Svar - Høring - Delplaner Sykehuset Innlandet HF

Transkript

1 Sykehuset innlandet Postboks BRUMUNDDAL Hamar, Deres ref: 2011/2711 Vår ref: Sak. nr. 13/ Saksbeh. Øyvind Hartvedt Tlf Svar - Høring - Delplaner Sykehuset Innlandet HF Overender med dette Hedmark fylkeskommune sin høringsuttalelse på Delplaner Sykehuset Innlandet. Vedlagt ligger høringsuttalelsen om Delplaner for sykehuset Innlandet HF, etter behandlingen i fylkestinget. Med vennlig hilsen Øyvind Hartvedt politisk rådgiver Dette dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten signatur. Kopi til:

2 Høringsuttalelse Delplaner Sykehuset Innlandet HF Innledning Sykehuset innlandet har delt sitt langsiktige strategiarbeid i to hoveddeler. Først Strategisk fokus 2025 som avklarte hvordan SI skulle organisere den somatiske virksomheten i Mjøsområde. Dette har vært en omfattende prosess, hvor fylkestinget har avgitt høringsuttalelse i to omganger. Styret for SI har konkludert med at det mest framtidsrettede er å samle den somatiske aktiviteten i Mjøsområde til et hovedsykehus. Fylkestinget i Hedmark har i sine to uttalelser støttet opp om en slik konklusjon. Videreføringen av Strategisk fokus 2025 er gjennom Delplaner Sykehuset innlandet HF, og tar for seg de delene av virksomheten som ikke var dekket av Strategisk fokus Det desentraliserte somatiske spesialisthelsetjenestetilbudet Habilitering og rehabilitering Prehospitale tjenester Psykisk helsevern og rus Høringsfristen er satt til 28. juni Fylkesrådet har deltatt på et møte i Rådet for likestilling for funksjonshemmede (RLF) hvor høringssaken ble drøftet. Medlemmene i RLF har hatt fylkestingssaken til gjennomsyn. RLF og Hedmark fylkes eldreråd har fått denne uttalelsen til gjennomsyn men de hadde ingen vesentlige merknader. Utredning Hovedtrekkene i de fire delplanene (Teksten er i sin helhet hentet fra SI sin styresak) Delplan - Det desentraliserte somatiske spesialisthelsetjenestetilbudet En økende andel aldrende befolkning over 67 år stiller endrede krav til spesialisthelsetjenesten. Forekomsten av aldersrelaterte- og livsstilssykdommer vil øke i fremtiden. Det spesialiserte vil bli mer spesialisert, samtidig som man gjennom teknologiske fremskritt vil kunne desentralisere flere tjenester. Hovedtanken i Helse Sør-Øst og for Sykehuset Innlandet er å sentralisere det man må og desentralisere det som kan. Faglig og teknologisk utvikling med mer avansert utstyr fordrer en samling til færre lokasjoner fordi det vil bli for ressurskrevende å opprettholde aktiviteten på mange steder. Hovedsykehuset slik det er definert i Strategisk fokus 2025 vil fungere som base og har det overordnede faglige ansvaret for Sykehuset Innlandet. Tanken bak denne samlingen av fagkompetanse har blant annet sammenheng med at det i fremtiden vil bli krevende å opprettholde tilstrekkelig kompetanse i vaktlinje i alle lokalsykehusene. En samling av fagkompetanse vil også styrke mulighetene for å drive flere desentraliserte tilbud gjennom en felles samlet samhandlingsenhet i hovedsykehuset Tynset Parallelt med utarbeidelsen av denne utviklingsplanen har det pågått et arbeid i prosjektet Samordning av spesialisthelsetjenesten i Fjellregionen. Dette arbeidet pågår fortsatt, men hovedtrekkene i anbefalingene er at Tynset i fremtiden bør være lokalsykehus for

3 akuttfunksjonen for hele befolkningen i Fjellregionen, på tvers av fylkesgrensene mellom Sør- Trøndelag og Hedmark. Sykehuset Innlandet arbeider for at sykehuset på Tynset i et 2025 perspektiv skal kunne opprettholdes som et sterkt lokalsykehus med akuttfunksjoner for befolkningen i Fjellregionen i samarbeid med tilbudet på Røros sykehus. Kongsvinger Den fremtidige situasjonen for Kongsvinger er bygget rundt to forskjellige scenarioer for et lokalsykehus frem mot ) At sykehuset har en helseforetakstilhørighet som i dag i Sykehuset Innlandet 2) At sykehuset har en helseforetakstilhørighet til Akershus universitetssykehus (AHUS) Når Strategisk fokus 2025 beskriver en utvikling med nedleggelse av fire akuttsykehus i Mjøsområdet til fordel for et nytt sykehus, må tilbudet på Kongsvinger vurderes ut fra et fremtidig befolkningsgrunnlag og reisetid til andre behandlingssteder. Rekruttering av tilstrekkelig antall spesialister til å opprettholde vaktlinjer i alle sykehusene i Sykehuset Innlandet (og rundt Oslo for øvrig) vil bli krevende i fremtiden. Det er viktig å sikre god kvalitet på de tjenestene som Kongsvinger skal levere i fremtiden. På bakgrunn av de utviklingstrekkene som beskrives for opptaksområdet til Sykehuset Innlandet vil det være vanskelig å opprettholde ale funksjoner som i 2012/2013. Lokalmedisinske sentre Sykehuset Innlandets tjenester i de lokalmedisinske sentrene (LMS) er viktige bidragsytere til den desentraliserte spesialisthelsetjenesten i distriktene. I sykehuset Innlandet er det pr i dag LMS i Valdres (Fagernes) og i Nord-Gudbrandsdalen (Otta). I tillegg kan det bli aktuelt å tilby lignende tjenester i et eventuelt nytt LMS på Hadeland. Hvilket tilbud som kan gis, vil avhenge av hvilke ressurser som kan tilbys desentralisert av Sykehuset Innlandet. Tilgjengelige ressurser vil omfatte både fagpersonell og utstyr. Bemanningsdimensjonering av hovedsykehuset vil inkludere planer for relevante desentraliserte tjenester ved LMS`ene Delplan Habilitering/Rehabilitering (Hab/rehab) I arbeidet med den helhetlige utviklingsplanen for hab/rehab har man arbeidet med følgende scenarioer for vurdering av fremtidig lokalisering av tjenestene i tråd med føringene i Strategisk fokus ) Alle enheter i divisjonen samles og lokaliseres i det nye akuttsykehuset 2) Delt løsning for alle enheter i divisjonen a. Samles i akuttsykehuset: Senger og komplekse situasjoner med stort behov for andrespesialiteter i nærheten (områdefunksjoner) b. Desentralisert: Eks ambulante tjenester, polikliniske tjenester, dagaktivitet (lokalsykehusfunksjoner) 3) Videreføre lokalisering som i dag: Alle enheter er lokalisert utenfor akuttsykehusene I arbeidet med utviklingsplanen har man i en helhetlig vurdering og anbefaling kommet frem til at krav til kompetanse, rekruttering, spesialisering og samarbeid tilsier at hele divisjonen bør samle sine tjenester i hovedsykehuset. Dette forutsetter fysisk og organisatorisk samling i hovedsykehusets bygningsmasse. Delplan Prehospitale tjenester

4 Det største potensialet for å gi befolkningen et styrket tilbud er samling av sykehusfunksjoner. Dette vil lette AMK sin logistikk i forhold til hvor pasientene skal transporteres og transporter mellom sykehusene bortfaller. Den akuttmedisinske beredskapen i byer som Hamar, Elverum, Gjøvik og Lillehammer må ivaretas, og dette gjøres i stor grad av reduksjon av transporter mellom sykehusene i Innlandet og til Oslo-sykehusene ved en større selvdekningsgrad i Sykehuset Innlandet. For fremtiden ønsker man også å få vurdert grunnlaget for en luftambulansebase knyttet til det nye sykehuset for å dekke områder som i dag er bosatt lengst unna et akuttsykehus. En luftambulanse vil også ta unna noen av transportene på vei. Med ett, felles sykehus i Mjøsområdet vil akuttberedskapen bli bedre i hele Innlandet og prehospitale tjenester kan rette all trafikken inn mot ett akuttmottak. I dag bruker prehospitale tjenester betydelige ressurser på å frakte pasienter mellom de ulike sykehusene og ut av opptaksområdet til Sykehuset Innlandet. I fremtiden vil man kunne bruke mer krefter der pasientene har behov for transport. Delplan Psykisk helsevern For divisjon Psykisk helsevern vil et hovedspørsmål i et 2025 perspektiv være om sentralsykehusfunksjonene fortsatt skal ivaretas på SI Sanderud og SI Reinsvoll, eller om sentralsykehusfunksjonene bør samlokaliseres med eller i umiddelbar nærhet til et nytt akuttsykehus/hovedsykehus ved Mjøsbrua. En eventuell samling av sentralsykehusfunksjoner til et nytt hovedsykehus vil forutsette avvikling av sentralsykehusfunksjonene på SI Sanderud og SI Reinsvoll. I høringsutkast til utviklingsplanen går divisjonen inn for en slik samling av sentralsykehusfunksjonene. De nasjonale føringene er at DPS`ene (Distriktspsykiatriske sentre) skal utvikles til å utgjøre hovedtyngden i det psykiske helsevernet med befolkningsansvar for den voksne delen av befolkningen i sitt opptaksområde. De sentraliserte sykehusoppgavene vil ivareta et befolkningsansvar for hele Sykehuset Innlandet. I begrepet sentralsykehusfunksjon ligger det at det ikke utvikles tilsvarende tilbud på DPS/BUP nivå (Barne- og ungdomspsykiatri). I nåværende organisering er det lukket akutt, sikkerhetspsykiatri, spiseforstyrrelser, alderspsykiatri, døgnbehandling for tverrfaglig spesialisert rusbehandling, akutt døgnbehandling for barn og unge og deler av psykoseavdelingen som utgjør sentralsykehusfunksjoner. Fylkestingets drøfting 1. Det desentraliserte somatiske spesialisthelsetjenestetilbudet Tynset Tynset må i framtida være lokalsykehus med akuttfunksjon for hele Fjellregionen. Dette bør skje i samarbeid med St. Olav hospitals sykehustilbud på Røros. Avhengig av hvordan strukturen løses i framtida, vil Tynset sykehus måtte få sin understøttelse fra hovedsykehuset i Innlandet, eventuelt fra St. Olav i Trondheim. Berettigelsen av å beholde sykehuset på Tynset trer tydelig fram ved å vise til at sykehusområdets areal vil være på størrelse med fylkene Vestfold, Akershus og Østfold samlet, og med et innbyggertall på mennesker.

5 Kongsvinger Dette sykehuset vil også få en plass i ytterkanten av et nytt hovedsykehus i Innlandet. Avstanden til det nye moderne Akershus universitetssykehus (AHUS) er ca 10 mil. Det er heller ikke kort, men om få år med en moderne fire-felts motorvei som kommunikasjonsåre. Fylkestinget mener det fortsatt er svært aktuelt å beholde dette sykehuset for å yte spesialist- og akutt-tjenester på visse områder. Det registreres at politikere og innbyggere i regionen for tida drøfter om en framtidig tilknytning like gjerne kan være AHUS. Fylkestinget har vedtatt «pasienten først». Det hensynet tror vi regionen selv best kan avveie. Vi er også klar over at deler av området som i dag sogner til Kongsvinger sykehus (Nes i Akershus), er på vei til AHUS. Fylkestinget ser helst at Kongsvinger sykehus også i framtida forblir en del av inntaksområdet i Innlandet, men Fylkestinget mener det er naturlig med en utredning om Kongsvinger Sykehus skal ha tilknytning til Sykehuset Innlandet eller A-Hus i framtida. For å få en ryddig og forutsigbar prosess med minst mulig støy er det avgjørende at fremtidig tilknytning for Kongsvinger sykehus avklares så snart som mulig. Lokalmedisinske sentre Fylkestinget slutter seg til de formuleringer og den tenkning som er gjort. De lokalmedisinske sentrene (LMS) er viktige elementer i den desentraliserte spesialisthelsetjenesten ute i distriktene. Det underbygger viktigheten av tilbudet på Fagernes og Otta. Et tilsvarende tilbud på Hadeland må også være svært aktuelt. 2. Habilitering og rehabilitering En viktig premiss for vurderingene som er gjort i delplanen er: «I tråd med samhandlingsreformens intensjon, skal kommunen utvikle sitt tilbud og overta flere oppgaver. Dette medfører at spesialisthelsetjenestens tjenester skal være mer spesialisert enn de er i dag. Habilitering- og rehabiliteringstjenestene skal konsentrere arbeidet om utredning og kartlegging av komplekse problemstillinger for deretter å overføre informasjon og drive veiledning for videre oppfølging til kommunene. En slik dreining vil medføre kortere innleggelser i divisjonens sengeenheter og mer utstrakt samarbeid med fagpersoner i kommunene rundt den enkelte pasient/bruker». Konklusjon Fylkestinget støtter delplanens anbefaling om å samle all aktivitet til det nye hovedsykehuset, scenarie 1. Fylkestinget vil også understreke at en samling til hovedsykehuset må sikre divisjonen tilstrekkelig areal, og at det er mulig å videreføre tilbud om basseng.

6 3. Ambulanse (prehospitale) tjenester Ambulanse tjenestene blir avgjørende for at Innlandets befolkning skal få et godt nok sykehustilbud. Dette er nødvendig, uavhengig av sykehusstruktur. Fylkestinget legger vekt på faglig og utstyrsmessig kvalitet på tjenestene, og tilbudet må være godt både for hjulbåren og luftgående ambulanse. For å kunne dekke de langstrakte områdene i Innlandet godt nok, er det viktig for fylkestinget at det legges en luftambulansebase knyttet til hovedsykehuset. Innlandet fremstår i dag som en region som er avhengig av ledig kapasitet i naboregioner. Fylkestinget er opptatt av at nyeste teknologi skal benyttes til pasientenes beste i ambulansene, og at kompetansen til å benytte utstyret skal være på plass den dagen det tas i bruk. Utstyr til å overføre medisinske data fra ambulanse til sykehus, er viktig for å få en god kommunikasjon for best mulig behandling av pasienten tidligst mulig. Derfor forutsettes det at Sykehuset Innlandet allerede nå har fokus på å bygge opp sin kompetanse knyttet til de prehospitale tjenestene. Utrykningsbil med lege og spesialisert ambulansepersonell er et viktig supplement til gode ambulansetjenester. Fylkestinget mener det er viktig å se på løsninger som gir pasienten best mulig behandling tidligst mulig. Pasientreiser må legges slik at det i størst mulig grad kan benyttes kollektivtilbud for de som ikke er avhengig av tilrettelagte reiser. 4. Psykisk helsevern Fylkestinget ønsker å ha pasienten i sentrum. Vårt mål er fortsatt en dør inn for pasientene, det innebærer at somatikk og psykiatri samlokaliseres i et framtidig hovedsykehus. I denne sammenheng er det er viktig at DPSene i distriktene styrkes og blir et kompetanseknutepunkt i regionene. Det er viktig å legge til rette for at kommunene har en sterk tilknytning til DPSene, slik at de fremtidige målene i samhandlingsreformen der kommunen vil få mer ansvar i forbindelse med psykisk helsevern blir nådd. Videre ber vi SI arbeide for at Innlandet får psykebil, i tråd med det konseptet som er etablert i Stavanger og Bergen. 5. Et punkt til slutt: Det understrekes at etableringen av hovedsykehus i Innlandet må prioriteres høyt fra sykehusstyrene og Helse- og omsorgsdepartementet, og at dette må skje så raskt som mulig.