Vedlegg 1: Oppsummering av utredning om felles parkeringspolitikk i Nedre Glomma

Transkript

1 Vedlegg 1: Oppsummering av utredning om felles parkeringspolitikk i Nedre Glomma I mai 2016 engasjerte Bypakkesamarbeidet konsulentfirmaet Via Trafik for å gjennomføre en parkeringsutredning. Formålet med utredningen var som følger; a. Redegjøre for dagens parkeringssituasjon i Nedre Glomma og anbefale nødvendig tiltak for å nå målene om transport- og sentrumsutviklingen i regionen. b. Vise hvor det er nødvendig med forpliktende samarbeid mellom partene og hvor tett dialog, erfaringsutveksling og orientering om parkeringsforhold vil være tilstrekkelig. Utredningen skulle også vurdere om dagens parkeringspolitikk i Sarpsborg og Fredrikstad er tilstrekkelig for å nå målene som er satt for areal- og transportutvikling i Nedre Glomma. Konsulentene har i dette arbeidet lagt frem fire delrapporter; 1. Kartlegging av dagens parkeringssituasjon 2. Evaluering av prøveordninger 3. Virkemiddelkatalog 4. Handlingsplan I tillegg er det utarbeidet et notat om innfartsparkering. Delrapport 1 Kartlegging av dagens situasjon Delrapport 1 introduserer formålet med arbeidet og en retning for hva utredningen skal gi videre. I tilbudsgrunnlaget ble Via Trafik bedt om å utrede parkeringsstrategier ut i fra: 1. Bypakkas mål om nullvekst i personbiltrafikken 2. Opprettholdelse av funksjoner i sentrum som gir en levende by. I tillegg til dette har konsulenten vektlagt: 5 % reduksjon i biltrafikken i rush Mindre arbeidsreiseparkering i sentrum Delrapport 1 gir en grundig redegjørelse av dagens situasjon når det gjelder parkering i de to byene. Kommunene har selv kartlagt antall parkeringsplasser og opplysninger om disse plassene (eierforhold, prisregulering, reserverte plasser også videre). Kommunene har også utført arbeidet med å registrere belegg på utvalgte plasser i løpet av en hverdag og en lørdag. Gjennomføringen av registreringene er gjort noe ulikt. I Sarpsborg er det foretatt registrering av alle parkeringsplassene i de ulike sentrene inkludert gateparkering. I Fredrikstad er det utelukkende parkering i hus og på plasser i sentrum, Råbekken og Dikeveien som er kartlagt. Rapporten viser derfor store forskjeller i antall parkeringsplasser. Sarpsborg er registrert med plasser og Fredrikstad er registrert med plasser. I Sarpsborg ble belegg registrert hver time, mens det i Fredrikstad ble gjort hver annen time. Dette forklarer hvorfor belegget presenteres ulikt grafisk i rapporten. Via Trafik har brukt et utvalg av kartleggingen i Sarpsborg sentrum som gjenspeiler nivået på kartleggingen i Fredrikstad. Slik er tallene for sentrum gjort sammenliknbare i de to kommunene. Konsulenten Via Trafik har gjennomført spørreundersøkelser i begge byene, både med innbyggere og med næringslivet. I Sarpsborg er mange av parkeringsplassene i sentrum i privat eie. Omtrent 2500 av 4700 plasser er avgiftsbelagt. I Sarpsborg sentrum, er maksimalt samlet belegg 50 % i løpet av

2 dagen (både hverdag og lørdag). I Sarpsborg, som kun har én boligsone, ser man at gratis gateparkeringsplasser blir fylt opp tidlig på dagen. Siden disse plassene blir ledig igjen på ettermiddagen er mest dette sannsynlig arbeidsreiseparkering. I Fredrikstad sentrum eier kommunen langt større andel av parkeringsplassene enn i Sarpsborg. Fredrikstad kommune leier også enkelte parkeringsplasser i sentrum for å kunne regulere disse. De fleste av både kommunale og de private plassene i sentrum er avgiftsbelagte med omtrent 4700 av 6750 registrerte plasser. Det samlede belegget på plassene i sentrum er også i Fredrikstad på under 50 % til enhver tid under tellingene (både hverdag og lørdag). Generelt viser tilbakemeldingene fra spørreundersøkelsene at det er større tilfredshet rundt både pris og tilgjengelighet hos de som har svart i Fredrikstad, enn de som har svart i Sarpsborg. Til tross for belegg på under 50 % i begge byene viser undersøkelsen, som ble sendt ut til handels- og næringsstanden i de to byene, at arbeidsgivere i Sarpsborg (74 %) og Fredrikstad (45 %) mener det er behov for flere parkeringsplasser i sentrum. Kartleggingen viser at sentrale gateparkeringsplasser i begge bysentra har høyt belegg, spesielt midt på dagen, mens at andre plasser står nesten tomme. Delrapport 2 Evaluering av prøveordninger Konsulenten har evaluert prøveordninger på parkering som har blitt igangsatt i løpet av høsten 2015 og våren Formålet med denne evalueringen har vært å finne ut om prøveordningene har fungert etter sin hensikt, om de bør videreføres og/eller om de har for store negative konsekvenser for byområdene. Prøveordningene som har blitt evaluert er: Boligsoneparkering i Kulås Øst Gratis parkering etter klokken 14:00 på hverdager og etter 12:00 på lørdager på kommunens langtidsplasser i Sarpsborg Gratis parkering etter klokken 14:00 på hverdager og klokken 09:00 på lørdager i kommunale parkeringshus i Fredrikstad. Evaluering av boligsone i Kulås Øst, Sarpsborg I gjeldende sentrumsplan for Sarpsborg, ligger det føringer om boligsoneparkering i sentrumsnære boligområder. Boligsoneparkering innebærer at det kun er beboere med lisens som kan stå parkert i området, med unntak av utvalgte plasser hvor man har betalingsparkering for besøkende. Boligsonen gjelder for tidsrommet kl på hverdager. Utenom dette tidsrommet og i helgene kan alle stå gratis i området. Målsettingene med å innføre boligsoneparkering i boligområder i sentrum er; Forbedre boligmiljøet i sentrumsnære områder Begrense bilbruken i sentrumskjernen Begrense arbeidsreiseparkeringen innenfor sentrumskjernen 1. 1 Konsulenten skriver også at det var et fjerde mål «å øke tilgjengeligheten for handels- og besøksreiser». Dette var ikke et mål i prosjektet og må ha vært en misforståelse fra konsulentens side. Det er derfor valgt å ikke inkludere dette målet i saksfremlegget. 2

3 Kulås Øst ble valgt fordi dette var et av områdene med størst belastning når det gjelder arbeidsreiseparkering, samtidig er dette et område med få næringsdrivende som kunne bli påvirket av tiltaket. I 2014 gjennomførte Sarpsborg kommune en registrering av antall parkerte biler i området for å sikre et grunnlag til å sammenlikne med dagens situasjon. Tallene viser at 70 % av gateparkeringen i området brukt til arbeidsreiseparkering. Den høyest belagte gaten var Sverres gate med 91 % arbeidsreiseparkering. I 2016 ble det solgt 16 beboerlisenser i området, og ved registreringer av parkerte biler ble det registrert 2 betalende besøkende. Det ble også gjennomført en spørreundersøkelse om holdninger til boligsonen. Svarprosenten var på 11 % (17 respondenter), og dette gjør at det er vanskelig å si noe om hva flertallet av beboerne mener om innføring av boligsonen. På spørsmål om man ønsker at boligsonen skal videreføres svarer 10 av 17 at de ønsker å videreføre, 6 av 17 vil ikke videreføre ordningen, mens 1 av 17 har ikke svart på dette spørsmålet. Innføringen av boligsoneparkering i Kulås øst har medført at arbeidsreiseparkeringen er så godt som fjernet fra området, og som en konsekvens av dette er bomiljøet forbedret. Isolert sett har innføring av boligsone i Kulås øst vært et vellykket tiltak, men siden det fortsatt er en stor andel tilgjengelig gratis parkering i sentrum vurderes det til at tiltaket ikke har ført til færre arbeidsreiser inn til Sarpsborg sentrum. Arbeidsreiseparkeringen i Kulås øst har heller flyttet seg til andre gater og økt belastningen der. Det vurderes til at hvis innføring boligsoner skal ha ønsket effekt på arbeidsreiseparkering må det opprettes flere boligsoner rundt avgiftssonen i Sarpsborg sentrum. Konsulenten vurderer at prisen på et beboerkort (1100 kr i året) ikke er for høy, men at prisen i de to byene med fordel kan gjøres lik slik at parkeringspolitikken likner mest mulig i de to byene (beboerkort koster kr. 1200,-/år i Fredrikstad). Evaluering av gratis parkering i Sarpsborg etter klokken på hverdager og på lørdager I etterkant av vedtaket om gratis parkering i Fredrikstad (se under) i oktober 2015, ble det etterspurt fra næringsforening- handelsstanden i Sarpsborg, en liknende løsning med gratis parkering på kommunale parkeringsplasser. Det ble bestemt at man fra 1. januar skulle innføre gratis parkering på 200 kommunale langtidsparkeringsplasser etter klokken på hverdager og klokken på lørdager. I Sarpsborg ble det valgt en løsning med gratis parkering fra kl i stedet for fra kl på lørdager fordi man var redd for at plassene skulle bli fylt opp av arbeidsreiseparkering. Hensikten med å innføre ordningen var å teste ut om flere benytter sentrum til handel og aktivitet. I spørreundersøkelsen gjennomført i Sarpsborg svarte 60 % av respondentene at de ikke visste at det var billigere å parkere ved Pizza-3 plassen enn ved kirken der ordningen ikke gjelder. 75 % av respondentene bruker ikke tilbudet i dag, og ønsker heller ikke å benytte seg av tilbudet i fremtiden. 19 % svarer at de bruker tilbudet i dag og vil benytte seg av det også i fremtiden. I undersøkelsen som ble sendt til nærings- og handelsstanden i Sarpsborg svarte 50 % av respondentene at det er behov for flere langtidsparkeringsplasser i sentrum, og 87 % at det er behov for flere parkeringsplasser til ansatte i sentrum. 3

4 Registrering av belegg på plassene som er inkludert i ordningen, viste at belegget gikk opp i de periodene med gratis parkering. Men man kan ikke vite om dette er fordi flere parkerer i sentrum, eller om det er noen som tidligere benyttet seg av betalingsplasser. Det er ikke foretatt tellinger på besøkende i sentrum og det heller ikke vært mulig å få omsetningstall fra virksomheter i sentrum. Det er derfor vanskelig å konkludere om ordning har hatt positiv innvirkning på antall handlende og besøkende i sentrum. Konsulenten anbefaler en videreføring av ordningen med gratis parkering i Sarpsborg. Erfaringer fra Fredrikstad viser at det er mulig å få flere til å bruke parkeringshus. Det anbefales derfor at man burde jobbe med å tilby gratis parkering i parkeringshus i stedet for på overflateparkeringsplasser. Det vurderes at gratis parkering ikke vil ha noen positiv effekt på 0-vekstmålet, men bare på målet om økt aktivitet i sentrum. Evaluering av gratis parkering i parkeringshus i Fredrikstad etter klokken på hverdager og på lørdager Hovedmålet for å innføre nye parkeringsbestemmelser i Fredrikstad sentrum var å skape bedre tilgjengelighet for handlende i sentrum, samtidig som man ønsket å minske letetrafikken i sentrale gater og fjerne muligheten for heldagsparkering i sentrum. Gratis parkering i parkeringshus var ett av tiltakene. I spørreundersøkelsen som ble gjennomført svarte 94 % av respondentene at de kjenner til ordningen og to av tre sier at de bruker ordningen i dag, mens tre av fire sier at de vil bruke ordningen i fremtiden. Tilbakemeldingene fra spørreundersøkelsen er i hovedsak negativt vinklet. De omhandler i liten grad parkeringen i parkeringshus, men heller gateparkeringen i sentrum. I møte med representanter fra næringsforeningen og restaurantbransjen ble det uttrykt at disse var fornøyde med de nye parkeringsbestemmelsene i sentrum, selv om flere opplevde at publikum ikke kjente til ordningen med gratis parkering i parkeringshusene. Utover dette var det et ønske fra restaurantbransjen at det skulle gjøres gratis å parkere i parkeringshus på søndager også. Tall fra parkeringshusene viser en stor vekst i antall parkerte biler i parkeringshusene fra 2015 til Stigningen i belegg har vært på over 90 % med en vekst fra 5200 til biler i gjennomsnitt i mars og mai måneder. Kartleggingen viser ikke om veksten er fordi folk heller velger å parkere i parkeringshus fremfor gateparkering, eller om dette er besøkende som tidligere ikke brukte sentrum, eller ansatte som har fått et nytt tilbud. Det vurderes at gratis parkering i parkeringshus ikke har positiv effekt på 0-vekstmålet, men at det har stor betydning for vekst i antall handlende og besøkende til sentrum i Fredrikstad. Samtidig viser spørreundersøkelsene at kun 3 % av de spurte i Sarpsborg handler i Fredrikstad, som betyr at ordningen mest sannsynlig ikke har trukket kunder fra Sarpsborg sentrum. Ordningen har også gjort det lettere å gjennomføre en strengere regulering på gateparkering i sentrum, som støtter oppunder bedre bymiljø og fører til at færre arbeidsreisende parkerer i sentrum. På lengre sikt ses ordningen som positiv fordi den vil muliggjør fjerning av gateparkering i sentrum og bruk av disse områdene til byrom eller byutvikling. Basert på dette anbefales ordningen videreført også i Fredrikstad. 4

5 Delrapport 3 Virkemiddelkatalog Virkemiddelkatalogen tar for seg de virkemidlene som foreslås i handlingsplanen. Den tar for seg effekter, sammenhenger og avhengigheter av virkemidlene. Delrapport 4 Handlingsplan Handlingsplanen gir en oppsummering av Delrapport 1 og 2 og systematiserer virkemidlene fra virkemiddelkatalogen. Via Trafik foreslår tre trinn for gjennomføring av parkeringspolitikken. Mellom hvert trinn anbefales en evaluering som grunnlag for det neste trinnet. Økt samarbeid mellom kommunene om parkering anses som en forutsetning for gjennomføringen av handlingsplanen. Det foreslås en felles interkommunal arbeidsgruppe for gjensidig informasjon, drøfting og avklaring av tiltak, dialog mot næringsliv og befolkning, og retningslinjer for utviklingen av parkering som virkemiddel i de to byene. Det er videre en forutsetning at det tilrettelegges for andre transportformer enn bil parallelt med at parkeringstiltakene gjennomføres. Tiltakene som foreslås i de tre trinnene er som følger (blå tekst er parkeringstiltak og rød tekst er forutsetninger for å oppnå god effekt av parkeringstiltakene): Figur 1 Handlingsplan Via Trafik 5

6 Notat Innfartsparkering Via Trafik har lagt til grunn at det bør etableres innfartsparkering i tilknytning til etablering av bomringen. Rapporten tar for gitt at innfartsparkeringene bør ligge ved bomstasjonene. Det er ikke vurdert lokalisering av innfartsparkering i Nedre Glomma ut fra andre hensyn enn dette. Således svarer ikke rapporten på oppdraget. 6