Fylkesdelplan for. Hardangervidda: Miljøverndepartementets oppdrag: Noen rammer for planarbeidet:

Transkript

1 Fylkesdelplan for Hardangervidda 1. Planprogram 2. Plangrenser 3. Lokale prosesser 4. Villreinsenterets kartlegging 5. Villreinens bruk av Lufsjåtangen Prosjektleder Ellen Korvald Rødberg 13. november 2008 Oppdrag fra Miljøverndepartementet, brev datert 12. april 2007: ber fylkeskommunene utarbeide fylkesdelplaner for helhetlig forvaltning av fjellområder som er spesielt viktige for villreinens framtid Planene skal fastsette langsiktig arealbruk som balanserer bruk og vern for de aktuelle fjellområdene med influensområder. De vil bli retningsgivende for kommunal planlegging og føringer for statlig og fylkeskommunal sektorplanlegging....skal forene målene om lokal omstilling og utvikling med nasjonale mål om sikring villreinens leveområder. Miljøverndepartementets oppdrag: Et oppdrag som gjelder alle villreinfjell som ledd i å følge opp Norges internasjonale ansvar for å ivareta villreinen. Hardangervidda, en av flere fylkesdelplaner Noen rammer for planarbeidet: Delegert til fylkeskommunen og fylkespolitikerne. Skal skje etter plan- og bygningslovens bestemmelser. Ikke naturvernloven. Styrker lokal forankring og demokratiske prosesser. Fokus på bruk og vern 9 kommuner rundt Hardangervidda, og 3 fylkeskommuner Mange og sterke brukerinteresser Et 3-årig prosjekt, Revisjon av Hardangervidda Aust (1998) Ny fylkesdelplan for vestlige deler av vidda Omfatter ikke verneområdene Hardangervidda: Planprogram: Utarbeidet etter planog bygningslovens bestemmelser. Gir rammene for planarbeidet, mht. innhold, organisering, viktige spørsmål osv. Skal ikke ta stilling til planspørsmålene og konfliktene. Det skal skje i selve planprosessen. Behandling og status i dag. 1

2 Fylkesdelplanens hovedformål (kap. 1): komme fram til en langsiktig og helhetlig strategi for bruk av arealer som er viktige leveområder for villreinen eller påvirker villreinens leveområder. legge til rette for lokalsamfunnenes behov for nærings- og bygdeutvikling, samtidig som den skal sikre villreinen langsiktig gode livsvilkår og tilstrekkelige leveområder. Viktige føringer for planarbeidet (kap. 2-4): Nasjonale føringer ( oppdragsbrevet, stortingsmeldinger, vernebestemmelser, rikspolitiske retningslinjer, lovverk ++) Gjeldende fylkesdelplan og fylkesplaner Gjeldende kommuneplaner Organisering (kap. 5): Styringsgruppa, og arbeidsutvalget (AU): Lars Bjaadal, Fylkesvaraordfører i Telemark (styringsgruppeleder) Lene Vågslid, Fylkespolitiker i Telemark Arne Vinje, Ordfører i Vinje Erik Haatvedt, Ordfører i Tinn Kari Norheim Larsen, Fylkesmann i Telemark Roger Ryberg, Fylkesordfører i Buskerud Mette Lund Stake, Fylkespolitiker i Buskerud Steinar Berthelsen, Ordfører i Rollag (nestleder) Kirsten Gjestemoen Hovda, Ordfører i Nore og Uvdal Erik Kaupang, Ordfører i Hol Kirsti Kolle Grøndahl, Fylkesmann i Buskerud Magnar Lussand, Fylkespolitiker i Hordaland Berit W. Eldøy, Fylkespolitiker i Hordaland Mona Hellesnes, Ordfører i Ulvik Anved Johan Tveit, Ordfører i Eidfjord Solfrid Borge, Ordfører Ullensvang Gard Folkvord, Ordfører i Odda Terje Åsen, Fylkesmiljøvernsjef i Hordaland Olav H. Opedal, Villreinnemnda VILLREIN OG VILLREINJAKT GRUNNEIERE OG UTMARKSNÆRING 2

3 EIENDOMS- og REISELIVSUTVIKLING FRILUFTSLIV HYTTEEIERE INFRASTRUKTUR KULTURMINNER NATUR og NATURVERN 3

4 Hovedfokus i planprosessen (kap. 6): Definere målsettinger Avklare planens yttergrenser Kunnskapsdel/faktadel Viktige planstrategiske grep Gi føringer for framtidig arealbruk (arealavgrensinger, retningslinjer, vegspørsmål) Konsekvensvurderinger Vurdere behov og rammer for oppfølgingstiltak Viktige strategiske grep i planarbeidet: Avklare viktige arealstrategier, bl.a. sikre villreinen på lang sikt, muligheter for lokal nærings- og samfunnsutvikling, friluftsinteresser og andre brukerinteresser Finne et detaljeringsnivå i planens føringer som er mer grovmasket enn kommuneplanene, men som sikrer sammenheng til og forutsigbarhet for videre kommunal arealforvaltning. Sikre hensiktsmessig sammenheng i rammer for arealbruk i og utenfor nasjonalparken og andre vernområder Bidra til å sikre arealmessig sammenheng med andre tilgrensende villreinområder. Mål å gi tydelige føringer om flg.: Arealavgrensninger/arealprioritering: villreinen (viktige leveområder, utvekslingskorridorer og buffersoner) viktige miljøkvaliteter (annet biologisk mangfold, landskap og friluftsliv) landbruk (bl.a. beite, jakt, fiske og utleie) utbygging (hytter og/eller reiseliv) Retningslinjer og rammer for virksomhet knyttet til: eiendomsutvikling og hyttebygging reiseliv og annen næringsutvikling (bl.a. jakt, fiske og utleie) turisthytter i fjellet friluftsaktiviteter og behov for ferdselsstyring: stier, skiløyper, kiting, hundekjøring, sykling/sykkelveier, riding motorisert ferdsel i utmark landbruk, inkludert bl.a. beite, jakt, fiske og utleie. bruk og rehabilitering av driftshusvære som støler, jakt- og fiskebuer i utmark landskap og byggeskikk i utbyggingsområdene og i stølsområdene vassdrag og vannkraft jernbane kulturminner stedsutvikling Forsvarets aktiviteter Føringer om forts.: Avklare vegspørsmål: vinterbrøyting (Rv 7 og Fv 364) nye tunneler og traséendringer på E134 på Haukelifjell og på rv. 7 av hensyn til både framkommelighet og villrein. andre vegspørsmål av betydning for lokalsamfunn, storsamfunn og villrein Kunnskapsbehov og konsekvensvurderinger (kap. 7) Konsekvensvurderinger: skal redegjøre for antatte virkninger av planforslaget. Prinsippet er at utredningen skal dekke de områder og ha det omfang som planen og aktuelle tiltak og inngrep tilsier, og at konsekvensutredingen skal være en integrert del av planforslaget. Behov for mer kunnskap om: lokalsamfunnsutvikling bo- og virkelyst villrein: leveområder, Lufsjå/Dagali, virkning av ferdsel folks ferdsel og muligheter til å styre denne kulturminner oppdatert kunnskap om lokal arealbruk, utmarksnæring, utbyggingsmønster, byggeaktiviteter, ferdsel, naturgrunnlag og biologiske mangfold med mer. Tidsplan for planarbeidet (kap. 8): Oppstartsmøte april 2007 Prosjektstart januar 2008 Planprogram etter plan- og bygningslovens 16-2: Utarbeidet våren 2008 Høring sommer/høst 2008 Skal vedtas av fylkesutvalgene seinhøstes 2008 Lokale/kommunale planprosesser 2008/2009 Hvordan dette organiseres er opp til den enkelte kommune. Viktig arena for grunneierinvolvering Fylkesdelplan 2009: Utarbeide planforslag m/bred dialog Uformell høring av hovedprinsipper Styringsgruppa legger fram planforslag Høringer og politisk sluttbehandling i

5 Høringen: 320 høringsbrev juni til 10. okt 08 informasjonsmøte 24. sep. ca. 50 deltakere 37 uttalelser: de fleste positive, men også noen endringsforslag til dels planfokus, som må tas med videre styringsgruppa har anbefalt noen endringer, bla.: Noen presiseringer knyttet til fakta Bredt åpent referanseforum Noen flere virksomheter listes Delprosjekter justeres og suppleres noe, bl.a. Lufsjåtangen suppleres med Dagalitangen Kulturminner - nytt Sluttbehandling av planprogram: Høringsfrist 10. oktober Drøftet i arbeidsutvalget 4. november Drøftet i styringsgruppa 4. november Fastsettes/vedtas i fylkesutvalgene i Hordaland, Buskerud og Telemark i desember Forelegges Miljøverndepartementet Videre arbeid, - lokalt og sentralt: Villreinkartleggingen (avsluttes i høst) Fylkesvise politikermøter (Hordaland 23.10, Buskerud 13.11, Telemark?) Hovedfokus de nærmeste måneder: Drøfte yttergrenser Lokale planprosesser Ulike delprosjekter (hva prioriteres og hvordan finansiere) Kartlegging, datafangst, områdebeskrivelse Hovedfokus på litt lengre sikt, i 2009: Planprinsipper Utarbeide planforslag Konsekvensvurderinger Forslag til prinsipper for avgrensning av utredningsområdet: Villreinrelaterte premisser: Alle arealer som pågående villreinkartlegging definerer som biologisk sett leveområder bør med. Pluss influensområder utenfor. Jaktvaldgrensene bør ikke være premiss. Andre planer: Arealavgrensningen bør "møte" andre fylkesdelplaner, som Blefjellplanen og Setesdal/Ryfylkeplanen. Kanskje noe overlapp. Bruk og bygdeutvikling: Planperspektivet - både bruk og vern. Vide grenser muliggjør både villrein og bygdeutvikling. Men: "bruk" handler om ulike bruksformer både innenfor og utenfor villreinområdet. Utredningsområde: Planarbeidet bør starte med et utredningsområde. Dette skal innskrenkes i det videre planarbeidet dersom man mener en så vid avgrensning ikke er hensiktsmessig. Utredningsområdet bør strekkes ut til naturlige barrierer som veger, jernbane og vassdrag. Eksempelvis E134 over Haukeli, Hardangerfjorden, Bergensbanen, Lågen i Dagali, Tunhovdfjorden og Rv 40 i Numedal. Lokalt planarbeid: Noen rammer er gitt i planprogrammet, men hvordan gjennomføre i praksis? Lokale planprosesser utgangspunkt, jfr. planprogrammet: Kommunene skal gi innspill om: Arealbruk: Gi forslag til grovmasket arealbruk i egen kommune som sikrer bygdeutvikling samtidig som hensynet til villrein og miljø er godt integrert i vurderingene. De østlige kommunene bør vurdere dette i lys av gjeldende fylkesdelplan. Viktige vurderingstema: Utviklingsområder for reiseliv og/eller hytter. Hver kommune bør prioritere 1-3 utviklingsområder og skissere hvilken utnyttingsform som anses som ønskelig. Sammenhengende grønne områder som vurderes som særlig viktig å beholde inngrepsfrie av hensyn til natur- og friluftsinteresser. Jakt- og fiskebuer og støler i LNF-områder: Klarlegge evt. bruk/ønsket bruk. Retningslinjer: Forhold som bør vektlegges i retningslinjene for planområdet. Bla. rammer for aktiviteter og virksomheter (for eksempel ferdsel). Veger: Avklare lokale ønsker om endrede rammer for vinterbrøytede veger og evt. ønsker om nye veger. Annet som kommunen mener er viktig 5

6 Noen problemstillinger: Hva skal kommunens innspill inneholde (jfr. kap. 6)? Rammebetingelser for nærings- og lokalsamfunnsutvikling Villreinkartleggingen? Arealbruk ulike kategorier Vegspørsmål Retningslinjer om bruk Hva erfarte Telemark og Buskerud i Hardangervidda Aust? Hvem skal involveres for å sikre forankring? Hvor grundige prosesser? Vedtak eller prosess? Konsekvensvurderinger i hver kommune, eller i samlet plan Tidsplan? Når kan lokale prosesser være sluttført? Kan fallhøyden bli for stor? Kort oppsummert, om lokale planprosesser: Alle kommunene må vurdere og gi forslag til arealbruk Viktige premisser: nærings- og lokalsamfunnsutvikling, og villrein- og miljøhensyn Innen juni 09 (eller snarest mulig) Kommunene må selv forme sine prosesser, men det blir også dialog om opplegg over kommunegrensene Delprosjekt om: Villreinens bruk av Lufsjåtangen mulig restaurering Rammer: Planlagt gjennomført i 2001, stoppet opp Igangsatt nå i 2008, skal sluttføres innen mars 2009 Et villreinfaglig prosjekt Norsk institutt for naturforskning v/per Jordhøy prosjektleder Rådgivende prosjektgruppe (komm., MVA, villreinnemnd og utvalg) En uformell gruppe med lokale ressurspersoner Prosjektplanen fastslår at målsettingen er å avklare: Lufsjåtangens betydning som leveområde for villreinen på Hardangervidda ut fra naturgitte forhold Hva som er begrensende faktorer for villreinens bruk Hvilke tiltak som eventuelt må gjøres for å gjøre området tilgjengelig for villreinen Kostnads- og nytteverdier av eventuelle tiltak Noen rammer for prosjektet, jfr. prosjektplanen: Baseres primært på tilgjengelig informasjon Sluttrapporten skal bla. Vurdere Lufsjåtangens betydning som del av Hardangervidda Vurdere ulik arealbruk i området mht. trekkhindring Tiltaksplan for bedre arealbruk Status: NINA v/per Jordhøy er i gang Jordhøy legger stor vekt på lokale informanter og lokal kunnskap Møte med lokale ressurspersoner på Imingfjell 14. oktober Neste møte 9. desember Sluttrapporten skal inkludere både forskning og lokalkunnskap 6

7 Spørsmål om fylkesdelplanarbeidet? Kontakt kommuneplanleggere, ordførere eller styringsgruppeleder Eller prosjektleder: mail: tlf.: / Følg med på Hardangervidda.no 7