Planlegging for gående og syklende i samspill med andre trafikanter. Guro Berge, SVV

Transkript

1 Planlegging for gående og syklende i samspill med andre trafikanter Guro Berge, SVV

2 Ulykker Skjer når samspillet ikke fungerer

3 Situasjonskomponenter Påvirker atferden og samspillet Utforming Regler «Bruk»

4 N100 Veg og gateutforming Våre utformingsprinsipper for tilrettelegging Før man planlegger og prosjekterer må man ha planlagt tiltaket på et overordnet nivå. Tiltaket bestemmes blant annet ut fra vegens eller gatas funksjon. Planlegging på overordnet nivå legger premisser for valg av løsninger på detaljnivå

5 REISEMIDDEL Trivsel og estetikk Vi må gjøre en analyse Miljøbelastninger Tålegrense Lokal trafikant Beboer Byintern trafikant Besøkende Regional trafikant Pendler Stedet må settes inn i en kontekst NIVÅ Opphold Gående Syklende Privatbiler Kollektiv Varetransport Framkommelighet Kapasitet Kilde: A.Hagson, D.Tvilde, B.Haakonaasen, H.Haslum, P.E.Saxegaard og S.Älfvåg Utforming av høytrafikkerte gater,,

6 REISEMIDDEL Trivsel og estetikk Noen kriterier for valg Miljøbelastninger Tålegrense Lokal trafikant Beboer Byintern trafikant Besøkende Regional trafikant Pendler NIVÅ Opphold Gående Syklende Privatbiler Kollektiv Varetransport Transportfunksjon Transportkapasitet Dimensjonerende trafikkmengde Framkommelighet Fartsgrense +++ Framkommelighet Kapasitet Kilde: A.Hagson, D.Tvilde, B.Haakonaasen, H.Haslum, P.E.Saxegaard og S.Älfvåg Utforming av høytrafikkerte gater,,

7 REISEMIDDEL Gater Lokal trafikant Beboer Byintern trafikant Besøkende Regional trafikant Pendler NIVÅ Opphold Gående Syklende Privatbiler Kollektiv Varetransport Skiller mellom gater og veger Veger Kilde: A.Hagson, D.Tvilde, B.Haakonaasen, H.Haslum, P.E.Saxegaard og S.Älfvåg Utforming av høytrafikkerte gater,,

8 To hoved praksiser Tilrettelegging Integrering Ulike trafikantgrupper deler samme arealet (Sambruksområder/«Shared Space») Blandet trafikk Segregering Ulike trafikantgrupper tildeles egne, atskilte arealer Separat tilrettelegging

9 REISEMIDDEL Integrering Lokal trafikant Beboer Byintern trafikant Besøkende Regional trafikant Pendler NIVÅ Opphold Gående Syklende Privatbiler Kollektiv Varetransport Segregering Kilde: A.Hagson, D.Tvilde, B.Haakonaasen, H.Haslum, P.E.Saxegaard og S.Älfvåg Utforming av høytrafikkerte gater,,

10 N100 Veg og gateutforming + Sykkelhåndboka Løsninger for gående og syklende Anlegg for gående skal bygges som fortau eller gangveg Anlegg for syklende skal bygges som sykkelfelt, sykkelveg med eller uten fortau eller sykkelgate Gang- og sykkelveg Gater med blandet trafikk

11 Integrering BLANDET TRAFIKK Gater med blandet trafikk Gang- og sykkelveg Fortau Gangveg Sykkelgate Sykkelfelt SEPARAT TILRETTELEGGING Sykkelveg med eller uten fortau Segregering

12 Integrering BLANDET TRAFIKK Sambruksgate/-område «Shared Space» Gater med blandet trafikk Gang- og sykkelveg Fortau Gangveg Sykkelgate Sykkelfelt SEPARAT TILRETTELEGGING Sykkelveg med eller uten fortau Segregering

13 N100 Veg og gateutforming - Høringsutgave Sambruksgate I sambruksområder har ingen trafikantgrupper regulert prioritert. Alle trafikantgrupper er likestilt og må tilpasse seg hverandre. Sambruksområder er først og fremst et rom for sosialt liv, opphold og byliv, og de trafikale funksjonene er tonet ned. Utformingen av sambruksområder er primært uten oppdeling i gang- og kjørearealer, og uten skilt og oppmerking. Ferdsel i disse områdene skjer ved samspill og interaksjon mellom trafikantene og fordrer lav fart. Sambruksområder utformes på en slik måte at kjørende velger et fartsnivå på km/t. Gaten angir ulike soner ved hjelp av variasjon i gatebelegget. Gategulvet er flatt uten kantstein eller nivåforskjeller. Sambruksområder er best egnet i tette byområder (sentrumsområder) der det er mange gående og syklende. Sambruksområder er vanskelig å tilpasse universell utforming fordi det lett blir store utflytende arealer uten holdepunkter og naturlige ledelinjer. En mulighet for å sikre framkommelighet og orientering for gående kan være å definere og tydeliggjøre ferdselsareal med avvikende materiale og naturlige ledelinjer

14 REISEMIDDEL Integrering Kan passe for Sambruksområder Opphold Gående Syklende Privatbiler Lokal trafikant Beboer Byintern trafikant Besøkende Regional trafikant Pendler NIVÅ Forslag til noen kriterier : ÅDT bør ikke overstige Ingen trafikantgrupper bør være prioritert Parkering bør begrenses Kollektiv Varetransport Segregering Kilde: A.Hagson, D.Tvilde, B.Haakonaasen, H.Haslum, P.E.Saxegaard og S.Älfvåg Utforming av høytrafikkerte gater,,

15 Sambruksområder To typer Idealistisk Shared Space uten noen regulering Alle trafikanter et felles areal, hvor alle må tilpasse seg hverandre Shared Space med større eller mindre grad av regulering F.eks. styre fotgjengerstrømmene til utpekte steder eller styre biltrafikken til bestemte deler av et torg. Kilde: Ane Slagsvold Hekne, «Konflikter mellom gående og syklende i Oslos første sykkelgate Torggata»

16 Sambruksområder - Shared Space Omdiskutert Noen mener Shared Space bør være en rettesnor for utformingen av moderne byrom Andre mener at Shared Space fører til utrygghet og avvisning av svake grupper.

17 BEST - prosjekt Evaluering av «Shared space»-områder i Norge Vi ønsket å få undersøkt hvordan ulike sambruksområder i Norge fungerer med hensyn til samhandling, sikkerhet og opplevd trygghet. TØI rapport 1511/2016 Torkel Bjørnskau Hanne Beate Sundfør Michael W. J. Sørensen

18 Studieområder Torggata, Oslo St. Olavs plass, Oslo Shared Space-lignende område Christiania Torv, Oslo Bekkestua sentrum, Bærum Strømsø Torg, Drammen Ordinær rundkjøring Kilde: TØI rapport 1511/2016 Advokat Dehlis plass, Oslo Markens gate, Kristiansand Nordre gate, Trondheim

19 Metode Video og intervjuer Video: Antall trafikanter Fart Samhandling Interaksjon Vikeatferd Konflikter Intervjuer: Trafikantgruppe Oppfatninger Trygghet Estetikk Trafikk

20 Gjennomføring Torggata, Oslo St. Olavs plass, Oslo Bekkestua sentrum, Bærum Nordre gate, Trondheim Markens, Kristiansand Strømsø torg, Drammen Christiania Torv, Oslo Advokat Dehlis plass, Oslo Videoregistreringer + Intervjuer av trafikanter Intervjuer av trafikanter Kilde: TØI rapport 1511/2016

21 Torggata St. Olavs plass Bekkestua Vikepraksis «Styrkeforholdet» Vikepraksis «Styrkeforholdet Strømsø torg Markens Nordre gate Kilde: TØI rapport 1511/2016

22 Konflikter etter type (andel) Torggata (18,7 %) St. Olavs pl. H (2,6 %) St. Olavs pl. V (1,2 %) Bekkestua (1,0 %) Trondheim (0,1 %) Bil/sykkel Sykkel/fotgj Bil/fotgj Sykkel/sykkel Kristiansand (0,0 %) 0 Bil/bil Strømsø (1,3 %) Kilde: TØI rapport 1511/2016

23 «Hvor ofte vil du bevisst ikke nøle, men opptre bestemt så andre viker?» Hvor har trafikantene forstått samspillet? Kilde: TØI rapport 1511/2016

24 «Jeg kan bevege meg hvor jeg vil her» Hvor føler trafikantene at de kan bevege seg fritt? Kilde: TØI rapport 1511/2016

25 «Gatebildet her er oversiktlig for meg» Hvor oppleves det som oversiktlig? Kilde: TØI rapport 1511/2016

26 «Jeg synes det er kaotisk her» Hvor oppleves det som kaotisk? Kilde: TØI rapport 1511/2016

27 Jeg synes det er trygt å ferdes her Hvor oppleves det som trygt å ferdes? Kilde: TØI rapport 1511/2016

28 «Jeg synes det er pent her» Hvor oppleves det som pent? Kilde: TØI rapport 1511/2016

29 Hvor liker folk å ferdes? «Jeg liker å ferdes her»

30 Alt i alt.. hvordan fungerer stedet for deg som trafikant? Hvor fungerer det for trafikantene? Kilde: TØI rapport 1511/2016

31 Oppsummering Mest fornøyd på Bekkestua og Strømsø torg, Oppleves verst på Christiania torv, særlig for syklister Ulik vikepraksis på ulike steder Flest konflikter i Torggata Kilde: TØI rapport 1511/2016

32 Hvorfor fungerer det best her? Oversiktlige plasser «Separate kjørefelt» Kurver lav fart Vikeatferd jevnt fordelt

33 Hvorfor fungerer det ikke her? Mye bil- og busstrafikk Myke trafikanter blir en for svak part

34 Hvorfor fungerer det ikke så godt her? Motstridende forventninger Uklar utforming Kilde: TØI rapport 1511/2016

35 Oppfølging av BEST-studien Ane Slagsvold Hekne - Masteroppgave Analyse av bevegelser Kategoriseringer av interaksjoner og konflikter Kilde: Ane Slagsvold Hekne, «Konflikter mellom gående og syklende i Oslos første sykkelgate Torggata»

36 Kilde: Ane Slagsvold Hekne, «Konflikter mellom gående og syklende i Oslos første sykkelgate Torggata»

37 N100 Veg og gateutforming - Høringsutgave Sykkelgate Sykkelgater brukes for å prioritere fremkommeligheten for sykkel. Sykkelgater bør utformes med fortau som øvrige gater, men i kjørebanen er det syklende som har førsteprioritet. I sykkelgater kan det også være noe biltrafikk. Maksimum ÅDT for motorkjøretøyer bør ikke overstige ÅDT for syklende bør være minst like stor som ÅDT for motorkjøretøy. Fartsgrensen skal maksimum være 30 km/t. er kun for syklende. Følgende krav gjelder for sykkelgate: Fortau bør være minimum 2,5 m og tosidig, avgrenset med kantstein. Se ellers krav til fortau i kapittel B.3.1 Kjørebanen bør være minimum 3,5 m I sykkelgater med mange butikker og serveringssteder som har varelevering fra gaten, bør bredden være 6 m. Korridoren bør ha en lengde på minst 20 m for at kjøretøy i forbindelse med varelevering skal kunne passere hverandre

38 Anbefalinger fra TØI Gi informasjon til trafikantene -> korrekte forventninger Bør jusen klargjøres? Høyreregel Vikeplikt for fotgjengere i gatetun Utforming etter etablerte prinsipper Gatebelegning Opphøyd rampe trafikk på samme plan Markerte «kjørefelt» kan fungere godt Jevn fordeling mellom trafikanter og vikeatferd Lav fart! Kilde: TØI rapport 1511/2016 Side

39 TAKK FOR MEG Takk til TØI som har gjort evalueringen for BEST St. Olavs plass, Oslo