Klima i plan verktøy for handling

Transkript

1 Klima i plan verktøy for handling Erik Vieth Pedersen Bergen,

2 Globale og lokale klimautfordringer FNs klimapanel Menneskeskapt Betydelige kutt må til Dette var 27. sept 2013, - Har vi blitt sikrere etter dèt? 2 Klima og plan verktøy for handling

3 The new Climate Economy Without stronger action in the next years, which leads global emissions to peak and then fall, it is near certain that global average warming will exceed 2 C, the level the international community has agreed not to cross. On current trends, warming could exceed 4 C by the end of the century, with extreme and potentially irreversible impacts. 3 Klima og plan verktøy for handling

4 Veien mot lavutslippsamfunnet Regjeringens mål 4 Klima og plan verktøy for handling

5 Stat og kommune alle må trekke i samme retning 5 Klima og plan verktøy for handling

6 KMDs organisasjonskart Administrasjonsavdelingen Kommunikasjonsenheten Statsråd Departementsråd Politisk rådgiver Statssekretærer Arbeidsgiverpolitisk avdeling Avd for bygg, sikkerhet og tjenester Avdeling for IKT og fornying Bolig og bygningsavdelingen Kommunalavdelingen Planavdelingen Regionalpolitisk avdeling Same og minoritetspolitisk avdeling Statsforvaltningsavdelingen Departementenes servicesenter Direktoratet for forvaltning og IKT Husbanken Kartverket Kommunalbanken Distriktssenteret Sametinget Statsbygg Direktoratet for byggkvalitet Selskapet for industrivekst (SIVA) Internasjonalt reindriftssenter Datatilsynet Husleietvistutvalget Innovasjon Norge Kompetanse senteret for urfolks rettigheter Fylkesmannsembetene Kongehuset 6

7 Formålsparagrafen i PBL Vekt på bærekraftig utvikling og samordning av oppgaver. Avveining kortsiktige behov (bolig, veg, næring) mot langsiktige konsekvenser klimaendringer. Regionale planer ser helheten på tvers av kommunegrenser og regionaliserer den nasjonale politikken. 7 Klima og plan verktøy for handling

8 Lovgrunnlag for arbeidet med klima- og energiplaner: 3-1 pkt g) i plan-og bygningsloven (pbl) Statlig planretningslinje (SPR) i medhold av 6-2 første ledd i pbl (ny i 2014) Klima- og energiplanlegging skal integreres i kommuneplanleggingen! 8 Klima og plan verktøy for handling

9 Planverktøy i PBL Nivå Retningslinjer og føringer Midlertidig båndlegging Bindende arealplaner Nasjonalt Nasjonale forventninger Statlige planretningslinjer Statlig planbestemmelse Statlig arealplan Regionalt Regional planstrategi Regionale planer Regional planbestemmelse Lokalt Kommunal planstrategi Kommuneplanens samfunnsdel og kommunedelplan (inngår i bindende planer) Kommuneplanens arealdel Reguleringsplan

10 Nasjonale planoppgaver Nasjonale forventninger Statlige planretningslinjer Statlige planbestemmelser Statlig arealplanlegging Planinitiativ, felles plan Innsigelsesavgjørelser Innvendingssaker

11 Nye statlige planretningslinjer Nye SPR for bolig-, areal- og transportplanlegging vedtatt Erstatter rikspolitiske retningslinjer for ATP fra 1993 JTS: Dette er det viktigste dokumentet for planleggingen av morgendagens byer Hovedtrekk fra gjeldende retningslinjer er videreført, men: Klargjør at dette er retningslinjer for by- og tettstedsplanlegging Retningslinjene må tilpasses lokale og regionale utfordringer Retningslinjene skal bidra til effektive planprosesser Statlige myndigheter må medvirke og samordne sine innspill Innsigelsesbruken skal begrenses

12 SPR forts. - sentrale føringer: Utbyggingsmønster og transportsystem skal fremme kompakte byer og tettsteder med korte avstander mellom ulike gjøremål Hovedtrekk bør avklares i regionale ATP-planer By og tettstedsutvikling bør skje gjennom fortetting, transformasjon og høy arealutnyttelse Fortettingspotensialet bør utnyttes for nye utbyggingsområder tas i bruk Nye utbyggingsområder bør ligge sentrumsnært Jordvern må balanseres mot storsamfunnets behov Kollektivtrafikk skal prioriteres i planleggingen, og det skal legges til rette for sykkel og gange Tettere kobling mellom planlegging etter PBL og KVU, bymiljøavtaler mv Retningslinjene gjelder også for lokalisering av handel og besøksog arbeidsplassintensive statlige virksomheter

13 Sentrum og handel Kjøpesenterbestemmelsens tre målnivåer + SPR ens 4.5. Det er jo klima som er én av grunnene til både retningslinjer og bestemmelser (i tillegg til kvaliteten ved våre byer og tettsteder, forutsigbarhet og samordning) 13 Klima og plan verktøy for handling

14 Meld. St. 33 ( ) Klimatilpassing i Noreg 14 Tittel på presentasjon

15 Klimatilpasning og arealforvaltning Dagens klima utgjør allerede en risiko Klimaendringene vil forsterke eksisterende utfordringer og skape nye Viktig, men krevende, å fange opp endret risikobilde, og tilpasse det forebyggende arbeidet i kommuneplanleggingen Pbl setter krav til å forebygge risiko og ROS-analyse Også kunne gi muligheter for bedre lokalmiljø Flom, skred og ekstremværhendelser Åpning av bekker for å gi vannet plass (Trondheim, Ilabekken) 15 Klima og plan verktøy for handling 20. mars 2013

16 SPR for klima- og energiplanlegging a) klimagassutslipp i kommunen fordelt på kilder/sektorer b) energisystem, energiforsyning og forbruk av energi innen kommunens grenser c) fremskrivning av utslippene, forventet etterspørsel etter energi og forventet ny energiproduksjon d) mål for utslippsreduksjoner e) mål for mer effektiv energibruk og miljøvennlig energiomlegging i kommunal bygningsmasse og i kommunen for øvrig f) tiltak og virkemidler for reduksjon av klimagassutslipp, mer effektiv energibruk og miljøvennlig energiomlegging g) utredning av virkemidler som tenkes benyttet for å nå målsettingene h) handlingsprogram med en tydelig ansvarsfordeling for oppfølging av klima- og energiplanene 16 Klima og plan verktøy for handling 20. mars 2013

17 Trekanten Klima- og energiplanlegging og arealforvaltning 17 Klima og plan verktøy for handling 20. mars 2013

18 Klima- og energiplanlegging og arealforvaltning Kommunene kan legge til rette for fjernvarme Bestemme evt tilknytningsplikt i plan Konsesjon: energiloven Energikrav til bygninger: TEK 10 og byggesaksdelen i pbl Komplisert regelverk må tydeliggjøres - og veiledes bedre 18 Klima og plan verktøy for handling 20. mars 2013

19 Veiledninger til pbl Miljøkommune.no Fra 2012: SSB publiserer ikke kommunefordelt utslippsstatistikk Data for energi i kommunale bygg inn i KOSTRA Verktøy i regi av Framtidens byer Andre verktøy: KS verktøy KOMPLETT og KVIKKT 19 Klima og plan verktøy for handling

20 Andre klimaredskap Helhetlige bymiljøavtaler All vekst i persontransport i byområdene skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange (O-vekstmål) Krav om regionale planer med konsentrert arealbruk som bygger opp under knutepunkt og mer K/G/S som følges opp i kommunenes arealplanlegging Nettverk for regional bolig-, areal- og transportplanlegging KMD støtter arbeidet i de fire største byområdene Gode planarbeider men utfordrende avveininger og oppfølging Parkeringspolitikk Viktig virkemiddel for å regulere trafikk, trafikkmønstre og dermed utslipp Helhetlig parkeringspolitikk over kommunegrensene med innfartsparkering i kollektivknutepunkt, reduksjon av sentrumsparkering og bruk av øvre parkeringsnorm krever politisk vilje og samarbeid 20

21 Bymiljøavtaler NTP: Det skal settes av 26,1 mrd Lokale myndigheter velger tiltak Staten vil vektlegge: Godt tilbud for kollektivtrafikanter, syklende og gående Restriktive tiltak rettet mot privatbiltrafikken Foto: Gisle Haakonsen KLD

22 Noen erfaringer og utviklingstrekk I forbindelse med arbeidet med bymiljøavtaler har KMD fått utført to analyser for ni byområder: Bergensområdet, Osloområde, Drammensområdet, Grenland, Kristiansandsregionen, Nedre Glomma, Nord- Jæren, Tromsø og Trondheimsregionen 1. Kartlegging og vurdering av i hvilken grad regionale areal- og transportplaner bidrar til 0-vekstmålet (Urbanet/Asplan Viak) 2. Kartlegging og vurdering av i hvilken grad kommuneplanens arealdel bidrar til 0-vekstmålet (Civitas) 22

23 % endring i antall kollektivreiser, bilreiser og G/S som følge av en effektiv arealstrategi (Urbanet 2014) Osloområdet Bergensområdet Trondheimsområdet Stavangerområdet Tromsø Kristiansandsområdet Sarpsborg/Fredrikstad Drammensområdet Tønsbergområdet Grenland Arendalsområdet Ålesundområdet Bodø Gjennomsnitt 13 byområder 7% 6% 6% 6% 6% 6% 6% 6% 6% 5% 5% 5% 4% 3% 5% 5% 5% 6% 6% 7% 7% 8% 8% 9% 8% 8% 9% 9% 9% 10% 9% 10% 11% 11% 11% 12% 12% 14% 15% 14% 15% 18% 10% 5% 0% 5% 10% 15% 20 Kollektivreiser Gang/sykkelturer Bilreiser 23

24 Bilens andel av trafikkveksten ved trend vs effektiv arealstrategi (Urbanet 2014) Sum 44% 55% Nedre Glommen 56% 72% Grenland 56% 71% Arendal 54% 69% Stavanger 53% 65% Drammen 50% 65% Ålesund 51% 65% Kristiansand 51% 65% Tønsberg 47% 61% Bodø 47% 61% Trondheim 47% 57% Bergen 42% 54% Tromsø 41% 51% Oslo 36% 44% 0% 10% 20% 30% Fortetting Trend 40% 50% 60% 70% 80% 24

25 Kartleggig av kommuneplanens arealdel i de ni byområdene (Civitas 2014) Alle vurderer arealbehov og har arealreserver, men gir sjelden forrang til områder der mange kan gå, sykle eller reise kollektivt. Selv om mange angir sentrumsnær fortetting og utbygging, åpner de gjerne samtidig for betydelig bilbasert utbygging. Lite vilje til å styre lokalisering av handel og besøksintensive virksomheter. ABCprinsippene overraskende lite utbredt Mange arbeider med positive virkemidler for sentrum. Kun de tre største bykommunene benytter i høy grad tilgjengelige parkeringsvirkemidler (maksnormer, boligsoneparkering, o.a.) Som regel manglende realitetsvurdering av kollektivtrafikkens potensial for å øke sin markedsandel. Overraskende få viser målrettet arbeid med knutepunkter og kollektivakser Tiltak for å fremme sykling er vanlig, men lite strategisk, rutevis tilnærming sett i sammenheng med planlagt arealbruk. Tiltakene for å få flere til å gå er få og fragmenterte. 25

26 Oppgaver på ulike nivå Regionale planer Regional areal- og transportplanlegging kan være et viktig men langsiktig virkemiddel ift luftkvalitet. De fleste planer har felles målsetting om forpliktende rammer for samordnet utvikling av boliger, bedrifter og transportløsninger over kommunegrensene og mindre utslipp. Men gjennomgående svake som styringsdokumenter og dertil manglende prioritering og oppfølging fra alle parter over tid. Kommunale planer: Fokus på miljøvennlige og attraktive byer i i kommunal planlegging - mye boligutvikling i sentrumsområder og knutepunkter. Fortetting gir lavere bilvekst, og høyere vekst i kollektiv, sykkel og gange - men endringene av fortetting isolert er relativt små og må kombineres med tiltak for å begrense bilbruken og et forbedret kollektivtilbud. 26 Bymiljøavtaler kan og bør styrke arealplaner som sterkere premiss i transportplanlegging og omvendt.

27 Framtidens byer 13 byer Samarbeid på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer, og geografisk mellom byene. Nettverkene har viktig for utviklingsarbeidet, ved at byene og de andre partene har lært av hverandre, inspirert hverandre, funnet samarbeidsområder og fått faglig input. 27 Klima og plan verktøy for handling

28 Foto: Jan Hausken