NHOs kommune-nm 2018 hovedresultater for Innlandet

Transkript

1 NHOs kommune-nm 2018 hovedresultater for Innlandet Kommune-NM rangerer landets kommuner etter attraktivitet og lokal vekstkraft for næringslivet. Samlet sett viser kommunene i Innlandet framgang på langsiktige målinger fra 2012 til I løpet av denne femårs perioden ser vi en positiv utvikling som viser at langsiktig jobbing gir resultater, sier regiondirektør Jon Kristiansen. Endring siste fem år Faktisk plassering Plassering Endring Plassering Endring Endring Kommune Kommune 2017 siste år Nord-Aurdal Hamar Ringebu Lillehammer Trysil Gjøvik Lesja Alvdal Vestre Toten Tynset Nord-Fron Ringsaker Øystre Slidre Nord-Aurdal Øyer Vestre Toten Tynset Elverum Etnedal Øyer Sør-Fron Ringebu Ringsaker Øystre Slidre Sel Gran Stange Jevnaker Hamar Gausdal Jevnaker Nord-Fron Lillehammer Vågå Gjøvik Stange Dovre Østre Toten Elverum Kongsvinger Lom Lesja Østre Toten Vestre Slidre Alvdal 93 6 Lom Søndre Land Trysil Vestre Slidre Sel Os (Hedm.) Os (Hedm.) Stor-Elvdal Åmot Rendalen Sør-Fron Vang Skjåk Vågå Tolga Engerdal Dovre Sør-Odal Vang Nord-Odal Nordre Land Gausdal Lunner Gran Sør-Odal Eidskog Løten Kongsvinger Sør-Aurdal Grue Etnedal Sør-Aurdal Nord-Odal Nordre Land Folldal Folldal Grue Åmot Åsnes Våler Eidskog Løten Våler Åsnes Stor-Elvdal Skjåk Rendalen Lunner Søndre Land Tolga Engerdal Gjennomsnitt for Innlandet Gjennomsnitt for Innlandet *) Plassering 2017 = Blant landets 422 kommuner *) Databasen til Kommune-NM 2018: Kommune-NM publiseres for syvende gang i år. Rapporten er utarbeidet av Menon Economics på vegne av NHO. Alle indikatorene som inngår i Kommune-NM er hentet fra offentlig tilgjengelig statistikk. Årets indikatorsett dekker fem temaområder; næringsliv, arbeidsmarked, demografi, kompetanse og kommuneøkonomi. Innenfor hvert av temaområdene er det spesifisert tre til fem enkeltindikatorer som gir et bilde av utviklingstrekk over tid og sammenligningsgrunnlag på tvers av kommuner. I år er det også utarbeidet tallgrunnlag på fylkesnivå. Fylkene følger den kommende inndelingen fra , med 11 fylker. Resultatene fra NHOs Kommune-NM gir nøkkeltall på en rekke relevante områder som er av interesse for næringsliv, politikere, offentlige etater og innbyggere. I NHO er vi opptatt av å synliggjøre hva som skal til for å skape lokale arbeidsplasser og vekstkraft for næringslivet, og denne rapporten er et verktøy for nettopp dette, sier Kristiansen.

2 Langsiktig fremgang I gjennomsnitt går kommunene i Innlandet fram ni plasser på langsiktige målinger fra 2012 til De fem kommunene med størst fremgang i denne femårsperioden er Nord Aurdal, Ringebu, Trysil, Lesja og Vestre Toten. Særlig indikatorene for arbeidsmarked og demografi viser positive utslag. Resultatene fra Kommune-NM viser at målrettet arbeid over tid gir langsiktige resultater. Det er gledelig å bemerke den positive utviklingen både blant Mjøsbyene, og i mindre kommuner. Det lønner seg å samarbeide og trekke på kunnskap, erfaringer og kompetanse på tvers av kommunegrenser, sier Kristiansen. Hamarregionen I løpet av de siste fem årene er det Ringsaker kommune som klatrer flest plasser, med en bedring på hele 38 plasser. Stange bedrer seg med 35 plasser, tett etterfulgt av Hamar med 33 plasser opp. Hamar er også isolert sett for målingene i år, som i fjor beste kommune i Innlandet. Løten viser til en negativ vekst i femårsperioden med et fall på 37 plasser. Ringsaker har sine beste indikatorer på "kommuneøkonomi og demografi". - Store kommuner som Ringsaker og kommuner med nærhet til bysentra har gjerne gode forutsetninger til å gjøre det bra på vår rangering kommenterer Kristiansen. Lillehammer- og Gudbrandsdalen I løpet av de siste fem årene er det Ringebu kommune som gjør det best, med hele 70 plasser opp. Med det, gjør de det nest best i hele Innlandet. Lesja og Nord Fron bedrer seg med hhv. 68 og 51 plasser. Skjåk kommune går derimot ned tredje mest i hele Innlandet med minus 48 plasser. Ringebu har sin beste indikator på "arbeidsmarked og kommuneøkonomi." - Pågående og planlagt bygging av ny E6, viktig infrastruktur og lokale bysentra vil kunne gi ytterligere vekst både for eksisterende virksomhet og rene nyetableringer sier Kristiansen. Gjøvikregionen I løpet av siste femårsperiode er det Vestre-Toten kommune som klatrer flest plasser i denne regionen, med hele 67 plasser opp. Gjøvik klatrer 22 plasser, mens Nordre Land har en samlet negativ utvikling på femårs perioden med 25 plasser. Vestre Toten er en industrikommune der nær 40 prosent av arbeidsplassene er i industrien, som går godt. Næringsstrukturen i Vestre Toten er komplementær med Gjøviks næringsstruktur som har lav andel i industri, men høy andel i service. - Vestre Toten har sin beste indikator innenfor "kompetanse og demografi", noe som kan forklares med teknologi- og industrimiljøet på Raufoss sier Kristiansen. Elverumsregionen og Østerdalen

3 I løpet av siste fem år er det Trysil kommune som kan vise til en sterkest vekst, med hele 68 plasser opp. Med det, så plasserer de seg på pallen blant de tre beste i Innlandet. Elverum klatrer 11 plasser, mens Alvdal rykker 6 plasser opp. Tolga har derimot en negativ utvikling i perioden med 71 plasser ned. Dette gir jumboplassen i Innlandet. Trysil har sin sterkeste indikator innenfor "arbeidsmarked og demografi". - Reiselivet i Trysil er betydelig for regionen, det gjøres store investeringer i fjellet og i handelsnæringen. Videre gir dette en økning av helårs arbeidsplasser, som er med på å forklare positiv vekst og utsikter sier Kristiansen. Glåmdalsregionen I Glåmdalsregionen går alle kommunene tilbake i løpet av femårsperioden. Men, ser vi på endring fra i fjor, så går både Nord-Odal og Grue fram med 13 plasser, tett fulgt av Eidskog med 10 plasser fram. Kongsvinger fortsetter ned med 4 plasser. - Det er uansett godt å se at regionen har en positiv utvikling det siste året sier Kristiansen. Nord-Odal har sine sterkeste indikatorer innenfor "demografi og kommuneøkonomi". Mens Grue har sine sterkeste indikatorer innen "næringsliv og kommuneøkonomi". - Dette indikerer at det er flere næringer som har positivt vekstgrunnlag, noe som gjør at kommunen er mindre sårbar mener Kristiansen. Hadelandsregionen For regionen Hadeland er det Jevnaker som bemerker seg i størst grad i løpet av siste femårsperiode. Jevnaker klatrer 30 plasser på lista. Gran faller tolv plasser, mens Lunner faller 58 plasser. Med det, så er Lunner nest nederst på «resultatlista» for Innlandet. Jevnaker har sin beste indikator på "demografi og kommuneøkonomi". Gran har sin beste indikator på "næringsliv", mens Lunner har sin beste indikator på "kommuneøkonomi". Isolert sett er Gran plassert på 197. plass blant landets kommuner, mens Jevnaker er på 200. plass. - Gran har satset stort på reiseliv og arrangementsturisme. Ringvirkningene gir utslag i hytteutbygging, noe som igjen vil kunne gi vekst på lenger sikt sier Kristiansen. Valdresregionen I Valdres er det Nord Aurdal som klatrer mest de siste fem årene, med hele 97 plasser. Med det, så gjør de det best i hele Innlandet! Øystre Slidre har en bedring på 49 plasser og Etnedal med 44 plasser. Sør-Aurdal går derimot ned 25 plasser. Nord Aurdal har sin sterkeste indikator innenfor "næringsliv og kompetanse". - Vi ser at det er en positiv utvikling i Valdres, særlig drevet av god utvikling innen reiseliv, opplevelser og hyttebygging. Fagernes styrker seg som et naturlig senter for regionen. Dette vil kunne gi ytterligere vekst både for utvikling av eksisterende virksomhet og rene nyetableringer sier Kristiansen. Mjøsbyene og Alvdal på Topp 100 På landsbasis er regionens tre Mjøsbyer, i tillegg til Alvdal inne blant de 100 beste kommunene i landet. På landsbasis av 422 kommuner er Hamar er i tet på 24. plass, etterfulgt av Lillehammer på 42. plass, Gjøvik på 72. plass og Alvdal på 93. plass. Hamar og Lillehammer har "kompetanse" som sin

4 sterkeste indikator, Gjøvik har "kommuneøkonomi" som sin sterkeste indikator, mens Alvdal har "arbeidsmarked" som sin sterkeste indikator. -Det er de største bykommunene rundt Mjøsa som leder an, men også sterke næringslivskommuner som Alvdal og Tynset gjør det bra. Ringsaker og Nord Aurdal utpeker seg også positivt, i likhet med industrikommunen Vestre Toten. De minste kommunene, med under 3000 innbyggere, gjør det imidlertid stort sett svakt, sier Kristiansen. Innlandet i positiv retning Totalt sett har kommunene i Innlandet en fremgang på 9 plasser i gjennomsnitt i løpet av siste femårsperiode. Større bykommuner, kommuner med naturgitte fortrinn, det vil si typiske turistkommuner, kraft- og industri kommuner, og kommuner med kompetansearbeidsplasser er nokså høyt rangert. De fleste kommunene nederst på den nasjonale lista ligger i Nord-Norge, men vi har dessverre to av våre kommuner blant de 10 nederste på lista - Engerdal og Søndre land. -Når vi ser på resultater over flere år gir det et mer nyansert bilde enn å se på endringen for et enkelt år. Det at Innlandet totalt sett går opp 9 plasser per kommune er bra. Likevel ser vi at vi har utfordringer som det er viktig å ta tak i når det nå skal etableres et en ny region, sier Kristiansen. En fellesnevner er for eksempel satsing på private lokale arbeidsplasser. Hovedresultater - Bykommuner og tett befolkede kommuner på topp Listen over de 20 høyest rangerte kommunene domineres av de største byene og områdene omkring. Sola rangeres høyest i år, som i alle tidligere versjoner av Kommune-NM. Deretter følger Oslo, Bærum og den mindre kommunen Austevoll, som har betydelig næringsaktivitet innenfor sjømat og skipsverft. Seks av de tjue høyest rangerte kommunene finner vi i det sentrale Østlandsområdet. Ellers gjør byområdene langs hele kysten det generelt godt. Kommuner inne i landet som rangerer høyt er gjerne kommuner tilknyttet turistdestinasjoner eller vintersportområder, i tillegg til bykommunene og enkelte kraftkommuner. Hovedtyngden av de lavest rangerte kommunene finner vi i de fire nordligste fylkene og i innlandskommuner på Østlandet. Figuren under gir en oversikt over rangeringen av kommunene, og sammenligner rangeringen i De mørke feltene viser hvilke kommuner som kommer best ut. De mørkeste feltene utgjør de 80 høyest rangerte kommunene. I Østlandsområdet sees en akse fra Eidsvoll i sør til Kongsberg i vest og Råde i sør. Deretter byområdene langs hele kysten: Kristiansand, Stavanger, Bergen, Florø, Ålesund, Molde, Bodø, Harstad, Tromsø og Alta. I innlandet sees Hemsedal og Gol, Røros i øst, i tillegg til bykommunene Hamar, Gjøvik og Lillehammer, kraftkommunene Sirdal og Bykle i Sør, samt områdene i indre Sogn og Nordfjordeid.

5 -Befolkningsantallet er sterkt korrelert med kommunenes plassering i Kommune-NM. Alle landets fem største kommuner er blant de 20 høyest rangerte kommunene. Kommuner omkringliggende de største byene tenderer også til å rangere høyt. Listen over de lavest rangerte kommunene domineres derimot av småkommuner. Samtlige av de 20 lavest rangerte kommunene har færre enn 3000 innbyggere. Kommuner som både har stort areal og få innbyggere tenderer særlig til å rangere lavt, sier Kristiansen. OMRÅDER Næringsliv ENKELTINDIKATORER Næringslivsvariasjon: Målt ved 1 minus summen av kvadrerte andeler sysselsetting etter næring (+) Inntektsnivå: Gjennomsnittlig bruttoinntekt per person 17 år og over, kroner (+) Privat sysselsetting: Sysselsatte i privat sektor og offentlige foretak som andel av total antall sysselsatte, prosent (+) Arbeidsmarked Kommunenes kjøp av private tjenester: Kommunens kjøp av tjenester fra private i prosent av brutto driftsutgifter (+) Sysselsettingsandel: Sysselsatte personer etter arbeidssted i prosent av arbeidsstyrken (+) Sykefravær: Tapte dagsverk på grunn av egen sykdom i prosent av avtalte dagsverk (-) Uføre: Uførepensjonister år i prosent av befolkningen (-)

6 Arbeidsledige: Registrerte ledige i prosent av arbeidsstyrken (-) Demografi Befolkningsvekst: Gjennomsnittlig årlig vekst i befolkningen over tre år. Prosent (+) Unge i forhold til eldre: Innbyggere år som andel av innbyggere år. Prosent (+) Nettoinnflytting: Netto innflytting mellom kommunene i prosent av befolkningen (+) Kompetanse Minst fire års høyere utdanning: Sysselsatte med utdanning på universitets- og høyskolenivå over 4 år etter arbeidssted i prosent sysselsatte alder etter arbeidssted (+) Fagprøver: Sysselsatte med beståtte fagprøver som høyeste utdanningsnivå i prosent av befolkningen i yrkesaktiv alder (+) Kommuneøkonomi Teknisk og naturvitenskapelig utdanning: Sysselsatte med universitets- og høgskoleutdanning 1-4 år, naturvitenskapelige, håndverks- og tekniske fag i prosent av sysselsetting etter arbeidssted (+) Administrasjonsutgifter: Netto driftsutgifter til administrasjon per innbygger, kroner (konsern) (-) Eiendomsskatt: Skatt for annen eiendom per sysselsatt etter arbeidssted, kroner (-) Kommuneinntekter: Inntekter fra eiendomsskatt, inntekt og formue, andre salgs- og leieinntekter i prosent av driftsutgifter (konsern) (+) Kommunal betalingsevne: Arbeidskapital i prosent av brutto driftsinntekter (konsern) (+) Aldring: Befolkningen over 80 år i prosent av befolkningen i yrkesaktiv alder i 2037 (-) Kommune-NM 2018: