Sykkelheisen Trampe Kåret av CNN til ett av verdens sju kuleste transportmidler

Transkript

1

2 Vi har

3

4

5 Sykkelheisen Trampe Kåret av CNN til ett av verdens sju kuleste transportmidler

6 Trampe Verdens første og eneste sykkelheis og byens nest største turistattraksjon i Brubakken på Bakklandet. Den 130 meter lange heisen ble bygd i En unik oppfinnelse som av og til også er til hjelp for syklister

7 100 grunner til å elske Trondheim 1. Håkon Bleken 2. UKA 3. Bymarka 4. NTNU 5. RBK 6. Barnehagedekning 7. Svartlamoen 8. Olavsfestdagene 9. Bakklandet 10.Sintef 11.Julebrus 12.Miljøpakken

8 Miljøpakken for transport i Trondheim Oddgeir Myklebust Miljøpakkens sekretariat

9 Reisevaneundersøkelse - RVU Hvordan reiste du til arbeid/skole siste normale arbeidseller studiedag? Hovedreisemiddel Sykkel Gange Kollektiv Bilfører Bilpassasjer

10 Bakteppe: Trondheimsregionen en region i vekst innbyggere i Trondheimsregionen i Trondheim i 2050?

11 Trondheim: Byvekst det siste hundreåret Generalplan 1965 Plan for byvekst Kommuneplan 2003: Bygge byen innover

12 Utfordring: nye innbyggere i 2050?

13 Utfordring Stor befolkningsvekst: innbyggere i 2050 Betyr ca nye reiser daglig Antall reiser pr dag Kollektiv Gang/sykkel Bil 13

14 Miljøpakken et offentlig samarbeid

15 Ny samarbeidsmodell Politiske organ/utvalg Kontaktutvalg Styringsgruppe JBV FM TK SVV STFK Trondheimsregionen STØTTE- FUNKSJON Prosjektstyring og økonomi Kommunikasjon SEKRE TARIAT MP PROGRAMRÅD STFK TK SVV JBV Administrativ koordinering FAG RÅD STFK TK SVV JBV Faglig koordinering AtB SVV JB STFK TK TK STFK SVV TK STFK SVV TK STFK SVV TK STFK SVV TK STFK SVV Temagrupper Prosjektsamarbeid Kollektiv Sykkel Sikkerhet Støy Gåing Store prosjekt

16 Hvorfor? Trondheimsregionen er i sterk vekst Lokale miljøproblemer og globale klimautfordringer krever at vi tar tak i trafikkutfordringene Vi må legge til rette for mer effektiv trafikkavvikling både for innbyggere og næringsliv En større del av transporten må skje til fots, på sykkel, buss og trikk

17 Klimaavtalen land er enige om å stoppe klimautslippene på 1,5 2.0 grader innen 2050

18 Miljøpakken har 10 klare mål 1. CO 2 utslipp fra transport reduseres med minst 20 % 2. Andelen reiser med privatbil reduseres fra 58- til 50 % 3. Et helhetlig gang- og sykkelvegnett skal på plass (800 mill kr) 4. Framkommelighet for kollektivtransport bedres med 25 % (2010) 5. Alle nasjonale forskrifter for lokale bymiljø ivaretas 6. Antall personer som plages av trafikkstøy reduseres med 15 % % av nye boliger innenfor eksisterende tettstedsstruktur, 60 % av nye arbeidsintensive arbeidsplasser innenfor Kollektivbuen 8. Klimautslipp fra transport i egen virksomhet reduseres med 40 % 9. Arbeide for at andre private og offentlige aktører gjennomfører tilsvarende tiltak 10. Antall trafikkulykker reduseres med minst 20 % med Nullvisjonen som rettesnor

19 Mye penger: milliarder Lokale gater og miljø 50 % Hovedveger Gåing og trafikksikkerhet Sykkel 50 % Kollektivtransport, sykkel, trafikksikkerhet og miljø Kollektivtrafikk 20 % Hovedveg

20 Spleiselag hvor alle bidrar Kommunen Fylkeskommunen Bompenger Stat Veg Stat Program Belønning Inv tilskudd Finansiering i perioden (mill kr)

21 Bompæng!!?

22

23 Mange store og små prosjekter over hele byen 230 prosjekter så langt 120 avsluttede prosjekter ferdigstilles i forprosjekt utredes 15 prosjekt under regulering 15 prosjekt byggeplanlegges

24 Fullføre hovedvegnett AMBISJONENE:

25 Videreføring E6 Sør startet i 2016 (3,03mrd)

26 Flere reiser med kollektivtransport Kollektiv: 60 % vekst Sponser kollektivtrafikk i region med 120 mill/år (195 i 2020) 2009/ /14 50 % 45 % 40 % 35 % 30 % 25 % 20 % 15 % 10 % 5 % 0 % 43 % 27 % 46 % 26 % 9 % 10 % 8 % 11 % 7 % 8 % 3 % 3 % Til fots Sykkel Kollektiv Bilpas. Bilfører Annet

27 Prioritert kollektivtrafikk Reservering av 5 km kjørefelt for busstrafikk Hovedinnfart sør: % reduksjon i bilkapasiteten 15 % reduksjon i biltrafikken 16-/25 % kortere kjøretid med buss i morgen-/ettermiddagsrush Kollektivfelt Eksist. koll.felt Ny Nye bussprioritering koll.felt

28 Bedre busstilbud i hele byområdet Nye gassbusser, flere avganger og lavere takster

29 Flere sykler Sykkel: 51% vekst til/fra Midtbyen / /14 50 % 45 % 40 % 35 % 30 % 25 % 20 % 15 % 10 % 5 % 0 % 43 % 27 % 46 % 26 % 9 % 10 % 8 % 11 % 7 % 8 % 3 % 3 % Til fots Sykkel Kollektiv Bilpas. Bilfører Annet

30 VISJON: Norges beste sykkelby MÅL: Tre mål! 1. Flere syklister Sykkelandelen skal dobles (fra 7,5 til 15 %) Spesielt flere barn, unge og kvinner 2. Tryggere å sykle Færre skadde syklister Flere syklister føler seg trygge i trafikken Trafikkareal merkes og farges 3. Enklere å sykle Et sammenhengende hovednett VIRKEMIDDEL: Bygge gode fysiske anlegg Etablere gode drifts- og vedlikeholdsstandarder Drive effektiv kommunikasjon og opplæring Utvikle sykkelvennlig arealbruk Tilrettelegge for sykkel på kollektivtransport RETNINGSLINJER FOR PLANLEGGING:

31 Tiltak for syklister - ca 1,5 mrd

32 Hovedvegnett for syklister

33 Sykling kutter bilkøer sykkelturer hver dag 1000 sykler inn over Elgeseter bru kl 7-9 hver dag. Tilsvarer 7 km bilkø sykler til Midtbyen daglig

34 Flere går 50 % 45 % 40 % 35 % 30 % 25 % 20 % 15 % 10 % 5 % 0 % 2009/10 43 % 2013/14 27 % 46 % 26 % 9 % 10 % 8 % 11 % 7 % 8 % 3 % 3 % Til fots Sykkel Kollektiv Bilpas. Bilfører Annet

35 Gå-satsing

36 Gåtiltak Snarvegene Blomsterstien, Fuglesangen og Festningen åpnet i 2015

37 Tryggere skoleveger og forbedring av ulykkespunkt Trafikksikkerhet

38 Reduserte miljøproblemer Rv 706 Stavne E6 Tiller Kystadlia

39

40

41 Redusere egne utslipp Elbil-pool gir lavere utslipp fra kommunens kjøretøy Mest miljøvennlige bussparken i landet

42 Arealbruk og parkering - rett virksomhet på rett plass 80 % av nye boliger skal komme innenfor eksisterende tettstedsstruktur 60 % av nye arbeidsintensive arbeids-plasser innenfor Kollektivbuen Maks-grense for antall P-plasser i sentrale bydeler Ikke flere P-plasser i sentrum

43 Byutvikling og transportsystem - Ca 1500 nye boliger pr år - Langsiktig potensial Koordinering av utbygging og transporttilbud

44 Reiserådgivning: Informasjon, markedsføring, kampanjer og arrangement

45 Trendbrudd i transporten i Trondheim Reisemåter i Trondheim, spørreundersøkelser 2009/2010 og 2013/14 50 % 45 % 40 % 35 % 43 % færre bilturer 30 % 25 % 20 % 15 % 10 % 5 % 0 % 27 % 46 % 26 % 10 % 9 % 8 % 11 % 7 % 8 % 3 % 3 % Til fots Sykkel Kollektiv Bilpas. Bilfører Annet 2009/ /14 Men.: -2,3 vekst i biltrafikk i januar

46 Mer bilbruk i kommunene rundt Trondheim Reisemåter i Trondheimsregionen 2009/2010 og 2013/14 70 % 60 % 60% 63% 50 % 40 % 30 % RVU 2009/2010 RVU 2013/ % 10 % 0 % 17% 15% 13% 10% 4% 3% 4% 6% 2% 2% Til fots Sykkel Kollektiv Bilpas. Bilfører Annet Rissa og Leksvik er ikke med for sammenligning med 2009/2010

47 Oppskriften er kjent Må bedre konkurransevilkårene for miljøvennlig transport Bilpassasjer + + Kollektiv Mindre attraktivt å benytte bil Bilfører + Sykkel Mer attraktivt å benytte miljøvennlig transport Til fots Nødvendig å kombinere pisk og gulrot +

48 Målene 1. CO2-utslippene fra transport skal reduseres med minst 20 % i Trondheim innen 2018 Utvikling / % av alle reiser med miljøvennlig transport i 2018? 3 Trondheim skal bli Norges beste sykkelby gjennom å investere inntil 800 millioner kroner i et helhetlig gang- og sykkelvegnett innen Framkommeligheten for kollektivtrafikken skal bedres. Lykkes vi? 5 Bedre byluft og bymiljø 6 Færre skal plages av trafikkstøy???? 7 En tettere by 8 Mindre utslipp fra egen virksomhet 9 Bedre reisevaner i bedrifter og skoler - reiserådgiving? 10 Færre trafikkulykker

49 Det grønne skiftet i transporten Elbil 5153 ladbare biler i Trondheim 7,4% elbil andel (jan 2017)

50 Det grønne skiftet i transporten Gass- og elbusser

51 Det grønne skiftet i transporten El-sykkel

52 Utvikling av kollektivtransport i Trondheim Superbuss eller bane?

53 Superbuss Bus Rapid Transit Tenk bane kjør buss Ingen entydig definisjon, men noen vanlige karakteristika er: 1. Kjøretøy: Høy kapasitet og komfort, miljøvennlig og profilert. Påstigning i alle dører 2. Stasjoner: Lang Platform. Billettering på stasjon. Relativt langt mellom stasjonene 3. Kjørebanen: a) Egne kjørefelt/gater b) Jevn kjørebane 4. ITS: Sanntidsinformasjon og prioritering i lyskryss

54 Hvorfor Superbuss? 43 % vekst siste 5 år. Må endre kollektivløsningene for å ta kapasitetsøkningen. Effektivitet. I dag går alle busser via sentrum. Sentrum blir flaskehals Innfører ny rutestruktur. 10 min frekvens. Bedre tilbud for de aller fleste. Kapasitetsøkning!

55 Satsing på superbuss Dragvoll

56 En stk super buss

57 Tre superbusslinjer settes i drift 2019 Trondheimern Tre signalruter: Kattem Ranheim Kattem Lade/Strindheim Byåsen Dragvoll FORELØPIG SKISSE

58 Norges første Bymiljøavtale Staten gir 1 mrd. kr. til riksveg for kollektiv, sykkel, miljø og gåing 1,4 mrd. kr. til Superbuss (50 % bidrag) 1,36 mrd. kr. i belønningsmidler

59 Ingen gratis lunsj Staten stiller krav Krever: NULLVEKST i personbiltrafikken, samme hvor fort byen vokser Følger med på: Trafikkutvikling Parkeringspolitikk Fortetting rundt knutepunkt og annen arealbruk Bakgrunn: Bidra til å nå nasjonale forpliktelser om kutt i utslipp av klimagasser

60