Høringssvar - Bærum kommunes parkeringspolitikk

Transkript

1 Bærum kommune Kommunegården 1304 SANDVIKA Deres ref: 13/112664/MESTE Oslo, Vår ref: Morten Sandberg/ Høringssvar - Bærum kommunes parkeringspolitikk Det vises til kommunens høringsbrev datert med tilhørende dokumenter. Hovedorganisasjonen Virkes høringssvar i denne saken har også sammenheng med det samarbeidet som er etablert i tilknytning til Smart City Bærum og Framtidens byer. Høringsdokumentene viser at Bærum kommune tar parkeringspolitikken på alvor som faglig problemstilling. Generelt Høringsdokumentene omfatter blant annet en utredning utført av Asplan Viak. Denne gir en god oversikt over parkeringsanlegg og -kapasitet i Sandvika og andre aktuelle områder i Bærum, herunder fordelingen mellom private og offentlige parkeringsplasser. Vi er enig i svært mange av de parkeringsfaglige og samfunnsøkonomiske vurderingene i dokumentet. Begrepet "restriktiv" brukes i sammenheng med "parkeringspolitikk" i mange offentlige dokumenter sammenhenger uten at det blir presisert nærmere, heller ikke i Asplan Viaks utredning. Det ville vært en fordel om begrepet hadde vært definert og diskutert. Anbefalingene i Asplan Viaks utredning går i korthet ut på en mer aktiv og bevisst bruk av pris/avgiftsnivå som restriksjonsmekanisme og en skissering av hva kommunen kan foreta av strategiske disposisjoner for å få bedre styring med parkeringstilbudet og parkeringsvilkårene i kommunen. Det vil si når kommunale myndigheter også skal ta hensyn til politiske målsettinger om sentrums- og næringsutvikling, økt kollektivbruk og redusert trafikkbelastning spesielt fra arbeidsreiser med bil i rushtidsperioder. Det er positivt at rapporten ikke anbefaler fjerning av verdifull gateparkering i sentrumsområder. Vi ser at slik fjerning ofte skjer i strid med parkeringsfaglige anbefalinger i norske bysentra. Asplan Viak anbefaler i stedet mer fleksible restriksjoner som høy pris, korttidsparkering og liknende tiltak, slik at verdifull gateparkering kan forbli allment tilgjengelig. På den måten kan man samtidig redusere omfanget av uønsket biltrafikk i Sandvika sentrum Hovedorganisasjonen Virke Besøksadresse: Henrik Ibsens gate 90 NO 0255 Oslo Postadresse: P.O. Box 2900 Solli NO-0230 Oslo Tel Fax E-post info@virke.no Bankgiro Org nr MVA

2 Virke er interessert i å undersøke mulighetene for å få til samarbeidsprosjekt med Smart City Bærum om dynamisk prising av gateparkering etter modell fra opplegget i San Fransisco. Det vil vi komme tilbake til i samarbeid med Smart City Bærum. Det er riktig som Asplan Viak peker på at Bærum kommune bare kan sette vilkår for bruk av kommunens egne parkeringsområder. Oversiktene i rapporten viser at Bærum kommune har eierskap eller kontroll over en relativt begrenset del av det samlede parkeringstilbudet i de meste aktuelle byområdene, kollektivknutepunktene og på Fornebu. Det er i prinsippet mulig for en kommune som Bærum å styrke sin posisjon gjennom oppkjøp eller langsiktige leieavtaler uten at det nevnes i rapporten. Det er riktig at eierskap og direkte kontroll er en nødvendig forutsetning hva gjelder uavhengige disposisjoner i parkeringsmarkedet sett fra kommunens side. Kommunens relative andel av det samlede parkeringstilbudet har imidlertid også betydning for hvordan andre parkeringstilbydere priser sine parkeringstjenester. En solid kommunal posisjon i markedet kan øke mulighetene for å få til frivillig samarbeid med private aktører i parkeringsmarkedet med sikte på samarbeid om en mer helhetlig parkeringspolitikk i et bestemt område. Frivillig samarbeid kunne med fordel vært diskutert i rapporten. At man ikke har gjort det i rapporten, kan skyldes mangel på dokumentasjon og forskning på området. Parkeringsselskapet Q-Park kan vise til vellykkede resultater fra offentlig-privat samarbeid om informasjon, skilting, kapasitetsutnyttelse mv mellom parkeringstilbydere i en by som Maastricht. Jo større andel av parkeringstilbudet som er offentlig kontroll, desto større betydning vil det ha for konkurransen, men også mulighetene for samarbeid mellom offentlige og private tilbydere av parkeringsarealer og tjenester. Et større innslag av offentlig kontrollert parkeringstilbud vil ha større virkning på hvordan private tilbydere fastsetter sine parkeringsvilkår. Hvis kommunen går foran og kan prise en del av et attraktivt parkeringstilbud utenfor gategrunn lavere enn gateparkering, vil det ha betydning også for private aktørers prissetting. Vi registrerer ellers at en erfaring fra andre byområder om at mangel på områder regulert til parkering ofte medfører at behovet dekkes gjennom mer parkering på villaveier mv. Det er uklart om dette også er en utfordring i Bærum. Vi kan ikke se at problemstillingen er behandlet i utredningen. I høringsbrevet stiller Bærum kommune en rekke konkrete spørsmål. Sentrumsområdene - Bør det føres en restriktiv politikk med hensyn til antall offentlige arbeidsparkeringsplasser i Sandvika og ved øvrige kollektivknutepunkter? Det er solid transportfaglig grunnlag for å begrense tilbudet av arbeidsparkering og derigjennom redusere trafikk- og køproblemer knyttet til arbeidsreiser med bil når det det skjer parallelt med kollektivsatsing i et byområde. En nullvisjon er imidlertid ikke riktig og heller ikke anbefalt av Asplan Viak. Et visst innslag arbeidsparkering slik

3 Asplan Viak også peker på er nødvendig. Det er ikke riktig å legge de samme kriteriene til grunn for arbeidsparkering i Sandvika og i andre kollektivknutepunkter i Bærum. Hvor grensen bør gå er et vanskeligere spørsmål fordi en vellykket parkeringspolitikk i så stor grad henger sammen med lokale forhold. Asplan Viak viser blant annet i tabell 6 til forskjeller parkeringstetthet mellom Sandvika, Drammen og Haugesund. Slike tall er etter vår oppfatning å oppfatte som illustrasjoner som ikke uten videre bør tolkes normativt, dvs som anbefalinger. Arbeidsparkering er et høyt verdsatt gode som mange arbeidstakere ikke ønsker å miste og et tilbud som mange arbeidsgivere ikke ønsket å gi fra seg. Det er derfor sjelden riktig å redusere antall offentlige plasser til arbeidsparkering med mindre de samme plassene/arealene, får en annen og klart bedre anvendelse, eksempelvis regulering til fordel for varelevering, korttidsparkering for handel og annen næringsvirksomhet el. der det er aktuelt. Den personlige ulempen (kostnaden) av en redusert tilgang til arbeidsparkering for den enkelte henger sammen med hvor mye arbeidsparkering koster og hvilke valgmuligheter mht alternative reisemåter man står overfor. Alle arbeidstakere har ikke relevant kollektivdekning. Statens vegvesens/vegdirektoratets erfaringer med innføring av en begrenset betalingsparkering (25 kr/dag) for sine ansatte på Brynseng i Oslo 1 ) synes relevante også for virksomheter lokalisert i Sandvika. Sandvika Vest har vesentlig høyere parkeringskapasitet enn Sandvika Øst. Sandvika Øst har imidlertid større betydning som kollektivknutepunkt. Vi ser at avveiningen mellom hensynet til Sandvika Øst som kollektivknutepunkt og utfordringer knyttet til konkurransesituasjonen mellom virksomheter i Sandvika Øst og Vest også hva gjelder arbeidsparkering kan være vanskelig. - Kommuneadministrasjonen bør være et forbilde. Bør det derfor vurderes ytterligere restriksjoner i parkeringstilbudet for kommunens egne ansatte, samt brukerbetaling for slik parkering både i Sandvika og andre områder med god kollektivdekning? Her er det igjen aktuelt å vise til TØIs rapport om erfaringene fra Statens Vegvesen/Vegdirektoratet. Det viser seg at hvordan et nytt betalingsopplegg utformes og hvordan parkeringsinntektene benyttes har betydning. Et slikt tiltak gir ikke bare inntekter og kanskje bedre samsvar mellom tiltak rettet mot egne og andre ansatte med parkeringsbehov i samme område. Det kan også bidra til en mer hensiktsmessig fordeling av parkeringsplasser mellom kommunalt ansatte enn tidligere. - Vil et nytt kommunalt parkeringshus i Sandvika bidra til et mer samordnet og framtidsrettet parkeringstilbud? 1 Jf TØI-rapport nr.1225/2012 Effekter av parkeringsavgift for ansatte i Vegdirektoratet

4 Det kan ikke utelukkes at et nytt parkeringshus kan bidra til et mer samordnet og framtidsrettet parkeringstilbud i Sandvika, jf argumentene ovenfor om å styrke Bærum kommunes påvirkningskraft i de lokale parkeringsmarkedene. Det er samtidig god tilgang til arbeidsparkering i Sandvika sammenliknet med Drammen og god kapasitet på kundeparkering i Sandvika Vest. På den annen side foreligger det omfattende utbyggingsplaner for Sandvika Øst som ikke er beskrevet nærmere i høringsdokumentene, men som kan gjøre en slik investering aktuell. Innfartsparkering - Er brukerbetaling på innfartsparkeringsplassene et godt virkemiddel for å få en samfunnsmessig god utnyttelse av anleggene og for å finansiere tilbudet? Brukerbetaling også på innfartsparkering, er antakelig ikke populært. Vi har registrert at NAF mener slik parkering bør være gratis. Brukerbetaling på innfartsparkering er likevel et riktig prinsipp også når belegget er lavt og når prisen ikke skal være så høy. Prisene bør variere over døgn og uke. Det er fornuftig å dekke inn kommunens kostnader knyttet til å opparbeide, vedlikeholde og holde tilsyn og synliggjøre dette overfor brukerne. Brukerbetaling på innfartsparkering har også en kapasitetsregulerende effekt som vil få større betydning over tid. Det er et tankekors at ca halvparten av de som bruker innfartsparkeringsplassene på Slependen bor mindre enn en km unna, dvs innenfor alminnelig sykkelavstand i sommerhalvåret. Det er sannsynligvis slik mange andre steder i Bærum og ellers. En viss brukerbetaling for bilistene vil kunne bidra til et sterkere innslag av sykling og dermed synliggjøre behovet for bedre sykkelparkering. Både kapasitet og kvalitet på sykkelparkeringen bør bli vesentlig bedre de fleste steder i Norge også i Bærum. En sterkere satsing på tidsmessige, låsbare sykkelanlegg som ikke minst reduserer faren for tyveri er aktuelt. Øremerking av inntekter/overskudd fra brukerbetaling på innfartsparkering til fordel sykkelparkering eller andre lokale/stedlige tiltak kan øke aksepten for brukerbetaling på innfartsparkeringsplassene. Prisstruktur Kan følgende prisstruktur bidra til at kommunens parkeringspolitiske målsettinger nås? - Høy pris og kort parkeringstid for gateparkering i Sandvika og andre sentrumsområder - Lavere pris og lengre parkeringstid i parkeringshusene enn på gateplan - Lavest pris eller ingen betaling på utfartsparkering. Den foreslåtte prisstrukturen er i prinsippet riktig. Hvis man får på plass informasjonstiltak og etablerer en prisstruktur som reduserer innslaget av letekjøring vesentlig, vil det øke aksepten for høyere parkeringsavgifter der det er mest aktuelt. Vi tror det er mulig å øke presisjonsnivået og ambisjonsnivået for fastsettelse av parkeringsavgifter i tråd med ovenstående, jf våre vurderinger innledningsvis om å sette i gang et Smart City prosjekt basert på modellen fra San Fransisco. Bærum kommunes rolle i parkeringsmarkedet

5 - Er kommunalt eierskap i parkeringsanlegg et godt virkemiddel for å sikre at parkering kan benyttes for å oppnå målsettinger i miljø-, nærings- og samferdselspolitikken? Det kan være et godt virkemiddel dersom et slikt eierskap er en del av en helhetlig parkeringsstrategi og at eierskapet forvaltes i samsvar med samfunnsøkonomiske, parkeringsfaglige vurderinger, jf Donald Shoup, "The high cost of free parking.". Kommunalt eierskap i parkeringsanlegg må imidlertid ikke komme som et rent kommersielt tilbud av økt kapasitet i konkurranse med andre tilbydere av parkeringstjenester. Driften av eventuelle nye kommunale parkeringsanlegg kan med fordel konkurranseutsettes. Vennlig hilsen Hovedorganisasjonen Virke Morten Sandberg Fagsjef