Samfunnsanalyse for ett nytt felles akuttsykehus i Innlandet

Transkript

1 Samfunnsanalyse for ett nytt felles akuttsykehus i Innlandet Styret i Sykehuset Innlandet har i 2012 gjort vedtak om å etablere et nytt akuttsykehus nærfylkesgrensen, på øst- eller vestsiden av Mjøsbrua. På bakgrunn av dette vedtaket ønsker Sykehuset Innlandet å utarbeide en samfunnsanalyse. Asplan Viak har vært engasjert til å utføre denne samfunnsanalysen.

2 Disposisjon Premisser og hovedalternativer Dagens struktur Mjøsbyen Demografi og reiseavstander Regionale effekter Infrastruktur Transport og klima Samfunnssikkerhet Energi og klima Oppsummering Samfunnsanalyse for ett nytt felles akuttsykehus i Innlandet

3 Hovedalternativer To hovedalternativer utredes: - 0-alternativet: En videreutvikling av dagens nettverksstruktur. - Hovedsykehuset: Samle fire somatiske sykehus, administrasjon, voksenpsykiatri og rus, og institusjoner for rehabilitering og habilitering i ett nytt hovedsykehus ved Mjøsbrua. Premisser og hovedalternativer

4 Hovedproblemstillinger Regionale virkninger: I hvor stor grad vil en sentralisering påvirke befolkningsutviklingen på et regionalt nivå? Endringer i rekrutteringsmuligheter: Vil samling til ett hovedsykehus innebære endringer i rekrutteringsgrunnlaget? Endringer i transportarbeid: I hvor stor grad vil samlet transportarbeid per år endres som følge av sentraliseringen? Endringer i reisemiddelvalg: Vil endringer i reiseavstander føre til at andre reisemidler blir brukt etter en sentralisering ved Mjøsbrua? Premisser og hovedalternativer

5 Hovedproblemstillinger Beredskap og samfunnssikkerhet Betydning for folkehelsen: Vil en sentralisering av Sykehuset Innlandet påvirke folkehelsen? Endringer i energibehovet og forbruket til bygningsmassen: Vil sammenslåingen til ett nytt hovedsykehus gi energimessige fordeler? Premisser og hovedalternativer

6 Oversikt over institusjoner med dagens struktur Institusjon Lokalisering Opptaksområde Antall ansatte Administrasjon Ringsaker 169 SI Elverum Elverum Kart 687 Somatiske sykehus SI Hamar Hamar Kart 586 SI Gjøvik Gjøvik Kart 820 SI Lillehammer Lillehammer Kart 1008 Sanderud Stange Hedmark 451 Voksenpsykiatri og rus Reinsvoll Vestre Toten Oppland 327 Familieenheten Hov Søndre Land Innlandet 62 Granheim lungesykehus Gausdal Nasjonalt 50 Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering Stange Innlandet 86 Avdeling for fysikalsk medisin og Rehabilitering og habilitering rehabilitering Gjøvik Innlandet 31 Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering Hamar Innlandet 5 Habiliteringstjenesten i Hedmark Ringsaker Hedmark 20 Habiliteringstjenesten i Oppland Lillehammer Oppland 41 Dagens struktur

7 Opptaksområde for somatiske sykehus Dagens struktur

8 Mjøsbyen Hovedsykehuset planlegges lokalisert i skjæringspunktet mellom tre kommuner. Kan ikke plassere sykehuset i en av kommunene. Regionale effekter estimeres for regionen Mjøsbyen, bestående av kommunene Lillehammer, Gjøvik, Ringsaker og Hamar. Mjøsbyen

9 Mjøsbyen SSBs befolkningsprognoser for kommunene i Mjøsbyen: Kommune 2012 SSB 4M prognose Prosentvis endring Prosentvis endring Gjøvik % 28 % 0501 Lillehammer % 26 % 0412 Ringsaker % 24 % 0403 Hamar % 23 % Mjøsbyen

10 Befolkningstall og SSB-prognoser etter bo- og arbeidsmarkedsregioner SSB 4M prognose Prosentvis endring Prosentvis endring Region Hamar % 22 % Gjøvik % 20 % Kongsvinger % 19 % Lillehammer % 22 % Hadeland % 29 % Elverum % 23 % Fagernes % 9 % Fron % 8 % Tynset % 14 % Sel % -1 % Dovre % 4 % Trysil/Engerdal % 2 % Stor-Elvdal/Rendalen % 2 % Sum % 19 % Demografi og reiseavstander

11 Avstand langs veg fra Elverum og Hamar Demografi og reiseavstander

12 Avstand langs veg fra Gjøvik og Lillehammer Demografi og reiseavstander

13 Avstand langs veg fra Mjøsbrua Demografi og reiseavstander

14 Reiseavstander for de ansatte i 0-alternativet Avstand bosted til sykehus Elverum Gausdal Gjøvik Hamar Lillehammer Ringsaker Søndre Land Vestre Toten Stange Sum Andel Akk. Under 10 km % 66 % 10 til 19 km % 76 % 20 til 29 km % 84 % 30 til 39 km % 88 % 40 til 49 km % 93 % 50 til 59 km % 96 % 60 til 69 km 0 % 96 % 70 til 89 km % 98 % 90 til 109 km % 98 % 110 til 169 km % 99 % 170 km og mer % 100 % Ikke oppgitt % 100 % Totalsum Regionale effekter

15 Reiseavstand for ansatte i 0-alternativet 70 % Reiseavstand bostedskommune - sykehus 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Under 10 km 10 til 19 km 20 til 29 km 30 til 39 km 40 til 49 km 50 til 59 km 60 til 69 km 70 til 89 km 90 til 109 km 110 til 169 km 170 km eller mer Demografi og reiseavstander

16 Reiseavstand for ansatte med ett hovedsykehus Avstand Mjøsbrua bosted Antall ansatte Andel Andel akkumulert 0 til 9 km 0 0 % 0 % 10 til 19 km % 24 % 20 til 29 km 0 0 % 24 % 30 til 39 km % 67 % 40 til 49 km % 79 % 50 til 59 km % 83 % 60 til 69 km % 95 % 70 til 89 km 43 1 % 96 % 90 til 109 km 56 1 % 98 % 110 til 169 km 69 2 % 99 % 170 km eller mer 12 0 % 100 % Ikke oppgitt 20 0 % 100 % Totalsum 4360 Demografi og reiseavstander

17 Effekter på befolkning Estimerer effekten av å flytte arbeidsplasser til Mjøsbyen på befolkningsutviklingen i regionen. En betydelig del av sentraliseringen skjer internt i regionen. Regionale effekter

18 Effekt på befolkningsutvikling i Mjøsbyen Mjøsbyen SSB 4M Mjøsbyen SSB 4M 2012 med sentralisert hovedsykehus ved Mjøsbrua Endring En sentralisering vil kun ha moderate effekter på innbyggertallet i Mjøsbyen. Dette skyldes blant annet at: - De fleste ansatte bor allerede innenfor Mjøsbyen. - Noen ansatte vil skifte arbeidsgiver eller slutte, og nyrekruttering vil delvis skje innenfor regionen. - En del ansatte vil og pendle til hovedsykehuset i stedet for å flytte med arbeidsplassen. - Prognoser for aktivitet i 2025 viser at antall ansatte vil være relativt stabil fremover (Hospitalitet, 2012). Regionale effekter

19 Effekter på rekruttering Samlet fagmiljø. Stordriftsfordeler muliggjør bruk av mer avansert utstyr og spesialisering. Tilknytning til en større by. Tilknytning til høgskoler. Forskningsaktivitet. Tilbud og etterspørsel etter helsefaglig arbeidskraft i fremtiden. Regionale effekter

20 Infrastruktur Behov for ytterligere investeringer i infrastruktur er vurdert basert på: - Planer i prosess etter plan- og bygningsloven - Mer langsiktige planer. I hovedtrekk opprettholdes dagens infrastruktur. En utbedring av dagens infrastruktur kan redusere reisetid noe. Infrastruktur

21 Pågående og fremtidige planer for motorveg og jernbane: Infrastruktur

22 Behov for ytterligere investeringer i infrastruktur 0-alternativet: - Gjøvik og Hamar: Gitt en viss økning i trafikken til sykehuset frem til 2025 kan kapasiteten i tilgrensende vegnett bli ytterligere utfordret. Det er ikke identifisert større utfordringer i infrastrukturen som vil gi uforsvarlige konsekvenser for trafikken til sykehuset i perioden frem til Lillehammer: Ytterligere investeringer for å sikre kapasitet i vegnettet mellom E6 og sykehuset, herunder tiltak som løser opp og forebygger flaskehalser i sentrum. - Elverum: Forutsatt bygging av en ny kryssing av Glomma er det ikke avdekket behov for større investeringer i infrastruktur. Infrastruktur

23 Behov for ytterligere investeringer i infrastruktur Et nytt hovedsykehus: - Kapasiteten på E6 og rv 4 i retning Gjøvik vil bli ytterligere utfordret fremover - Utbygging av midtdeler til Lillehammer vil kunne være en utfordring for fremkommelighet for utrykningskjøretøy - Gitt kommunedelplan for Mjøsbrua: åpner for firefelts E6 til Lillehammer - ÅDT (mars 2013) i rundkjøringen på Biri til venstre og svingbevegelser samme sted i 2004 til høyre: Infrastruktur

24 Endret reisetid til somatiske sykehus med bil og ambulanse Transport og klima

25 Endret reisetid til psykiatriske institusjoner Transport og klima

26 Reisemiddelfordeling 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % Annet Bilpassasjer Bilfører Kollektiv Til fots/sykkel 20 % 10 % 0 % Nasjonalt (2009) Oppland (2005) Hedmark (2005) Arbeidsreiser nasjonalt (2009) Kilde: RVU 2009 TØI rapport 1130/2011 Transport og klima

27 Reisemiddelfordeling 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % Annet Bilpassasjer Bilfører Kollektivt Til fots/sykkel 30 % 20 % 10 % 0 % < 1 km 1-3 km 3-5 km 5-10 km km > 20 km Kilde: RVU 2009 TØI rapport 1130/2011 Transport og klima

28 Beregning av transportarbeid Ansatte: Basert på data på bosted og arbeidssted fra Sykehuset Innlandet. Pasienter og pårørende ved somatiske sykehus: Basert på: Prognoser for aktivitet i 2025 fra Hospitalitet (2012) Data for faktisk opptaksområde fra SI i 2007 SSBs prognoser for befolkningsutvikling Antakelser om antall besøkende per pasient Pasienter og pårørende ved øvrige institusjoner: Basert på: Dagens aktivitetsnivå Formelt opptaksområde SSBs prognoser for befolkningsutvikling Antakelser om antall besøkende per pasient Transport og klima

29 Samlet CO 2 -utslipp av arbeids-, pasient- og pårørendereiser CO2-utslipp i kg CO2-ekvivalenter alternativet Hovedsykehuset 0-alternativet Hovedsykehuset 0-alternativet Hovedsykehuset 0-alternativet Hovedsykehuset 0-alternativet Hovedsykehuset Administrasjonen Somatiske sykehus Voksenpsykiatri og rus Rehabilitering og habilitering Totalt Transport og klima

30 Beredskap og samfunnssikkerhet Reisetid til akuttsykehus: Reisetid for innbyggere i kommuner som ligger lengst øst og vest i opptaksområdet vil øke ved en sentralisering. Særlig for innbyggere som i dag sokner til Elverum sykehus. I ambulanse under utrykning vil endringen i reisetid til akuttsykehus være på rundt minutter for bosatte i kommunene Engerdal, Trysil, Åmot, Elverum, Våler og Åsnes. Spesielt utsatt infrastruktur: E6 sørfra er i dag på enkelte strekninger ved Hamar og Brumunddal utsatt for såkalt 200-årsflom. Rv 4 sørfra (Gjøvik-Hadeland) er et robust vegsystem. Ved ev. omkjøring er en imidlertid henvist til et lokalvegsystem med varierende standard. Dovrebanen: Regulariteten på strekningen langs Mjøsa er god, mens banen i øvre del av Gudbrandsdalen har vært utsatt for flomskred. Beredskap og samfunnssikkerhet

31 Beredskap og samfunnssikkerhet Virksomheter med antatt stort behov for sykehustjenester: Viktige industriarbeidsplasser på Raufoss, Hamar/Stange, Brumunddal og Moelv. Forsvarets virksomhet i Østerdal garnison, på Rena i Åmot Terningmoen i Elverum: Sentralisering av sivile sykehustjenester oppleves etter det vi får opplyst som uproblematisk for Forsvaret. Naturrisiko og sårbare områder: Må avdekkes og avklares i videre planprosesser. Beredskap og samfunnssikkerhet

32 Beredskap og samfunnssikkerhet Virksomhetsrisiko: Følgende faktorer bør vurderes for aktuelle tomter: Trafikkulykkessituasjonen på nærliggende vegnett, ut fra hensynet til tilgjengelighet til sykehuset. Forurenset grunn fra tidligere virksomhet. Spesielle risikofaktorer knyttet til virksomhet i nabolaget, f.eks. industri. Et nytt hovedsykehus forutsettes lokalisert og utformet med tanke på å forebygge, og ev. håndtere, terrorhandlinger og sabotasje. Folkehelse: Økte avstander til sykehuset Valg av reisemiddel til og fra arbeid Beredskap og samfunnssikkerhet

33 Antatt energiforbruk Moderne sykehus med moderne utstyr og mange tekniske installasjoner bruker mer energi enn eldre sykehus. Forutsatt bruk av beste teknologi med hensyn til energieffektivitet kan energibesparelser oppnås ved følgende tiltak: - Bedre bygningskonstruksjon og VVS: 20% - Valg av medisinsk utstyr: 10% - Flytting av energi (varme og kjøling): 10% - Miljøvennlig energiproduksjon: 10% Areal [m 2 ] Energiforbruk [kwh/m 2 ] Samlet energiforbruk [GWh/år] Eksisterende bygningsmasse Rehabilitert bygningsmasse Nytt storsykehus Energi og klima

34 Oppsummering Effekter på befolkningsutvikling i Mjøsbyen begrenset. De fleste ansatte bor allerede i Mjøsbyregionen. Usikkert hvordan sentralisering vil påvirke rekruttering av kompetansearbeidskraft. Noe investeringer i infrastruktur må påregnes uavhengig av om man velger fortsatt desentralisert eller sentralisert alternativ. Reiseavstander, reisetid og CO 2 -utslipp vil øke totalt sett. Hensyn til beredskap og samfunnssikkerhet på tas i videre planlegging et at hovedsykehus. Det er potensiale for betydelig reduksjon i samlet energiforbruk. Oppsummering