Høringsuttalelse delplaner.

Transkript

1 Sykehuset Innlandet HF Brumunddal Høringsuttalelse delplaner. Vi viser til høringsbrev fra Sykehuset Innlandet HF av Pensjonistforbundet i Oppland vil komme med uttalelser i forhold til alle de 4 delplaner, men de kan ikke sees uavhengig av foretakets vedtak av 22. juni 2012 om etableringa av ett felles akuttsykehus for innlandet lokalisert til Mjøsområdet. I den forbindelse viser vi til vårt brev til bl.a. styreleder og adm. direktør av 9. april 2013, brevet vedlegges. Til de enkelte delplaner. Det desentraliserte somatiske spesialisttjenestetilbudet. Pensjonistforbundet støtter opprettholdelsen og videreutviklingen av spesialisttilbudet ved de distriktsmedisinske sentrene på Fagernes og Otta. Pga lang avstand til nærmeste sykehus, uansett fremtidig løsning, vil vi påpeke at helseforetaket må ha et selvsagt driftsansvar for jordmorbasen ved sentrene, som innebærer kostnadsansvar for beredskap, ledsagertjeneste og evt. hastefødsler ved sentrene. Når det gjelder de foreslåtte tilbud i Hedmark stiller vi oss undrende til dem. Her har man åpenbart forlatt direktivet fra Helse Sør-Øst om kun et akuttsykehus i hvert foretak, som jo var begrunnelsen for å legge ned sykehusene i Oppland. Både Tynset sykehus og Kongsvinger sykehus foreslås opprettholdt som akuttsykehus. Vi har vanskelig for å se begrunnelsen for det i forhold til de foreslåtte avviklingene av sykehusene i Oppland. Tynset sykehus, selv om dekningsområdet utvides til også å omfatte Røros og Håltålen i Sør- Trøndelag, vil ha et befolkningsgrunnlag på innbyggere. Det er for få til å forsvare drift av et akuttsykehus og vil ikke være bærekraftig eller fremtidsrettet, spesielt når, slik vi forstår dokumentet, Røros sykehus også skal bestå i en eller annen form. Sykehuset bør omgjøres til lokalmedisinsk senter på linje med sentrene på Fagernes og Otta. Da vil imidlertid avstanden til hovedsykehuset, "Mjøssykehuset", bli urimelig stor. Behovet for at Elverum blir et akuttsykehus, ikke bare et sykehus for dagkirurgi og elektiv kirurgi med pasienthotell og femdøgns post, vil åpenbart melde seg.

2 Kongsvinger sykehus foreslås opprettholdt som akuttsykehus i en eller annen form. Tankene om nærmere tilknytning til Ahus sykehusområde kan være logisk dersom det etableres et hovedsykehus ved Mjøsbrua. Kongsvingerregionen har et befolkningsgrunnlag som kan forsvare et lokalsykehus med akuttfunksjoner. Konklusjon: Fremtidens løsning på det somatiske spesialisthelsetilbudet i innlandet bør være: 1. Lillehammer sykehus får tilbake de funksjoner det hadde før etableringen av Sykehuset Innlandet og videreutvikles som et allsidig akuttsykehus for Oppland i samsvar med de faglige krav utviklingen av spesialisthelsetjenesten stiller. 2. Elverum sykehus etableres tilsvarende, som et allsidig akuttsykehus for Hedmark. 3. Gjøvik sykehus opprettholdes som lokalsykehus med akuttfunksjoner, men med tillegg av og videreutvikling ev de spesialistoppgavene sykehuset har i dag. 4. Kongsvinger sykehus opprettholdes som lokalsykehus med akuttfunksjoner og spesialisttilbud forenelig med befolkningsgrunnlaget. 5. Hamar sykehus avvikles som akuttsykehus og etableres i stedet som et lokalmedisinsk senter med bla. dagbehandling og dagkirurgi. 6. Tynset sykehus avvikles som akuttsykehus og videreføres i stedet som et lokalmedisinsk senter, på samme måte som LMS'ene på Otta og Fagernes. Habilitering og rehabilitering. Vi mener at lokalisering til ett sykehus (hovedsykehuset) gir en unødig grad av sentralisering og vil måtte medføre en ineffektiv tjeneste der fagpersonellet vil bruke mye reisetid for samhandling med 48 kommuner. Ved lokalisering til de 2 allsidige akuttsykehusene som er skissert under somatikktilbudet vil dette bli noe bedre, men enda noe mer desentralisert modell ser vi som ønskelig. Prehospitale tjenester. Vi har ikke store merknader til forslaget i delplanen, men som en konsekvens av vår konklusjon vedrørende de somatiske spesialisttjenestene bør AMK sentralen forbli der den er i dag, på Gjøvik, inntil Staten evt. vedtar felles nødnummer og nødsentral. Vi ser behovet for luftambulansebase sentralt i innlandet, som en konsekvens av vårt syn vedrørende somatiske spesialisttjenester bør den legges til Elverum sykehus. Vi vil imidlertid stille som krav for slik sentral etablering at det ikke får konsekvenser for luftambulansebasen på Dombås, den må opprettholdes. Vi vil bemerke at påstanden i utredningen om at prehospitale tjenester i dag bruker betydelige ressurser på å frakte pasienter mellom de ulike sykehus. Det er jo selvforskylt, en konsekvens av Sykehuset Innlandets meningsløse funksjonsfordelingsvedtak i 2004, der mer helhetlige tilbud ved sykehusene i Oppland ble redusert! Et tiltak for reduksjon av slik transport mellom

3 sykehusene vil være en tilbakestilling til struktur før SI ble etablert og etablering av et allsidig akuttsykehus i Elverum. Psykisk helsevern og rus. Vi ser meget positivt på utredningens forslag om videreutvikling og styrking av DPS'enes funksjoner. Når det gjelder sentralsykehusfunksjonen (lukket akuttfunksjon) vil det være argumenter for samling til et sykehus i forhold til totalbehov i innlandet etter at DPS'ene blir styrket og tillagt akuttfunksjoner. Behovet for samlokalisasjon med somatiske spesialisttjenester mener vi er overdrevet. Det vil være behov for somatisk utredning av psykiatriske pasienter, men det bør kunne gjøres innenfor en psykiatrisk institusjon og ved ambulant tilbud ved den somatiske tjenesten. Driftskravene i en psykiatrisk avdeling, spesielt en lukket avdeling, vil skille seg så mye fra somatiske tjenester at de vil bli fremmedelementer i et somatisk sykehus. Vi vil imidlertid fraråde en nedleggelse av de to psykiatriske sentralsykehusene vi har i innlandet i dag. Fagtilbudene og miljøene innen psykiatrien er bygd opp gjennom møysommelig arbeid over mange år. Usikkerhet og flytting vil kunne rive dette ned på et øyeblikk og det er ikke gitt at de kan reetableres ved en ny enhet. Vi vil derfor konkludere med at sentralsykehusfunksjonen fortsatt bør være delt mellom Sanderud og Reinsvoll. Oppland Solveig Hval Leder Pensjonistforbundet Oppland Frode Veian Leder av helseutvalget Pensjonistforbundet Oppland Vedlegg: Se neste side.

4 Styreleder Bente Holm Mejdell Sykehuset Innlandet Postboks Brumunddal Adm. direktør Morten Lang-Ree Sykehuset Innlandet Postboks Brumunddal Fylkesordfører Gro Lundby Oppland fylkeskommune Postboks Lillehammer Oppland Arbeiderparti v/leder Kjersti Stenseng Nyvegen 2827 Hunndalen Oppland FrP v/leder Olaf Nils Diserud Postboks Moelv Oppland Høyre v/leder Lars Elsrud Ringveien Gjøvik Oppland Krf v/leder Morten Halling Postboks 478 sentrum 0105 Oslo Rødt Oppland v/turid Thomassen Forstmester Barths veg Lillehammer Oppland SV v/leder Hans Olav Lahlum Hunnsveien Gjøvik

5 Oppland Venstre v/leder Kjetil Kjenseth Dampsagv. 78 G 2609 Lillehammer Brev fra Pensjonistforbundet i Oppland om Sykehuset Innlandet På årsmøtet til Pensjonistforbundet i Oppland 19. mars i år fremkom det stor bekymring for utviklingen i Sykehuset Innlandet (SI) og sterk kritikk av måten det blir ledet på. Pensjonistforbundet mener sykehuset i altfor stor grad styres av interessene til en maktelite på Hamar og politiske miljøer i Hedmark. Opplandsykehusene er blitt en salderingspost for løsning av Hedmarks strukturproblem. Før SI ble etablert i 2002 hadde Oppland to velfungerende somatiske sykehus. Reinsvoll sykehus hadde utviklet seg til et godt psykiatrisk sykehus, i tillegg var det velfungerende psykiatrisk avdeling på Gjøvik sykehus og etablerte distriktspsykiatriske sentre. De 2 somatiske sykehusene, Lillehammer og Gjøvik, var av landets mest effektive sykehus. De oppfylte kravene Helse Sør stilte til fremtidig sykehusstruktur, før Helse Sør ble en del av Helse Sør-Øst. I "Resept 2006" fra Helse-Sør beskrev de innhold og befolkningsgrunnlag for fremtidens sykehusstruktur. I nivå under regionsykehus kom allsidige akuttsykehus og lokalsykehus med akuttfunksjoner, se innramming. Der ser man at Lillehammer sykehus fullt ut oppfylte kravene til allsidig akuttsykehus, Gjøvik til lokalsykehus med akuttfunksjoner, men med viktige tilleggsavdelinger, spesielt stråleterapiavdeling. Befolkningsgrunnlaget i Oppland var til stede for at de to sykehusene kunne bestå som de var med godt faglig nivå for å dekke befolkningen de hadde ansvaret for. Slik system- og nivåtenkning synes fraværende i SI's ledelse. I Hedmark oppfylte ingen sykehus kravene til allsidige akuttsykehus. SI's løsning på Hedmarksproblemet har vært å "ribbe" sykehusene i Oppland for funksjoner ved å overføre dem til Hamar sykehus, som av ledelsen helt fra SI's etablering er hevdet å være kondemnabelt. Til tross for denne utarmingen fungerer begge sykehusene i Oppland fortsatt som gode akuttsykehus med bl.a. traumemottak begge steder. Verken Elverum eller Hamar oppfyller kravene til faglig forsvarlige traumemottak pga funksjonsfordelingen i kirurgi mellom dem. SI har i sine vel 10 års eksistens sløst betydelig med ressurser, både økonomisk og menneskelig, med sin meningsløse eksperimentering med funksjonsfordeling, som delvis måtte reverseres etter et par år, med utredninger, konsulenttjenester og etablering av administrasjonen i Brumunddal i tillegg til ledelse ved hvert sykehus. Alle utspill om strukturendringer og fremtidsplaner skaper utrygghet og frustrasjon, både blant ansatte og i befolkningen. Planene om et hovedsykehus som eneste akuttsykehus i Innlandet, et geografisk område som er 25% større enn Danmark, 10% større enn Finnmark, bygger på sviktende forutsetninger. Drømmen om "det komplette sykehus" med alle nødvendige fremtidige spesialiteter for å demme opp for lekkasjen mot regionsykehus er urealistisk. Det er riktig at det vil bli stadig mer behov for spesialisering på ulike områder, men etter som spesialitetene blir smalere vil de kreve stadig økende befolkningsgrunnlag for å kunne gi og opprettholde nødvendig

6 kompetanse og kunne forsvares økonomisk. Utviklingen vil trolig heller gå i en retning av økt bruk av regionsykehus for ulike spesialutredninger og behandlinger, med forundersøkelser, forbehandling og oppfølgende behandling ved de sykehus som er naturlige å ha i Innlandet. De må i større grad inneha breddekompetanse for å ivareta de behov flertallet av fremtidens pasienter, spesielt eldre, vil ha. Slik modell utelukker ikke ulike spesialiteter ved innlandssykehusene, men da som grenspesialiteter innenfor hovedspesialitetene. For legene betyr det at de må ha vaktkompetanse i hovedspesialiteten, mens de kan ivareta pasienter innenfor sin grenspesialitet i ordinær virksomhet. Godt sammensatte team med ulike grenspesialister vil gi sykehus med høy faglig kvalitet i Innlandet. I denne forbindelse vil vi ta med at en innstilling fra Norsk kirurgisk forening i 2003 konkluderte med at spesialiteten i generell kirurgi måtte opprettholdes "fordi det er det landet har behov for". Vi vil også påpeke at det verken nasjonalt eller internasjonalt er vist at sykehussammenslåinger gir gevinst, verken økonomisk eller faglig, snarere tvert imot. Ambisjonene om at et hovedsykehus kan bli et universitetssykehus må skrinlegges som urealistiske, Innlandet vil ikke ha et pasientvolum som kan gi faglig forsvarlig undervisningstilbud. Pensjonistforbundet ser med bekymring på den ressursoverføring som har funnet sted og fortsatt skjer fra Oppland til Hedmark. Sykehusene i Oppland blir svekket i økende grad som ledd i å berede grunnen for et hovedsykehus. Hovedsykehuset er det uansett ikke realistisk å regne med vil være i funksjon før om (15) - 20 år. Det erkjenner også ledelsen og vi kan ikke fri oss fra mistanken om at "Mjøsbru sykehuset" også av ledelse etter hvert vil bli sett på som urealistisk. Allerede nå ser vi betegnelsen "Mjøssykehus" i SI's omtaler. Dette har vi vært vitne til før: Lansering av sykehusforslag i Moelv med en trinnvis forflytning for å ende med et alternativ på Sanderud. Pensjonistforbundet kan ikke akseptere at sykehusene i Oppland svekkes før et fullgodt alternativ er etablert. Vi ser at det eneste fullgode alternativet for innlandets innbyggere, spesielt de eldre, vil være tilbakeføring og styrking av funksjoner ved sykehusene i Oppland. Hedmarks strukturproblem bør løses ved å overføre akuttfunksjonene fra det kondemnable Hamar sykehus til det mer moderne Elverum sykehus, som dessuten har både tomt til og, så vidt vi kjenner til, er fundamentert for utvidelse. Vi ber styret for SI stanse utredning og planlegging av et hovedsykehus og i stedet arbeide for en modell som skissert og som det er et sannsynlig flertall for i befolkningen i Innlandet, spesielt i Oppland. Dessverre har Opplands politikere, med unntak av Venstre og Rødt, med sin støtte til et hovedsykehus sviktet befolkningen og sykehusene i Oppland, og vi ber Opplands Stortings- og fylkespolitikere, samt alle politiske partier gjøre sitt for at Opplands sykehus blir stående som robuste enheter i fremtiden. Lillehammer

7 Frode Veian Leder av helseutvalget Pensjonistforbundet i Oppland Vedlegg "Resept 2006" fra Helse Sør Allsidige akuttsykehus med følgende tjenestetilbud: - Generell indremedisin - Generell kirurgi - Ortopedi - Pediatri - Fødeavdeling - Gynekologi - Nevrologi - Psykiatrisk akuttavdeling - Anestesi - Kirurgisk og medisinsk overvåkning/intensivavdeling. Støttefunksjonene måtte være: - Radiologi og nukleærmedisin - Mikrobiologi, - Patologi - Klinisk kjemi - Immunologi og transfusjonstjeneste. Ut fra driftshensyn og økonomi vil det optimale opptaksområde være ca innbyggere for å gi bærekraftig pasienttilgang for avdelinger med pasientstrømmer som pediatri, nevrologi og gynekologi Lokalsykehus med akuttfunksjoner med basisfunksjonene: - Generell indremedisin - Generell kirurgi - Ortopedi. Støttefunksjonene måtte være: - Radiologi (men ikke nødvendigvis røntgenlege i vakt telemedisin) - Anestesi - Laboratorium/blodbank/mikrobiologi - Kirurgisk/medisinsk overvåkning. Minimum befolkningsgrunnlag burde være , det optimale ut fra drifts- og økonomiske hensyn

8