Livssyklus og helhetstenkning fra plan til forvaltning Lars Erik Hauer, Direktør

Transkript

1 Livssyklus og helhetstenkning fra plan til forvaltning

2 Vegen til Nasjonal transportplan s. 2 Lars Erik Hauer, Direktør

3 Slik blir det å leve i Norge framover Utviklingstrekk og perspektiver Befolkning Flere mennesker, flere eldre og mest vekst i byene Økonomisk vekst Kapasitetsutfordringer Globalisering Miljø- og klimautfordring Universell utforming Lars Erik Hauer, Direktør

4 Hva er Nasjonal transportplan? Hovedtrekk i NTP Historisk opptrapping Nye grep for byene - forpliktende avtaler - kollektivtransport - gåing og sykling Ferjefri E39 InterCity-utbygging Stad skipstunnel Prioriterte prosjekter Lars Erik Hauer, Direktør

5 Framtidens transportsystem Det store bildet Byer - Veksten i persontransporten skal tas med kollektivtrafikk, sykling og gåing - Bymiljøavtaler Regioner - Bidra til regionforstørring - InterCity jernbane - Vegutbygging - Videre utredning om lufthavner noen steder Mellom byer og regioner - Redusere avstandskostnader og styrke godstransporten - Store vegprosjekter

6 Framtidens transportsystem Store satsninger! Totalt + 49 prosent Veg + 49 prosent De viktigste vegene E6, E10, E16, E18, E39, E134 Nesten dobling til store prosjekter siste seks år Ferjefri E39 Jernbane +49 prosent InterCity Sjø + 55 prosent Stad skipstunnel Endringer fra saldert budsjett Lars Erik Hauer, Direktør

7 Framtidens transportsystem Langsiktig strategisk satsing i byområdene Veksten skal tas med kollektivtransport, sykling og gåing Lars Erik Hauer, Direktør

8 Framtidens transportsystem Bymiljøavtaler 16, 9 mrd. til bymiljøavtaler: nytt rammeverk flere skal kjøre kollektivt, sykle og gå tiltak for å redusere bilbruken arealbruk som bygger opp under dette Midlene kan brukes til: riksvegtiltak i byene investeringsstøtte til fylkeskommunal kollektivinfrastruktur Midler til belønningsordningen i tillegg: 9,2 mrd. kroner Lars Erik Hauer, Direktør

9 Framtidens transportsystem Gåing, sykling og kollektiv Sykkelandelen skal dobles, fra 4 til 8 prosent 8,2 mrd. til tiltak for syklister og fotgjengere, pluss store prosjekter Byer og tettsteder må bli mer tilrettelagt for gåing og sykling Utvikling av viktige kollektivknutepunkt Nye løsninger for reiseplanlegging og elektronisk billettering

10 Utfordringer til oss Store vegprosjekter Prioriterte riksveger; E6, E10,E16, E18, E39, E134

11 Inngår i ordningen «Særskilt prioriterte prosjekter»: Ferjefri E39 Ferjefri i løpet av 20 år Mest mellom fjordene første planperiode Rogfast 7-8 timer redusert reisetid

12 Framtidens transportsystem Drift, vedlikehold og forfall Drift og vedlikehold rammenivået øker med 19 % (1,7 mrd. per år) Forfall på riksvegene - veksten stoppes tidlig i planperioden - reduseres i løpet av planperioden gjennomsnittlige midler til fornyelse 1,04 mrd./år

13 Fylkesveg Redusere forfallet ved å styrke rammen til fylkeskommunene med 10 mrd. i planperioden (rammetilskuddet) Økt tilskudd til skredsikring totalt 750 mill. kroner per år Bymiljøpakker kan brukes til fylkeskommunal infrastruktur Lars Erik Hauer, Direktør

14 Økonomiske rammer Til vegformål (mill kroner) Post 23 Drift og vedlikehold av riksveger, trafikant- og kjøretøytilsyn m.m. Saldert budsjett 2013 NTP NTP Post 26 Vegtilsyn Post 29 Vederlag til OPS-prosjekt Post 30 Riksveginvesteringer Post 31 Skredsikring Post 36 E16 over Filefjell Post 37 E6 ved Alta Post 61 Rentekompensasjon for transporttiltak i fylkene Post 62 Tilskudd til skredsikring på fylkesvegnettet Post 72 Kjøp av riksvegferjetjenester Tilskudd til fylkesveger Sum Annen finansiering (anslag)

15

16

17 Livsløpsperspektiv Helhetstenking Lars Erik Hauer, Direktør

18 Livsløpsperspektiv Helhetstenking Hvordan trekke inn rett kompetanse tidlig nok? Hvordan få planleggere / prosjekterere til å tenke helhet? Hvordan få drift- og vedlikeholdspersonell til å se konsekvenser av planer? Lars Erik Hauer, Direktør

19 Modellbasert prosjektgjennomføring i drifts- og vedlikeholdsperspektiv Eksisterende situasjon modelleres Nye tiltak modelleres Tverrfaglig modell benyttes i beslutningsprosesser Entreprenør bygger etter modeller Godkjente endringer måles inn Planlagt modell oppdateres til som utført. Data til FDV hentes fra som utført modell

20 Reguleringsplanlegging med drifts- og vedlikeholdsperspektiv Fra HB151 «Styring av vegprosjekter»: Planens konsekvenser for fremtidig drift og vedlikehold vurderes i ROS-analyse HMS-aspekter ved fremtidig drift og vedlikehold vurderes i overordnet risikovurdering Analysene skal bidra til at funksjonelle og sikre løsninger blir valgt Formål: Vurdere om det blir regulert tilstrekkelig areal i forhold til drift og vedlikehold Vurdere om fremtidige drift- og vedlikeholdsarbeider kan skje forsvarlig Dette ivaretas ved å inkludere erfarne driftsansvarlige i prosjektenes samarbeidsgrupper under utarbeidelse av planene Hvordan kan modeller benyttes i denne sammenhengen?

21 Tverrfaglig modell Godt grunnlag for å vurdere planlagte løsninger i forhold til drift og vedlikehold: Plassbehov for snøopplag, tilgjengelighet med redskap, HMS osv.

22 Tverrfaglig modell Gir oversikt over installasjoner og utstyr over og under bakken

23

24 Byggeplanlegging med drift- og vedlikeholdsperspektiv Ved prosjektering av byggeplan må dokumentasjon til FDV ivaretas Internt i vegvesenet har vi flere FDV-systemer som skal ha dokumentasjon: - NVDB (Veg og utstyr langs vegen) - Plania (Tunnel, elektrisk anlegg på bruer og ferjekaier, konstruksjoner) - Brutus (Bruforvaltningssystem) Eksterne forvaltere skal også ha data: - FKB (Felles kartdatabase) - Kommuner - Kabel- og ledningsetater De fleste FDV systemer er tegningsbaserte og inneholder 2D-data Hvordan kan modelldata benyttes i forvaltning, drift og vedlikehold?

25 I byggefasen benyttes modellene aktivt Som del av tilbudsgrunnlag til entreprenør: BIM-modellen gir oss en oversikt som er radikalt mye bedre enn å vurdere 2D papirtegninger. I modellen får man muligheten til å dukke ned under veg og bane for å se på kummer, føringer og høyder med mer, og muligheten til å måle avstander til eksisterende konstruksjoner på en helt annen måte. Vi får med andre ord mye større forståelse for hva arbeidet innebærer. Vi kan dermed prise jobben mer presist, og lettere finne hvilke hensyn man må ta, både sikkerhetsmessig og fremdriftsmessig, sier Arve Krogseth Arve Krogseth som er prosjektleder for Hæhre Entreprenør. I entreprenørens produksjon: - Maskinstyring - Utsettingsdata - Dokumentasjon - Masseberegning for oppgjør - Informasjon om hva som skal bygges

26 Som utført modell gir oversikt over det bygde anlegget Data til FDV-systemer hentes fra som utført modell.

27 Som utført modell skal inneholde opplysninger om objektene FDV-informasjon kan tilføres objekter i prosjekteringen og byggingen

28 NVDB skal kun ha utvalgte objekter Som utført modell Objekter til NVDB Mye av informasjonsverdien i «som utført» model forsvinner Tilsvarende gjelder for tegningsbaserte FDV-systemer

29 Trenger vi en FDV modell? Eksisterende anlegg som bevares - Vil bestå av «som utført» modell + eksisterende anlegg som bevares - Kan inngå i tilbudsgrunnlaget for driftskontrakter - Gir god informasjon om anlegget som skal driftes - Kan holdes oppdatert med driftsinformasjon (som egenskaper på objekter) Vil entreprenørene ha nytte av FDV-modellen? + Nytt anlegg = FDV modell

30