Sykehuset Innlandet HF Styremøte og SAK NR STRATEGISK FOKUS HØRINGSDOKUMENT. Forslag til VEDTAK:

Transkript

1 Sykehuset Innlandet HF Styremøte og SAK NR STRATEGISK FOKUS HØRINGSDOKUMENT Forslag til VEDTAK: 1. Styret vedtar å sende vedlagte høringsdokument på ekstern og intern høring med høringsfrist 14. mai Dokumentet sendes på høring til de høringsinstansene som er beskrevet i eget vedlegg til styresaken. Styret gir styreleder og administrerende direktør fullmakt til å formulere oversendelsesbrevet som skal følge høringsdokumentet. 2. Styret slutter seg til administrerende direktørs forslag om at høringsprosessen også kunngjøres offentlig, slik at alle som ønsker det kan få mulighet til å uttale seg om høringsdokumentet. 3. Styret tar sikte på å treffe prinsippvedtak om fremtidig sykehusstruktur i sitt møte 22. juni 2012 etter en grundig gjennomgang og vurdering av innkomne høringsuttalelser. Brumunddal, 2. februar 2012 Morten Lang-Ree administrerende direktør Saksbehandler: administrerende direktør Morten Lang-Ree

2 SAKSFREMSTILLING SAK NR Innledning Sykehuset Innlandet har siden etableringen av foretaket i 2003 drevet nærmest kontinuerlig strategiarbeid om fremtidig sykehusstruktur. Prosjekt 2020 ble satt i gang i mai 2004 og avsluttet i 2006 gjennom styresak 043/2006. Någjeldende strategiplan - Strategisk utviklingsplan ble satt i gang nokså umiddelbart etter avslutningen av Prosjekt 2020,og ble vedtatt av styret i 2008 (styresak 057/2008). Styret for Sykehuset Innlandet HF vedtok 19. mars 2010 å utarbeide en strategi for utviklingen av spesialisthelsetjenesten i Innlandet for perioden (Strategisk fokus). Arbeidet ble satt i gang fordi det er behov for en ny gjennomgang av struktur og innhold i tjenesten for å sikre en bærekraftig og robust spesialisthelsetjeneste i Hedmark og Oppland i årene fremover. Strategisk fokus skal også være et planredskap for å realisere styresak i Helse Sør-Øst med føringer for den langsiktige utviklingen av spesialisthelsetjenesten. Som en førende premiss for strategiarbeidet har styret vedtatt at det først og fremst skal tas utgangspunkt i omstillingstiltak som vil gi merverdi for pasientene og som vil bidra til å fremme god kvalitet i behandlingen. Dette er også i tråd med Helse Sør-Øst sin forutsetning om at pasientenes behov skal være førende for struktur og innhold i tjenesten. Det er også viktig å etablere en sykehusstruktur som kan gi en mer effektiv ressursutnyttelse, slik at befolkningen får mest og best mulig spesialisthelsetjenester innenfor de ressursrammene som Sykehuset Innlandet til enhver tid rår over. Prosess Arbeidet med Strategisk fokus startet med en innspillsrunde våren 2010 hvor fagpersoner i Sykehuset Innlandet ble bedt om å uttale seg om utviklingen innenfor ulike fag. Innspillsrunden ble organisert i arbeidsgrupper, og styret ble orientert om arbeidsgruppenes vurderinger og tilrådinger i et styreseminar den 29. juni På dette styreseminaret ble også videre håndtering av strategiprosessen drøftet. I styremøte 30. august 2010 ble det vedtatt å gjennomføre en bred ekstern og intern høring av et høringsdokument som omfattet premisser, mål og utfordringer for strategiarbeidet Strategisk fokus premisser, mål og utfordringer (høringsprosess 1) Høringsfristen ble satt til 19. november Ved høringsfristens utløp var det innkommet over 100 høringsuttalelser. Styret ble forelagt høringsuttalelsene til foreløpig orientering i møte 17. desember For å sikre en god og grundig behandling av uttalelsene vedtok styret å ha en ny gjennomgang av uttalelsene i styremøtet den 27. januar Side 2 av 11

3 Høringsuttalelsene fra denne høringsrunden kan oppsummeres slik: Det er stort sett enighet og tilslutning til det mål og utfordringsbildet som høringsdokumentet beskriver Det er stort sett enighet om behovet for endring av den somatiske sykehusstrukturen i Innlandet Strategisk fokus og fremtidig sykehusstruktur må ses/vurderes i sammenheng med Samhandlingsreformen Innholdet i lokalsykehus må klargjøres. Det er kritiske tilbakemeldinger på den modellen som er beskrevet i høringsdokumentet med akuttberedskap for indremedisin uten tilsvarende akuttkirurgi Det er bred enighet om at prehospitale tjenester må styrkes Sykehuset Innlandet må skissere en strategi på lang sikt, i tillegg til en strategi for fireårsperioden Noen høringsinstanser har avgitt uttalelse med utgangspunkt i tidsperspektivet , mens andre har vurdert sykehusstrukturen i et langsiktig perspektiv En rekke høringsinstanser ønsker utredning av felles hovedsykehus/områdesykehus i Mjøsregionen. På bakgrunn av dokumentet Strategisk fokus og innkomne høringsuttalelser til dette dokumentet, ga styret for Sykehuset Innlandet 1. april 2011 administrerende direktør i oppdrag å utrede tre scenarier for en fremtidig somatisk sykehusstruktur i Innlandet. Styret fattet følgende enstemmige vedtak: 1. På bakgrunn av en gjennomgang og drøfting av saken i styreseminar 31. mars 2011 vil styret be administrerende direktør igangsette utredning av følgende scenarier for fremtidig somatisk sykehusstruktur i Sykehuset Innlandet: 1. Videreutvikling av dagens nettverksmodell 2. To akuttsykehus i Mjøsregionen med desentraliserte lokal sykehus/lms-tilbud (lokalmedisinske sentra). 3. Ett akuttsykehus i Mjøsregionen med desentraliserte lokalsykehus/lms-tilbud (lokalmedisinske sentra). For scenariene 2 og 3 forutsettes utredning av følgende to alternativer: A. Avvikling av sykehusene rundt Mjøsa (Gjøvik, Lillehammer, Hamar, Elverum) som ikke blir tillagt akuttfunksjon B. Fortsatt aktivitet ved de sykehusene rundt Mjøsa (Gjøvik, Lillehammer, Hamar og Elverum) som ikke blir tillagt akuttfunksjon. Administrerende direktørs utredning skal munne ut i et nytt høringsdokument. 2. Styret vil understreke betydningen av at det parallelt blir arbeidet videre med de utfordringene som Sykehuset Innlandet står overfor på kort- og mellomlang sikt slik disse blant annet er beskrevet i administrerende direktør sitt saksforelegg i styresak Styret ber om å bli holdt løpende orientert om den videre prosessen. Styret ber herunder om å få seg forelagt en sak for godkjenning av de sammenligningskriteriene som vil bli lagt til grunn ved utredning av de ulike scenariene. Side 3 av 11

4 4. Styret ber styreleder og administrerende direktør sikre at utredningen av scenariene blir bredt forankret og spesielt godt forankret hos eier. Scenarie 3 åpner for en ambisjon om å utvikle universitetsfunksjoner eller et eget universitetssykehus. Dette forankres også hos eier. I oppstarten av planprosessen ble det lagt til grunn en planhorisont for Strategisk fokus frem til 2014 ( ). Dette ble gjort for å følge Helse Sør-Øst sin planperiode for Strategisk fokus, med 4 års rullerende planhorisont. Fordi Strategisk fokus skal være et planredskap for å realisere styresak i Helse Sør-Øst med et langsiktig utviklingsperspektiv, vedtok styret i Sykehuset Innlandet i sak at dokumentet gis en planhorisont frem til 2025, og strategiprosessens navn ble endret til Strategisk fokus Administrerende direktør har oppnevnt en styringsgruppe til å lede strategiprosessen. Styringsgruppen har bestått av ledergruppen i Sykehuset Innlandet, foretakstillitsvalgte, foretaksverneombud og lederen av Brukerutvalget Styringsgruppen har til sammen hatt 8 møter. Styringsgruppen har løpende i prosessen invitert ansatte og ledere til å komme med innspill til arbeidet. Strategisk fokus har også vært tema på to avdelingssjefsamlinger. Høringsdokumentet har vært gjenstand for gjennomgang og drøfting i TV20 og HAMU i to møter, og det har vært gjennomført en Dialogkonferanse for brukerorganisasjonene i regi av Brukerutvalget i Sykehuset Innlandet. Strategisk fokus har også vært tema i Samfunnspanelet. Avgrensning Styret for Sykehuset Innlandet vedtok i sak nr at psykisk helsevern og rus skal utredes gjennom et eget prosjekt; «Prosjekt Psykisk helsevern ». Psykisk helsevern er derfor ikke en del av arbeidet med Strategisk fokus 2025 i denne omgang. Fremtidige endringer i den somatiske sykehusstrukturen kan få betydning for organisering og struktur innenfor psykisk helsevern og rus, jfr også sentral målsetting om samlokalisering av somatikk og psykiatri. Dette vil bli tatt opp etter at den fremtidige strukturen for somatiske sykehus er avklart. Strategisk fokus dreier seg i stor grad om å komme frem til en hensiktsmessig somatisk sykehusstruktur for Mjøsområdet (Elverum, Hamar, Gjøvik og Lillehammer). I neste omgang vil en også måtte foreta tilpasning og omstilling av sykehusstrukturen i Fjellregionen og Kongsvingerregionen, og i tillegg fastsette strukturen for fagområdene psykisk helsevern, habilitering og rehabilitering, samt prehospitale tjenester. Det er naturlig at endelig avklaring av fremtidig struktur for disse sykehusene og fagområdene skjer etter at fremtidig somatisk sykehusstruktur for Mjøsområdet er fastsatt. Side 4 av 11

5 Høring I møte den 31. januar 2012 vedtok Styringsgruppen for Strategisk fokus 2025 å tilrå at høringsdokumentet blir lagt frem for styret med forslag om å sende dokumentet ut på høring. Administrerende direktør vil derfor tilrå overfor styret at høringsdokumentet sendes ut på høring til eksterne og interne instanser med høringsfrist 14. mai 2012 (høringsprosess 2). Oversikt over høringsinstanser fremgår av vedlegg til saken. Administrerende direktør er opptatt av at alle som ønsker det skal gis mulighet til å komme med uttalelser og innspill til høringsdokumentet. Administrerende direktør vil derfor tilrå at høringsprosessen også kunngjøres offentlig med en åpen invitasjon til å komme med høringsuttalelser. Dette vil bli den andre høringsrunden etter at strategiprosessen startet opp i mars Bakgrunnen for å gjennomføre strategiprosessen trinnvis med to høringsrunder, har vært å sikre god medvirkning og forankring både internt og eksternt. Styrets oppgave i foreliggende møte er å ta stilling til om høringsdokumentet er høringsverdig, det vil si om dokumentet godt nok til å bli sendt ut på høring. I tillegg skal styret godkjenne høringsprosessen og se til at høringsinstansene får god nok tid til å sette seg inn i høringsdokumentet og strategiprosessen. Styret skal således ikke ta stilling til innholdet i høringsdokumentet eller foreta noen vurdering av scenariene i denne omgang. Videre prosess Utredningens formål er å gi grunnlag for et prinsippvedtak om ønsket utviklingsretning for Sykehuset Innlandet. Det legges opp til at styret for Sykehuset Innlandet skal fatte vedtak om valg av scenario i sitt møte juni 2012 etter at styret har foretatt en grundig gjennomgang og vurdering av innkomne høringsuttalelser.. Når prinsippvedtak er fattet, vil det bli fulgt opp i tråd med nasjonal veileder for sykehusplanlegging. Ut fra nedenstående figur kan foreliggende utredningsdokument ses på som en strategi-/utviklingsplan innenfor de avgrensede spesialisthelsetjenestene som dokumentet omfatter. Prinsippvedtaket i juni vil blant annet bli videre fulgt opp gjennom en idéfase, konseptfase og forprosjektfase. Strategisk e føringer Utviklingspl an B1 Tidligfasen Idéfase B2 Konseptfas e K K S K B3 Forprosjektf ase B4 Tidligfaseplanlegging i Sykehusprosjekter, veileder fra Helsedirektoratet Side 5 av 11

6 Utfordringer på kort og mellomlang sikt I styrets vedtak punkt 2 understrekes betydningen av at det parallelt med Strategisk fokus blir arbeidet videre med de utfordringene som Sykehuset Innlandet står overfor på kort- og mellomlang sikt. Dette tidsperspektivet blir i utgangspunktet ivaretatt i Sykehuset Innlandet sin fireårige økonomiske langtidsplan. Når styret har fattet vedtak om ny sykehusstruktur i juni 2012 vil det være behov for en grunnleggende gjennomgang av hva som kreves av tiltak og omstillinger i et kortsiktig og mellomlangsiktig perspektiv. Tilnærmingen til dette vil imidlertid være avhengig av hvilket scenario styret beslutter. Dette tidsperspektivet vies derfor ikke oppmerksomhet i foreliggende høringsdokument, men uavhengig av hvilket scenario som blir valgt må en være forberedt på nokså omfattende omstillingstiltak også i en mellomperiode frem til Administrerende direktørs vurdering Innledende vurderinger I forrige høringsrunde var det en klar oppfatning blant høringsinstansene om behovet for å endre sykehusstrukturen i Innlandet. Administrerende direktør ser i utgangspunktet på alle 3 scenariene som sannsynlige utfall av strategiprosessen. Det er derfor viktig å gi alle scenariene et innhold som er fremtidsrettet/peker fremover, med de strukturelle og organisatoriske grep som dette vil medføre. Scenariene vil imidlertid i varierende grad ha forutsetninger/potensiale til å møte de utfordringene som spesialisthelsetjenesten i Innlandet vil stå overfor i årene fremover. Dette fremgår av de faglige vurderingene i høringsdokumentet og av nedenstående saksutredning. I høringsdokumentet blir det ikke trukket noen konklusjon om hvilket scenario som totalt sett vil være best egnet til å møte Sykehuset Innlandet sine fremtidige utfordringer. Høringsdokumentet skal først og fremst være et underlag for høringsinstansene til å kunne komme med innspill og synspunkter vedrørende fremtidig sykehusstruktur. Høringsuttalelsene vil deretter bli en viktig del av beslutningsgrunnlaget når styret skal fatte sitt prinsippvedtak i juni Administrerende direktør vil gjøre det klart at selv om dagens sykehusstruktur byr på en rekke utfordringer, ytes det gode spesialisthelsetjenester i Sykehuset Innlandet i dag. Det er imidlertid viktig å ta stilling til hvilken sykehusstruktur som er best egnet for Sykehuset Innlandet på lang sikt, slik at videre utvikling av helseforetaket kan skje i henhold til og samsvar med en ønsket utviklingsretning. Fremtidig sykehusstruktur må vurderes i et langsiktig perspektiv. Bruk av betegnelsen Strategisk fokus 2025 uttrykker en ambisjon om når ønsket sykehusstruktur senest skal være etablert. Etter dette skal den nye strukturen virke i flere generasjoner. Når strukturen er fastsatt og tiltak for å realisere den er igangsatt, vil strukturen derfor være bundet for flere tiår fremover. Dette gjelder spesielt når det dreier seg om etablering av nytt sykehusbygg. Beslutning om struktur og nye sykehusbygg vil således være en av de viktigste beslutninger som styret for SI vil stå overfor noen gang. Når Sykehuset Innlandet kommer i posisjon til å finansiere et nytt sykehusbygg, vil det ta mange år før en på nytt vil kunne komme i en tilsvarende posisjon. Side 6 av 11

7 Ut fra de tre scenariene som er utredet, vil bygging av et nytt sykehus i Innlandet i realiteten stå mellom to valg: Enten å etablere et erstatningssykehus for Hamar sykehus på Sanderud (Scenario 1/ 2 - med ny funksjonsfordeling mellom Elverum og Hamar), eller å etablere et nytt akutt- /områdesykehuset til erstatning for alle Mjøssykehusene nær fylkesgrensen mellom Hedmark og Oppland (Scenario 3). Tilråding fra administrerende direktør På bakgrunn av de faglige vurderingene som det er redegjort for i høringsdokumentet, har administrerende direktør gjort seg opp en foreløpig oppfatning av hvilket scenario som synes best egnet til å møte fremtidige utfordringer i Innlandet. Administrerende direktør finner det riktig å redegjøre for dette synet i foreliggende saksutredning, slik at høringsinstansene skal ha en tilråding å forholde seg til når de skal avgi sin uttalelse. Selv om administrerende direktør tilkjennegir et foreløpig syn om fremtidig sykehusstruktur, er det viktig å presisere at administrerende direktør vil være lydhør for innkomne høringsuttalelser, og være beredt til å endre sitt syn dersom det kommer opp momenter/hensyn som ikke er ivaretatt eller tilstrekkelig belyst i høringsdokumentet. I tillegg til at en fremtidig sykehusstruktur må være robust og ha bærekraft, er det også viktig at den møter forståelse og har oppslutning. Dette gjelder både internt i Sykehuset Innlandet, hos bruker-/pasientorganisasjoner, og blant befolkningen for øvrig i Hedmark og Oppland. Administrerende direktør vil legge vesentlig vekt på dette i sin endelige innstilling når saken skal legges frem for styret i møte 22, juni Scenario 1 Scenario 1 går ut på å videreutvikle dagens nettverksmodell med opprettholdelse av dagens sykehusstruktur i hovedtrekk. For å sikre en dynamisk utvikling også innenfor dagens struktur, har styret lagt til grunn for Scenario 1 at akuttfunksjonen for Elverum og Hamar samles til ett av sykehusene når det nye sykehuset på Sanderud er etablert. Både Lillehammer og Gjøvik forutsettes i utgangspunktet videreført som akuttsykehus, og det legges til grunn at disse sykehusene organiseres i en felles divisjon. Styrken ved Scenario 1 er at det gir nærhet til spesialisthelsetjenesten for pasienter med vanlige, enkle og avklarte tilstander. Dette gir pasientene og befolkningen generelt en grunnleggende opplevelse av trygghet. Dette medfører blant annet at kronikere som benytter spesialisthelsetjenesten ofte vil ha nærhet til dette tilbudet, og at man opplever kort avstand til sykehus i akutte situasjoner. For ansatte vil Scenario 1 stort sett representere uforandret reiseavstand til arbeid. Scenario 1 er også tilrettelagt for gode samhandlingsarenaer mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Scenario 1 imøtekommer ikke føringen fra Helse Sør-Øst om samling av akuttsykehus- og områdesykehusfunksjoner, jfr styresak 108/2008. Scenario 1 imøtekommer heller ikke brukerorganisasjonenes klare tilrådning og forventning om samling av sykehusfunksjoner i ett sykehus. Side 7 av 11

8 Krevende og energitappende funksjonsfordelingsdiskusjoner mellom sykehusene vil ved videreføring av dagens struktur fortsette, med vanskelige og ofte uforenlige avveininger mellom hensynet til geografisk balanse og kravet til optimale/adekvate faglige løsninger. Scenario 1 er ressurskrevende i forhold til bemanning, og modellen gjør det vanskelig å oppfylle arbeidsmiljølovens krav i forhold til vaktordninger. Modellen er også sårbar i forhold til rekruttering og det å sikre robuste fagmiljøer. En oppdelt sykehusstruktur vil kreve mange vaktordninger, og uforholdsmessig mye personellressurser vil gå med til passiv vakt i stedet for aktiv pasientbehandling. Modellen er også meget ressurskrevende i forhold til medisinsk-teknisk utstyr og gjør driften sårbar ved utstyrshavarier. Videreføring av dagens struktur bygger på forutsetningen om etablering av et nytt somatisk sykehus på Sanderud. Dette er godt forankret både i styret for Sykehuset Innlandet, og i Styret for Helse Sør-Øst. Helse Sør-Øst har gitt det nye sykehuset prioritet nr 3 når det gjelder nybyggprosjekter, med rangering etter Østfold og Vestre Viken. Ved nybygg på Sanderud vil en måtte foreta en ny funksjonsfordeling mellom Elverum sykehus og det nye sykehuset på Sanderud, hvor styret har lagt til grunn at akuttfunksjonene for Elverum og Hamar/Sanderud samles til ett av sykehusene. Dette gir mulighet for en god og fremtidsrettet sykehusstruktur i midtfylket i Hedmark hvor etablering av et nytt sykehus inngår. I Scenario 1 legges det til grunn at Lillehammer sykehus og Gjøvik sykehus opprettholdes med oppgradering av bygningsmassen. Det kan derfor hevdes at Scenario 1 vil kunne gi et bedre sykehustilbud for innbyggerne i Hedmark enn for innbyggerne i Oppland dersom scenariene også skal vurderes i et fylkesperspektiv. Selv om man skulle velge å gå inn for Scenario 1 med videreutvikling av dagens struktur, må en likevel være forberedt på at den medisinske utviklingen på lang sikt vil kunne tvinge frem nye faglige løsninger og strukturer. Administrerende direktør ser det ikke som usannsynlig at den faglige utviklingen og det fremtidige utfordringsbildet vil føre til behov for samling av akuttsykehusfunksjoner på et senere tidspunkt. Scenario 1 vil derfor på sikt gradvis kunne utvikle seg i retning av et scenario 2B med ett akuttsykehus i hvert fylke. Dette vil i så fall betinge avklaring av hvilket sykehus i Oppland som skal tillegges akuttfunksjonen, på samme måte som i midtfylket i Hedmark. Scenario 2 Dette scenariet går ut på å samle akuttfunksjonene til to sykehus, ett i Hedmark og ett i Oppland. På samme måte som i Scenario 1 vil det også i Scenario 2 være naturlig å legge opp til etablering av et erstatningssykehus for Hamar sykehus på Sanderud. Dette med bakgrunn i at byggeprosjektet allerede er godt forankret hos eier og har en plass i Helse Sør-Øst sin prioritering av nye sykehusbygg. Scenario 2 imøtekommer føring fra Helse Sør-Øst om samling av fag i noen grad. Modellen imøtekommer også til en viss grad brukerorganisasjonenes forventninger om samling. Scenariet gir mulighet for utvikling av grenspesialiserte vaktordninger i store fag, og bør kunne sikre samlokalisering av både akuttkirurgi og indremedisin ved begge akuttsykehusene. Scenario 2 bør kunne gi et godt grunnlag for å få til lovlige og attraktive arbeidstidsordninger og mulighet for kompetanseutvikling, noe som virker positivt på rekrutteringsevnen. Side 8 av 11

9 Utnyttelsesgrad og kostnadsnivå på medisinsk-teknisk utstyr kommer bedre ut i scenario 2 enn i scenario 1. I Scenario 2 vil det imidlertid fortsatt være behov for funksjonsfordeling, og strukturen imøtekommer ikke kravet fra Helse Sør-Øst og fra brukerorganisasjonene om samling. Scenariet vil være mer ressurskrevende i forhold til bygningsmessig vedlikehold, utstyrsbehov og personellbehov enn ved samling til ett akutt-/områdesykehus. Scenario 2 kommer på de fleste områder bedre ut enn Scenario 1, men kommer på de fleste områder dårligere ut enn Scenario 3. Modellen kan lokalpolitisk oppfattes å ramme lokalmiljøer i forhold til tap av lokale arbeidsplasser når akuttfunksjonene samles til to sykehus. Avhengig av hvor akuttsykehusene blir plassert i de to fylkene, er det en viss risiko for at innbyggere i randsonen i større grad enn i dag vil søke mot sykehus i andre foretak. Scenario 3 Scenario 3 går ut på å etablere et nytt sykehus til erstatning for de fire Mjøs-sykehusene. (Scenario 3A), alternativt å samle akuttfunksjonene til et nytt sykehus og opprettholde elektive funksjoner på eksisterende Mjøssykehus (Scenario 3B). Det vil være naturlig å plassere et nytt akuttsykehus nær fylkesgrensen mellom Hedmark og Oppland på øst- eller vestsiden av Mjøsbrua. Dette vil gi en plassering i rimelig nærhet til befolkningstunge områder både på Gjøvik, Lillehammer, Hamar og til dels Elverum. Scenario 3 oppfyller føring fra Helse Sør-Øst om samling av akuttsykehus- og områdesykehusfunksjoner. Modellen imøtekommer også et entydig ønske fra brukerorganisasjonene om samling av sykehusene til ett hovedsykehus i Mjøsregionen. Alle funksjoner og spesialiteter samles på ett sted, noe som gir stor forutsigbarhet. Scenario 3 er robust, både faglig og økonomisk. Modellen er også fremtidsrettet i forhold til utvikling av grenspesialiserte vaktordninger. Modellen sikrer videre robust akuttberedskap, og gir en optimal fordeling mellom personellressurser til hvilende vakt og til aktiv pasientbehandling. Scenario 3 muliggjør dessuten gode og lovlige vaktordninger, stabile og kompetanseutviklende fagmiljøer, nytt og moderne utstyr og en helt ny og tidsmessig bygningsmasse. Dette virker rekrutterende og bidrar til at Sykehuset Innlandet kan tilby den kompetanse som er nødvendig for å gi pasientene trygge og gode tilbud. Et felles akutt-/områdesykehus i Mjøsregionen vil innebære samling av faglig kompetanse som også vil kunne tilføres den desentraliserte spesialisthelsetjenesten ved lokalsykehusene og de lokalmedisinske sentra. Scenario 3 vil således i stor grad være tilrettelagt for å oppfylle Helse Sør- Øst sitt mantra om sentralisering av det som må sentraliseres og desentralisering av det som kan desentraliseres. Ved valg av Scenario 3 vil det være naturlig å legge det medisinskfaglige ansvaret for de lokalmedisinske sentrene i Otta og i Valdres og for sykehusene på Tynset og i Kongsvinger til akutt-/områdesykehuset. Dette vil kunne bidra til å sikre mest mulig enhetlige behandlingsprosedyrer og gjøre den desentraliserte spesialisthelsetjenesten mer robust. Side 9 av 11

10 Et nytt akuttsykehus nær Mjøsbrua vil gi større forutsigbarhet i forhold til avstand til sykehus for innbyggerne/pasientene spesielt i Oppland. For innbyggerne i Vest Oppland vil et akuttsykehus ved Mjøsbrua ha en nærmere beliggenhet enn et akuttsykehus på Lillehammer, og tilsvarende vil det for innbyggerne i Gudbrandsdalen være kortere avstand til et akuttsykehus ved Mjøsbrua enn et akuttsykehus på Gjøvik.. Administrerende direktør finner også å trekke frem at Scenario 3 vil tilføre Innlandet betydelige investeringsmidler og et meget stort byggeprosjekt som vil kunne få en rekke positive ringvirkninger innenfor mange områder i Innlandet. Administrerende direktør vil også vise til at det har vært, og fortsatt legges opp til, en betydelig opprustning av spesialisthelsetjenestetilbudet i Oslo og nærliggende områder. Herunder ble det for få år siden etablert et nytt Rikshospital i Oslo og et nytt Universitetssykehus i Akershus. Det er også satt i gang bygging av et nytt sykehus i Østfold og det er under planlegging et nytt sykehus i Drammen. I tillegg er det fra Oslo Universitetssykehus uttrykt behov/planer for investeringstiltak for et tosifret milliardbeløp. For å ivareta visjonen om geografisk likeverdige helsetjenester og en rimelig balansert sykehusutvikling mellom by og land, er det viktig at også Innlandet synliggjør og tydeliggjør behovet for et sykehusprosjekt. En ulempe ved Scenario 3 er at det vil gi lenger reiseavstand for en del pasienter, selv om den ikke vil bli vesentlig lengre når en forutsetter lokalisering nær fylkesgrensen ved Mjøsbrua. Fra Mjøsbru-området vil en kunne nå ca innbyggere i Hedmark og ca innbyggere i Oppland innenfor en utrykningstid på 30 minutter. Scenario 3 kan også gi økt pasientlekkasje i grenseområder. Herunder tenkes spesielt på deler av Hadelandsregionen med sin nærhet til Ahus og Vestre Viken (Ringerike sykehus) Scenario 3 vil også gi lengre reiseavstand for de fleste ansatte i Sykehuset Innlandet Modellen kan medføre redusert lokalt tilbud for grupper som har behov for hyppige spesialisthelsetjenester. Modellen kan lokalpolitisk oppfattes å ramme lokalmiljøer i forhold til tap av lokale arbeidsplasser når tilbud overføres til et felles sykehus. Ved scenario 3A, vil det være naturlig å se for seg noen elektive funksjoner på det sykehuset som vil få lengst avstand fra det nye sykehuset. Ved lokalisering nær fylkesgrensen mellom Hedmark og Oppland, på øst- eller vestsiden av Mjøsbrua, vil det være naturlig å legge disse funksjonene til Elverum. Ut fra nåverdiberegninger kommer scenario 3 relativt godt ut økonomisk sammenlignet med de øvrige alternativene som er beregnet. Samlet vurdering Med bakgrunn i de faglige vurderingene i høringsdokumentet, ser det ut til at Scenario 3A med etablering av et nytt akutt-/områdesykehus (hovedsykehus) nær Mjøsbrua er den modellen som vil være best eget til å møte Sykehuset Innlandet sine langsiktige utfordringer. Ved denne løsningen legges det til grunn etablering av et elektivt tilbud ved det sykehus som ligger lengst unna det nye hovedsykehuset (Elverum). Side 10 av 11

11 Etter administrerende direktørs vurdering vil etablering av et nytt hovedsykehus være i tråd med føringer fra Helse Sør-Øst og i god overenstemmelse med forventningene og den klare tilrådingen fra brukerorganisasjonene om samling av sykehusfunksjoner. Brukernes stemme kan ofte bli svak, men det er etter administrerende direktør sin mening viktig å legge stor vekt på brukernes syn når ny sykehusstruktur skal fastsettes. Scenario 3A kommer også godt ut i et ressursmessig perspektiv. Dette fremgår av en oversikt i høringsdokumentet som viser beregnet nåverdi for ulike alternativer/modeller (side 18), selv om beregningene er beheftet med en viss usikkerhet. Administrerende direktør mener derfor at Scenario 3A vil være en god strukturmodell å ta utgangspunkt i for videre utredning. Side 11 av 11