Innfartsparkering som klimatiltak

Transkript

1 Innfartsparkering som klimatiltak Et Transnova-prosjekt med fem partnere Ny giv for innfartsparkering? Statens vegvesen, seminar i Asker kulturhus Jan Usterud Hanssen

2 Partnerne Akershus fylkeskommune - leder Sør-Trøndelag fylkeskommune Vest-Agder fylkeskommune Jernbaneverket Region Øst Statens vegvesen Region sør TØI koordinerer Side 2

3 To spørsmål 1. Hva skal til for at innfartsparkering bidrar til reduserte klimautslipp? Hvilke betingelser må oppfylles? 2. Hva er de viktigste betingelsene for at plan- og beslutningsprosessene skal kunne bidra til å avklare om slike betingelser oppfylles? Erkjennelse: Utbygging av innfartsparkering har også andre begrunnelser enn reduksjon av klimagassutslipp Prosjektet skal også dekke tilrettelegging for sykkelparkering Side 3

4 Mulige uheldige effekter av innfartsparkering kan gjøre det lettere å redusere direkte kollektivtilbud fra spredt bebygde områder til regionsentrum kan stimulere til mer spredt og lite rasjonelt utbyggingsmønster økte avstander kan redusere grunnlaget for mating med lokale bussruter kan redusere andelen som går eller sykler til stasjonen/holdeplassen beslaglegger (ofte) sentrale arealer i tettsteder og mindre byer kan legge til rette for mange (nye) korte bilturer innebærer (ytterligere) subsidiering av bilbruk Derfor bør hver lokalisering av innfartsparkering vurderes ut fra summen av mulige positive og negative effekter Side 4

5 Prosjektet har seks deloppgaver 1. Beskrive tiltaket - forsøke å klassifisere innfartsparkering ved ulike egenskaper: lokalisering, kollektivtilbud, standard, alternative tilbringermuligheter, mv 2. Undersøke bruk og brukere på utvalgte plasser: registreringer, intervjuer 3. Vurdere potensialet for redusert utslipp av klimagasser 4. Undersøke organisering og planprosesser initiering og gjennomføring 5. Analyse: Hvordan kan innfartsparkering bli et klimavennlig tiltak? 6. Veiledning til praktisk bruk Side 5

6 Typologisering av innfartsparkering Det dreier seg om tilbringertransport til stasjon/holdeplass/knutepunkt der man kan skifte transportmiddel primært til en form for kollektivtransport Mange slags innfartsparkeringsplasser ulike egenskaper lokalisering standard formål eierskap anlegg / drift faktisk bruk avgiftsbelagt eller ikke størrelse kollektivtilbud tilgjengelighet gåing, sykkel, kollektiv, Kiss and ride kameratkjøring servicetilbud Side 6

7 Vi trenger svar Hvem er brukerne av innfartsparkeringsplassene? Hva gjorde brukerne før? Hvorfor bruker de tilbudet? Hvilke alternativer har de? Hva ville de gjort hvis ikke dette parkeringstilbudet var der? Hvilke krav stiller brukerne til en innfartsparkeringsplass? (sikkerhet, service, mv.) Hvor viktig er det at tilbudet finnes? eller: Kan det synliggjøres gjennom betalingsvillighet? I så fall: Hvor stor er denne villigheten? (Kanskje arbeidsgiverne vil betale? De betaler jo annen parkering) Side 7

8 To tilnærminger Registrering av bilnummer på 48 plasser Dvs flere tusen bilnummer sjekket mot kjøretøyregisteret Spørreundersøkelser Akershus, Buskerud, Sør-Trøndelag, Vest-Agder Til sammen 12 steder Side 8

9 Eksempel: Ås Side 9

10 Ås stasjon 48% av 206 brukere bor innenfor en radius på 2 km Side 10

11 Hvem bruker parkeringstilbudene og hvorfor? Hvalstad stasjon. 55% av 35 brukere bor innen 1 km Fordi tilbudet finnes? Fordi det er lettvint? Fordi man har et reelt behov? Fordi det er gratis? Bil uten barnesete Bil med barnesete Side 11

12 Intervjuer av brukere på utvalgte steder Omfattende spørreskjema nettbrett, får lenke fra IO, besvares som e-post Kan besvares underveis, på jobb, hjemme, Vi intervjuer flest mulig uavhengig av hvordan de er kommet til stedet Kan ikke starte for tidlig plasser kan være fulle kl 07 Ca 500 intervjuer Foreløpig ikke analysert Side 12

13 Side 13

14 Side 14

15 Side 15

16 Er dette løsningen? Hvor stor skal avgiften være? Hvordan skal avgiften utformes? Hvem skal kreve inn avgiften? Hva skal inntekten brukes til? Samspill med andre parkeringsmuligheter Side 16

17 Jbv har en symbolsk parkeringsavgift Side 17

18 Når vil folk bruke IP-tilbudet? Dårlig fremkommelighet på veien Lite eller ingen tid å tape i forhold til å sitte i bilkøen Vanskelig å finne parkering ved eller nær bestemmelsesstedet Dyrt å parkere ved målet for reisen Kollektivtransportalternativet er godt - komfortabelt og pålitelig - helst også med høy frekvens - akseptabelt takstnivå - greit å komme videre fra der man stiger av Side

19 Er det behov for et bedre planleggingsgrunnlag? Vi tror det - fordi Investeringene og driftskostnadene må kunne rettferdiggjøres på et solid grunnlag Bør vite om det bidrar til måloppnåelse I dag mener planleggere og beslutningsfattere at dette er et godt tiltak mest fordi det er en åpenbar etterspørsel Vi må diskutere nye tilnærminger til temaet - større plasser spesialiserte kollektivtilbud? - bevisst tilrettelegging for kameratkjøring? - ulike prioriteringer av brukerne? - mulighet for leie av fast plass? - definere tilbud basert på betalingsvillighet? Side 19

20 Vi tar gjerne imot synspunkter og innspill til det videre arbeidet Takk for oppmerksomheten Side 20