AREAL- OG SAMFERDSELSPLANLEGGING I VEKSTOMRÅDER

Transkript

1 AREAL- OG SAMFERDSELSPLANLEGGING I VEKSTOMRÅDER MANIFESTASJON 29. SEPTEMBER 2016 ERIK SPILSBERG

2 JAKTEN PÅ DET MANGFOLDIGE TILBUD I BYENE En av de viktigste globale megatrendene Har pågått lenge i Norge og vil sannsynligvis fortsette Vi er på jakt etter: Studietilbud (universiteter og høgskoler) Spesialiserte arbeidsplasser Høykompetanse-arbeidsplasser Mangfoldig kultur, og fritidstilbud 2

3 TRONDHEIMS BEFOLKNING SKAL ØKE MED FRAM MOT MMMH MMMM Kilde: SSB I tillegg kommer i nabokommunene 3

4 FOLKETALLSVEKSTEN GIR UTFORDRINGER, MEN SAMTIDIG VIL VI HA DEN Byene konkurrerer seg imellom om.. de skarpeste hodene de mest vitale bedriftene det beste universitetet statlige etableringer og overføringer det beste kulturtilbudet For å vinne kampen må byen være velfungerende og attraktiv 4

5 FLERE MENNESKER BETYR MER TRANSPORT Hver person over 13 år tar gjennomsnittlig 3,42 turer hver Til sammen blir det ca turer hver dag 25 % flere mennesker gir 25 % flere turer 45 Bilfører; Gang; Bilpassasjer; 8 Kollektiv; 12 Sykkel; Annet; 1 Bilfører Bilpassasjer Kollektiv Gang Sykkel Annet Reisemiddelfordeling for Trondheim (Nasjonal RVU 2013/14) 5

6 NULLVEKSTMÅLET Transportveksten i de største byområdene skal tas med miljøvennlige transportmidler (dvs kollektiv, gang- og sykkel) Transportarbeidet med personbil skal ikke øke selv om det blir flere mennesker Målet ligger til grunn for bymiljøavtalen mellom kommunen, fylkeskommunen og Staten Det følger store statlige tilskudd med avtalen Dersom målet ikke nås, kan det gi sanksjoner (inndragning av tilskudd) 6 Foto: Eirik Bjørklund

7 INDIKATORER FOR Å SJEKKE OM MÅLET NÅS Reisevaner (måles gjennom reisevaneundersøkelser) Trafikkutvikling på vei og kollektivtrafikk Utslipp av klimagasser Arealbruk og parkering 7

8 Transportarbeid (kjøretøykm) BILTRAFIKKEN I NORGE HAR ØKT JEVNT SIDEN Bil Økt befolkning Økt velstand Urbanisering Økt yrkesdeltakelse M.m Fly Tog Buss Båt Båt Tog og bane Bil Rutebiler Fly Kilde: SSB Transportytelser i Norge 8

9 Transportarbeid (kjøretøykm) pr. mill innbyggere MEN ØKNINGEN PR INNBYGGER HAR KANSKJE STOPPET OPP? Båt Tog og bane Bil Rutebiler Fly 9

10 NØDVENDIG REDUKSJON I ANDEL BILTURER DERSOM VI SKAL NÅ NULLVEKSTMÅLET 45% 40% 17 % reduksjon 35% Bilfører 30% 25% 20% 15% 10% 5% 0% Bilfører 10

11 DERSOM KOLLEKTIVTRAFIKKEN SKAL TA HELE VEKSTEN 45% 40% 17 % reduksjon 35% Bilfører 30% 25% 20% 15% 60 % økning Kollektiv 10% 5% 0% Bilfører Kollektiv 11

12 MEN SANNSYNLIGVIS VIL TURENE FORDELES JEVNT PÅ GÅING, SYKLING, KOLLEKTIV M.M 45% 40% 35% 30% Bilfører Gang 25% 20% 15% 10% 5% 0% Kollektiv Sykkel Bilpassasjer Annet Bilfører Bilpassasjer Kollektiv Gang Sykkel Annet 12

13 SUPERBUSS 13

14 HVIS MAN SKAL REDUSERE BILBRUK, MÅ VIRKEMIDLENE SETTES INN MOT BILEN «Lokale beslutningstakere har generell motvilje mot restriktive tiltak - og overoptimistisk tro på effektene av positive tiltak» (TØI 2016) Forbedret kollektivtilbud og gang- og sykkelvegnett er bra! - og nødvendig for en attraktiv og tilgjengelig by for alle trafikantgrupper Men gulrot-tiltak har begrenset effekt på å få redusert bilbruk uten at det kombineres med pisken Sannsynligvis må vesentlig mer restriktive tiltak mot bilkjøring til dersom man skal nå nullvekstmålet kombinert med en offensiv fortettingspolitikk 14

15 TILBØYELIGHETEN TIL Å REISE KOLLEKTIVT TIL ARBEID ER SÆRLIG AVHENGIG AV TO TING: 15

16 Prosent kollektivreiser MEN OGSÅ AVSTAND FRA SENTRUM ER VIKTIG 16

17 VI VET AT GRATIS PARKERING VED ARBEIDSPLASSEN HAR STOR BETYDNING Gratisgoder vil ofte bli utsatt for overforbruk Hvis prisen på parkering reflekterer de reelle kostnadene, blir de enkeltes valg av transportmiddel mer overveid Viktig ved etablering av nye arbeidsplasser Offentlige virksomheter bør gå foran Men i dag har kommunen få virkemidler til å styre parkeringsregimet for eksisterende private virksomheter I visse faser av livet er bilen ganske viktig for å løse tidsklemma men det trenger ikke å bety gratis parkering for alle 17

18 AREALBRUK ER ALL TRANSPORTS MOR Sitat: Vegdirektør Terje Moe Gustavsen Men. transportsystemet kan også være arealbrukens mor Arealplanlegging Transportplanlegging 18

19 HVA VET VI OM SAMMENHENGEN MELLOM AREALBRUK OG TRANSPORT Jo nærmere sentrum boliger lokaliseres desto mindre transportomfang Jo nærmere sentrum arbeidsplassene lokaliseres desto lavere bilpendling til/fra jobb Jo større tetthet i bebyggelsen (innbyggere pr. arealenhet) desto mindre andel av transporten avvikles med personbil Jo kortere reisetiden er med kollektivtransport sammenlignet med bruk av bil, dess flere velger kollektive transportmidler Jo færre arbeidsplasser som har gratis parkering for ansatte, dess færre kjører bil til arbeid 19

20 REISETIDSFORHOLD BIL/KOLLEKTIVT Randsonene har nesten alltid det dårligste reisetidsforholdet for kollektivtransporten I tillegg er det lenger å gå og sykle dit man skal 20

21 DE SOM BOR I RANDSONENE KJØRER MEST BIL 21

22 JO LENGER FRA SENTRUM, DESTO MER BIL 22

23 TRONDHEIM ER EN RELATIVT KOMPAKT BY Bergen Trondheim Bergen Trondheim Tettbygd areal 86 km2 57 km2 Innbyggere pr. km2 tettbygd areal Reiselengde pr. reise 15,7 11,1 Klimagassutslipp fra personbiler pr innbygger (tonn/år) 1,07 0,87 23

24 TRONDHEIM HAR OGSÅ ET PAR ANDRE FORTRINN FORAN BERGEN 64 % av innbyggerne synes kollektivtilbudet er svært godt, bare 45 % i Bergen 80 % har tilgang til sykkel, 64 % i Bergen 9 % av turene foregår med sykkel, 3 % i Bergen Stort antall studenter gir stabil etterspørsel etter kollektivtrafikk og gang- og sykkelvegtilbud Trondheim har kommet langt i utbygging av gang- og sykkelvegnett Vi har langt på vei bygd ut et tjenlig hovedvegnett - Med relativt små køproblemer 24

25 Jan Mai Sep Jan Mai Sep Jan Mai Sep Jan Mai Sep Jan Mai Sep Jan Mai Sep Jan Mai Sep Jan Mai Sep Jan Mai Sep Jan Mai Sep Jan Mai Sep Jan Mai Sep Jan Mai Sep Jan Mai Sep Jan TRAFIKKMENGDE KROPPAN BRU

26 BYUTVIKLINGSRETNINGER Fortetting Utbygging i randsonene Mer offensiv fortetting og transformasjon 26

27 BARRIERER MOT EFFEKTIV FORTETTING Landbruk, kulturmiljøer, blågrønne strukturer Geotekniske og topografiske begrensninger Sektorkrav Adkomst og tilgjengelighet fra hovedvegnettet Lokal motstand (trafikk, støy, skygge, utsikt m.m) Eiendomsforhold Lønnsomhet Skolekapasitet Avhengigheter - statlige investeringer Har vi nok verktøy i verktøykassa til å komme oss gjennom alle barrierene 27

28 HVA MED EN POLYSENTRISK BYUTVIKLING? InterCity-prosjektet på Østlandet er eksempel på en storstilt satsing på knutepunktsbasert regionforstørring Men for at en dette skal lykkes, må transportinfrastruktur kombineres med streng arealpolitikk i knutepunktene. 28

29 NABOKOMMUNENE HAR VÆRT FLINKE TIL Å TILBY STORE ENEBOLIGTOMTER MED UTSIKT Eksempel Melhus Boligområdene ligger langt fra jernbanen Men også nabokommunene har mer fokus på fortetting enn før 29

30 OSLOS PENDLEROMLAND Avstand fra sentrum 30

31 Utgifter KOSTNADENE OG TIDSBRUKEN TIL TRANSPORT ØKER JO LENGER VEKK FRA SENTRUM MAN BOR Men det tar man igjen på lavere boligpris Utgifter til bolig Utgifter til transport Nærhet til sentrum 31

32 Feb Apr Jun Aug Okt Des Feb Apr Jun Aug Okt Des Feb Apr Jun Aug Okt Des Feb Apr Jun Aug Okt Des Feb Apr Juni Aug Okt Des Feb Apr Jun Aug BOLIGPRISER I TRONDHEIM 60 Leiligheter Trondheim sentrum Pris pr m Leiligheter Trondheim sør Pris pr. m Trondheim sentrum Trondheim sør Kilde: Finn.no 32

33 ANDEL AV HUSHOLDNINGSUTGIFTENE 45% 40% 35% 30% 25% 20% 15% 10% 5% 0% Bolig Transport Mat og drikke Annet Kilde: SSB 33

34 VI KAN IKKE BYGGE OSS UT AV TRAFIKKPROBLEMER EN SANNHET MED MODIFIKASJONER? Det er riktig at bedre hovedveger vil føre til mer trafikk uten at det kombineres med andre tiltak Trafikk flyttes fra lokale veger til hovedvegnettet Noen flere vil finne det attraktivt å bosette seg lenger fra sentrum og ble mer bilavhengig Framkommeligheten forbedres for både biler og busser men reisetidsdifferansen kan bli endret til fordel for bilen 34

35 MEN ER DET NOEN GOD IDE Å BEHOLDE ET DÅRLIG VEGSYSTEM FOR Å REDUSERE TRAFIKK? Rammer næringstransport Rammer kollektivtransport Gir flere trafikkulykker enn nødvendig Gir økte utslipp og lokal forurensing Gir samfunnsmessig nyttetap Og. Det skal veldig mye kø til for at det skal monne noe særlig som trafikkreduserende tiltak 35

36 TRANSPORTSYSTEMET SKAL IVARETA MER ENN ARBEIDSREISER Varetransport Håndverkere Besøksreiser Omsorgsreiser Fritidsaktiviteter Innkjøpsreiser M.m 36

37 BILEN TAR MYE PLASS MEN IKKE HELE TIDEN Reiser i de største byene Transportøkonomisk institutt 37

38 OPPSUMMERING Nullvekstmålet er ambisiøst - Dersom målet skal nås, holder det ikke bare med gulrøtter. Også pisken er nødvendig. Mindre gratis parkering ved arbeidsstedet er den viktigste faktoren som kan gi redusert biltrafikk Fortetting er nødvendig for å redusere transportarbeidet i byområdet men skaper lokale utfordringer der det fortettes Trondheim kommune har lenge hatt fokus på fortetting men det er sannsynligvis rom for å bygge enda tettere og nærmere? Også nabokommunene må spille på lag og satse mer på fortetting i knutepunktene Et tjenlig hovedvegnett er viktig for å få byen til å fungere. Men prisen for å bruke det er kanskje for lav Individuell (og miljøvennlig) biltransport vil sannsynligvis også ha en viktig plass i framtidens byområder - Men litt mindre enn i dag 38

39 Takk for oppmerksomheten! 39