Mer statlig styring, mer lokalt selvstyre eller prosjektbasert styring: hva gir det beste resultatet?

Transkript

1 Mer statlig styring, mer lokalt selvstyre eller prosjektbasert styring: hva gir det beste resultatet? Ulike modeller for finansiering og organisering av kollektivtransporten Innlegg for SVVs ekspertseminar 7. mars 2014 Frode Longva, TØI:

2 Hva skal jeg snakke om? 1. Hva er problemet? 3 utfordringer 2. Stat lokalt prosjektbasert: Tre ulike finansieringsmodeller 3. Konklusjon ikke bare snakk om finansiering Side 2

3 For å ta det første først.. Hva gir best resultater? Men vi kan reflektere litt rundt det. Side 3

4 Utfordring1: bybefolkningen øker Stavanger/Sandnes Bergen Oslo/Akershus Kilde SSB, Statistikkbanken, MMMM Side 4

5 Utfordring2: Underfinansiering og organisering Dagens finansieringsnivå er utilstrekkelig hvis målene for kollektivtransporten skal nås Ansvarsdelingen mellom forvaltningsnivåene påvirker utformingen av kollektivtransporten og andre virkemidler De viktigste virkemidlene er utenfor statlig kontroll Usikkert hvorvidt dagens ordning legger opp til at de gode prosjektene blir valgt om byene får midler etter behov Ikke bare snakk om finansiering Hva bestemmer behovet for mobilitet og ny kapasitet? Side 5

6 Oslos suksess godt hjulpet av endret bosettingsmønster Bef.vekst i Oslo (snitt per år) km fra sentrum Kilde: Engebretsen 2013 Side 6

7 Oslos suksess godt hjulpet av endret bosettingsmønster Bef.vekst i Oslo (snitt per år) km fra sentrum Kilde: Engebretsen 2013 Side 7

8 Hva så med finansieringen? Tre alternativer Supplering av dagens modell på ulike måter 1. Økt statlig ansvar 2. Økt lokalt eller regionalt ansvar 3. Prosjektfinansiering Alle de tre modellene vil gi oøkt finansiering for kollektivtransporten olangsiktig finansiering, som bidrar til tidligere ferdigstillelse oøkt samfunnsøkonomisk effektivitet Side

9 Hva så med finansieringen? Tre alternativer Supplering av dagens modell på ulike måter 1. Økt statlig ansvar 2. Økt lokalt eller regionalt ansvar 3. Prosjektfinansiering Alle de tre modellene vil gi oøkt finansiering for kollektivtransporten olangsiktig finansiering, som bidrar til tidligere ferdigstillelse oøkt samfunnsøkonomisk effektivitet Side

10 1. Økt statlig ansvar Staten får et økt ansvar for å sikre finansiering odefinere stamnett i storbyene, som stamvei? oprosjektfinansiering av store prosjekt etter søknad obelønningsordningen videreført og styrket Prosjektene velges ut og måloppnåelsen kvalitetssikres gjennom eksisterende KVU og KS-prosesser Ansvaret for å utforme kollektivtransporttilbudet i den enkelte by ligger fortsatt hos fylkeskommunene o Bymidler til fylkeskommunen: Økning av storbytilskuddet Kan gjennomføres uten endringer i ansvarsforhold o Men økt statlig innflytelse barriere? Side

11 2. Økt lokalt/regionalt ansvar Lokale/regionale myndigheters mulighet til å hente finansiering styrkes Finansiering av kollektivtransporten blir delt mellom fylkeskommune og kommune i den aktuelle by: Byer mer med, som i Sverige Finansieringsordninger som kan inkluderes o Øremerket fylkeskommunal/kommunal inntekts-/formueskatt o Arbeidsgiveravgift som i Frankrike: 1% på lønnsmassen 2mrd i Oslo o Øremerket drivstoffavgift momspliktig? o Eksploateringsavgifter: Eks Bjørvika Hvilke finansieringsløsninger som benyttes, og nivået på disse, vil bli bestemt i den enkelte by Poeng: Drift og finansieringsansvar på lavere beslutningsnivå Kommunen økt ansvar på linje med arealplanlegging Men store politiske og kulturelle barrierer? Og kommunegrenser? Side

12 3. Prosjektfinansiering Økt fokus på organisering og finansiering av enkeltprosjekt Finansieringsordninger som kan inkluderes i prosjektmodellen o Offentlig privat samarbeid (OPS) o Statlig låneordning o Statlig medfinansiering til OPS-prosjekt Etablere et institusjonelt apparat som ivaretar prosjektgjennomføring o Og finnes det institusjonell kompetanse i statsforvaltningen til å ivareta en kompetansefunksjon Prosjektfinansiering kan tenkes kombinert med enten den statlige eller den lokale modellen Lånordningen binder opp fremtidige midler gjeldstsunami? Fristes vi til å gå for større prosjekter enn nødvendig? Side

13 Kombinasjoner er mulig - innenfor grenser Alle de tre modellene vil gi o Økt finansiering for kollektivtransporten o Langsiktig finansiering, som bidrar til tidligere ferdigstillelse o Økt samfunnsøkonomisk effektivitet pga kortere prosjekttid Lærdom fra anbud: Ruteplanlegging på regionalt nivå Lokal jernbane bør med? Bedre integrering mellom de offentlige transportmidlene Funksjonelle by- og arbeidsmarkedsregioner? Styrket sentral kompetanse, samordning av tiltak Statens Vegvesen som transportetat Kollektiv m infrastruktur i storbyområder Regionalt ansvar for all kollektivtrafikk? I tråd med SVVs eller JBVs regionalinndeling? Side 13

14 Konklusjon finnes ingen gylden løsning, men. 1. Staten må mer på finansieringsbanen Et stamnett i storbyene? Søke prosjektbasert? 2. Kombineres med økte driftstilskudd til storbyene? Innenfor storbytilskuddet? Over skatteseddelen: Alle har nytte av et velfungerende transportsystem 3. Kommuner må tørre å prioritere annerledes Ikke bare finansiering av ny kapasitet, men også styring av eksisterende Øke sitt inntektsgrunnlag: Skatter/avgifter? Uhensiktsmessige kommunegrenser? 4. Regionen må få større samlet kollektivansvar Og økte rammer til drift Side 14

15 Og.. Styr kapasitet ikke bare søk ny Rushprising med bil og kollektiv? Reduser mobilitetsbehovet Kanskje kombinert med en nyansering/presisering av målsettingen Arbeidsreiser? I rush? TAKK for meg!! Side 15