Nore og Uvdal kommune

Transkript

1 Nore og Uvdal kommune Kommuneplanlegger REFERAT FRA ÅPENT INFORMASJONSMØTE 12. MAI 2009 Fylkesdelsplan for Hardangervidda og lokale planprosesser i Nore og Uvdal Dato: Sted: Uvdal samfunnshus Tid: Kl kl Deltakere: Ca 80 personer Møteleder: Kirsten Gjestemoen Hovda, ordfører Referent: Ole Sundnes, N/U Næringsselskap Bakgrunn for planarbeidet Miljøverndepartementet, MD har i brev datert bedt de tre fylkeskommunene Buskerud, Telemark og Hordaland om å utarbeide en Fyylkesdelplan for Hardangervidda. Formålet med plansamarbeidet er å fastsette en helhetlig og langsiktig arealforvaltning av de deler av fjellområdet som ikke inngår i nasjonalparken og andre verneområder. Planen skal legge til rette for lokalsamfunnenes behov for utvikling samtidig som den skal sikre villreinen langsiktige og tilstrekkelige leveområder. Den skal vurdere alle relevante brukerinteresser i planområdet. Planområdet skal omfatte villreinens leveområder og influensområdene rundt. Den ytre plangrensen er fastsatt av styringsgruppa 24. mars Arbeidet med fylkesdelsplanen skal gjennomføres i tett dialog med kommunene, interesseorganisasjoner, grunneiere, relevante fagmiljøer og andre offentlige instanser. Planarbeidet og den politiske behandling i fylkestingene forutsettes avsluttet innen utgangen av I hver enkelt kommune skal det gjennomføres lokale prosesser som skal avklare hvordan den enkelte kommune primært ønsker sine areal forvaltet. Det forutsettes at disse lokale vurderingene gjøres i lys av både regionale og nasjonale hensyn, og i lys av både langsiktig bygdeutvikling og langsiktig miljøforvaltning. 1

2 Innledning v/ Kirsten Gjestemoen Hovda Kirsten Gjestemoen Hovda, ordfører og medlem i styringsgruppa kom i sitt innlegg inn på det historiske samspillet mellom villrein og mennesker gjennom 9000 år og den aktivitet og ferdsel i de aktuelle områdene som har gitt vekst og utvikling i bygdesamfunnet i Nore og Uvdal. Det ble videre presisert at dette ikke var en verneplan men en plan for arealforvaltning og næringsutvikling og bygdeutvikling i området mellom yttergrensen for fylkesplanens utredningsområde og Hardangervidda nasjonalpark. Det ble også i hennes innlegg lagt vekt på at det er viktig med innspill på hva vi ønsker å bruke områdene til. Det ble videre lagt vekt på lokal forankring, medvirkning og håp om et solid lokalt engasjement. Fjellteksten ble nevnt og viktigheten av mer bruk av områdene uten å svekke verneverdiene. Derfor ble det oppfordret til å utnytte det handlingsrom vi har og komme med innovative og positive innspill. Hun nevnte også det lokale engasjementet og den positive prosessen rundt søknad om deltakelse i Verdiskapingsprogrammet, som er initiert av Direktoratet for naturforvaltning (DN). Ordføreren sa videre at Nore og Uvdal Næringsselskap vil være et bindeledd mellom kommunen, næringsliv og bygdefolk og lede den videre prosessen i nært samarbeid med Kommuneplanlegger Grete Blørstad, rådmannens representant i den administrative arbeidsgruppa. Orientering ved Lars Bjaadal, leder av styringsgruppa og arbeidsutvalget Lars Bjaadal er i tillegg til leder av styringsgruppa, fylkesvaraordfører i Telemark for Sp. Arbeidet med fylkesdelplanen ledes av ei topptung styringsgruppe bestående av ordfører i hver av de ni kommunene, to fylkespolitikere fra hvert av de tre fylkene, en representant fra hver fylkesmann og en representant fra villreinnemnda. Videre er det etablert et arbeidsutvalg (AU) underlagt styringsgruppa. AU har følgende medlemmer: Arne Vinje fra Vinje kommune, Steinar Berthelsen fra Rollag kommune, Arnved Johan Tveit fra Eidfjord kommune, Mette Lund Stake fra Buskerud fylkeskommune, Magnar Lussand fra Hordaland fylkeskommune, Lars Bjaadal (leder) fra Telemark fylkeskommune og Kirsti Kolle Grøndahl fra fylkesmannen i Buskerud. Planen er blitt bestilt av Miljøverndepartementet og skal bygge på plan og bygningsloven. Videre presiserte Bjaadal at dette ikke skal være en verneplan men en arealbruksplan. Den skal sørge for trivsel for rein og for folk i Nore og Uvdal. Det er viktig med lokale initiativ for å kunne gi planen et innhold. Dermed er dette, i følge Bjaadal, en bruksplan med et betydelig handlingsrom. 2

3 Endelige planvedtak fattes til slutt av tre fylkesting. Orientering ved Ellen Korvald, prosjektleder Som Bjaadal sa tidligere, gjentok Korvald at planen utarbeides på oppdrag fra miljøverndepartementet. Den skal oppnå en god balanse mellom bruk og vern, og skal gi et godt handlingsrom for kommunene. Det er satt i gang tilsvarende planprosesser for Rondane og Setesdalsheiene. Planen skal gjelde fram til 2025, og man regner med at den vil bli revidert hvert 4. år. Det vil helt klart bli utfordrende å oppnå konsensus i 9 kommuner og i 3 fylkesting. Videre må man ta hensyn til mange og sterke brukerinteresser. Planen tar sikte på å sikre næringsutvikling, friluftsliv og annen bygdeutvikling, der kommunale planer er et viktig fundament for arbeidet. Det er etablert et referanseforum på ca 300 adresser som vil være veldig viktig for arbeidet. Det vil bli nødvendig å rettferdiggjøre arealbruken gjennom konsekvensanalyser. Alt det som er innenfor den røde streken på kartet, viser villreinens potensielle leveområde. Denne er trukket utfra faglige kriterier av villreinsenteret på Skinnarbu. Den svarte streken representerer yttergrense for utredningsområdet. Her ble det lagt vekt på at dette skal være en mulighetenes plan og at justeringer er mulig. Lufsjåtangen og Dagalitangen i Nore og Uvdal kommune var eksempler på hvor det kan være aktuelt å justere denne. Det ble også nevnt at utvikling i utredningsområdet vil gi et positivt bidrag for å motvirke nedgang i folketall. En tenker her først og fremst på fjellturisme, innovativ utmarksnæring, jakt og fiske med mer. Det ble derfor nok en gang understreket, at dette skal være mulighetenes plan for lokal utvikling, der det blir rom for å tenke nytt. Orientering ved Grete Blørstad Grete Blørstad, medlem i administrativ arbeidsgruppe og kommuneplanlegger, sa at vi har en historie bak oss, der lokalbefolkningen ikke er blitt hørt og at disse erfaringene ikke styrker tilliten til statlige myndigheter. Dette er ikke en verneplan og vi må gjøre hva vi kan for å påvirke planen gjennom forslag til næringsutøvelse i planområdet. De nye statlige signalene er imidlertid næring og samfunnsutvikling innenfor verneområder. Ett eksempel på dette er verneområdet knyttet til Trillemarka, der midler til utvikling stilles til disposisjon. Nore og Uvdal kommune er en mangfoldig kommune der villreinen er noe vi må ta hensyn til. I dette tilfellet syr vi sammen alle aktiviteter i en planprosess lik en kommunedelplan. I det praktiske arbeidet vil vi være lyttende til grunneiere. Vi vil fortsette prosessen med møter for interessenter i 4 til 5 mindre områder av 3

4 kommunen, og der næringsselskapet er tiltenkt en rolle som bindeledd mellom kommune og næringsliv. Det planlegges to møter i hvert område, og der kommunens representanter, blir med i ett av møtene. Orientering ved Ole Sundes Ole Sundnes, daglig leder i Nore og Uvdal næringsselskap, sa at næringsselskapets rolle vil være høringsinstans og derved fremme næringslivets interesser på en god måte. Han gjentok at planen skal sikre helhetlig og langsiktig arealforvaltning i området som ikke inngår i nasjonalparken. Dette gjelder særlig randsonen mellom nasjonalparken og yttergrensen for fylkesplanens utredningsområde. God forståelse for verneverdiene på Hardangervidda og i randsonen, en bærekraftig og god tilrettelegging, kan gi positive virkninger for nye arbeidsplasser, økt lokal verdiskapning og økt rekreasjonsverdi. Det er viktig at kunnskapsformidling går begge veier. Initiativ bør komme fra aktører på grasrota, som kan reflektere den lokale viljen til utvikling. Vi vil legge til rette for en lokal prosess for næringsliv og innbyggere og vil ta dette arbeidet videre gjennom områdemøter. Viktige oppgave på disse områdemøtene blir: Å få fram muligheter for næringsutvikling innen turisme og andre sektorer, men som ivaretar villreinen levekår. Klarlegge hva arealene kan brukes til i næringslivssammenheng Identifisere prosjekter som er planlagt eller startet Det ble etter denne orienteringen åpnet for innlegg fra salen. Innlegg fra salen Dette var en stor og meget talefør forsamling og det kom en rekke innlegg fra salen. På grunn av mange innlegg og stort engasjement gikk møte ca 1 time over det oppsatte tidsskjema. Mange av de som kom med innlegg uttrykte stor bekymring for at denne planen. Til tross for forsikringer om det motsatte fra Korvald og Bjaadal, mente mange at dette var en fordekt verneplan som ville ha negative konsekvenser for grunneiere og andre lokale interesser. Det ble hevdet at kommunens behandling og plassering av den såkalte svarte streken var mangelfull. Etablering av Hardangervidda nasjonalpark og vernområdet Trillemarka ble anført som eksempler på tiltak der storsamfunnet hadde overkjørt lokale interesser i kommunen, særlig på grunneiersiden. 4

5 Andre var mer balanserte i sine uttalelser selv om de ikke nødvendigvis hadde full tillit til myndighetenes motiv for å utarbeide planen, men innså viktigheten av å komme med innspill til utviklingsprosjekter og i tillegg argumentere for å endre grensene for villreinens leveområde i enkelte områder basert på lokal kunnskap Innlegg og svar Det ble spurt om planen fikk konsekvenser for fylkesdelplan Hardangervidda øst, og hvilke forandringer som kunne bli aktuelle for denne fylkesdelplanen. Det er aktuelt å beholde det som er bra og eventuelt foreta nødvendige endringer i forhold til dette planarbeidet. Fylkesdelplan for Hardangervidda vil erstatte fylkesdelplan for Hardangervidda Aust. Det ble nevnt at det kunne være en ide å merke planområdet med fargekoder eller brukskoder. Fortiden har resultert i mangel på tillit til departementet og myndighetene. Blir vi overkjørt igjen? Hvordan kan vi unngå å bli det? Her er det plan og bygningsloven som gjelder, med hensyn til arealkart. Dette er ikke en verneplan, men en bruksplan og dette er en grunnlegende ny tilnærming med større spillerom for næringsutvikling. Dette gir muligheter for at vi kan være pådrivere for næringsutvikling i planområdet. Det blir 3 fylkesting som skal bestemme til slutt, og vedtaket skal være basert på konsensus. Folk og virke må prioriteres framfor villrein. Utvidelse av villreinens leveområde vil automatisk begrense muligheten for jakt og fiske. Dett må komme klart fra i innspill til planen. Sitat: Bra med villrein- men folk først. Det er viktig for bosetting og muligheter i Nore og Uvdal at bygdefolkets næringsgrunnlag kommer først. Dette var et engasjert innlegg med stor skepsis til denne planen og hva den kan resultere i. Hovedankepunktet mot prosessen så langt, er at alt arbeid fram til nå har vært ovenfra og ned. Er Kommunen komfortable med grensene? Hvorfor kote 800? Det må være klarere kriteria for yttergrenser. 5

6 Det er viktig å etablere bufferområder. Det er en tendens til ansvarsfraskrivelse i prosjektet, og det ser ut som yttergrensene er ferdig prutet. Dette er ikke uskyldige grenser, og vi må være våkne. En svakhet at dette ikke har vært oppe i kommunestyret. En ser her unødvendige begrunnelser og dette er en snikutvidelse av verneområdet Hardangervidda øst. Dette er en folkeforføring og vi kan ikke uten videre endre lovverket. Hva med beitebruk, fiske og jakt? Hva med bruk av seterbebyggelse? Nei, dette er ikke bra. Hvordan organiserer vi arbeidet videre? Villreingrenser har lenge vært et diskusjonstema. Kriterier for yttergrensa ble satt arbeidsutvalget. Administrasjonen utarbeidet forslag til yttergrense på denne bakgrunn. Gjennom drøfting i formannskapet kom det fram at formannskapet ønsket grensa lenger opp fra vestsidevegen i Uvdal. Kommunen er ikke udelt enig i grensene for villreinens leveområde som er faglig satt. Dette gjelder særlig der det er konflikt med eksisterende hytteområder. Dagalitangen er ikke et velegnet villreinområde men måtte tas med. Yttergrensa ble flyttet til kote 800 etter diskusjon i formannsskapet. Et eksempel på en langt mer omfattende yttergrense ser vi i Vinje kommune, der bebyggelse er inkludert. Det kan også være fordeler med å være innenfor grensen til planområdet. Hos oss har vi trukket yttergrensa nærmere villreinens leveområder. Det er kommunestyrevedtak på planprogrammet. Dette er ikke enkelt å forstå. Streken på kartet er reneste tøv. Hvorfor har vi fått en slik plassering? Deler av min innmark er innenfor området. Plassering av streken bygger på gitte kriterier. Den er videre blitt drøftet i formannskapet. Selv om det hevdes at dette ikke er en villreinplaner, så er det en båndlegging av gårder. Jeg påstår at dette er en udemokratisk yttergrense. Dette vil svekke landbruket, noe som er meget negativt for vår kommune. Det går ikke an å ha en slik planlegging. Dette er en verneplan for store deler av kommunen. Husk hva som skjedde når vi fikk nasjonalparken. Det er viktig at de som arbeider med dette, tar en prat med fjellfolket. Her er det mange jegere og 6

7 andre som har stor kunnskap om hvor reinen ferdes. De vet mye om Hardangervidda, og hva som er fornuftig i forhold til villreinen. Jeg velger å tro at dette er mulighetenes plan. Men har jeg full tillit? Her er det mange forskjellige fortolkninger som gjør det hele uoversiktlig. Trenger vi en ny plan når vi har Hardangervidda Øst. Vi vil ha byråkratene i tale. De må komme hit og ta del i prosessen. Jeg har ikke fått informasjon om dette før i dag på dette møtet. Jeg er sterkt uenig i grensene og forstår ikke hvorfor den svarte streken er der den er plassert. Det er fare for at man vil flytte nasjonalparkgrensa. Hvorfor har vi nye grenser igjen? Det er riktig at saken ble diskutert i formannskapet men det var svakheter med den diskusjonen og man kom ikke fra til en fullstendig enighet. Det må derfor være rom for å diskutere streker. Vi må få brakt på det rene, hva som menes med potensielt leveområde. Betyr det at vi får nye grenser? Vi må se på muligheter for utvikling som det viktigste. Har vi tillit? Høringer og innspill i planen ferdig i høst er alt for kort frist. Det er snart sommer og da er høsten like om hjørnet. En prosess fra bånn og opp tar mye tid. Jeg ønsker at vi må se på nye muligheter og ta lokal kunnskap på alvor. Derfor må streker flyttes for å få vekst og trivsel. Bo og virkelyst er viktigst. Vi må tenke på ungdommen. Mulighetene med denne planen er gode. Det inviteres til samarbeid og innspill om framtidig utvikling. Det foreslåtte gruppearbeid er en bra sak. Samtidig er det en skummel plan der det er mange feil med planverket. Vi skal leve av samspillet mellom kultur og natur og dette naturgrunnlaget må stilles friere til vår disposisjon. Derfor er de viktig at disse grensene flyttes. Dette er en engasjerende sak på alle plan. Hva resultatet blir er i stor grad opp til oss. Planen bestemmes av et omforenet forslag. Spørsmålet er om fylkeskommunene blir enige. Hvis ikke er det miljødepartementet som tar en beslutning som ikke gavner oss. Vi må hjelpe hverandre. Hvis vi ikke gjør det så har vi tapt. Vi må ta vare på denne muligheten. Innlegg. 7

8 Det står helt klart for meg at den røde streken må vekk! Her ser vi store problemer både på Vestfjellet og på Hallandsfjell. Det er også helt klart at Dagalitangen må helt ut. Reinen har ikke noe å gjøre der. Her må lokalkjente personer inn i bildet, for å få til et godt resultat. Kan noe svare på hva Villreinsenterets kompetanse er på forholdene i vår kommune. Hven er det fra deres side som har kommet på dette? Går vi videre på dette så blir det mørkt i alle glas. Villreininteressene må ikke få bestemme alt. Før hadde vi tamrein mange steder i kommunen. Her må ungdommen i tale og la de få være med å bestemme framtiden. Villreinsenteret har fått en for dominerende rolle. Dette er tvilsom saksbehandling. Kart er også mangelfulle. Kulturminner og villreinen står alt for sterkt i forhold til andre interesser. Fiske og jakt er mye viktigere. Det vi ser gang på gang er at lokalsamfunnet overkjøres. Utmarkressursene begrenses sterkt i LNF områder og dette oppleves negativt i forhold til framtidig utvikling. Et stort spørsmål er om vi i det hele tatt trenger denne planen. Storsamfunnet bruker millioner av kroner på planer som er unødvendige. Resultatet av dette er en planjungel. Situasjonen er at byråkrater ønsker og iverksetter planer og som oftest så får storsamfunnet det siste ordet. Trillemarka er et eksempel på det. Det kan også skje her dersom kommuner og fylker ikke blir enige. Her har vi allerede Hardangervidda Øst planen. La oss vise initiativ og engasjement for å få det beste ut av dette. Vi må arbeide i mindre grupper og trå til. Det er nå toget går. Her er det nødvendig med et bredt engasjement. Det er meget viktig at vi benytter det handlingsrom vi har for å påvirke en plan som varer til Plangrensene må kunne diskuteres. Dette også i forhold til nåværende og fratidige masterplanprosesser som den vi nå har i Øvre Uvdal. Det må være ne bedre sammenheng mellom bruk og vern og det må være mulig nå og i framtiden å endre og opprette andre grenser enn de vi har i dag. På grunn av tidsmangel ble svar til de fleste innlegg samlet opp til slutt. Det er klart at vi vil gjøre hva vi kan for å flytte grenser dit det er formålstjenlig for en best mulig balanse mellom reinens levekår og våre utviklingsbehov. Det 8

9 kommer klart fram her at andre samfunnsforhold er viktigere enn villrein men vi må huske vår internasjonale forpliktelse. Igjen er det viktig å presisere at dette ikke er en verneplan men en plan som skal fastsette en langsiktig arealforvaltning som balanserer bruk og vern. Vi vil nå legge til rette for en lokal gjennomføring av. Vi er glade for de innspill vi har fått i dag og ser fra til videre arbeid sammen i arbeidsgrupper. Kontakt og Informasjon Leder av styringsgruppa og arbeidsutvalget og fylkesvaraordfører i Telemark Lars Bjaadal [email protected] Prosjektleder Ellen Korvald [email protected] Ordfører og medlem i styringsgruppa Kirsten Gjestemoen Hovda [email protected] Kommuneplanlegger og Grete Blørstad [email protected] Mer informasjon på: og 9