Landbruk i plan. Jordskiftekandidat, planlegger Sissel Mjølsnes Asplan Viak

Transkript

1 Landbruk i plan Jordskiftekandidat, planlegger Sissel Mjølsnes Asplan Viak

2 Utgangspunkt for innlegget Undersøkelse utført for Nore og Uvdal kommune våren 2010: Utmarksnæringer i Nore og Uvdal og bruk av LNF-formålet etter planog bygningsloven Prosjektet inngikk som innspill til fylkesdelplanen for Hardangervidda

3 Bakgrunn for prosjektet Tradisjonelle utmarksnæringer står sterkt i Nore og Uvdal Hardangervidda sentral både historisk, kulturelt og næringsmessig Hardangervidda et møtested mellom tradisjonelle næringer og rekreasjonsverdier for besøkende Nore og Uvdal kommune ønsket fokus på videre utvikling av utmarksnæringer i et bærekraftig perspektiv Prosjektet støttet av Buskerud Fylkeskommune og Miljøverndepartementet

4 Prosjektet Avklare omfanget av og handlingsrommet for utmarksnæringer knyttet til arealformålet LNF i ny plandel av plan- og bygningsloven Dagens utmarksnæringer og potensialet framover Jakt, tradisjonelt med turister/kunder Fiske, tradisjonelt med turister/kunder Opplevelsestilbud aktivitetstilbud Bruk av landbruksbygg til utmarksnæring Foredling av råvarer Innhold LNF, begrensninger og muligheter Næringer som faller inn under LNF(R) Næringer som krever andre arealbruksformål/bestemmelser Ut fra resultatene av kartleggingen vurdere muligheter for bruk og vern gjennom virkemidlene i ny PBL

5 Prosjektområdet

6 Intervjuguide

7 Analysetema (1) Betydningen av utmarksnæringene i dag Framtidig betydning vekstpotensialet Fiske obetydning næringsfiske obetydning foredling obetydning utleie/utleie + opplevelsesproduksjon oforutseninger for næringsutøvelse knytta til fiske i dag: Transport Husvære/overnatting Båthus Bygg for å drive foredling o Muligheter og forutsetninger for å kunne øke verdiskapingen fra fiske Transport Husvære/overnatting Båthus Bygg for å drive foredling

8 Analysetema (2) Jakt obetydning utleie storviltjakt obetydning utleie småviltjakt oforutseninger for næringsutøvelse knytta til jakt i dag: Transport Husvære/overnatting Bygg for å drive foredling o Muligheter og forutsetninger for å kunne øke verdiskapingen fra jakt Transport Husvære/overnatting Bygg for å drive foredling

9 Analysetema (3) Utleie av husvære (setre og hytter) i utmark obetydning av utleie av husvære i dag o Muligheter og forutsetninger for å kunne øke verdiskapingen fra utleie av husvære i utmark: Beite Transport Påbygg Bruksendring landbruksbygg Restaurering og nybygg Bruk av reguleringsplan som grunnlag for tiltak som kan øke inntektspotensialet fra utmarksnæring

10 Betydningen av utmarksnæringene i dag (n=25) 50 % Utmarksnæringene har en sterk stilling har alltid vært avhengig av fjellet 45 % 40 % Verdiskaping kommer fra en sammensatt bruk av utmarka 35 % 30 % Viktig for bosettingen 25 % For fulltidsbøndene er utmarksnæringene en forutsetning for å kunne leve av gårdsbruket 20 % 15 % 10 % Der utmarksnæringene ikke utgjør en hovedandel av drifta ( < 50%) gir de likevel viktige bidrag til bruket (overskudd) 5 % 0 % Liten betydning Mindre enn 50 % av næringsgrunnlaget Mer enn 50 % av næringsgrunnlaget

11 Forventet betydning av utmarksnæringene i framtida (n=25) 80 % Utmarksnæringene har et stort potensialet det er der mulighet for framtidig verdiskaping ligger 70% mener utmarksnæringene kan utgjøre hovedinntekten på bruket i framtida Vekstpotensialet ligger i opplevelsesproduksjon og produkter/verdiskaping knyttet til jakt og fiske Kvalitet med høy verdiskaping ikke kvantitet 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Liten betydning Mindre enn 50% av næringsgrunnlaget Mer enn 50 % av næringsgrunnlaget

12 Fiske som næring (n=25) Meste av fiske skjer innenfor nasjonalpark og landskapsvernområde For majoriteten har næringsfiske liten eller mindre betydning (har ikke fiskevann, fisker til eget bruk). For enkelte betyr utleie i kombinasjon med næringsfiske og foredling mer enn 50% av næringsinntekt De som driver næringsfiske driver også foredling (i hovedsak rakfisk) Utleie av fiskerett Fiske i sammensatt reiselivsprodukt/opplevelsesprodukt

13 Forutsetninger for dagens næringsutøvelse knyttet til fiske (n=18) Transport og husvære avgjørende for de fleste næringsutøverne I hovedsak akseptabel situasjon for de fleste i dag Usikkerhet med hensyn til framtidige løyver spesielt i nasjonalparken er en utfordring Kritisk for de som driver med gjestefiske/guiding med langsiktige avtaler

14 Muligheter og forutsetninger for å øke inntekter fra næringsutøvelse knyttet til fisk (n=17) Potensialet er i første rekke knyttet til utleie som ledd i opplevelsesturisme og et helhetlig reiselivskonsept der fiske inngår Forutsigbarhet knyttet til transport avgjørende Noen kan ønske utbedring av sidesleper og hengebruer for traktor Styrke overnattingskapasitet i hovedsak ved påbygg og utbedring av eksisterende bygg

15 Utleie av storvilt og småviltjakt i dag (n=25) 90 % Storvilt 80 % 70 % Småvilt 60 % 60 % 50 % 50 % 40 % 40 % 30 % 30 % 20 % 20 % 10 % 10 % 0 % Liten betydning Mindre enn 50 % av næringsgrunnlaget Mer enn 50 % av næringsgrunnlaget 0 % Liten betydning Mindre enn 50 % av næringsgrunnlaget Mer enn 50 % av næringsgrunnlaget

16 Forutsetning for dagens næringsutøvelse knytta til jakt (n=13) Overnattingstilbud i tilknytning til jaktterreng Transport, særlig knyttet til utleie av rypejakt

17 Potensiale for å øke inntekter fra jaktutleie (n=13) Utvikling av overnattingstilbud i tilknytning til jaktterreng Jakt i tilknytning til opplevelsesturisme Forutsigbarhet mht transportløyver Storviltjakt sees av flere på som fortrinnsvis et lokalt gode.

18 Forutsetninger for å øke inntektene fra utleie av husvære i utmark/sætre (n=16) Utleie av husvære (isolert sett uten tilknytning til andre utmarksprodukter) har for de fleste mindre betydning i dag. Restaurering og nybygg på gamle tufter mv. I hovedsak påbygg og bedre standard for å øke overnattingskapasitet

19 Reguleringsplan som grunnlag for tiltak som kan øke inntektspotensialet fra utmarksnæring (n=17) 80 % 70 % 75% ville ha utarbeidet reguleringsplan for tiltak for å øke inntekter fra utmark 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % Plankostnadene er høye og må stå i forhold til gevinstene av tiltakene som reguleres Planlegging av større områder med flere som går sammen ev sammen med kommunen kan gjøre regulering mer aktuelt 10 % 0 % Ville regulert Ville ikke regulert Samla regulering av seterområder er ønskelig (tilrettelegge for utleie) De som ikke ville ha regulert begrunner dette med kostnad og usikkerhet om planen blir godkjent

20 Plan- og bygningsloven (Pbl) Ny plandel til Pbl trådte i kraft 1. juli 2009, og ny byggesaksdel trådte i kraft 1. juli Landbruks-, natur og friluftsområder (samt reindrift i områder med reindrift) LNF(R) videreføres i ny Pbl med to kategorier: Vanlig LNF LNF der det kan åpnes for spredt bolig-, fritids- eller næringsbebyggelse jf 11-7 nr 5. Innenfor LNF-formålet: Kun oppføre bygninger, iverksette anlegg eller andre tiltak som er nødvendige for drift av næringsmessig landbruk, dvs jordbruk, skogbruk eller reindrift, herunder gårdstilknyttet virksomhet basert på gårdens ressursgrunnlag. Jf lovkommentaren gis rammen for hva som er gårdstilknyttet virksomhet fortsatt i veileder T-1443 Landbruk+ Definisjonen av hva som er landbruksnæring i Pbl er følgelig ikke endret eller utvidet

21 Landbruk+ i forhold til tiltak fra undersøkelsen De viktigste tiltakene i undersøkelsen er knyttet til bruk, utvidelse eller oppføring av bygg i LNFområdene som helt eller delvis skal brukes til utmarksnæring

22 Landbruk+ gir begrenset handlingsrom for utvikling av ønskede tiltak knyttet til utmarksnæring. Skjønnsmessig vurdering om innenfor LNF-formålet eller ikke for enkelte tiltak Skaper i seg selv mindre forutsigbarhet

23 Pbl for bærekraftig utvikling av utmarksnæringene Undersøkelsen viser at aktiv bruk av Pbl kan være et viktig virkemiddel for å videreutvikle utmarksnæringene i et bærekraftig perspektiv Hovedformål med å bruke Pbl vil være: Sikre et områdeperspektiv på viktige miljøhensyn og reelle næringsinteresser ikke bare vurdere i forhold til enkelteiendommer Øke forutsigbarheten for grunneiere som ønsker å videreutvikle utmarksnæringene Etablere ordninger som letter planbyrden for den enkelte grunneier Forenkle saksbehandlingen for kommunen og berørte myndigheter

24 Næringsaktivitet Muligheter etter PBL Verneområde Ny PBL Landbruk+ ligger fast 1 Bruk av husvære til utleie mv Innenfor LNF(R) formålet Ja - dersom også bruk til landbruk LNF med bestemmelser (krever ikke plan) Vil kreve område eller detaljregulering Dersom i nasjonalpark eller landskaps verneområde - - Ja - dersom også bruk til landbruk 2 Bruksendring landbruksbygg (setre, fjøs) til utleie og reiselivsformål Nei Ja dersom bestemmelser om dette i vedtatt kommuneplan Ja dersom dette er forutsatt i kommuneplan Dersom i samsvar med verneforskrift 3 Påbygg eksisterende husvære i utmark Ja - dersom også bruk til landbruk Ja dersom bestemmelser om dette i vedtatt kommuneplan Ja dersom dette er forutsatt i kommuneplan Dersom i samsvar med verneforskrift 3 Nye bygg for utleie eller utmarksnæring Nei Ja dersom bestemmelser i vedtatt kommuneplan åpner for dette Ja dersom dette er forutsatt i kommuneplan Nei

25 Ny plandel i Pbl vektlegger at reguleringsplan skal følge føringer i overordnet plan Kommuneplanens arealdel eller kommunens planstrategi bør gi føringer dersom det skal brukes område- eller detaljreguleringsplan for tiltak i utmarksnæring

26 To hovedgrep for tilrettelegging av tiltak i utmarksnæring gjennom Pbl 1. Utvikle bestemmelser til LNF-formålet ved rullering av kommuneplanens arealdel 2. Kommunen utarbeider områdereguleringsplan i samarbeid med berørte grunneiere der det er særlig behov for avklaringer

27 Bruk av bestemmelser til LNF-formålet nr 2: Det kan gis bestemmelser om spredt bolig-, fritids- eller næringsbebyggelse og annen bebyggelse kan tillates gjennom behandling av enkeltvise søknader eller reguleringsplan når formålet, bebyggelsens omfang og lokalisering er nærmere angitt i arealplanen. Som tidligere krav om at omfang og lokalisering må framgå av planen og være avklart i forhold til andre interesser hvis kommuneplanen åpner for enkeltsaksbehandling uten plankrav

28 Områdereguleringsplan Ulike interesser, krav fra berørte myndigheter og plansituasjon kan forutsette reguleringsplan før tiltak kan tillates 12-2: Områdereguleringsplan en plantype som er forbeholdt kommunen, men kan gjøres i samarbeid med private og offentlige myndigheter Hvorfor områdereguleringsplan framfor detaljreguleringsplan? Planbyrden for den enkelte grunneier blir mindre Bedre balanse mellom størrelse på tiltaket og kostnad / tidsbruk til planlegging

29 Oppsummering Undersøkelsen viser at utmarksnæringene i Nore og Uvdal betyr mye i dag og har et betydelig framtidig potensiale Bruk av PBL kan være et viktig virkemiddel i utvikling av bærekraftig utmarksnæring Kunnskap om behov for tiltak gjennom direkte dialog Bruke kommuneplanprosessene for å gi føringer og ev åpning for enkelttiltak Samarbeid om områdereguleringsplan med grunneiere