Klimagassreduserende parkeringspolitikk - tiltak som bør vurderes i praktisk parkeringspolitikk (Resultater fra et Transnovaprosjekt)

Transkript

1 Klimagassreduserende parkeringspolitikk - tiltak som bør vurderes i praktisk parkeringspolitikk (Resultater fra et Transnovaprosjekt) Oslo Professor Tor Medalen, Institutt for byforming og planlegging

2 Prosjektet tar utgangspunkt i at klimagassutslipp er en trussel og at utviklingen går i feil retning Kilde: Lavutslippsutvalget

3 Vi må se på det grunnleggende problemet!

4 Prosjektets filosofi

5 Strukturen i prosjektet Tilgjengelighetskart for byene Boligsoneparkering nær sentrum og større virksomheter Behovsorientert parkering i virksomhetene Parkeringsnormene som funksjon av lokalisering ikke BRA Parkeringsregulerende tiltak; tid, pris, utleie osv Offentlige og private økonomiske tiltak; skatt, Klimagassreduserende parkeringspolitikk

6 Transportkonsekvenser av å flytte kommunale etater til Midtbyen Andel (%) tonn/år Reisemiddelbruk Trondheim kommune Utslipp CO Gang Sykkel Kollektiv Bilfører Bilpassasjer MC/moped Utenfor Sentrum 50 0 Før Etter Mindre transportbehov (kortere reiser) Større bruk av miljøvennlige transportmiddel Mindre utslipp

7

8 Har p-plass - bruker bilen (RVU 2005)

9 100 % % Tjenestehandle- Besøks- Fritidsog andre reiser 23 % Arbeids- og skolereiser 61 % bilførere arbeidsreiser (5 % bilpassasjerer) 7 % bilførere på skolereiser (7 % bilpassasjerer) De med gratis p-plass og perifer lokalisering De med gratis/billig p- plass og sentral lokalisering De øvrige Den andelen som vanskelig påvirkes v/ parkeringspolitikk Den andelen som enklest kan påvirkes v/ parkeringspolitikken I en mellomstilling

10 Privat eide og brukte P- plasser Parkeringsmengde Privat langtidsutleide P- plasser Offentlig langtidsutleide P-plasser Off. og priv. Korttidsutleide P- plasser Offentlig gratis tilgjengelige P-plasser Offentlig kontroll krever lovendring Offentlig kontroll krever lovendring Fjerning av disse krever ny politikk For å unngå langtidsparkering kreves tiltak; f.eks. økt pris For å dempe uønsket bilbruk kreves tiltak, f.eks. fjerning

11 Kollektivtilgjengeligehet i Trondheim 2011

12 Sykkeltilgjengelighet i Trondheim 2011

13 Kriterier for å kategorisere områders tilgjengelighet

14 ABC-kart for Trondheim 2012

15 Antall og andel bosatte innen ulike områder OMRÅDETYPE TRONDHEIM DRAMMEN KRISTIANSAND STAVANGER- SANDNES A % % % % B % % % % C* % % % % D % % % % D % % % % SUM % % % %

16 Antall og andel sysselsatte i ulike områder OMRÅDETYPE TRONDHEIM DRAMMEN KRISTIANSAND STAVANGER- SANDNES A % % % % B % % % % C % % % % D % % % % D % % % % SUM % % % %

17

18 Befolknings- og arbeidsplasstetthet (pr. hektar) By Befolkningstetthet i kommunen* Befolkningstetthet i A-området Arbeidsplasstettheten i A-området Trondheim 24,6 35,6 96,5 Drammen 23,6 33,5 86,7 Kristiansand 19,5 31,9 56,8 Sandnes 21,6 36,5 35,7 Stavanger 26,

19 Parkeringsforholdene i noen av byenes A-områder By Ant. offentlig tilgjengelige p- plasser Antall langtidsutleide p- plasser Antall private p- plasser Trondheim Kristiansand Stavanger SUM tilgjengelig p-plasser: -Trondheim: Kristiansand: Stavanger:

20 Andel p-plasser per sysselsatte BYOMRÅDE ANTALL SYSSELSATTE I A-OMRÅDET ALLE TILGJ. P- PLASSER PER SYSSELSATT ANTALL LANGTIDS- PARKERINGSPL. PER SYSSELSATT* ANTALL PRIVATE P-PL. PER SYSSELSATT Trondheim % 4 % 16 % Drammen % 5 % 15 % Kristiansand % 8 % 20 % Stavanger- Sandnes ** % 8 % 8 %

21 Tiltak i en restriktiv parkeringspolitikk 1 Forby parkering på privat parkeringsareal (bakgårder og lignende) og forby utleie av langtidsparkering på offentlig tilgjengelig parkeringsplasser 2 Innføre behovsorientert parkering ved virksomhetene. 3 Innføre cash out for virksomhetene med private parkeringsplasser. 1) 4 Forby utleie av langtidsparkering på offentlig tilgjengelig parkeringsplasser 5 Øke prisen for langtidsleie av offentlig tilgjengelige parkeringsplasser (fra 50 til 100 kr/dag). 1)Arbeidstakere som bor kortere enn 3 km fra arbeidsplassen bør ikke omfattes av en slik ordning for de kan gå eller sykle til arbeidet.

22 Behovsorientert parkering Helsemessige årsaker a) Fysisk handicap b) Andre lidelser som tilsier behov for bil Som del av arbeidet a) Hver dag b) Neste hver dag c) Minst en dag i uka Bor slik til at det ikke finnes gode alternativ til bil a) For langt å sykle; ikke kollekvitilbud b) For dårlig kollektivtilbud Sosiale behov a) Ubekvem arbeidstid i forhold til kollektivtilbudet b) Frakt av barn til barnehage over en gitt avstand hjem-barnehage c) Frakt av barn til barneskole over en gitt avstand hjem-barneskole d) Tilsyn av syke familiemedlemer

23 Virkningene av slike tiltak i Trondheims A-område dit det er arbeidsreiser Tiltak 1 :Forbud mot å parkere på private p-plasser Tiltak 2: Behovsorientert parkering Tiltak 3: Cash out Tiltak 4: Forby langtidsutleie Tiltak 5: Fordobling av avgiftsnivået - 57 % - 50 %?? - 11 % Ca. 5 % Ca. 5 % Hver førers CO 2 -utslipp reduseres med ca. 500 kg som er 5 % av en persons samlede utslipp

24 Sentrumsparkering Fjern all langtidsparkering (unntatt HC) for å hindre arbeidsreiser Unngå bakgårdsparkering (frivillige avtaler; endringer i lovverk) Boligområder: kantsteinsparkering for beboere (tilbud mindre enn etterspørsel) for en avgift som bør settes slik at bilhold ikke oppmuntres (bli med i bildelingsordning i stedet). Samtidig bør en ha en politikk for å fjerne kantsteinsparkering der det er estetiske grunner for det På de vanlige kantsteinsparkeringsplassene bør avgiften økes hver halve time. Tidsbruk må kontrolleres I P-hus bør p-avgiften være progressiv med et hopp etter tre timer slik at utskifting skjer og langstidsparkering unngås. P-plassene må ligge nær handelsområdene 24

25 Men det er en utfordring. Kommunene har gitt fra styringsmuligheter

26 Takk for oppmerksomheten! Og ikke bli for ivrig i tjenesten