Planprogram Regional plan for Nordfjella

Transkript

1 Hordaland fylkeskommune Buskerud fylkeskommune Sogn og Fjordane fylkeskommune Planprogram Regional plan for Nordfjella Raggsteindalen, Hol kommune Planarbeidet omfatter deler av Hol, Ål og Hemsedal i Buskerud Voss og Ulvik i Hordaland Aurland og Lærdal i Sogn og Fjordane Styringsgruppa for Regional plan for Nordfjella, 22. august 2011

2 Innhold Forord Bakgrunn og formål Føringer og rammer Nasjonale føringer Særlige satsinger Lokale føringer Planjuridiske rammer Avgrensning av utredningsområdet Planfaglige rammer Kunnskaps-/utredningsbehov Organisering, gjennomføring og tidsplan

3 Forord Miljøverndepartementet har gitt flere fylkeskommuner i oppdrag å utarbeide regionale planer for fjellområder som er spesielt viktige for villreinens fremtid i Norge. Nordfjella er ett av disse fjellområdene. Fylkeskommunene i Buskerud, Hordaland og Sogn og Fjordane samarbeider om dette planprosjektet. Prosjektet berører kommunene Hol, Ål og Hemsedal i Buskerud, Voss og Ulvik i Hordaland, og Aurland og Lærdal i Sogn og Fjordane. Prosjektet ledes av en styringsgruppe bestående av ordførerne i de sju kommunene, to politikere fra hvert fylke, en representant fra hver av de tre fylkesmannsembetene, samt leder av villreinnemnda. Dette planprogrammet er utarbeidet i henhold til plan- og bygningslovens bestemmelser. Et planprogram skal gjøre rede for formålet med planarbeidet og hvorledes planprosessen skal gjennomføres. Styringsgruppa besluttet i sitt møte 23. mai 2011 å legge forslag til planprogram ut til høring. Høring ble gjennomført med frist for uttalelser 15. juli, og innspillene til høringen ble drøftet i styringsgruppemøte 22. august. Foreliggende planprogram er revidert i henhold til styringsgruppas vedtak. Styringsgruppa har med dette avsluttet sitt arbeid med planprogrammet, og oversender det for sluttvedtak i fylkesutvalgene i de tre fylkene. Informasjon om planarbeidet ligger på nettsiden Styringsgruppa for Regional plan for Nordfjella, 22. august

4 1. Bakgrunn og formål Miljøverndepartementet ga i brev datert 12. april 2007 flere fylkeskommuner i oppdrag å utarbeide regionale fylkesdelplaner (etter ny plan- og bygningslov fra 2009 regional plan) for en helhetlig forvaltning av fjellområder som er spesielt viktige for villreinens fremtid i Norge. Miljøverndepartementet skrev bl.a. (s.1): Det er en overordnet nasjonal målsetting at Norges unike fjellandskap skal tas vare på som leveområder for sårbare arter, regionalt og nasjonalt rekreasjonsområde og som næringsgrunnlag for levende bygder. Fjellområdene skal forvaltes som landskap der kultur- og naturressursene, næringsmessig utnytting og friluftsliv sikres og gjensidig utfyller hverandre. Villreinen skal ha en sentral plass i norsk fjellfauna også i framtida, og det et nasjonalt mål at villreinens leveområder skal sikres. Dette skal skje gjennom regionale planer... Planene skal fastsette en langsiktig arealforvaltning som balanserer bruk og vern for de aktuelle fjellområdene med influensområder. De vil være retningsgivende for kommunal planlegging og gi føringer for statlig og fylkeskommunal sektorplanlegging. Planene vil være et ledd i oppfølging av regjeringens samlede politikk for fjellområdene... Planene skal forene målene om lokal omstilling og utvikling med nasjonale mål om helhetlig forvaltning av fjellområdene og sikring av villreinens leveområder. Nordfjella er ett av disse fjellområdene. Tilsvarende planarbeid skjer bl.a. på Hardangervidda, Rondane/Sølnkletten, Setesdal Ryfylke/Setesdal Austhei og Ottadalen. Men utgangspunkt i fokuset på å forene bruk og vern, lokal utvikling og nasjonale villreininteresser, defineres følgende hovedformål med det regionale planarbeidet for Nordfjella: Hovedformålet med regional plan for Nordfjella er å komme fram til en langsiktig og helhetlig strategi for bruk av arealer som er viktige leveområder for villreinen eller påvirker villreinens leveområder. Gjennom prosessen skal ulike brukerinteresser avveies med sikte på å sikre villreinen tilstrekkelige leveområder og langsiktig gode livsvilkår å bidra til gode muligheter for næringsutvikling basert på naturressurser og bygdeutvikling i lokalsamfunnene rundt Nordfjella å legge til rette for allment friluftsliv Bruk og vern av nasjonalparken og andre verneområder er fastsatt i egne forskrifter og forvaltningsplaner, og inngår ikke i denne planens vurderingsområde. Den regionale planen omfatter areal i Aurland og Lærdal kommuner i Sogn og Fjordane, i Voss og Ulvik kommuner i Hordaland, samt i Hol, Ål og Hemsedal kommuner i Buskerud. Foto: Magne Ove Furuseth 4

5 2. Føringer og rammer 2.1 Nasjonale føringer Mange føringer fra nasjonale myndigheter gjør seg gjeldende når en regional plan som dette skal utarbeides. Nedenfor oppsummeres noen av de viktigste. Om natur og miljø St.meld. nr. 26 ( ) Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand fokuserer på villreinhensyn og andre viktige hensynsområder, blant annet: prioritere arbeidet med forvaltingsplaner for verneområder med sikte på økt bruk uten at verneområdene svekkes støtte og oppmuntre arbeid med fylkesdelplaner med vekt på lokal verdiskaping knyttet til natur og kultur stimulere til en helhetlig arealforvaltning i fjellkommunene sikre villreinens sentrale plass i norsk fjellfauna gjennom regionale planer og etablering av europeiske og nasjonale villreinområder ha en nasjonal hyttepolitikk som sikrer miljø og omgivelser, med kommunene som hovedansvarlig aktør. Det skal trekkes klare grenser for områder med nasjonale interesser der hyttebygging bør unngås, bl.a. leveområder, randsoner mot leveområder og viktige korridorer for villrein nevnes. Lov om forvaltning av naturen (naturmangfoldoven) trådte i kraft 1. juli Loven gjelder all natur og stiller særskilte krav til saksforberedelse og vurderinger av planer og tiltak som berører natur. Loven forutsetter at vurdering av kunnskapsgrunnlag om naturmangfold og av prinsippene i 8-12 skal framgå av beslutningen (jfr. naturmangfoldlovens 7). Selv om naturmangfoldloven forutsetter alle arter vurdert, vil villreinen naturlig ha hovedfokus i det regionale planarbeidet. I oppdragsbrevet fra Miljøverndepartementet ( ) presiseres det at Norge er det eneste landet i Europa som har intakte høyfjellsøkosystemer med bestander av villrein, og at Norge derfor har et internasjonalt ansvar for å ta vare på villreinen og dens naturlige leveområder. Videre: Villreinområder som er spesielt viktige for artens framtid i Norge, vil få status som nasjonale villreinområder, og det vil bli avgrenset to europeiske villreinregioner som gjenspeiler villreinbestandens innvandringshistorie. Om regional utvikling I den såkalte Fjellteksten i revidert statsbudsjett 2003 (St.prp. nr. 65 ( )) er det gitt føringer for bærekraftig bruk av fjellområdene både innenfor og utenfor verneområdene. Hovedfokus er å synliggjøre potensialet for økt turistmessig bruk av fjellområdene uten at naturog kulturhistoriske verdier ødelegges. Når det gjelder verneområdene, heter det at de verdiene som er grunnlag for vernet, også vil være en forutsetning for økt turistmessig bruk og verdiskaping i fjellbygdene. Føringene i Fjellteksten er videreført i de etterfølgende stortingsmeldinger om miljøvernpolitikken og i Stortingets behandling av disse. I St.meld. nr. 21 ( ) Hjarte for heile landet. Om regional og distriktspolitikken omtales spesielt innsats for utviklingsstrategier for fjellområdene. Regjeringen har som mål å utvikle en politikk for fjellområdene parallelt med videreutvikling av landbrukssektoren, jfr. Soria Moria erklæringen. Regjeringen ønsker å medvirke til å videreutvikle samarbeid mellom lokalt og regionalt næringsliv, forvaltning og kunnskapsinstitusjoner med sikte på økt innovasjon basert på lokale fortrinn i fjellområdene, bla. grønt reiseliv. Satsingen har som mål å utnytte samspillet mellom ulike sektorer og næringer som er lokalisert i fjellområdene, og å stimulere til økt tilflytting til disse områdene. Regjeringen understreker i St.meld. nr. 26 ( ) Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand at den vil støtte og oppmuntre arbeid med bl.a. fylkesdelplaner med vekt på lokal verdiskapning knyttet til natur og kultur. Videre vil den stimulere til en helhetlig arealforvaltning i fjellkommunene gjennom at fylkeskommuner, fylkesmenn og kommuner samarbeider om regionale planer for fjellregioner som avklarer langsiktige rammer for blant annet hyttebygging, næringsutvikling og store infrastrukturtiltak. 5

6 Ta landet i bruk! Dette er Landbruks- og matdepartementets strategi for næringsutvikling for (utgitt 2007). Strategien legger vekt på levende bygder med et livskraftig landbruk, samt økt produksjon av andre varer og tjenester med grunnlag i næringens ressurser. St.meld. nr. 25 ( ) Lokal vekstkraft og framtidstru. Om regional og distriktspolitikken tar også opp fjellpolitikken. Den understreker utfordringen i å utnytte ressursene i fjellet til verdiskapning og næringsutvikling og samtidig sikre at naturverdier og kulturminner i fjellområdene blir tatt vare på. Den ønsker innsats for å legge til rette for en lokalt og regionalt tilpasset politikk for å kunne utnytte fortrinn og muligheter i fjellområdene. Meldingen understreker behovet for langsiktig og samordnet arealplanlegging i regionale planer. Villreinen omtales som en forvaltningsutfordring, men også en ressurs og en kilde til glede for lokalsamfunn og besøkende. Om friluftsliv Gjeldende friluftspolitikk finner man i St.meld. nr. 39 ( ) Friluftsliv ein veg til høgare livskvalitet. Om friluftslivets innhold og verdier sier meldingen bl.a.: Gjeldande friluftslivspolitikk legg til grunn at friluftsliv er «opphold og fysisk aktivitet i friluft i fritiden med sikte på miljøforandring og naturopplevelse». Målsetjinga er å fremje det enkle friluftslivet for alle, i dagleglivet og i harmoni med naturen. Friluftslivspolitikken legg hovudvekta på ein kjerne av ikkje konkurranseprega, ikkje motoriserte fritidsaktivitetar som går føre seg på allment tilgjengelege, naturprega område. Regjeringa meiner at ein i større grad enn det ein har gjort til no, må ta i bruk friluftsliv som verkemiddel i det helsefremjande og førebyggjande arbeidet. I nært samarbeid med dei frivillige organisasjonane og kommunane vil regjeringa styrkje arbeidet for eit romsleg og miljøvennleg friluftsliv. Det føreset at ein legg vekt både på å sikre allemannsretten, attraktive areal og motivasjon i befolkninga.. Verneområder Innenfor utredningsområdet ligger følgende verneområder som har sine egne verneforskrifter: Hallingskarvet Nasjonalpark i Hol, Ulvik og Aurland Fødalen landskapsvernområde i Ål og Hol Nedre Flyvatn i Hol Nærøyfjorden landskapsvernområde i Aurland, Voss og Lærdal Bleia naturreservat i Lærdal Bleia Storebotnen landskapsvernområde i Aurland og Lærdal Nordheimsdalen naturreservat i Aurland Grånosmyrane naturreservat i Voss og Aurland Finse biotopvernområde i Ulvik Den regionale planen vil ikke gi noen føringer for disse arealene. Alle disse områdene er verdifulle på hver sin måte. Som de største og mest kjente kan Hallingskarvet Nasjonalpark og Nærøyfjorden landskapsvernområde trekkes fram. 6

7 Hallingskarvet nasjonalpark ble etablert i Dette er et stort sammenhengende karakteristisk fjellområde med verdifulle vassdrag, truede plantearter og verdifullt dyre og fugleliv. Verdensarvområde Nærøyfjorden og Geirangerfjorden representerer Vestnorsk fjordlandskap på Unescos verdensarvliste. Det ble innskrevet i 2005, og er et av 7 norske steder på denne listen Nærøyfjorden Verdensarvområde består av verneområdene Nærøyfjorden landskapsvernområde, Bleia naturreservat, Bleia Storebotnen landskapsvernområde, Nordheimsdalen naturreservat, Grånosmyrane naturreservat, samt Nærøydalen, Gudvangen, Bakka, Dyrdal og Undredal som ligger utenfor nasjonale verneområdene. Vernede vassdrag Følgende vassdragene er varig vernet mot kraftutbygging (fylke angitt i parentes er det mest berørte): Flåmselvi (Sogn og Fjordanene) Undredalselvi (Sogn og Fjordanene) Kolarsevli (Sogn og Fjordanene) Erdalselvi, øvre del (Sogn og Fjordanene) Gryta (Buskerud) Skarvå (Buskerud) Hivjuåni (Buskerud) Mørkdøla (Buskerud) Vossavassdraget (Hordaland) Rikspolitiske retningslinjer (RPR) gir føringer for tiltak i 100 metersbeltet langs vannstrengen i disse vassdragene. 2.2 Særlige satsinger Den europeiske landskapskonvensjonen Norge ratifiserte den europeiske landskapskonvensjonen i mars Dette betyr at begrepet landskap skal integreres bedre i bl.a. arealforvaltningen. Vurderinger av landskapets betydning skal også tillegges større vekt og forutsetter en god lokal integrasjon i arbeidet med utforming av hva som er landskapets innhold. Villrein og samfunn Rapporten Villrein og samfunn En veiledning til bevaring av bruk av Europas siste villreinfjell (ViSa-rapporten) fra 2004 har vært med å gi grunnlag for arbeidet med de regionale planene for villreinområdene. Norges internasjonale ansvar for å ta vare på villreinen for framtida fokuseres. Rapporten har som mål å gi en veiledning til bevaring og bruk av Europas siste villreinfjell. En viktig intensjon er også å løfte villreinforvaltningen inn i den generelle samfunnsplanlegging og arealforvaltning, og slik få en helhetlig tilnærming til fjellområdene. Nasjonalparkkommuner og nasjonalparklandsbyer Hol kommune ble i februar 2008 utpekt som nasjonalparkkommune. Geilo ble utpekt som nasjonalparklandsby knyttet opp mot Hallingskarvet nasjonalpark. I alt 23 kommuner og 5 tettsteder i landet har denne statusen. Ideen er å stimulere til økt verdiskapingen i kommuner og lokalsamfunn med utgangspunkt i nasjonalparkenes verdi som kvalitetsstempel på villmarksnatur. Verdensarvpark Etter lokalt initiativ fra bygdesamfunn i områdene rundt Nærøyfjorden verdensarvområde ble Nærøyfjorden verdsarvpark etablert som en stiftelse 25. januar Formelle stiftere er kommunene Aurland, Vik, Voss og Lærdal og Sogn og Fjordane fylkeskommune. Mange aktører deltar gjennom partnerskap. 7

8 Planprogram Regional plan for Nordfjella. Ideen er å stimulere til økt verdiskapingen i kommuner og lokalsamfunn med utgangspunkt i de helt spesielle landskapskvalitetene området har. Parken er ikke geografisk avgrenset, men har tilslutning fra Aurland kommune og bygdesamfunn med tilknytning til Verdensarvområdet i de andre tre kommunene Lokale føringer Felles kommunedelplan for villrein i Nordfjella Det foreligger en felles kommunedelplan for Nordfjella fra Denne planen har fungert bra, og er et godt og viktig utgangspunkt for den nye regionale planen, både mht. planinnhold og planprosess. Kommunedelplanen berører alle de nå involverte kommunene med unntak av Voss. Utvidelsen skyldes Nordfjellareinens endrede arealbruk ved at den nå også har tatt i bruk fjellområdene mellom Flåmsdalen, Nærøydalen, Raundalen og Aurlandsfjorden. Motorferdsel I tillegg til de nasjonale føringer som lov om motorisert ferdsel i utmark og den nasjonale forskriften gir, har følgende kommuner lokale forskrifter: Hol (vedtatt 1987, ikke revidert etter dette) Hemsedal (vedtatt i 1999) Ål (vedtatt 1988, ikke revidert etter dette) Voss (vedtatt 1979, sist endret 2004) Aurland (vedtatt 2010) Lærdal (vedtatt i 2009) Sti- og løypeplaner Det er et omfattende sti- og løypenett i alle kommunene som driftes av ulike lokale parter. Den norske turistforening bidrar også med viktige ferdselsårer gjennom sine T-merkede stier og kvistede vinterruter. Følgende kommuner har vedtatt en sti- og løypeplan: Hol (vedtatt 2007) Hemsedal (vedtatt ) Lærdal (sti- og løypeplan for Filefjell, men ikke Nordfjella) Kommuneplaner og kommunale utfordringer Alle vedtatte og gjeldende kommuneplaner i de berørte kommunene gir viktige føringer for den regionale planen. Tabellen nedenfor lister stikkordsmessig status i kommuneplanarbeidet, samt det den enkelte kommune i utgangspunktet ser som de største utfordringene knyttet til Nordfjella. Hol, Ål og Hemsedal kommuner i Buskerud 8

9 Kommune: Samlet areal km² Folketall (per ) Planstatus: Hol 1 854, Felles kommunedelplan for villrein i Nordfjella ble vedtatt i kommunestyret i Kommuneplanens arealdel ble vedtatt i kommunestyret i Denne omfatter også Nordfjella, og er nå gjeldende plan her. Ål 1 174, Felles kommunedelplan for villrein i Nordfjella ble vedtatt i kommunestyret i Kommuneplanens arealdel ble vedtatt i kommunestyret i juni Denne omfatter også Nordfjella, og er nå gjeldende plan her. Grense for villreinområde og randsone er lagt inn som hensynssoner med egne bestemmelser som følger opp gjeldende villreinplan. Hemsedal 753, Felles kommunedelplan for villrein i Nordfjella er gjeldende plan for dette området i Hemsedal. Voss 1 805, Voss inngår ikke i felles kommunedelplan i Nordfjella. - Kommuneplan for Voss ble vedtatt Ulvik 720, Felles kommunedelplan for villrein i Nordfjella. - Reguleringsplaner for Finse-Lågheller og for Finse sentrum. Eksempler på planrelaterte utfordringer i den enkelte kommunes del av Nordfjella: 1. Avgrensing av villreinens leveområde 2. Erverv/nærings tiltak i LNF-sone for spredt erverv 3. Avgrensing av randsonen 4. Tillatt aktivitet i randsonen 5. Innspill om hytteutbygging/ turistutbygging. 1. Ønske om bygging av ny DNT-hytte i villreinområdet 2. Aktiviteter i randsonen rundt villreinområdene. 3. Dersom avgrensing av randsone og/eller villreinområde blir endret, kan det komme i konflikt med vedtatt byggeområder for fritidshus. 4. Generelt: Ål kommune er stort sett fornøgd med planen slik den er nå og har ikke sett det store behovet for revisjon. 1. Dersom planområdet blir utvida i forhold til dagens avgrensing kan det oppstå konflikter med potensielle, framtidige hytteområder 2. Tilgrensende minikraftanlegg 3. Sti- og skiløypenett i området, ferdsel kan være forstyrrende for villreinen. 1. Kommunen vurderer mulig vannkraftutbygging i Raundalsvassdraget (en del av Vossavassdraget) 2. Forsvaret har et alliert øvingssenter (skytefelt) i området. 3. I Raundalen er det flere større hyttefelt med Mjølfjell som det største med ca. 500 hytter. Det er planer om nye områder, men alle områdene ligger under skoggrensa. Den viktigste utfordringen for Ulvik er å ballansere interessene i Finseområdet og langs Rallarvegen.

10 - Finse biotopvern - Samfunnsdelen til kommuneplanen ble vedtatt i 2009, arealdelen skal rulleres i løpet av 2011/2012. Aurland 1 467, Felles kommunedelplan for villrein i Nordfjella - kommuneplan for Aurland ble vedtatt I kommuneplan er det satt av areal i Kvammadal for videre planlegging med tanke på utvikling av hytteområde, alpinanlegg og skiløyper. Dette vil være i randsonen mot villreinområdet og krever en del avklaringer. 2. Forsøpling knyttet til turisttrafikk langs Rallarvegen. 3. Bobiltrafikk langs Rallarvegen. 4. Bygging av fritidshytter i randsona mot villreinområder Lærdal 1 342, Felles kommunedelplan for villrein i Nordfjella er gjeldende plan for dette området i Lærdal. - Kommuneplanen er fra 1991, sist revidert i Ingen nye delplaner i dette området. 1. Flere søknader om vasskraftutbygging i planområdet 2. Stier og skiløypenett i området. Ferdsel og motorferdsel kan forstyrre villrein. 3. Søknader om ulike tiltak i LNF-områder (som damutbygging, anleggsveger, enkeltstående hytter, parkeringsareal osv.). Mange små tiltak som samlet kan gi store forstyrrelser for villrein. 10

11 2.4. Planjuridiske rammer Regional plan iht. plan- og bygningsloven Regional plan for Nordfjella skal utarbeides i henhold til plan- og bygningsloven. Ny plan- og bygningslov fra 2009 gir i kap. 8 føringer og rammer for regionalt planarbeid. Regionale planer avløser de tidligere fylkesplanene og fylkesdelplanene. De kan gjelde hele fylket, eller deler av fylket, og/eller de kan ta opp avgrensede tema. Regional planmyndighet, dvs. fylkestinget, har ansvar for å utarbeide regionale planer. Det forutsettes samarbeid med berørte offentlige myndigheter og organisasjoner. Regionale planer er normalt ikke juridisk bindene. Men de skal legges til grunn for regional, kommunal og statlig planlegging og virksomhet i regionen. Dette innebærer at planen skaper gjensidige forpliktelser mht. gjennomføring og oppfølging. Til regionale arealplaner kan det om fastsettes regional planbestemmelse med virkning for inntil 10 år (jfr. pbl 8-5). Planprosessen vil avklare om det er ønskelig å benytte denne muligheten i dette planarbeidet. Til regionale planer skal det utarbeides et handlingsprogram som skal rulleres årlig. Regional planmyndighet, dvs. fylkestinget, vedtar regionale planer med endelig virkning. Men dersom statlig organ av hensyn til nasjonale eller statlige interesser eller kommuner som blir direkte berørt av planen, har vesentlige innvendinger mot planens mål eller retningslinjer, kan de kreve at planen bringes inn for departementet. Departementet kan gjøre påkrevde endringer. (Jfr. 8-4) Konsekvensutredning (KU) Planforslaget skal inkludere en konsekvensutredning som skal redegjøre for antatte virkninger av planforslaget. Dette er hjemlet i 8-3, tredje ledd: Regionale planer med retningslinjer eller rammer for framtidig utbygging skal inneholde en særskilt vurdering og beskrivelse av planen virkninger for miljø og samfunn jf. 4-2 andre ledd. Plan- og bygningslovens 4-2, andre ledd: For regionale planer og kommuneplaner med retningslinjer eller rammer for framtidig utbygging og for reguleringsplaner som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn, skal planbeskrivelsen gi en særskilt vurdering og beskrivelse - konsekvensutredning av planens Forskrift om konsekvensutredninger gir nærmere rammer. Konsekvensvurderingen skal bl.a.. redegjøre for planforslagets konsekvenser for naturmangfold (jfr. naturmangfoldloven). Fra felles kommunedelplan til regional plan Seks av de berørte kommunene har en felles kommunedelplan for Nordfjella. Det gis ofte uttrykk for at denne planen har fungert godt. Noen av kommunene har denne som sin gjeldende kommunedelplan for området. Andre har innarbeidet sine arealer i egen kommuneplanen. Den regionale planen blir ikke en juridisk bindende plan tilsvarende en kommuneplan. Den vil bli mer grovmasket og gjennom sonering av arealene kun gi føringer for hovedtrekk i framtidig arealbruk. Videre vil den gi retningslinjer som gir rammer for ulike aktiviteter. Den regionale planen bør ikke ta stilling til detaljer som kun er av lokal interesse, men avklare de store linjene som grunnlag for videre lokal planlegging. Kommunene må, med utgangspunkt i de rammer den regionale planen setter, utforme arealdelen til egne kommuneplaner. Disse blir juridisk bindene og vil ha et mer detaljert kart med arealformål og tilhørende bestemmelser.

12 Planprogram Regional plan for Nordfjella. 3. Avgrensning av utredningsområdet I Miljøverndepartementets oppdragsbrev ( ) beskrives forutsetninger for planens form og innhold slik (s.5): For å sikre en langsiktig arealstrategi som ivaretar ulike hensyn er det viktig at planenes avgrensning ikke blir for snever, verken arealmessig eller tematisk. Planene bør oppfylle følgende kriterier: Tilstrekkelige arealer utenfor villreinens leveområder må inngå i planområdet, slik at det kan foretas en helhetlig og samlet avveining av de ulike brukerinteressene. Det skal avklares omfang og lokalisering av virksomhet og tiltak i influensområdet til de nasjonale villreinområdene. Som del av planprogrammet fastsettes et utredningsområde. Planarbeidet vil i prosessen framover forholde seg til dette området. Styringsgruppa kan fastsette en annen planavgrensning når et samlet planforslag er nærmere konkretisert dersom den av ulike grunner mener det bør skje. Eventuelle endringer bør i så fall være innskrenkninger, slik at planen fastsettes på arealer som har vært likeverdig utredet. Utredningsområdet fastsettes etter følgende prinsipper: alle villreinens potensielle leveområder (jfr. Villreinsenterets kartlegging 2011) skal være innenfor skal inkludere en sone utenfor dette leveområdet når topografien er slik at arealbruk her kan påvirke villreinen skal grense mot andre regionale fjellplaner (i praksis Hardangervidda) for å unngå glipper og ivareta overgangen mellom planområdene. I avgrensningen har en valgt en praktisk og enkel tilnæring ved at hovedveinett og fjorder danner en yttergrense der det er naturlig. Der området blir for stort, er det trukket en mindre omfattende, grovmasket og skjønnsmessig grense. Større tettsteder defineres utenfor. Avgrensning av utredningsområdet framgår av kart på neste side. Hol, Ål og Hemsedal kommuner i Buskerud 12

13

14 4. Planfaglige rammer Planelementer Regional plan for Nordfjella skal bestå av følgende deler: Planrapport: Sentralt i denne er områdebeskrivelse, planbeskrivelse, retningslinjer og eventuelt tidsbegrensede bestemmelser til arealplanen, handlingsplan og konsekvensutredning Plankart: Et plankart med arealavgrensninger. Retningslinjer/bestemmelser skal knytte seg til dette kartet. Kartet bør avklare hovedlinjer i framtidig arealbruk uten å ta stilling til detaljerte lokaliseringsspørsmål som kun er av lokal interesse. Detaljer rundt planutformingen vil bli avklart i planprosessen. Temakart: Temakart utarbeides etter behov for å belyse ulike forhold i utredningsområdet. Viktige planoppgaver Definere nasjonalt villreinområde Planprosjektet skal avgrense det nasjonale villreinområdet i Nordfjella. Miljøverndepartementet beskriver sine forventninger til dette i sitt brev, datert med følgende presisering (s. 6): Med utgangspunkt i en naturfaglig begrunnet avgrensning av villreinens leveområde, må det foretas en avveining mot andre samfunnsinteresser før det kan kartfestes en klar grense for de nasjonale villreinområdene, som skal danne den langsiktige grensen mot utbygging i fylkesdelplanen. Et nasjonalt villreinområde forventes å ha (s. 3): størrelse og kvalitet som kan sikre en villreinbestand over tid, dvs. en livskraftig villreinbestand. Dette innebærer bl.a. at området har tilstrekkelig forekomst av vinterbeiter, sommerbeiter, kalvingsplasser, og nødvendige trekkveier Dette innebærer at man gjennom planprosessen skal foreta en avveining mellom det villreinfaglige kunnskapsgrunnlaget som Norsk Villreinsenter utarbeider og kommunenes og andre samfunnsaktørers arealbruksinteresser i området. Utarbeide en regional arealplan som gir rammer for videre lokal planlegging Sentralt i dette er å avklare planstrategier som særlig ivaretar villrein og annet naturmangfold muligheter for lokal nærings- og samfunnsutvikling friluftsinteresser Planen skal videre ha et detaljeringsnivå i føringene som er mer grovmasket enn kommuneplanene, men som sikrer sammenheng til, og gir forutsigbarhet for, videre kommunal arealplanlegging. sikre hensiktsmessig sammenheng i rammer for arealbruk i og utenfor nasjonalparken og andre vernområder sikre sammenheng med tilgrensende villreinområder, og ivareta viktige utvekslingskorridorer. Trekk mellom Hardangervidda og Nordfjella og arealbruk i Finseområdet er særlig sentralt. gi klare føringer for framtidig kommunal, fylkeskommunal og statlig forvaltning innenfor planområdet. Viktige grep i planutformingen vil være Arealavgrensinger med ulike soner der henholdsvis villrein og andre miljøhensyn, tyngre hytte- og reiselivsutvikling, landbruks- og utmarksnæringer, og bosetting og bygdeutvikling er prioritert. Detaljeringsgrad avklares i planprosessen.

15 Planprogram Regional plan for Nordfjella. Retningslinjer skal nyansere rammene for arealbruk i de ulike arealsonene. o Spørsmål om muligheter for differensiert arealbruk vil stå sentralt med sikte på å møte flere behov innenfor samme areal, men til ulike tider. o Aktuelle brukerinteresser for drøfting i planprosessen (ikke prioritert rekkefølge) fjellturisme/reiseliv fritidsboliger/hytter friluftsliv jakt og fiske naturmangfold landskapshensyn ferdsel (motorisert og annen ferdsel) landbruk og utmarksnæringer tamreindrift fast bosetting energi (vassdrag og vannkraft, inkl. småkraft) kulturminner og kulturmiljøer jernbane veg forsvar Konsekvensutredning Planforslaget skal inkludere en konsekvensutreding som skal redegjøre for antatte virkninger av planforslaget. Jfr. kap. 2.4 og kap. 5. Handlingsplan Det skal utarbeides et handlingsprogram. Handlingsprogrammet skal gi en vurdering av hvilken oppfølging planen krever, anslå ressursbehov og utpeke ansvarlig organ og samarbeidspartnere for gjennomføring av planen. Lokale planprosesser Regional plan for Nordfjella skal bygge på lokale prosesser og konkrete innspill fra berørte kommuner. I hver enkelt kommune må det derfor tidlig i planprosessen gjennomføres lokale prosesser som skal avklare hva som er viktig, og hvordan den enkelte kommune primært ønsker sine arealer brukt og forvaltet. Det forutsettes at disse lokale vurderingene gjøres i lys av regionale og nasjonale hensyn, og at de ivaretar både langsiktig bygdeutvikling og langsiktige miljøhensyn. Regionale og nasjonale perspektiver ut over dette må spilles inn til planprosessen fra regionale statlige og fylkeskommunale myndigheter. Villreinens behov skal tillegges særlig vekt, og Norsk Villreinsenters kartlegging er en viktig kunnskapskilde for dette. Regionale organer og organisasjoner vil bli invitert til å komme med konkrete innspill til de lokale prosessene. De samme aktørene vil også bli invitert til de åpne møtene i referanseforumet. Hol, Ål og Hemsedal kommuner i Buskerud 15

16 Fylkesmennene og villreinnemnda står dessuten sentralt i planprosessen gjennom sin deltakelse i plasser i både styringsgruppa og administrativ gruppe. Med bakgrunn i lokale planprosesser skal kommunene gi konkrete innspill til den regionale planen på bl.a. følgende områder: Arealavgrensning Drøfte ytre planavgrensning i egen kommune relatert til utredningsområdet. Arealbruk Gi forslag til grovmasket arealbruk i egen kommune som sikrer bygdeutvikling samtidig som hensynet til villrein og miljø er godt integrert i vurderingene. Viktige vurderingstema: Utviklingsområder for reiseliv og/eller hytter. Hvor ser kommune behov for slike utviklingsområder? Sammenhengende grønne områder som vurderes som særlig viktig å beholde inngrepsfrie av hensyn til natur- og friluftsinteresser. Utmarksnæringer (bl.a. stølsdrift, jakt, fiske, utleie i LNF-områder). Hvor, i hvilken form og i hvilket omfang er dette aktuelt? Annen planlagt arealbruk i egen kommune: vassdragsregulering, vegutbygging eller annet. Retningslinjer og bestemmelser Vurdere forhold som etter kommunens vurdering bør vektlegges i retningslinjene for planområdet, samt vurdere av om det er ønskelig å gi midlertidige regionale planbestemmelser. Mulighetene for regional planbestemmelse etter plan- og bygningslovens 8-5 er relativt begrenset. Den kan eventuelt fastsette forbud mot særskilte bygge- og anleggstiltak for inntil ti år. Veger Avklare lokale ønsker om rammer for vinterbrøytede veger og eventuelle nye veger. Kommunene må selv avklare hvorledes prosessen legges opp og hvorledes grunneierinteresser og lokale sektorinteresser trekkes inn i planarbeidet. Disse lokale prosessene skal i henhold til tidsplanen gjennomføres innen utgangen av De lokale prosessene bør ta utgangspunkt i vurderingsområdet. Prosessen videre vil avklare den endelige ytre plangrensen. Videre planprosess Så snart kommunene har gitt sine innspill, vil prosjektleder utarbeidet en første skisse til et samlet og helhetlig plankart, samt et utkast til en planrapport. Dette vil fortløpende bli drøftet i administrativ faggruppe, i AU (arbeidsutvalget) og i styringsgruppa. Som ledd i denne prosessen må regional stat være aktive deltakere og spille inn sine synspunkter. Styringsgruppas samlede planforslag bør sendes på intern høring til involverte kommuner, fylkeskommuner, fylkesmannsembeter og villreinnemnda. Den interne høringen skal gi styringsgruppa en utsjekk på hjemmebane før vedtak om høring og offentlig ettersyn. Det planforslaget som styringsgruppa etter intern høring samler seg om, skal deretter oversendes de tre fylkesutvalgene som fatter vedtak om offentlig ettersyn og høring. 16

17 5. Kunnskaps-/utredningsbehov Det er behov for oppdatert kunnskap på en del felt som grunnlag for planutformingen. Noe vil være kunnskap relatert til dette konkrete planområdet, annet vil være av mer generell karakter. På grunn av ønsket om rask framdrift i planarbeidet, vil utredningsarbeidet begrenses til noen få kortvarige prosjekter. Det kan dessuten være ønskelig med styrket kunnskap for den videre lokale oppfølging (etter at den er vedtatt) av planen i kommunene. Kulturminner er et slikt område. Forutsatt fullfinansiering skal følgende faglige utredningstema gjennomføres som ledd i planarbeidet: Kartlegging av villreinens leveområder Det er gjennomført en fornyet kartlegging av villreinens potensielle leveområder i regi av Norsk Villreinsenter Sør (NVS). Prosjektet er gjennomført i nær dialog med lokale ressurspersoner, NINA og andre med kunnskap om villreinen i Nordfjella. Kartleggingen omfatter også områdene mellom Flåmsdalen, Nærøydalen, Raundalen og Aurlandsfjorden, selv om dette tidligere ikke har vært en del av Nordfjella villreinområde. Prosjektet presenterer fakta om villreinens bruk av området i rapport (NVS ). Et kart som fastsetter en ytre grense for biologisk sett potensielle leveområder og dessuten viser trekkområder og funksjonsområder er viktig del av sluttproduktet. Status: Avsluttes høst 2011 Supplerende kunnskap om villreinens bruk av områdene mellom Flåmsdalen, Nærøydalen, Raundalen Disse områdene var ikke en del av den interkommunale villreinplanen fra Reinen har de seinere åra tatt i bruk dette området. Dette kan skyldes både en voksende villreinstamme og bedret tilgjengelighet etter etablering av Finsetunnelen. Trolig vandrer Nordfjellareinen til dette området via Hardangervidda villreinområde. Det er ønskelig å utrede dette områdets verdi for villreinen noe nærmere. Dette må skje som en oppfølging og utdyping av villreinsenterets generelle kartlegging. Status: Gjennomføres i løpet av Landskapsanalyse for Nordfjella Det er behov for en landskapsanalyse av Nordfjella. Denne skal baseres på kjente tilgjengelig fakta (ikke nye feltregistreringer). Målsettingen er både å få en lett tilgjengelig oversikt over miljøkvaliteter og ulik bruk av området, samt å sette disse faktaene inn i en helhetlig landskapsvurdering. Beskrivelse av landskapet som helhet og de ulike landskapsrom mht. landskapskarakter, naturverdier, kulturlandskap, funksjoner og opplevelseskvaliteter vil stå sentralt. Arbeidet vil være todelt, det skal framskaffes stedfestede data fra området og det skal utarbeides en landskapsanalyse. I datafangsten vil følgende stå sentralt: Friluftsliv, reiseliv og annen fritidsbruk Beskrive fritidsbruk og ferdsel i området, der særlig bruksformene fottur, skitur, sykling, kiting/skiseiling, hundekjøring, jakt og fiske er sentrale. Hvor skjer de ulike aktivitetene, i hvilket omfang og til hvilke årstider? Viktige aktører i en slik kartlegging er reiselivet, turistforeningen, hytteeierne/-brukerne, kommunene og jeger og fiskeforeningene. 17

18 Infrastruktur Kartlegge og sammenstille fakta om veger og samferdsel i planområdet (hvor og bruk), vassdragsreguleringer, bebyggelse og andre inngrep. Næringsliv Kartlegge næringsaktiviteter (reiseliv, utmark og annen næring) innenfor utredningsområdet. Hvor foregår hva, og hvor viktig er dette for berørte lokalsamfunn? Det bør også søkes kunnskap om det er konflikter mellom næring og villrein. Næringer som skal fokuseres er bl.a. sykkelturisme på Rallarvegen og tamreindrift i tilgrensende områder. Motorferdsel i utmark Foreta en grovmasket kartlegging av motorisert ferdsel i utmark. Viktig tema er hvor foregår dette, i hvilket omfang og hvor dette er særlig konfliktfylt. En vurdering av omfanget av ulovlig kjøring bør også inngå. Naturmangfold Ny naturmangfoldlov ble vedtatt i Denne lovens intensjon er å ivareta naturmangfoldet i og utenfor verneområder på lang sikt. Dette innebærer at selv om villrein har hovedfokus i dette planarbeidet, skal også annet naturmangfold belyses og tillegges vekt i prosessen. Planprosjektet skal redegjøre for hvorledes dette hensynet er ivaretatt. Naturmangfoldlovens 8-12 gir rammer for dette arbeidet. For å styrke kunnskapsgrunnlaget på dette området skal tilgjengelig kunnskap om naturmangfold innenfor utredningsområdet sammenstilles. Gjennomføring: Gjennomføres i 2011 etter forespørsel til aktuelle konsulentfirmaer. Kulturminner Innhente og sammenstille eksisterende kunnskap om kulturminner i området. Prosjektet skal bidra til å få lagt eksisterende kulturminner i Askeladden, for derved å bli lettere tilgjengelig for kommuner og andre brukere. Prosjektet skal munne ut i en kortfattet rapport om tidligere tiders bruk av Nordfjella, og gi en lett tilgang til kunnskap om hvor de enkelte kulturminnene finnes. Dette vil således være et verktøy i videre lokal planlegging i området. Gjennomføring: Iverksettes i regi av planprosjektet snarest med sikte på fullføring innen utgangen av Må gjennomføres i tett samarbeid med kulturvernmyndighetene i de tre fylkeskommunene. Tyngre inngrep, - status og planer Det er behov for samlet oversikt over status og planer knyttet til tyngre tekniske inngrep og arealbruk fra nasjonale, regionale og lokale samfunnsaktører innenfor området. Følgende er særlig viktig: Vassdragsregulering Mange vassdrag i Nordfjella er regulert. Det er behov for samlet oversikt over o konsesjoner gitt etter energilovgivningen innenfor utredningsområdet til regulantene E-Co Energi, Østfold Energi og Ustekveikja Energi. o lokale og regionale planer om småkraftverk o forestående revisjoner og planer for nye konsesjonssøknader. Forsvaret Forsvaret har betydelige aktiviteter og interesser i området, både knyttet til arealbruk og til lavtflyging. Det skal utarbeides en samlet kortfattet oversikt over denne virksomheten som kunnskapsgrunnlag for planutformingen. Jernbane 18

19 Planprogram Regional plan for Nordfjella. Bergensbanen har trase i sørligste del av planområdet. Banen forventes modernisert i årene som kommer. Samtidig pågår drøftinger om nye høyhastighetstraseer mellom øst og vest. Det er behov for en kortfattet oversikt over hvorledes utredningsområdet kan bli berørt av utvikling knyttet til nåværende og eventuelle nye traseer. Vegnett Det er behov for en samlet oversikt over planer knyttet til offentlige veger innenfor utredningsområdet. Gjennomføring: Gjennomføres i løpet av 2011 i dialog med regulanter, Forsvaret, Jernbaneverket, Statens vegvesen, kommunene og fylkeskommunene. Utredningen skal baseres på tilgjengelig kunnskap hos de ulike aktørene. Konsekvensutredning (KU) I kap. 2.4 er det formelle grunnlaget for konsekvensutredninger beskrevet. Det finnes per i dag ikke noen standard for KU på regionalt nivå. Pågående parallelle regionale planprosjekter har løst dette på noe ulike måter. Det foreslås å gjennomføre en konsekvensutredning så snart et første utkast til plan foreligger. Utredningen bør særlig, i henhold til planens hovedformål, vurdere planens konsekvenser for villrein lokal nærings- og bygdeutvikling friluftsliv Planforslagets konsekvenser for gjeldende bestandsmål for villrein vil være særlig viktig. Andre forhold som i tilstrekkelig grad skal belyses er blant annet naturmangfold (ihht. Naturmangfoldlovens 8-12), landskap og konsekvenser for inngrepsfrie område. Om nødvendig bør alternative strategier og arealbruksløsninger belyses. Gjennomføring: Utarbeides samtidig som det gjennomføres en intern høring i Ekstern konsulent engasjeres. Hol, Ål og Hemsedal kommuner i Buskerud 19

20 Planprogram Regional plan for Nordfjella. Andre prosjekter av verdi for Regional plan for Nordfjella Ferdselsundersøkelse i Nordfjella 2010 Dette prosjektet skjer i regi av Norsk institutt for Naturforskning (NINA) etter oppdrag fra DN. Det vil gi verdifull kunnskap om folks ferdselvaner i dette området. Prosjektet belyser blant annet i hvilken grad folk lar seg styre av tilrettelegging, og variasjoner i bruken av området over tid. Gjennomføring: Avsluttes i 2011 Andre relevante utredninger som pågår i samarbeid med Miljøverndepartementet og andre regionale fjellplaner er følgende: Villrein som reiselivsattraksjon - hvilken betydning kan dette ha, og hvordan. Foreslått i handlingsdelen i regional plan for Hardangervidda, men er også vurdert som aktuell problemstilling for andre pågående fjellplaner Miljøverndepartementet vurderer dette som et så interessant tema at de stiller midler til disposisjon for et fellesprosjekt om dette. Oppfølgende ansvar: Buskerud fylkeskommune v/prosjektleder for Hardangervidda Betydningen av DNTs hytte- og rutenett som bidrag til lokal verdiskapning Foreslått som ledd i regional plan for Setesdalsheiene. Miljøverndepartementet vurderer dette som et så interessant tema at de stiller midler til disposisjon for et fellesprosjekt om dette. Oppfølgende ansvar: Rogaland fylkeskommune v/prosjektleder for Setesdalsheiene Kulturminner knyttet til jernbanen Jernbaneverket arbeider med landverneplanen for jernbanen som omfatter sju delplaner, bl.a. delplanen På gamle spor og stier. En forvaltningsplan for Rallarvegen er planlagt fullført Målet er å vedlikehalde og restaurere kulturminne Rallarvegen. I første omgang er Jernbaneverkets mål å få kontroll over det årvisse forfallet på vegen i Myrdalskleivane og Klevagjelet. Strategi for bruk og drift av Rallarvegen Hensikten med dette prosjektet er å legge til rette for bærekraftig bruk av Rallarvegen. Viktige hensyn er blant annet kulturminevern, naturgrunnlag/biomangfold, sykkelturismen og næringsinteresser. Prosjektet avsluttes våren Det har vært ledet av en arbeidsgruppe bestående av representanter fra berørte kommuner, Jernbaneverket, villreinnemnda, reiselivet og Hordaland fylkeskommune. Hol, Ål og Hemsedal kommuner i Buskerud 20

21 6. Organisering, gjennomføring og tidsplan Organisasjonsmodell FYLKESTINGENE I BUSKERUD, SOGN OG FJORDANE OG HORDALAND FYLKESUTVALGENE Referanseforum m/alle berørte grunneier- og interesseorganisasjoner og offentlige etater STYRINGSGRUPPE Kommuner, fylkeskomm., fylkesmenn, villreinnemnd (17medl.) ARBEIDSUTVALG (8 medl.) Prosjektleder Buskerud fylkeskomm. Løpende dialog med ulike fagmiljøer (villrein, miljøfag, kulturvern, vegvesen, vassdrag, samferdsel osv.) Administrativ faggruppe (kommuner, fylkeskommuner, fylkesmenn og villreinnemnd) Hol Ål Hemsedal Aurland Lærdal Voss Ulvik Rollefordeling Det er etablert en styringsgruppe med ordførere, sentrale fylkespolitikere, ledelse fra de tre fylkesmannsembeter, samt leder i villreinnemnda. Denne gruppa har ansvar for å styre framdrift og gjennomføring av prosjektet. Styringsgruppas medlemmer skal sikre forankring i egen organisasjon. Styringsgruppa har ansvar for å utarbeide forslag til planprogram, gjennomføre høring og legge fram sitt forslag. Planprogrammet skal etter dette via de tre fylkesrådmennene til fylkesutvalgene for sluttvedtak. Innenfor de rammer planprogrammet setter skal styringsgruppa gjennomføre en planprosess og utarbeide forslag til høringsutgave av den regionale planen. Fylkesutvalgene skal fatte vedtak om høring og offentlig ettersyn. Etter høringen skal styringsgruppa vurdere høringsuttalelsene og med bakgrunn i dette fremme sitt endelige forslag til plan. Fylkestingene er regional planmyndighet og skal følgelig sluttbehandle planen. Det er viktig at de tre fylkene vedtar likelydende plan. Dersom det oppstår en situasjon med ulike politiske vedtak i de tre fylkene, skal planen sendes til bake til styringsgruppa med sikte på å utarbeide et omforent forslag. 21

22 Et arbeidsutvalg (AU) under styringsgruppa skal følge arbeidet noe tettere enn styringsgruppa. AU er satt sammen av en fylkespolitiker fra hvert fylke, en ordfører fra hvert fylke, en representant fra fylkemennene og leder av villreinnemnda. Det er etablert en administrativ faggruppe som en viktig dialoggruppe for prosjektleder. Alle involverte kommuner, fylkeskommuner og fylkesmenn deltar med de personene de selv mener bør være med. I tillegg inviteres villreinnemndas sekretariat inn i denne gruppa. Alle kommunene er vist med egne bokser for å illustrere at lokale prosesser i alle kommunene vil være viktig for å få til et godt sluttresultat. Lokale prosesser som skal gi konkrete innspill til planprosessen er særlig viktig. Hvor omfattende dette gjøres, er opp til hver enkelt kommune. Kommunene må få tilstrekkelig tid til nødvendig lokal dialog. Det forutsettes at fylkesmennene og villreinnemnda som sitter i styringsgruppa, i AU og i den administrative gruppa deltar i de løpende drøftingene. Målsettingen er å finne omforente løsninger på eventuelle konfliktspørsmål i planprosessen før offentlig høring. Referanseforumet er ment som en åpen arena der alle som har lyst kan møte. Hensikten er å ha et sted for informasjon og dialog om planarbeidet. Ca. halvårlige møter er naturlig. Buskerud fylkeskommune har påtatt seg å gjennomføre prosjektet. Prosjektleder har en viktig oppgave i å drive prosessen framover, med særlig ansvar for følgende: utarbeide plandokumenter (planprogram og selve planen) samordne planarbeidet i kommunene (men hovedansvaret ligger hos kommunene selv) føre løpende dialog med ulike offentlige fagavdelinger gjennomføre referanseforum følge opp utredningsprosjekter utføre løpende utadrettet informasjonsarbeid, primært gjennom egen nettside gjennomføre høringer Tett dialog og samarbeid mellom styringsgruppa og prosjektleder er en forutsetning. Styringsgruppas sammensetning Styringsgruppa har fram til kommunestyre- og fylkestingsvalget høsten 2011 følgende sammensetning: Erik Kaupang, ordfører i Hol kommune Torleif Dalseide, ordfører i Ål kommune Oddvar Grøthe, ordfører i Hemsedal kommune Mona Hellesnes, ordfører i Ulvik herad Gunn Berit Lunde Aarvik, Voss kommune Lars Petter Nesse, varaordfører i Lærdal kommune Olav Ellingsen, ordfører i Aurland kommune Runolv Stegane, fylkesvaraordfører i Buskerud fylkeskommune Trond Johansen, fylkespolitiker i Buskerud fylkeskommune Lars Helge Ljone, fylkespolitiker i Hordaland fylkeskommune Aslaug Hellesøy, fylkespolitiker i Hordaland fylkeskommune Åshild Kjelsnes, fylkesvaraordfører i Sogn og Fjordane fylkeskommune Ivar Kvalen, fylkespolitiker i Sogn og Fjordane fylkeskommune Øivind Holm, miljøvernsjef, Fylkesmannen i Buskerud Lars Sponheim, Fylkesmann i Hordaland Nils Erling Yndesdal, miljøvernsjef, Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Martin Lindal, Villreinnemnda Fylkesvaraordfører i Buskerud Runolv Stegane er leder, og fylkevaraordfører i Sogn og Fjordane Åshild Kjelsnes er nestleder. Navn med uthevet skrift er valgt til å sitte i arbeidsutvalget (AU). 22

23 Tidsplan Planprogram Regional plan for Nordfjella. Planarbeidet bør avsluttes rundt årsskiftet 2012/2013. I skissen nedenfor er hovedfasene i planarbeidet tidfestet kvartalsvis. For å lykkes med denne framdriften er bl.a. følgende grep viktig: Utredningsområdet (foreløpig planområde) fastsettes som del av planprogrammet. Styringsgruppa vedtar høring av planprogrammet, mens fylkesutvalgene vedtar planprogrammet etter høring. Lokale planprosesser starter opp tidlig høsten 2011 selv om planprogrammet ikke er sluttbehandlet. Et planprogram i sluttfasen bør kunne gi gode nok rammer for lokalt planarbeid. Det settes tydelige frister på sluttlevering fra kommunene, men dog med tilstrekkelig tid til lokal forankring. Begrense utredninger til det aller viktigste. Dette tar tid, og er vanskelig å inkludere i en rask prosess. Men noe må utredes, jfr. kap. 5. Planprogram og avgrense utredningsområde Utarbeide forslag til tekst og arealavgrensning Dialog om tekst og areal med administrativ gruppe og styringsgruppe Høring og sluttbehandling kv 2kv 3kv 4kv 1kv 2kv 3kv 4kv 1kv 2kv Utredninger/registreringer Villrein (leveområder) (Villreinsenteret) Ferdselsundersøkelser NINA Oversikt over vassdragsreguleringer Diverse faglige utredninger. Lokale planprosesser Kommunene har lokale prosesser og gir innspill Forslag til regional plan, inkl. sluttbehandlnig Utarbeide planforslag i kart og tekst, i dialog med administrativ gruppe, AU og styringsgruppe Intern høring av planforslag (kommuner, f.kommuner., fylkemenn og villreinnemnd) Revidere og drøfte rev. utgave i styringsgruppa. Vedtak om off. ettersyn og høring i fylkesutvalgene Høring og offentlig ettersyn Bearbeiding, drøfting i styringsgruppa og sluttbehandling fylkesting 23