Idéfaserapport i korte trekk

Transkript

1 Idéfaserapport i korte trekk Idéfaserapporten har tre hoveddeler. Del én beskriver dagens situasjon, kapasitetsbehov og faglige utviklingstrekk, oppsummert i kapittelet «Behov for endring». Del to inneholder utredninger og vurderinger av ulike modeller for en fremtidig sykehusstruktur og gir en faglig anbefaling. Del tre beskriver veien videre. Punktene under gir en kort oppsummering av noen av rapportens temaer. Behov for endring Dagens sykehusstruktur i Innlandet ble etablert i en tid hvor sykehus hadde generell kompetanse og behandlet pasienten med de metodene som var tilgjengelig lokalt. Somatiske sykehus i de største byene betjente befolkningen i områdene rundt, mens psykiske tilstander ble behandlet utenfor byene. I takt med den medisinske og teknologiske utviklingen har sykehusenes innhold vært i stadig endring. Medisinsk og teknologisk utvikling skaper nye behandlingstilbud som krever nye arbeidsformer. Flere fagmiljøer er avhengige av hverandre og flere tjenester må derfor samles. Utviklingen åpner også muligheter for en høyere ambisjon om desentralisering. Nye teknologiske løsninger, nye samhandlingsmuligheter og avanserte ambulansetjenester åpner sykehuset mot pasientens hjem. Utvikling mot 2040 Idéfaserapporten beskriver flere endringsdrivere: Befolkningsutvikling, medisinsk utvikling og teknologisk utvikling. Samtidig er pasientrollen og helsevesenet i endring. Befolkningsutvikling i Innlandet Relativt liten befolkningsvekst (14 prosent flere innbyggere) Sterk økning i antall eldre (73 prosent flere over 70 år) Befolkningen konsentreres (vekst i byene og befolkningsnedgang i 16 av 48 kommuner) Medisinsk utvikling Flere tjenester kan tilbys nærmere pasienten Flere tilstander krever spesialisert behandling Økt behov for samhandling mellom Somatikk og psykiatri Ulike spesialiserte fagmiljøer Offentlige og private aktører Primær- og spesialisthelsetjenesten Flere kan behandles mer effektivt Teknologisk utvikling

2 Mye utstyr blir lettere, billigere og mer tilgjengelig. Det åpner for flere desentraliserte tjenester, avansert prehospital behandling, effektiv kommunikasjon og oppfølging, samt mer samhandling. Annet utstyr blir større, dyrere og mer avansert. Det krever spesialiserte fagmiljø, større pasientvolum, høy utnyttelse og fleksible bygg. Pasientrollen utvikles Fritt sykehus- og behandlingsvalg God tilgang til informasjon Økte forventninger Helsevesenet utvikles Økte kvalitetskrav Sykehusene får spissere oppgaver Primærhelsetjenesten får større ansvar Flere private aktører Utfordringer og behov Noen av utfordringene i dagens sykehusstruktur Flere fagmiljøer er små og sårbare Ulik kompetanse til stede ved ulike tider på døgnet Somatikk og psykisk helsevern og rus behandles på ulike steder Fagmiljøer som er avhengige av hverandre holder til på ulike steder Flere sykehus trenger det samme utstyret Vaktberedskap flere steder gir mindre ressurser til pasientbehandling Sykehusene er ikke bygget for dagens arbeids- og pasientflyt Pasienter må fraktes mellom sykehus Ingen av sykehusene kan behandle hele pasienten Hva trengs? Høy kompetanse til stede hele døgnet hele året Tverrfaglige team rundt pasienter med uavklarte/komplekse tilstander Samlokalisering av nødvendige tilbud innen psykiatri/rus og somatikk Nye og mer spesialiserte pasienttilbud Solide fagmiljø som rekrutterer godt Utnyttelse av ressurser til aktiv pasientbehandling Moderne teknologi for pasienter, pårørende og ansatte Forutsigbare sammenhengende behandlingsforløp Flere tjenester nærmere der pasienten bor Effektive ambulansetjenester Sykehus som kan behandle hele pasienten

3 Vurderingskriterier Alle modellene for en fremtidig sykehusstruktur er utredet i forhold til en rekke vurderingskriterier. Kriteriene er knyttet til fire effektmål, som er utledet fra den nasjonale kvalitetsstrategien. 1. Trygge og gode tilbud (er sikre og virkningsfulle) Strukturen skal bidra til å realisere: Moderne og brukertilpasset pasientbehandling og opplæring Tilgang på relevant og riktig kompetanse på det stedet pasienten tas imot At den akutte pasient møtes av personale med kompetanse på høyeste kompetansenivå hele døgnet Områdefunksjoner av høy kvalitet og et pasientvolum som sikrer god kvalitet i behandlingen At ressurser frigjøres til moderne pasientbehandling i tråd med medisinsk- og teknologisk utvikling Sykehustilbud for % av befolkningen innenfor eget opptaksområde God rekrutteringsevne Robuste fagmiljø, herunder fagmiljø og vaktordninger som ikke er avhengige av kontinuerlig innleie Mulighet til å ivareta lovpålagte oppgaver innen utdanning og forskning, inkludert samarbeid med universitet og høgskoler At Sykehuset Innlandet i størst mulig grad kan tilby utdannelsesløpene i egen regi At forskning og utdanning blir en del av den kliniske hverdag 2. God tilgjengelighet og samhandling Strukturen skal bidra til å realisere: Gode sammenhengende behandlingskjeder for akutt og planlagt behandling Forsvarlig reiseavstand ved akutt sykdom, definert etter medisinske kriterier Prehospitale tjenester av høy faglig kvalitet og med riktig tilgjengelighet God tilgjengelighet for alle brukergrupper God logistikk internt i bygningsmassen En ytre logistikk tilrettelagt for alle transportbehov, inkludert kollektivtransport Oppdaterte digitale løsninger, herunder pasientnær mobil teknologi for at sikre fleksibilitet og hurtig utredning Tilgang til moderne og fremtidsrettet medisinskteknisk og annet teknisk utstyr Moderne og hensiktsmessige behandlingsfasiliteter (bygg) og en tilstrekkelig fleksibel bygningsmasse, herunder enerom for pasientene Hensiktsmessig beliggenhet, egenskaper og utvidelsesmuligheter ved eksisterende og eventuelle nye tomter Tilpasningsdyktig bygningsmasse ved katastrofesituasjoner Mulighet for sykehusdrift i en byggeperiode 3. Organisering som underbygger gode pasientforløp

4 Strukturen skal bidra til å realisere: En sterk vektlegging av desentraliserte tjenester nær der pasienten bor, og gi muligheter for å videreutvikle denne i tråd med faglig og teknologisk utvikling At pasienten kan ferdigbehandles på det stedet han/hun tas imot og at flytting av pasienter mellom enheter unngås Nødvendig samhandling mellom fagområdene psykisk helsevern, tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB), habilitering, rehabilitering og somatikk Godt samarbeid med primær-/ kommunehelsetjenesten Tydelig organisering for henviser og pasient 4. God ressursutnyttelse Strukturen skal bidra til å realisere: Optimal bruk av ressurser ved at personell kan brukes til aktiv pasientbehandling fremfor passiv vaktberedskap Tilgjengelige personellressurser for desentraliserte tjenester Mulighet for kostnadseffektiv organisering og rasjonell bruk av bygg, driftsmidler og lønnsmidler Mulighet for høy utnyttelsesgrad av medisinsk-teknisk utstyr Mulighet for anskaffelse av oppdatert medisinsk-teknisk utstyr og annen aktuell teknologi Mulighet til å utnytte potensialet i fremtidige digitale løsninger, deriblant telemedisin Gode løsninger med tanke på ytre miljø og energisparende tiltak Ressurser til nødvendige investeringer, bygningsmessig utvikling og vedlikehold Mål og vurderingskriterier er utarbeidet med innspill fra fagråd, brukerutvalg, avdelingssjefer og tillitsvalgte, og er vedtatt av styret i Sykehuset Innlandet. Modeller Sykehuset Innlandet har utredet modeller med ulik grad av samling. Det er modeller med ett, to og tre akuttsykehus i Mjøsregionen, samt konsekvensene av å videreføre dagens struktur. Idéfaserapportens kapittel 8 beskriver de ulike modellene, mens kapittel 10 gir en samlet vurdering. Denne er oppsummert under. Hovedsykehusmodell Hovedsykehus ved fylkesgrensen på øst- eller vestsiden av Mjøsbrua. Gir best mulighet til å samlokalisere somatikk, psykisk helsevern og rus Gir best mulighet til å samle akutte områdefunksjoner og fag som er avhengige av hverandre Gir best mulighet til å ta i bruk teknologi Gir stort pasientvolum og mulighet til økt spesialisering Gir best utbytte av ressurser til aktiv pasientbehandling Gir kapasitet til økt desentralisering

5 Investeringsbehov: Cirka 11,6-12,3 milliarder kroner Årlig driftsbesparelse: Cirka millioner kroner Vurdert til å være «liv laga»* som fremtidig sykehusstruktur Modell med to store akuttsykehus i Mjøsregionen Vurdert i ulike kombinasjoner Enten Gjøvik eller Lillehammer Enten Elverum eller Sanderud (videreutvikling på Hamar ikke aktuelt) Krevende å samlokalisere somatikk, psykisk helsevern og rus Gir tilfredsstillende pasientgrunnlag på de fleste områder, forutsatt samling av akutte områdefunksjoner Gir bedre utnyttelse av ressurser til aktiv pasientbehandling enn i dag Gir kapasitet til økt desentralisering, men mindre enn ved hovedsykehus Gir innholdsmessig ulike sykehus Investeringsbehov: Cirka 10-11,5 milliarder kroner Årlig driftsbesparelse: millioner kroner Enkelte alternativer vurdert til å være «liv laga»* som fremtidig sykehusstruktur Modell med tre store akuttsykehus i Mjøsregionen Vurdert i ulike kombinasjoner Gjøvik og Lillehammer Enten Elverum eller Sanderud (videreutvikling på Hamar ikke aktuelt) Krever betydelige utvidelser ved ett av sykehusene for å oppnå samling av akutte områdefunksjoner Krevende å samlokalisere somatikk, psykisk helsevern og rus Akuttfunksjoner mange steder gir flere vaktordninger Gir ikke tilfredsstillende pasientgrunnlag på flere områder Ikke tilfredsstillende samling av fagmiljø Gir liten kapasitet til desentralisering Gir innholdsmessig ulike sykehus Dårligere bygningsmessig funksjonalitet på grunn av eldre bygningsmasse Investeringsbehov: Cirka 9,5-11,5 milliarder kroner Årlig driftsbesparelse: Cirka millioner kroner Vurdert til ikke å være «liv laga»* som fremtidig sykehusstruktur Dagens struktur En modell med fire akuttsykehus i Mjøsregionen er vurdert til ikke å være «liv laga»* som fremtidig sykehusstruktur. *At en modell er «liv laga» betyr at den oppfyller kravene i Helsedirektoratets veileder for tidligfaseplanlegging i sykehusprosjekter. Forhold i utredningene

6 Modellene er utredet med hensyn til: Fremtidig innhold og struktur for somatiske spesialisthelsetjenester utenfor Mjøsregionen, herunder innhold ved SI Kongsvinger, SI Tynset og lokalmedisinske sentre Fremtidig innhold ved sykehus i Mjøsregionen som ikke tillegges akuttfunksjoner (modellene A, B og C) Fremtidig struktur og organisering av habilitering og rehabilitering Fremtidig struktur og organisering av psykisk helsevern Kapasitet, lokalisering og organisering av prehospitale tjenester Anbefalt løsning Med utgangspunkt i alle utredningene som er utført, gir idéfaserapporten en faglig anbefaling. Anbefalt løsning: Hovedsykehus med samling av behandlingstilbud innen somatikk, psykisk helsevern og rus. Møter demografiske, medisinske og teknologiske utviklingstrekk på en god måte. Legger til rette for høy faglig kvalitet og utvikling av fremtidsrettet og spesialisert behandling Frigir kompetanse og ressurser til å desentralisere flere tjenester Sikrer en fremtidsrettet og tilpasningsdyktig bygningsmasse Gir best totaløkonomi «En hovedsykehusmodell med samling av sykehuspsykiatrien på hovedsykehuset er den av de utredede modellene som legger best til rette for faglig kvalitet og utvikling av fremtidig virksomhet til pasientens beste.» Kilde: Idéfaserapport, kapittel 10.6 Anbefalt strukturvalg Spørsmål og svar Hva er en idéfase? Idéfasen er en del av planprosessen ved norske sykehusprosjekter der det skal vurderes hvilke modeller i et sykehusprosjekt som er «liv laga». Det vil si om et prosjekt er relevant, gjennomførbart og levedyktig, i henhold til Helsedirektoratets veileder Tidligfaseplanlegging i sykehusprosjekter. Planlegging av sykehusprosjekter gjøres i flere faser. Før idéfasen ble det laget en utviklingsplan som beskriver dagens virksomhet og utfordringer. I idéfasen er det

7 utredet ulike modeller for å løse disse utfordringene, som grunnlag for å avklare en fremtidig sykehusstruktur i Innlandet. I en påfølgende konseptfase vil den valgte modellen bli utredet mer detaljert og i ulike varianter. Etter dette føres planleggingen over i en forprosjektfase, som gir grunnlaget for et byggeprosjekt. Hva er en idéfaserapport? Idéfaserapporten er et dokument som sammenfatter utredningene som er gjennomført i idéfasen. Sykehuset Innlandets idéfaserapport er et høringsdokument, som sammen med høringsuttalelsene og en samfunnsanalyse danner grunnlaget for å avklare en fremtidig sykehusstruktur. Idéfaserapporten har tre hoveddeler. Del én beskriver dagens situasjon, kapasitetsbehov og faglige utviklingstrekk, oppsummert i kapittelet «Behov for endring». Del to inneholder utredninger og vurderinger av ulike modeller for en fremtidig sykehusstruktur og gir en faglig anbefaling. Del tre beskriver veien videre. Idéfaserapporten kan du lese her Hvilke modeller er utredet? Det er utredet modeller med ett, to og tre akuttsykehus i Mjøsregionen, samt konsekvensene av å videreføre dagens struktur. Idéfaserapportens kapittel 8 beskriver de ulike modellene, mens kapittel 10 gir en samlet vurdering. Hvordan er modellene utredet? Alle modeller er vurdert i forhold til et sett med kriterier. Vurderingskriteriene (se lengre ned på siden) er knyttet til fire effektmål, som er utledet fra Helsedirektoratets kvalitetsstrategi: Trygge og gode tilbud God tilgjengelighet og samhandling Organisering som underbygger gode pasientforløp God ressursutnyttelse Hvem har laget idéfaserapporten? Idéfaserapporten er utarbeidet av en prosjektgruppe i Sykehuset Innlandet med innspill fra fagmiljøer, ledere og tillitsvalgte. Som underlag for idéfaserapporten, er det gjort flere analyser og delutredninger i samarbeid med ulike rådgivningsmiljøer. Idéfasen bygger også på eksterne analyser, levert av Sykehusbygg HF, Norconsult og Asplan Viak. Hvorfor trengs det en ny høringsrunde?

8 Sykehusutvikling berører en rekke forhold, og Sykehuset Innlandet mener det er viktig å sørge for at utredningen blir belyst fra ulike interessenter før det skal tas en beslutning. Hva handler høringsprosessen om? Hovedformålet med høringsprosessen er å få fram synspunkter på utformingen av Sykehuset Innlandets framtidige faglige tilbud. Høringsspørsmålene er knyttet til flere av utredningens hovedtema: Mulighetene til å desentralisere flere tjenester Samlokalisering av somatikk, sykehuspsykiatri og rus Valg av modell for en fremtidig sykehusstruktur Fremtidig bruk av dagens bygg Samfunnsmessige konsekvenser Hvem kan levere høringsuttalelse? Høringen er åpen for eksterne høringsinstanser. Høringsbrevet er sendt pasient- og brukerorganisasjoner, kommuner, regionråd, fylkeskommuner, statlige myndigheter, politiske partier, fagforeninger, arbeidsgiverforeninger og andre. Parallelt med høringsprosessen avholdes det en intern innspillsrunde for divisjoner, fagråd og tillitsvalgte i Sykehuset Innlandet. Hva skal bestemmes? I idéfasen skal det avklares en fremtidig sykehusstruktur i Innlandet. I en påfølgende konseptfase vil den valgte modellen bli utredet mer detaljert og i ulike varianter. Hvem bestemmer? Idéfaserapporten behandles i styret i Sykehuset Innlandet. Deretter sendes saken til Helse Sør-Øst for videre behandling. Når blir fremtidig sykehusstruktur avklart? Sykehuset Innlandet vil avklare fremtidig sykehusstruktur høsten Det ventes at Helse Sør-Øst vil behandle saken 1. halvår Hvor er det aktuelt å bygge nytt sykehus? Det avhenger av hvilken modell som velges. I hovedsykehusmodellen er det lagt til grunn en beliggenhet nær fylkesgrensen mellom Hedmark og Oppland på øst- eller vestsiden av Mjøsbrua. I modeller med to eller tre akuttsykehus, er det snakk om videreutvikling av noen av dagens sykehus. Et unntak fra dette er ved de to- og tresykehusmodellene hvor ett av sykehusene skal være på Hamar. I disse tilfellene er lagt til grunn etablering av et nytt sykehus, samlokalisert med psykiatrien på Sanderud utenfor Hamar.

9 Når blir det bestemt hvor et eventuelt nytt sykehus skal ligge? Dersom det blir valgt en modell som innebærer nybygg, vil det bli vurdert tomtealternativer i konseptfasen.