Ny plan for Dovrefjellområdet Erfaring ny viten nytt planverktøy

Transkript

1 Ny plan for Dovrefjellområdet Erfaring ny viten nytt planverktøy Ola Røtvei leder av Dovrefjellrådet ordfører i Oppdal

2 Historikk 1974: Dovrefjell NP - Kgl.res km : Debatt skytefelt / spesialavfallslager Hjerkinn pålegg fra Stortinget om utvida vern + FDP : Oppstart av verneprosess og fylkesdelplanprosess 1999: Fylkesdelplan vedtatt i fylkene 2000: Dovrefjellrådet opprettet, tiltak i fylkesdelplanen var opprinnelig styringsgruppa for FDP. 2002: Verneplan og FDP vedtatt samlet av regjeringen i mai 2003: Forsøk med lokal forvaltning

3 Dovrefjellrådet - organisering

4 Ut av FDP ved rullering

5 Områdene Fylkesdelplanens areal ca 6300 km 2 ca 1900 km 2 buffersoner utafor VO. Dovrefjell-Sunndalsfjella NP 1693 km 2 7 landskapsvernområder 2 biotopvernområder Samlet vernet areal på 4365 km 2 (inkl. NP)

6 PRØVEPROSJEKT Lokal forvaltning av nasjonalparken - interkommunalt samarbeidsorgan - forsøk Kommunene forvalter landskapsvern- / biotopvernområdene Forvaltningsplan utarbeidet felles for alle VO 5 år fra 1. juli 2003, (forlenget, oppr. 4 år, endelig løsning 2010) 1 av totalt 4 forsøk

7 Fylkesdelplan for Dovrefjell Fylkesdelplanen var bakgrunnen for opprettelsen av Dovrefjellrådet tiltak i 1. plan, DFR var opprinnelig styringsgruppe for planarbeidet 1. generasjon FDP-Dovrefjellområdet ble vedtatt sammen med verneplanen, mai 2002 (fylkestingene 1999). 2. Generasjon - revidert , vedtatt i de 4 fylkestingene april 2007, godkjent av MD april 2009

8 Dovrefjellrådets rolle For FDP, hovedsak er verneområdene forvaltning: Skal arbeide for å gjennomføre intensjonene i fylkesdelplanen Ansvarlig for å koordinere revisjonen av fylkesdelplanen mellom de 4 fylkene Hedmark, Oppland, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag Og 8 kommuner: Tynset, Folldal, Dovre, Lesja, Rauma, Nesset, Sunndal, Oppdal

9 1. planrunde Veldig stort arbeide med dokumentasjon / faktagrunnlag koplet til verneplanarbeidet Tung status - strategi og måldel Tung del med retningslinjer Tung tiltaksdel Kamp med vernet om bl.a. seterdalene (endte som PBL-omr. kommunedelplaner) Ga gode samarbeidsrutiner og samarbeid.

10 2. planrunde Primært rullering, ikke ny plan Status og måldel kraftig forenklet Retningslinjer som før Arealdel tok ut vestområde uten rein potensielt område men bevisst valg å åpne dette for utbygging. VRLO som orienterende tema (brukte tellende areal av mangel på noe bedre.) Tiltaksdel forenklet mer en handlingsplan.

11 Villreinens leveområde 2. runde Adm. plangruppe tok initiativ mot villreininteressene (nemnder og utvalg) for å få inn en leveområdegrense. Mente det var lokal / regional kompetanse nok til å fastsette en grense som så kunne revideres ved neste rullering ut fra tyngre faglig satsing. Villreinmiljøene var ikke villige til å delta i en slik øvelse mente forskning måtte til leveområdegrense = grense tellende areal lagt inn som orienterende grense i kartet

12 Erfaringer med planen i bruk Utfordring: Områdene der en landet på PBLforvaltning gjennom kommunedelplaner i stedt for vern: Få kommunedelplaner utarbeidet (var forutsatt) Utbyggingspress sterkere enn det planen åpner for Kort hukommelse både kommuner og DFR Heller ikke fylkene brukte 1. generasjon av planen aktivt. Henger delvis sammen med (altfor!) lang godkjenningstid I en del tilfell begrenset aksept for at en skal ta hensyn til villrein o.a. verneverdier utafor VO

13 Ny revisjon Dovrefjellrådet tok i sommer initiativ til ny revisjon: Planprogram 2010, revidert plan ferdig ultimo 2012 Vekt på villreinens leveområde - kan medføre korreksjon retningslinjer Vekt på handlingsprogram

14 Nytt planverktøy - generelt I tillegg til planprogram ( 4-1) stiller PBL09 krav om KU som del av selve planen ( 4-2) for dette arbeidet Egengodkjenning! Viktig for iverksetting mens planen er fersk ikke minst viktig i forhold til buffersoner! Forutsetter statlige myndigheter ikke har store innvendinger Må unngå dette forutsetter aktiv dialog og aktiv deltakelse fra statlige organ!!

15 Villreinens leveområde 3. runde Faglig utredning v/ Norsk villreinsenter N som faglig grunnlag for avgrensing av VRLO med influensområde Utfordringene blir den videre (politiske) prosessen: 1. Avgrensing der det er tiltaksønsker 2. Følge opp planen der det kommer tiltaksønsker etter planvedtak 3. Omsette FDP i kommunale planer etablere hensynssoner der FDP sier VRLO / influensområde

16 Villreinprosjektet Utgangspunkt i konflikten knyttet til Hjerkinn Snøheim Snøheimveien Dekker nå hele Snøhetta VRO 1 Mkr / å i statsbud trenger det dobbelte nesten i mål Tredelt: 1. Villrein GPS-sporing, beitekartlegging 2. Menneskelig ferdsel (friluftsliv) 3. Bygdeutvikling og næringsliv Viktig input til FDP, men litt for seint

17 En hovedutfordring til 3. runde Lokalt er det begrenset aksept for at en skal ta hensyn utover de begrensinger verneområdene setter lokalt ses utbygging i disse områdene ofte som eneste redning for bygder i krise. Prosessen blir en utfordring, og omsettingen i kommunale planer ennå større.

18 Takk for oppmerksomheten!