Omlegging til mer miljøvennligtransport Hvordan gjør vi det inspirasjon fra Miljøpakken

Transkript

1 Omlegging til mer miljøvennligtransport Hvordan gjør vi det inspirasjon fra Miljøpakken Henning Lervåg leder Miljøpakkens sekretariat

2 Miljøpakkens kjennetegn 10 klare og etterprøvbare mål Nullvekst i biltrafikken og 20 % red. klimagass Ambisiøse, men realistiske mål 50 % VEG 50 % KSSM Balansert fordeling av ressurser 50 % til veg, 50 % til kollektiv, sykkel, sikkerhet og miljø 20 % av midlene til kollektivtrafikk Tett samarbeid kommunen i forsetet Oppgaver løses i fellesskap, kommunal overordnet ledelse Velger de beste tiltakene uavhengig av vegtype Sterk politisk innflytelse og engasjement Kommunale politikere med innflytelse på tidlig tidspunkt Sterkt politisk engasjement og eierskap til tiltakene

3 POLITISK VILJE TIL KONTROVERSIELLE GREP: 1. Prioritert kollektivtrafikk Reservering av 5 km kjørefelt for busstrafikk Kollektivfelt Eksist. koll.felt Ny Nye bussprioritering koll.felt

4 POLITISK VILJE TIL KONTROVERSIELLE GREP: 2. Frigjort bilkapasitet til andre formål Kollektivfelt Åpning Nordre avlastningsveg: Redusert biltrafikk til Midtbyen

5 POLITISK VILJE TIL KONTROVERSIELLE GREP: 3. Nytt bomsystem Tidsdifferensierte takster Bom type 1: takst kr 10/20 Bom type 2: takst kr 8 m/u rabatt Differensierte tungbiltakster Rabatter 10 % m/brikke (høy takst) -/20 % m/avtale (lav takst) Timesregel i snitt Maksimaltak per mnd TILTAKENE:

6 TILTAK: Bedre busstilbud i hele byområdet Nye gassbusser, flere avganger, lavere takster og bedre infrastruktur

7 TILTAK: Hovedvegnett for syklister

8 TILTAK: Trafikksikkerhet Tryggere skoleveger og forbedring av ulykkespunkt

9 Gatebrukstiltak i Midtbyen Sjøgangen Thomas Angells gt

10 TILTAK: Bedre snarveger Blomsterstien, Moholt Blomsterstien, Moholt Fuglesangen, Selsbakk Festningen

11 TILTAK: Fullføre hovedvegnett

12 TILTAK: Informasjon og reiserådgivning Informasjon, markedsføring, kampanjer og arrangement HVORDAN FÅ DET TIL

13 RESULTAT: Trendbrudd i transportatferden i Trondheim Reisemåter i Trondheim 2009/2010 og 2013/14 50 % 45 % 40 % 35 % 43 % færre bilturer hver dag 30 % 25 % 27 % 46 % 2009/10 20 % 2013/14 15 % 10 % 5 % 0 % Trafikkendring = 26 % 9 % 10 % 8 % 11 % 7 % 8 % 3 % 3 % Til fots Sykkel Kollektiv Bilpas. Bilfører Annet +8% +33% +38% -21% -2%

14 RESULTAT: MÅL 1: Reduksjon av CO 2 -utslipp CO 2 - utslipp fra transport skal ned minst 20 % i Trondheim % +15 % -20 % Trafikk 12 % Elbil 6 % Motortekn 8 % Befolkningsvekst Mål CO2-utslipp

15 RESULTAT: Innbyggerne er best fornøyd med hverdagsreisen i Trondheim

16 RESULTAT:

17 RESULTAT:

18 Oppskriften er kjent Må bedre konkurransevilkårene for miljøvennlig transport Bilpassasjer + + Kollektiv Mindre attraktivt å benytte bil Bilfører + Sykkel Mer attraktivt å benytte miljøvennlig transport Til fots Nødvendig å kombinere pisk og gulrot +

19 Bymiljøavtale utvider Miljøpakken Annen finansiering: MILJØPAKKEN Kommunale bidrag Fylkeskommunale bidrag Bompenger Statlige midler: Midler til store riksvegprosjekt Programområdetiltak på riksveg BELØNNINGSORDNINGEN Belønningsmidler Statlige midler: 50 % investeringstilskudd til kollektivtrafikk (superbuss) Fullfinansiering av jernbanetiltak (utenfor BMA) BYMILJØAVTALEN Forpliktelser om: o Arealbruk o Resultater o Nødvendige tiltak o Dokumentasjon

20 Tre superbusslinjer settes i drift 2019 Trondheimern Tre signalruter: Kattem Ranheim Kattem Lade/Strindheim Byåsen Dragvoll

21 Arealbruk som virkemiddel i transportpolitikken 60 % av nye arbeidsplassintensive arbeidsplasser innenfor Kollektivbuen 80 % av nye boliger innenfor eksisterende tettsted Parkeringsregulering Rett virksomhet på rett sted A: God tilgjengelighet for kollektivtrafikk, syklister og fotgjengere B: Middels god tilgjengelighet for kollektiv, syklister og fotgjengere C: god tilgjengelighet for bil og tungtrafikk

22 Reforhandling av avtalen i 2018 Avklarer om omegnskommuner vil være med Skaun Malvik Orkdal Melhus Klæbu Hommelvik Stjørdal

23 Nabokommunene har allerede nytte Billigere kollektivreiser Kortere reisetid Nye veger, bedre kollektivtilbud. Flere i byen går ut av bilkøen og frigjør plass for bil- og busspendlere. Økt tilflytting med bedre transport Nabokommer vokser fort Kompetanse til næringsliv og offentlige tjenester. Mer innfartsparkering ca1000 plasser Større verdier Skatteinntekter Privat og offentlig eiendom stiger i verdi.

24 Som deltager blir nytten større RESSURSER TIL: Innfartsparkering Gangveger Sykkelveger Trafikksikkerhetstiltak