSE

Transkript

1 Sykehuset Innlandet HF Styremøte SAK NR OPPFØLGING AV STRATEGISK FOKUS 2025 FREMLEGGELSE AV SAMFUNNSANALYSE Forslag til VEDTAK: 1. Styret tar den fremlagte samfunnsanalysen til etterretning, og ber om at den blir lagt til grunn i det videre planarbeidet. 2. Samfunnsanalysen er gjennomført på et tidlig stadium i planprosessen. Styret ber om at administrasjonen senere i prosessen tar initiativ til å oppdatere samfunnsanalysen i samarbeid med Oppland og Hedmark fylkeskommuner slik at dette ivaretas i tidligfaseplanleggingen. Brumunddal, 28. april 2014 Morten Lang-Ree administrerende direktør Saksbehandler: prosjektdirektør Roger Jenssen

2 SAKSFREMSTILLING SAK NR Bakgrunn I styresak ble det orientert om at det vil bli utarbeidet en samfunnsanalyse som skal beskrive positive og negative virkninger på samfunnet ved etablering av et hovedsykehus i Mjøsregionen. Bakgrunnen for å sette i gang en samfunnsanalyse er at flere høringsinstanser i Strategisk fokus 2025 forutsatte at en slik analyse ble gjennomført i det videre planarbeidet. I Helsedirektoratets veileder for sykehusprosjekter er det også forutsatt at samfunnsmessige konsekvenser av et sykehusprosjekt blir analysert. I styresak godkjente styret igangsetting av en slik samfunnsanalyse. Styret godkjente i samme sak at et innspillsnotat utarbeidet av planavdelingene i Hedmark og Oppland fylkeskommuner ble lagt til grunn som anbuds-/konkurransegrunnlag. Styret vedtok imidlertid, i tråd med administrerende direktørs forslag til endring i egen innstilling, at analysemodell (alternativ) 3 ble tatt ut av samfunnsanalysen. Det innebærer at to hovedalternativer er utredet i denne analysen: Nullalternativet: En videreutvikling av dagens nettverksstruktur. Hovedsykehuset: Samle fire somatiske sykehus, administrasjon, voksenpsykiatri og rus, og institusjoner for rehabilitering og habilitering i et nytt hovedsykehus ved Mjøsbrua. Analysens hovedfunn og vurderinger Samfunnsanalysen er utført av Asplan Viak, og sikter mot å synliggjøre konsekvensene av etableringen av et nytt hovedsykehus for Mjøsregionen og hovedforskjellene mellom de to modellene for hvert av temaene nedenfor. Utreder påpeker i sin innledning at man er i en tidlig fase og at analyser gjøres på et relativt grovt og overordnet nivå basert på foreliggende kunnskap. Det er derfor vesentlig å merke seg de forutsetninger som er gjort for de ulike analysene i rapporten. I rapporten brukes hovedsykehuset som betegnelse på et samlet sykehus ved Mjøsbrua, og de fire nærliggende kommunene Lillehammer, Gjøvik, Ringsaker og Hamar blir sammen omtalt som Mjøsbyen. Følgende hovedproblemstillinger er utredet i samfunnsanalysen: Regionale virkninger Endringer i rekrutteringsmuligheter Endringer i transportarbeid Endringer i reisemiddelvalg Beredskap og samfunnssikkerhet Betydning for folkehelsen Endringer i energibehovet og -forbruket til bygningsmassen Samfunnsanalysen har estimert regionale effekter for regionen Mjøsbyen, bestående av kommunene Lillehammer, Gjøvik, Ringsaker og Hamar. Dette omfatter to arbeidsmarkedsregioner, som kan kombineres ved en plassering av et hovedsykehus ved Mjøsbrua. For analysens del, er det beregnet avstander og pendlingsomfang med utgangspunkt i et punkt midt på Mjøsbrua. Side 2 av 5

3 Flytting av arbeidsplasser fra sykehusene på Gjøvik og Lillehammer, administrasjonen i Ringsaker kommune og rehabiliteringsinstitusjoner i Gjøvik og Lillehammer vil i henhold til samfunnsanalysen kun gi flytting internt i regionen, og vil derfor ikke føre til merkbare/vesentlige endringer for regionen totalt. Videre er reiseavstanden til Mjøsbrua fra kommunene i regionen er stort sett under grensen på 45 km som er vanlig å sette for pendling. Samfunnsanalysen vurderer det til at en samling kun vil ha moderate effekter på innbyggertallet i Mjøsbyen. Dette skyldes blant annet at: De fleste ansatte bor allerede innenfor Mjøsbyen. Noen ansatte vil skifte arbeidsgiver eller slutte, og nyrekruttering vil delvis skje innenfor regionen. En del ansatte vil pendle til hovedsykehuset i stedet for å flytte med arbeidsplassen. Prognoser for aktivitet i 2025 viser at antall ansatte vil være relativt stabil fremover (Hospitalitet, 2012). Samfunnsanalysen peker på at det er usikkert hvordan en samling ved Mjøsbrua vil påvirke rekruttering av kompetansearbeidskraft. Asplan Viak påpeker at en samling sannsynligvis vil påvirke både tilgangen på kvalifisert arbeidskraft og muligheten for å skape et sterkere fagmiljø: Det er flere faktorer som vil spille inn her, blant annet forholdet mellom tilbud og etterspørsel etter kompetansearbeidskraft i sektoren, geografisk beliggenhet (herunder nærhet til potensielle arbeidstakere og sentrale utdanningsinstitusjoner) og hvordan organiseringen av sykehusene (dagens nettverksløsning eller et sentralisert sykehus) påvirker hvor attraktivt sykehuset er som arbeidsplass. Reiseavstander, reisetid og CO2-utslipp vil øke totalt sett. Samfunnsanalysen oppsummerer med følgende ift reisetid (basert på fremskrevne innbyggertall til 2025): I 2025 vil personer bo i kommuner som får økt reisetid med bil og ambulanse til det somatiske sykehuset ved en samling ved Mjøsbrua. Økningen i reisetid med bil varierer mellom 1 og 46 minutter fra kommunesenteret til et sykehus ved Mjøsbrua sammenlignet med nullalternativet. I 2025 vil personer bo i kommuner som får økt reisetid til behandling innenfor voksenpsykiatri og rus med en samling ved Mjøsbrua, mens personer vil bo i kommuner som får redusert reisetid til behandling innenfor voksenpsykiatri og rus. For de som får en økning i reisetid varierer økningen mellom 1 og 26 minutter, mens de som får kortere reisetid reduserer den med mellom 1 og 39 minutter. Samfunnsanalysen viser også endringene i omfanget av persontransport for gruppen pasienter, pårørende og besøkende og gruppen ansatte i Sykehuset Innlandet. Dette er målt i transportarbeid. For gruppen pasienter, pårørende og besøkende vil det være en prosentvis økning av transportarbeidet på vel 45 prosent ved en samling ved Mjøsbrua. For alle gruppene ansatte kan det forventes en betydelig økning i transportarbeidet ved en samling ved Mjøsbrua. Asplan Viaks analyser konkluderer med at transportarbeidet knyttet til arbeidsreiser vil kunne øke med 135 prosent. Samfunnsanalysen peker på at økt reiseavstand mellom bo- og arbeidssted vil medføre endring i reisemiddelvalget for de ansatte. Det forventes at bil fortsatt vil være det dominerende fremkomstmiddelet for de ansatte ved en samling av sykehusene ved Mjøsbrua. Asplan Viak trekker også frem at en samling av sykehusene ved Mjøsbrua vil medføre at mulighetene for å tilrettelegge for kollektivtransport blir bedre. Side 3 av 5

4 Asplan Viak har vurdert infrastrukturtilbudet i tilknytning til dagens sykehus (nullalternativet) og ved et nytt sykehus ved Mjøsbrua. Utreder forventer ingen store endringer i transporttilbudet for nullalternativet ift til dagens situasjon. Analysen legger til grunn at noen investeringer i infrastruktur må påregnes uavhengig av om man velger nullalternativet eller en samling ved Mjøsbrua. I følge Asplan Viak kan det forventes en betydelig økning i CO2-utslipp knyttet til arbeids-, pasient- og besøksreiser med et samlet sykehus ved Mjøsbrua. Det er reisene knyttet til de somatiske sykehusene som utgjør hovedbidraget i forventet utslipp. Analysene viser at en samling ved Mjøsbrua vil medføre en økning av årlige CO2-utslipp på 71 prosent. Asplan Viak har også vurdert området samfunnssikkerhet. Når det gjelder tilgjengelighet og kapasitet spesielt, konkluderer analysen med at en samling av akuttfunksjoner ved Mjøsbrua neppe vil representere noen negativ endring fra dagens situasjon. Samfunnsanalysen peker på at dette området kan hensyntas på vanlig måte i det videre planarbeidet. Samfunnsanalysen peker på flere konsekvenser for folkehelsen ved etableringen av et nytt felles akuttsykehus. Blant annet omtales sykehusets evne til å yte forutsatte tjenester, visshet om at det finnes et behandlingstilbud i en skade- eller sykdomssituasjon og opplevelsen av lengre avstander. Samfunnsanalysen peker på at slike opplevde ulemper må møtes med saklig informasjon om forbedringer i helsetilbudet som følge av et nytt hovedsykehus. Asplan Viak trekker frem at samling har potensial for å tilby høyere kvalitet i behandlingstilbudet, noe utreder mener kan bidra til å skape større trygghet. Samfunnsanalysen viser at det er potensial for en betydelig reduksjon i samlet energiforbruk. Med rehabilitert bygningsmasse (dagens struktur) vil man kunne redusere samlet energiforbruk med rundt 20 prosent. Med et nytt hovedsykehus vil man i tillegg til en effektivisering av energibruk også redusere det totale arealet, slik at samlet energibruk vil være rundt 55 prosent av samlet energibruk med rehabilitert bygningsmasse. Administrerende direktørs konklusjon Samfunnsanalysen er gjennomført på et tidlig stadium i planprosessen og vesentlige forutsetninger og premisser for en fremtidig sykehusstruktur er ennå ikke avklart. Samfunnsanalysen bygger også kun på to sykehusmodeller, nemlig nullalternativet og hovedsykehusmodellen. Styret har vedtatt at både 3-sykehusmodell og 2-sykehusmodell skal utredes i idéfasen. Sykehusstrukturen for det desentraliserte tilbudet, psykisk helsevern og habilitering/rehabilitering er heller ikke avklart ennå. Administrerende direktør vil derfor tilrå at samfunnsanalysen blir oppdatert på et senere stadium i tidligfasen når ovennevnte premisser og forutsetninger er nærmere avklart. Asplan Viak har gjennomgått samfunnsanalysen muntlig med referansegruppen som ble oppnevnt for gjennomføringen av samfunnsanalysen, samt den politiske referansegruppen som er oppnevnt for å følge tidligfaseprosessen videre. Begge disse referansegruppene er enige i at det vil være behov for å oppdatere samfunnsanalysen på et senere stadium. Side 4 av 5

5 Vedlegg: 1. Mandat samfunnsanalyse 2. Samfunnsanalyse for ett nytt felles akuttsykehus i Innlandet, datert Side 5 av 5