Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Samferdselskomiteen

Transkript

1 Saksnr.: 2019/7043 Løpenr.: /2019 Klassering: Q20 Saksbehandler: Hanne Brostrøm Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Samferdselskomiteen Plan for hovednett for sykkeltrafikk i Moss og Rygge Vedlegg: 1. Plan for hovednett for sykkeltrafikk 2. Kort oppsummering av høringsinnspill Komitélederens forslag til vedtak 1. Østfold Fylkeskommune vedtar plan for hovednett for sykkeltrafikk i Moss og Rygge ( ) med følgende endringer: a) Abelsgate og Solveien tas ut av sykkelplanen som hovedsykkelrute. b) Høydaveien og Carlbergveien tas inn i planen som en hovedrute for sykkel. I begge gatene opprettholdes toveis biltrafikk. Høydaveien forblir stengt for gjennomkjøring. 2. Gang- og sykkelanleggets funksjon med hensyn til drift og vedlikehold må opprettholdes gjennom hele året, og er en forutsetning for at infrastrukturen skal virke slik den er planlagt. Styrking av vedlikehold på gang- og sykkelveier legges inn som et tema i sykkelplanen. Det utarbeides en standard med et konkret kvalitetsnivå for vedlikehold av gang- og sykkelarealer. Kostnader må vurderes i kommende budsjettprosesser. Komitélederens behandling Ingen endring. Sarpsborg, 19. mai 2019 Olav Moe leder av samferdselskomiteen Fylkesrådmannens anbefaling 1. Østfold Fylkeskommune vedtar plan for hovednett for sykkeltrafikk i Moss og Rygge ( ) med følgende endringer: a) Abelsgate og Solveien tas ut av sykkelplanen som hovedsykkelrute. b) Høydaveien og Carlbergveien tas inn i planen som en hovedrute for sykkel. I begge gatene opprettholdes toveis biltrafikk. Høydaveien forblir stengt for gjennomkjøring.

2 2. Gang- og sykkelanleggets funksjon med hensyn til drift og vedlikehold må opprettholdes gjennom hele året, og er en forutsetning for at infrastrukturen skal virke slik den er planlagt. Styrking av vedlikehold på gang- og sykkelveier legges inn som et tema i sykkelplanen. Det utarbeides en standard med et konkret kvalitetsnivå for vedlikehold av gang- og sykkelarealer. Kostnader må vurderes i kommende budsjettprosesser. Sarpsborg, 14. mai 2019 Anne Skau fylkesrådmann Jostein Haug kst. fylkesdirektør Bakgrunn for saken Dette er et felles saksfremlegg fra Moss kommune, Rygge kommune og Østfold fylkeskommune. Overordnet målsetning for Mosseregionen er å redusere bilbruk og øke andel reisende som går, sykler eller reiser kollektivt. I tillegg skal det utvikles et attraktivt tilbud for gående og syklende. I dag er sykkelandelen i Moss og Rygge på ca. 4 %. I 2014 ble det nedsatt en egen arbeidsgruppe for sykkelstrategi i Samarbeidsavtalen for Mosseregionen. Gruppa består av representanter fra Moss og Rygge kommuner, Østfold fylkeskommune og Statens vegvesen. Sykkelbygruppa fikk i oppgave å oppdatere/revidere sykkelplanen for Mosseregionen. Statens vegvesen har hatt ansvar for å utarbeide planer for hovednett for sykkeltrafikk i byer og tettsteder med mer enn 5000 innbyggere (oppfølging av Nasjonal sykkelstrategi og NTP). Arbeidet med å lage en slik plan for Moss by startet i 2010 og ble ferdigstilt i Planen ble vedtatt i Moss kommune i 2013 og i Rygge kommune i Rygge og Moss kommuner utarbeidet egne sykkelplaner i Disse tre sykkelplanene ligger til grunn for denne revisjonen. Statens vegvesen har ledet revisjonsarbeidet, med god involvering av medlemmene i sykkelbygruppa. Revisjonsarbeidet har også vært tema på to heldagsseminarer på Verket Scene i desember 2017 og mai Sweco har vært engasjert av Statens vegvesen til å bistå i arbeidet. Plan for hovednett for sykkeltrafikk i Moss er en overordnet plan for videre utvikling av et fremtidig hovednett for sykkeltrafikk. Målet er å gi føringer og anbefalinger til arbeidet med utviklingen av sykkelvegnettet i de to kommunene. Planen er ment å fungere som et arbeidsverktøy i utviklingen av sykkelvegnettet. Planen viser et sammenhengende nett for sykkeltrafikk uavhengig av vegeier. Plan for hovednett for sykkeltrafikk vil være et viktig grunnlagsdokument når Østfold fylkeskommune og Statens vegvesen Vegavdeling Østfold lager forslag og spiller inn behov til handlingsprogram for fylkesveg og for riksveg. Moss og Rygge kommuner vil benytte plan for hovednett for sykkeltrafikk som et grunnlagsdokument for å prioritere sykkelprosjekter i de 2

3 kommunale budsjettene. Plan for hovednett for sykkeltrafikk vil også være et viktig grunnlagsdokument for å kunne holde av areal til sykkelanlegg i arealplanlegging. Det er formulert en visjon og noen målsetninger i planen: Visjon: Mål: Fakta I Moss og Rygge skal det være enkelt, raskt, trygt og attraktivt å sykle for alle, med et spesielt fokus på å gjøre sykling til et trygt og behagelig valg for barn, unge, eldre og arbeidsreisende. Sykkel skal være et naturlig valg i hverdagen for alle. 100 % av de prioriterte hovedsykkelrutene er realisert med god standard innen 2028 En sykkelandel på 20 % av alle reiser innen 2028 Nytt hovednett for Moss og Rygge kommuner strekker seg over en lengde på totalt 84 km. Hovednettet er sammenhengende og gir direkte ruter mellom nabolag, arbeid, skole og handel. Planen fokuserer på hvordan hovedsykkelrutene i Moss og Rygge skal utvikles i de neste 10 årene, fra 2019 til Sykkelinfrastrukturen skal tilrettelegges for at alle skal kunne komme seg fra A til B med sykkel på en god måte. Hovedfokuset i planen er å få flere av dem som ikke sykler i dag til å begynne å sykle. For å oppnå dette må tilbudet ha en slik standard at man både er sikker og føler seg trygg som syklist. En hovedsykkelrute er en sykkelrute som er en kobling mellom nabolag og mellom viktige målpunkter, og som knytter byer og tettsteder sammen. Kriterier for gode hovedsykkelruter er at de er sammenhengende, direkte, attraktive og trygge. Foreslått nytt hovednett for sykkel er vist under (side 11 i planen). Ønsket standard på hovednettet: Plan for hovednett for sykkeltrafikk viser prinsippløsninger på strekninger, og er delt inn i tre kategorier: 1. Eget sykkelanlegg, sykkelfelt eller sykkelveg (med fortau). 2. Blandet sykkel/fotgjenger (gang- og sykkelveg). 3. Blandet sykkel/motoriserte kjøretøy (blandet trafikk). Blandet trafikk betyr at det ikke er laget spesielle anlegg for syklende, men det kan gjennomføres andre tiltak som for eksempel skilting av sykkelruter, fartsdemping og belysning for å gjøre det mer attraktivt å sykle der. Skilting av parkering forbudt langs vei, særlig i nedoverbakke, er også et godt sykkelfremmende tiltak. 3

4 Prioriterte lenker: Et mål med denne sykkelplanen er at 100 % av de prioriterte strekningene skal være realisert med god standard innen Det innebærer at det må tilrettelegges i overkant av 10 km sykkeltilbud i løpet av den neste tiårsperioden. En utbygging av de høyt prioriterte lenkene vil ha et antatt investeringsbehov på mill. kr. Det er stor usikkerhet i disse tallene, spesielt knyttet til bruanlegg, da det kun er gjort en forenklet vurdering på overordnet nivå. En oversikt over de prioriterte strekningene finnes på s.34 i planen. Strekningene er foreslått basert på å få flere av de som ikke sykler i dag, til å begynne å sykle. Det er i den sammenhengen fokusert på målpunkt; hvor det er et eksisterende tilbud, hvor det er høye konsentrasjoner av bosatte og arbeidsplasser, fartsnivå og trafikkmengde, samspillet mellom sykkel og kollektiv og ikke minst for å skape mest mulig sammenhengende nett. Prioriterte kryss: Det er foreslått 10 kryss som må utbedres for å øke fremkommeligheten for de syklende, samtidig som sikkerheten blir ivaretatt. De prioriterte kryssene er vist på kart på s. 39 i planen. Sykkelbygruppa hadde følgende foreslåtte endringer til planforslaget før det ble lagt ut på høring: Olav Kyrres gate Torderødgata: Strekningen er vist i kartet over prioriterte strekninger, men mangler i tabellen. Tabellen må rettes opp, slik at det blir samsvar mellom tabell og kart. Sykkelfelt bør ha minimum bredde 1,8 meter (og ikke 2,2 meter som vist i planen s. 28). Syklende som ønsker å sykle forbi andre syklende kan legge seg ut i kjørefeltet. Opphøyd sykkelfelt bør ha bredde 2,2 meter, slik at det er mulig for syklende å sykle forbi andre syklende i det opphøyde sykkelfeltet. Etter behandling i styringsgruppen for Samarbeidsavtalen, sendte Moss kommune planen på høring på vegne av Moss og Rygge kommuner og Østfold fylkeskommune. Miljø- og samferdselsutvalget la planen ut på høring januar Høringsinnspill: Det har kommet inn 23 innspill til sykkelplanen. 14 innspill omhandler ulike deler av planen, 9 av innspillene er fra beboere i området Abelsgate/Solveien og omhandler Abelsgate/Solveien og ønske om opprettholdelse av toveis biltrafikk. En kort oppsummering av innspillene ligger vedlagt saken. Fylkesrådmannens vurdering Det er tre hovedutfordringer med realisering av plan for hovednett for sykkeltrafikk i Moss: 1. Det må prioriteres penger til utarbeidelse av arealplaner/byggeplaner og bygging av tiltak. 2. Det må prioriteres ressurser i kommunene, fylkeskommunen og Vegvesenet til å utarbeide regulerings- og byggeplaner (menneskelige ressurser/arbeidskapasitet). 3. Det må prioriteres areal til sykkeltiltak, blant annet ved å omdisponere trafikkareal til sykkelanlegg. 4

5 Strekninger blir bygget ut delvis, og det er utfordrende å synliggjøre underveis at hver strekning er en del av en helhet og et fremtidig sammenhengende sykkelnett. Visjonen er at sykkel skal være et naturlig valg i hverdagen for alle. Målet om å nå 20 % sykkelandel innen 2028 henger sammen med visjonen. Dersom alle velger å sykle en dag i uken, vil en sykkelandel på 20 % være oppnåelig. Plan for hovednett for sykkeltrafikk er viktig fordi planen viser sykkelruter uavhengig av vegeier. Forskning viser at folk begynner å sykle i mye større grad når sykkelveinettet henger sammen. Holdningsskapende arbeid er tiltak som må gjennomføres for å få flere til å sykle. Sykkelbygruppa har allerede gjennomført flere tiltak de siste årene, for eksempel Vårsjekk (gratis sjekk av sykler) og Vintersyklist-kampanjen (gratis omlegging av piggdekk på sykler og rabatt på kjøp av piggdekk). Miljøløftet Moss utarbeider en handlingsplan for holdningsskapende tiltak for grønn transport, og sees i sammenheng med sykkelplanen. Hovedsykkelrutene tas inn i kommuneplanens arealdel for nye Moss kommune, men det er ennå ikke avklart om de vil inngå i plankartet eller bestemmelser. Kollektivtraseer vil kunne legge føringer for hovedsykkelrutene. For eksempel er hovedruta valgt lagt til sidegatene til Helgerødgata, for å minimere konflikten mellom busser og syklende. Kommentarer til innspill: Abelsgate/Solveien Abelsgate er definert som en hovedsykkelrute i høringsversjonen av plan for hovednett for sykkeltrafikk. 9 av 23 høringsinnspill hadde kun fokus på Abelsgate (og Solveien). Mens det under prøveprosjektet med enveisregulering av Abelsgate kom inn positive og negative tilbakemeldinger, har de innspillene som har kommet nå utelukkende ønsket toveis biltrafikk i Abelsgate. Forslag til løsninger for sykkel har vært ulike i innspillene. Sykkelfaglig sett er denne strekningen viktig for å få til en sammenhengende sykkelrute fra Øre og Krapfoss til sentrum. Abelsgate og Solveien er smale og svingete og det er vanskelig å opprettholde toveis biltrafikk og samtidig gjøre det bedre for de som sykler. Rådmannen i Moss kommune ser utfordringer knyttet til disse gatene og har merket seg at det ikke er politisk flertall for å gjøre strekningene til en hovedsykkelrute. Det foreslås derfor at Abelsgate og Solveien tas ut som hovedruter for sykkel i denne planen. Når disse strekningene tas ut som en del av hovednettet for sykkel, vil det mangle en lenke i sykkelkartet. Dersom det skal gjøres trafikksikkerhetstiltak for fotgjengere og syklister og samtidig opprettholde toveis biltrafikk, krever dette store investeringer som eventuelt må vurderes i kommende årsbudsjett/handlingsplaner for Nye Moss. Dette gjelder både Solveien og Abelsgate. Måloppnåelse på 20 % vil bli vanskeligere uten god tilrettelegging for de som sykler i Abelsgate. 5

6 Høyda: Det har kommet ett innspill angående Høydaveien. Høydaveien er stengt for gjennomkjøring i dag, og administrasjonen ønsker å legge Høydaveien inn som en hovedsykkelrute med blandet trafikk, og dermed beholde veien stengt for gjennomkjøring, samt at gateparkering kun blir tillatt på en side av veien. I den forbindelse er det også naturlig å innlemme Carlbergveien i Rygge som en hovedsykkelrute fra Høydaveien til Ekholt skole. Sannsynligvis vil dette bli en enkel tilrettelegging som handler om drift og vedlikehold samt trafikksikkerhetsaspekter som f.eks. bedre lys og lavere fart for biler i begge retninger. Dette må vurderes nærmere og sees i sammenheng med infrastrukturen i hele Høyda-Varnaveienområdet. Skarmyra: Det har kommet innspill angående Fritjof Nansens gate gjennom Skarmyra. Innspillene beskriver et ønske om at hovedrute for sykkel skal gå i Klostergata. Klostergata er en fylkesvei med mye trafikk, og det er vurdert som vanskelig å legge til rette med eget areal til de som bruker sykkel. Hovedruta opprettholdes derfor gjennom Skarmyra, uten at det bygges eget sykkelanlegg. Biltrafikken i området er relativt lav, og det er viktig at boområdets særpreg bevares og at gata opprettholdes som trygt sted å være for alle som går og sykler. Det blir derfor foreslått blandet trafikk, dvs ikke eget sykkelanlegg. Hvordan denne sykkelruta bør tilrettelegges vil bli lagt frem for behandling i en egen sak. Nedlagt jernbanespor: Å anlegge sykkelrute på den nedlagte jernbanetraseen gjennom Moss og Rygge må gjøres i tett samarbeid med BaneNor. Gjennom samarbeid og dialog vil det avklares hva som er mulig å få til. Betydningen av drift og vedlikehold for de som går og sykler: Det har også kommet innspill som omhandler drift og vedlikehold av sykkelfelt og sykkelruter, særlig vinterstid. Hovedsykkelrutene vil legges inn som prioriterte strekninger når det gjelder brøyting og feiing. Drift og vedlikehold skal opprettholde infrastrukturens (f.eks. fortau, gangog sykkelveg, sykkelveg og sykkelfelt) funksjon, og er dermed en forutsetning for at infrastrukturen skal virke slik den er planlagt. Is og snø på gang- og sykkelanlegg gjør det ufremkommelig og utilgjengelig for folk å komme seg dit de skal. Is og snø, på f.eks. fortau, fører til flere ulykker og gjør folk mer utrygge, ved at de kanskje må ut i kjørebanen for å komme seg fram. Dersom folk allerede føler seg utrygge på gang- og sykkelanlegg vil dårlig vinterforhold forsterke dette enda mer. Dårlig vinterdrift fører til at det blir en barriere for folk å ferdes ute. For eldre og personer med funksjonsnedsettelse er god vinterdrift en forutsetning for å kunne bevege seg utendørs, og for å kunne være fysisk aktive og kunne delta i det sosiale livet. Viktigheten av drift og vedlikehold vil forsterkes i sykkelplanen. Styrking av vedlikehold på gang- og sykkelveier må vurderes i kommende budsjettprosesser. Det bør utarbeides en standard for vedlikehold av gang- og sykkelveier hvor det fastsettes et konkret kvalitetsnivå. 6

7 Målsetning: Målsetningen om 20 % sykkelandel er det delte meninger om. Noen mener det er et lavt ambisjonsnivå, andre mener det er et for høyt ambisjonsnivå. I NTP er det et mål om 20 % sykkelandel i byområder. Det foreslås at målsetningen blir værende på 20 %. Med flere på sykkel kan man få flere sykkelulykker, noe som er negativt for individet som rammes. I tillegg vil noen føle en utrygghet på sykkel, som følge av stor trafikk og et uoversiktlig trafikkbilde. Sykkel er et relativt billig framkomstmiddel, både i innkjøp og i drift, og det vil således være mulig for alle som har fysisk kapasitet til å sykle å ha glede av et godt hovednett for sykkel. Sykkelplanen skal være et verktøy for helhetlig sykkelplanlegging i Nye Moss. Planen er et resultat av et samarbeid og viser sykkelruter uavhengig av veieier. Sykkelrutene i planen er valgt utfra det som i dag ser ut til å være den beste eller mest gjennomførbare muligheten, og det kan oppstå forslag til endringer etter hvert som byen utvikler seg. Abelsgate og Solveien tas ut av planen, til tross for at det sykkelfaglig er riktig å ha de med som hovednettet. Sykkel er i konflikt med bilister og fotgjengere om bruk av arealer. Det er få strekninger med eget areal for sykkel i de to kommunene. Mange syklister velger i dag å sykle på fortauet. Der det er stor trafikk av fotgjengere og syklister (f.eks. på kanalbrua) opplever fotgjengere at de som sykler ikke tar nok hensyn. Noen syklister velger bilveien, og føler at de er til hinder for bilistene. Det er viktig at alle trafikantgrupper tar hensyn til hverandre, og klarer å leve i fellesskap på sine reiser. Konfliktnivået kan dempes dersom det legges bedre til rette for sykling på eget areal, der sykkeltrafikken er stor, eller har potensiale til å bli stor. Det er ikke satt av penger til å gjennomføre alle tiltakene vist i planen. Veieier skal i utgangspunktet bekoste tiltak ved/på egen vei. I NTP er det et mål om 20 % sykkelandel i byområder. I den gjeldende sykkelplanen til Moss kommune er det et mål om at «sykkel skal være et naturlig valg i hverdagen». For at valget skal være naturlig, valgte samarbeidspartene å si at det er naturlig dersom 20 % av reisene tas med sykkel. De to målene nevnt her er like, og målet på 20 % sykkelandel videreføres. Det er uten tvil et mål som ikke kommer av seg selv, og det må prioriteres på flere plan; areal, økonomi, ressursbruk. 7