Trafikkreduserende fortetting Innlandsbykonferansen Lillehammer, 6. september 2012

Transkript

1 Trafikkreduserende fortetting Innlandsbykonferansen Lillehammer, 6. september 2012 Aud Tennøy, PhD By- og regionplanlegging Forskningsleder, kollektivtransport, areal- og transportplanlegging Side 1

2 Problemstilling Fortetting er et viktig virkemiddel for å redusere biltrafikk og klimagassutslipp Mange kommuner sier i sine kommuneplaner at de vil bruke fortetting som arealutviklingsstrategi, av flere og gode grunner Likevel fortsetter arealforbruket, byspredningen og veksten i biltrafikk og klimagassutslipp Dette kan skyldes upresise forståelser av hva slags fortetting som kan gi redusert biltrafikk og av utfordringer og muligheter slik fortetting kan gi Side 2

3 Redusere frekvens, lengde, bilandel Reisefrekvens Utvikling av arealstruktur og transportsystemer Reiselengder Bilandel Reiseatferd (kjtkm/pers/år) Totale trafikkmengder i byområdet (kjtkm/år) og totale klimagassutslipp (tonn/år) Befolkningsstørrelse (pers) (Tennøy, 2011) Side 3

4 Årsak og virkning Kortere avstander Fortetting i stedet for spredt arealutvikling Flere kan gå og sykle Kortere bilturer Riktig lokalisering av forskjellige funksjoner Bedre kollektivtilbud Dårligere forhold for biltrafikken Lavere bilandel Mindre biltrafikk Side 4

5 Korte avstander gir mindre biltrafikk Hele Norge Til fots Sykkel Bilfører 0-100m m m 600 m 700 m 800 m 900 m 1-1,4 km 1,5-1,9 km 2-2,4 km 2,5-2,9 km 3-3,9 km 4-4,9 km Vågane (2006) Side 5

6 Ulike typer fortetting Fortetting (ofte) = økning i antall innbyggere og ansatte per arealenhet innenfor tettstedsgrensen Kan foregå som: nybygging i ikke-bebygde områder innenfor tettstedsgrensene (f.eks. jorder, knauser, grøntområder) infill (f.eks. eplehage) transformasjon (f.eks.havneområder, parkeringsplasser) Kan foregå i: sentrum indre by ytre bydeler kollektivknutepunkter og kollektivknutepunkter satellitter Side 6

7 Fortetting som gir redusert biltrafikk Trafikkreduserende fortetting: nybygging innenfor eksisterende tettstedsgrenser og i biluavhengige lokaliteter (Næss 2011, Strømmen 2001) Primært i eller nærmest mulig hovedsentrum Sekundært i eller ved et andreordens senter med mange boliger og arbeidsplasser, samt god kollektivforbindelse til hovedsentrum Arealintensive og spesialiserte arbeidsplasser mest mulig sentralt I mindre byer alt i sentrum og inntil sentrum (bidrar også til mer attraktive byer) Side 7

8 Bytransformasjon Bjørvika oppå Oslo S Side 8

9 Bytransformasjon Nydalen, med ny t-bane Side 9

10 Bytransformasjon Nedre Elvehavn Trondheim, sentralt og ved kollektivaksen Side 10

11 Fortetting som gir økt biltrafikk Bygging innenfor eksisterende tettstedsgrenser som er lokalisert slik at bil er nødvendig eller svært fordelaktig på mange reiser I satellitter I boligområder helt eller delvis frakoblet bystrukturen Helt i utkanten av byområdet Bygging som utvidelse av tettstedene I kollektivknutepunkter med dårlig kollektivtilbud Nesten all fortetting som småhusbebyggelse med lav tetthet Side 11

12 AUD TENNØY 12 Mjøndalen, Nedre Eiker

13 Kan slik lokaliserte boligområder betjenes konkurransekraftig med kollektivtrafikk? AUD TENNØY 13

14 Skedsmo: Bilbasert boligutvikling AUD TENNØY 14

15 Trafikkskapende fortetting Side 15

16 Trafikkskapende fortetting Side 16

17 Kollektivbuen i Trondheim 60 % av ny arealintensiv næring i kollektivbuen er det bra (nok)? Side 17

18 Ulike typer fortetting Side 18

19 Fortetting og klimaeffekter Side 19

20 Tetthet og klimaeffekt Dobbelt så mye energi per person til transport i Halden som i København Sammenhenger mellom tetthet og energiforbruk til transport i nordiske byer (Næss 1997) Side 20

21 Boliglokalisering og klimaeffekter Bosatte i Oslo og Akershus, alle reiser (Oslo sporveier 2003) Side 21

22 I byer av ulik størrelse (Næss 2012) Side 22

23 Næringslokalisering og klimaeffekter Bosatte i Oslo, arbeidsreiser (Oslo sporveier 2003) Side 23

24 Lokalisering arbeidsplasser Trondheim Reisemiddelfordeling på arbeidsreiser blant ansatte i ulike områder i Trondheim (Strømmen 2001) Side 24

25 Eksempel Lokalisering av arbeidsplasser i Bjørvika Bilandel arbeidsplasser i sentrum maks 18 % bilturer per døgn Lokalisering av arbeidsplasser i Akershus Bilandel % bilturer per døgn I gjennomsnitt lengre bilturer Lokalisering av nye boliger, arbeidsplasser, sentre, kjøpesentre mv. har store klimaeffekter nå og i framtiden Side 25

26 Fortetting og spredning samtidig Akershus (Furu, 2010) Side 26

27 Få følger en klar fortettingsstrategi Arealutviklingen foregår både som trafikkreduserende fortetting, trafikkøkende fortetting og spredning samtidig All utvikling som foregår som spredning eller trafikkøkende fortetting bidrar til vekst i biltrafikken SELV OM man også har trafikkreduserende fortetting i kommunen En trafikkreduserende arealutvikling krever at all (nesten) utvikling foregår som trafikkreduserende fortetting Side 27

28 Fortetting kan gi ulemper Nedbygging av grønne lunger og LNF-områder Forstyrring og ødeleggelse av tettstedets særpreg, kulturhistoriske bygningsmiljøer og landskapstrekk, økt biltrafikk i boligområder, endring i usikt, mv. Fortetting med god kvalitet kan redusere slike ulemper Det er verd å merke seg at spredt utvikling og trafikkspende forttetting i minst like stor grad kan bidra til slike ulemper Side 28

29 Fortetting kan gi flere fordeler Triveligere, livligere og mer attraktive byer Større utvalg av boligtyper Større grad av tilgjengelighet og bevegelsesfrihet for dem som ikke kan eller vil kjøre og for dem som er dårlig til beins, mv. Fortetting er universell utforming av byer og tettsteder Arealeffektivt, krever totalt sett mindre arealforbruk Legger til rette for større grad av gange og sykling som transport i hverdagen helse og trivsel Gjennomsnittlig kortere avstand for beboerne i byen til markaområder og større friområder Mindre utgifter til veier, parkeringsplasser, kollektivtransport, infrastruktur etc Side 29

30 Utfordringer og muligheter Mange årsaker til fortsatt bilbasert areautvikling i de fleste kommuner og byer Mange er skeptiske til fortetting God fortetting er mer krevende for planleggerne og for utbyggerne en eneboliger på jordet vi er ikke flinke nok Men om vi skal redusere biltrafikk og klimagassutslipp er det nok ingen vei utenom Side 30

31 Tett og trivelig på Torshov 200 leiligheter AUD TENNØY 31

32 Tett og trivelig på Torshov Område Ski (tettest i Akershus) Asker Oslo Oslo indre by Torshov (som på kart) Torshovkvartalene Tetthet 1,9 personer per dekar 1,5 personer per dekar 3,8 personer per dekar 6,9 personer per dekar 11,3 personer per dekar 21 personer per dekar Side 32 Oslostatistikken m.fl.

33 Referanser Tennøy, Aud (2011): Trafikkreduserende fortetting. I Tris Tiltakskatalog. Tennøy, Aud (2011): Trafikkreduserende fortetting. I Plan nr Tennøy, A., Holden Hoff, Loftsgarden og Hanssen (2009): Kunnskapsgrunnlag for areal- og transportutvikling i Buskerudbyen. TØI-rapport 1020/ Tennøy, A. (2012) How and why planners make plans which, if implemented, cause growth in traffic volumes. Explanations related to the expert knowledge, the planners and the planmaking processes. PhD thesis, Norwegian University of Life Sciences, Institute for Spatial Planning and Landscape Architecture. Tennøy, Aud (2012): Attraktive og klimavennlige mellomstore byer. CIENS rapport Tennøy, Aud, Petter Christiansen, Jan Usterud Hanssen og Liva Vågane (2012): Senterstruktur og lokalisering av handle og næring i Malvik. TØI-rapport 1219/2012. Tennøy, A. (2012) Hvorfor og hvordan planleggerne lager planer som gir vekst i biltrafikken. I Transportforum no

34 Det er lett å få folk ut av bilen Endringer reisevaner CIENS Transportmiddelfordeling CIENS før og etter flytting 45 % 40 % Flere i gang- og sykkelavstand Bedre kollektivtilbud Dårligere parkeringstilgang Bilandelen redusert fra 36 til 20 % 35 % 30 % 25 % 20 % Sep 06 N=334 Sep 07 N= % 10 % 5 % 0 % Til fots Sykkel Kollektivtransport Bil, fører Tennøy og Lowry (2008) Side 34

35 Alt henger sammen med alt Mindre biltrafikk Behov for bedre koll/g/s Bedre forhold for koll/g/s Mer attraktive byområder Bedre forholdene for koll/g/s Restriktive virkemidler biltrafikk Fortetting Riktig lokalisering Mer biltrafikk Behov for mer vei Dårligere forhold for koll/g/s Mindre attraktive byområder Tilrettelegging for biltrafikk Byspredning Feil lokalisering Reduserte reiselengder Lavere bilandeler Redusert arealforbruk Økte reiselengder Høyere bilandel Økt arealforbruk Aud Tennøy, TØI

36 Kollektivbetjening i spredte byområder 1000m 500 m 300 m

37 Fortetting? Bilbasert? Side 37

38 Kollektivbasert med lav tetthet? Side 38

39 Skedsmo trafikkskapende utvikling Side 39

40 Arealutvikling, utvikling av transportsystemene, reiseatferd og biltrafikkmengder må sees i sammenheng Kvaliteten på transportsystemene for: - Privatbil - Kollektivtransport - Sykkel - Gange Reiseatferd - Transportmiddelvalg - Reiselengde - Reisefrekvens Biltrafikkmengder (kjtkm) Arealbruk - Tetthet - Lokalisering - Bruk Tennøy (2009) Side 40

41 Urban sprawl, Los Angeles

42 Mindre og sentrale kjøpesentre gir minst biltrafikk Engebretsen, Strand og Hanssen (2010) Side 42

43 Veier tar plass Side 43

44 Andel Endringer pga t-baneringen 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % Kollektivtrafikk Bil Sykkel Gange 10 % 0 % Asplan Viak (2007): Evaluering av T-baneringen i Oslo. PROSAM rapport Side 44