STATUS, PRINSIPPER OG MULIGE STRATEGIER. Sentrumsplan - Kongsberg kommune Foto: Svein Bjørnsen

Transkript

1 Foto: Svein Bjørnsen Transport og parkering STATUS, PRINSIPPER OG MULIGE STRATEGIER Sentrumsplan - Kongsberg kommune Foto: Tarand Krogvold, Jan Erik Langnes, Svein Bjørnsen og Margrete Vaskinn

2 Transport GATESYSTEM Hovedprinsipp for gatesystemet er fastlagt i SATP, 1998 og nyere planer som konkretiserer SATP. Sentrumsplanarbeidet er tenkt å innebære en ytterligere konkretisering og utdyping av de fastlagte prinsippene. Gatesystemet med traséer i sentrum viser et gatehierarki med hovedgater, mategater, gågater og øvrige gater. Mategater er adkomstgater fra hovedvegnettet inn til Nymoen og Vestsida. Disse har god framkommelighet for bil og buss og har gateutforming. Øvrige gater har blandet trafikk; biler, sykler og fotgjengere. Myke trafikanter prioriteres framfor framkommelighet for bil. Gågater er en del av dette gatesystemet. Gatenettet har noe ulikt gatesnitt, noen har kantparkering. Gatenettet har fartsgrenser 30km/t. Hovedgatenettet består av Drammensveien, Gomsrudveien, Numedalsveien, Bergmannsveien og Baneveien. Disse er i dag utformet som hovedveier med vekt på svært god framkommelighet for bil og buss. Etter omlegging av E134 gjennom Kongsberg, kan deler av hovedveinettet gis gateutforming mer tilpasset bysituasjonen. Det foreligger klare overordnede målsetninger fra SATP og kommuneplanen om å redusere biltrafikken internt i sentrumsgatene og lede gjennomgangstrafikken utenom sentrum og ut på hovedgatenettet. KOLLEKTIVTRAFIKK Knutepunkt Kongsberg lokaliserer og samler all kollektivtransporten i byen med togtilbud, lokale og regionale busser samt taxi. Knutepunktet har god tilgjengelighet for alle trafikantgruppene. Byen betjenes med lokalbusser fordelt på tre hovedpendler, fjernbusser til Hvittingfoss, Eiker og Numedal, regionale busser til Notodden, Drammen/Oslo/Gardermoen samt Haukeliekspressen og Rjukanekspressen. Bortsett fra Haukeliekspressen, betjener alle bussrutene Knutepunktet. SYKKELRUTER Et hovedveinett for sykkel i sentrum er under utvikling i henhold til Sykkelplanen, vedtatt I sentrumsområdene er hovedprinsippet sykling i gatene. Viktige sykkelruter i sentrum framgår av kartet nedenfor og omfatter: Byaksen (Storgata fra Knutepunktet - Nybrua Myntgata til Møllergata) er en mye brukt sykkeltrase hvor det er gjort noe tilrettelegging. Sykling i gågata er ikke ideelt, men en har landet på dette siden korteste og raskeste vei er viktig for transportsyklisten. Dyrmyrgata/Tinius Olsens gate er en del av Nasjonal sykkelrute nr 5 og vil med framtidig utbygging på Hellebekk-området bli enda mer sentral. I dag er det lagt opp til sykling i veibanen. Framtidig løsning bør vurderes ut fra fart og trafikkmengde (ÅDT) og i henhold til anbefalte løsninger i Sykkelhåndboka (håndbok 233). Målet bør være å begrense gjennomkjøringen i Dyrmyrgata. Ved sykling i veibanen er dobbeltsidig parkering uheldig i forhold til syklistens sikkerhet. 2

3 Ved fortetting i sentrum er det viktig å ivareta sykkelrutene samtidig som det fokuseres på god tilgang fra alle retninger til Knutepunktet. NØDVENDIGE TILTAK INNENFOR DAGENS SITUASJON Skrubbetiltak i Tinius Olsens gate. Kapasitetsøkninger på hovedgatenettet, spesielt kryss og rundkjøringer. Nye gate i Skolegata-kvartalet. Ny adkomst til Møllebakken-kvartalet. Ombygging av deler av E134 fra riksvei til hovedgatenett (Gomsrudveien, Bergmannsveien). Etterbruk etter at nye E134 er på plass. Opprusting av deler av øvrig gatenett. Hovedveinett for sykkelbyprosjektet ferdigstilling. Ny bru Withs gate Numedalsveien. Universell utforming på bussholdeplasser (der det er mangler) og ferdigstille Knutepunktet med universell utforming. MOBILITET OG TRANSPORT I FRAMTIDA Det planlegges for sentrumsutvikling for Kongsberg med innbyggere. Ulike scenarier i forhold til hvor stor andel av utbygging som legges til sentrum, inngår i planarbeidet. Det foretas en egen trafikkutredning basert på tall fra 3 ulike scenarier; 1000 boliger, 2000 boliger og 3000 boliger i sentrum. Parkering STATUS Registreringer foretatt høsten 2004 viser at det er totalt 3846 parkeringsplasser i Kongsberg sentrum, hvorav 3574 i anlegg/kjellere. 350 plasser er i tillegg under bygging. 58% av plassene er offentlig tilgjengelige. I tillegg finnes ca 260 gateparkeringsplasser i regulerte gater. I forhold til sammenlignbare byer har Kongsberg god tilgang på antall parkeringsplasser. (Parkeringsutredning, 2005). HOVEDPRINSIPPER FOR PARKERING INNENFOR SENTRUMSOMRÅDET Langtidsparkering (>4 timer) legges til parkeringshus langs hovedgatenett. Korttidsparkering (0,5 1 time) i sentrumsgatene tilpasset handelsnæringen. Bolig- og næringsparkering legges i anlegg eller i underetasjer. Det er minimumskrav til parkeringsplasser, differensiert etter sentralitet. På Vestsida praktiseres som en prøveordning 1 times gratis parkering i gatene og gratis langtidsparkering i Hasbergtjerndalen. På Nymoen er en stor del av parkeringen privat bortsett fra gateparkering. Offentlig tilgjengelig parkering er avgiftsbelagt, og en betydelig andel er utleid til arbeidstakere. FRAMTIDIG BEHOV Framtidens parkeringsbehov og -løsninger, vil avhenge av utbyggingsmønster og valg av scenarie. Et utgangspunkt i 3 utarbeidete scenarier for sentrum; 1000 byboliger, 2000 byboliger og 3000 byboliger, vil gi framtidig parkeringsbehov i henhold til følgende: Scenario Antall P-plasser bolig Antall P-plasser næring SUM Scenario Scenario Scenario

4 Forutsetningen her er parkeringskrav på 1 plass pr boenhet og 1 plass pr 100m2 næringsbygg som er kravet i gjeldende vedtekt for blant annet parkering. Parkeringsbehov for spesielt publikumstiltrekkende aktiviteter og i forbindelse med knutepunktet, kommer i tillegg. Dersom en større andel boliger og næringsareal legges utenfor sentrum, vil behovet for langtidsparkering øke på grunn av at en større andel av transportbehovet må dekkes med privatbil. POTENSIALE NYE/UTVIDA PARKERINGSANLEGG Sted: Eksisterende kapasitet Potensiale Merknad Skauløkka etg Hasbergtjerndalen, Skauløkka, Svinegropa Vandrerhjemmet - 50 Apotekerbakken etg bolig- og næringsparkering Klokkerbakken - 40 Televerkstomta For Møllebakken Sildetomta Jernbanen/Baneveien etg Withs gate vest etg Withs gate øst - (250) 4 etg, alternativ til vest Kongens gate etg, bolig- og næringsparkering SUM (3340) Gateparkering I tillegg kommer potensiale i kjellere under nybygg. Utbyggingspotensiale som vist i scenariene 1, 2 og 3 vil gi ca 1500 gateparkeringsplasser i eksisterende og nye sentrumsgater. Da er ikke byaksen og miljøgater som erstatter nåværende E 134, regnet med. Dette er en klar økning i antall gateparkeringsplasser sammenliknet med dagens 260 plasser. MULIGE STRATEGIER FOR PARKERING Langtidsparkering (>4 timer) legges til parkeringshus langs hovedgatenett. Nye anlegg legges langs hovedvegnettet. Handelsnæringen sikres god tilgjengelighet med parkering. Korttidsparkering (0,5 1 time) i sentrumsgatene tilrettelegges for handelsnæringen. Avgiftsbelegging vil medføre effektiv bruk av plassene som følge av sirkulasjon. Bolig- og næringsparkering legges i anlegg eller underetasjer. Maksimumskrav til parkering i sentrum vurderes som et virkemiddel forutsatt utvikling av kollektivtransporttilbud. Minimumskravet kan vurderes senket eller opphevet. Samordning av privat og offentlig parkering i forhold til tid og pris. God informasjon om parkeringsmuligheter. 4

5 Gatenettet

6 Kollektivruter 6

7 Parkering 7

8 Sykkelruter 8