Villreinen som del av vår kulturarv

Transkript

1 Regionale planer for nasjonale villreinområder Vemund Jaren Langesund

2 Villreinen som del av vår kulturarv

3 Nasjonale utfordringer i villreinforvaltningen Norge har som mål å stanse tapet av biologisk mangfold innen 2010 Villreinen er en viktig del av vår natur- og kulturarv, og Norge har et særskilt internasjonalt ansvar for forvaltningen av Europas eneste gjenværende bestander av opprinnelig vill fjellrein (tundrarein) Våre villreinområder er med få unntak relativt små og oppdelte, og de er utsatt for et sterkt press fra en rekke ulike brukerinteresser

4 Dagens største utfordringer

5 Villrein og Samfunn Prosjekt gjennomført av NINA på oppdrag fra DN i Samspill mellom forskerne og en bredt sammensatt rådgivningsgruppe med alle relevante aktører Tilrådninger fra rådgivningsgruppa i NINA temahefte 27

6 Villrein og Samfunn 5 pilarer som forvaltningen av norske villreinfjell bør stå på i fremtiden: Løfte villreinen fra menighet til samfunn Sterkere fokus på arealforvaltningen Slutt på bit for bit forvaltningen Større sammenhengende leveområder for villrein Tilrettelegge for bærekraftig verdiskapning Hovedutfordringen er at vi lykkes med å forankre samtlige pilarer slik at byggverket står støtt

7 Villrein og Samfunn Helhetsperspektiv for sikring av villreinens leveområder: Det opprettes ni nasjonale villreinområder Synliggjøring og verdiforankring av vårt Synliggjøring og verdiforankring av vårt internasjonale ansvar: Det opprettes to europeiske villreinregioner

8 Villrein og Samfunn

9 Villrein og Samfunn Arealplanlegging eller områdevern? Vern etter naturvernloven forutsetter en stor grad av urørthet for små områder for villreinen Økt utbyggingspress særlig i form av hytter, veger og annen infrastruktur/tilrettelegging for reiseliv Fjellteksten signaliserer økt bruk av verneområdene og særlig randområdene omkring disse med tanke på næringsutvikling og verdiskaping Behov for å gjøre spesielle grep gjennom arealplanlegging etter plan- og bygningsloven dersom en skal kunne oppnå målsettingen om å bevare funksjonelle områder med livskraftige villreinstammer i framtida

10 Politisk oppfølging Villreinen og villreinfjellene er gitt en sentral plass Nasjonalt resultatmål: Villreinens leveområder skal sikres Innst.S.nr.228( ): Innst.S.nr.228( ): Komiteen støtter de arealpolitiske målene slik de er listet opp i meldingen, og vil særlig understreke at villreinens leveområder skal sikres...

11 St.meld.nr.26 ( ) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand 5.1 Strategiske grep for en bærekraftig arealpolitikk Regjeringen vil: Forbedre beslutningsgrunnlaget for arealpolitikken gjennom bedre kartlegging av nasjonale verdier, større krav til kommunal oppdatering av planer og økt vekt på regional planlegging og koordinering. Sikre at arealbruken understøtter målet om å stanse tapet av biologisk mangfold innen 2010.

12 St.meld.nr.26 ( ) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand En helhetlig arealforvaltning i fjellområdene Regjeringen vil: Stimulere til at fylkeskommuner, fylkesmenn og kommuner samarbeider om regionale planer for fjellregionene som avklarer langsiktige rammer for blant annet hyttebygging, næringsutvikling og store infrastrukturtiltak Stimulere til bedre samordning mellom verneforvaltning og forvaltning etter plan- og bygningsloven og andre lover i fjellet.

13 St.meld.nr.26 ( ) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand Sikring av villreinens leveområder Regjeringen vil: Sikre villreinens sentrale plass i norsk fjellfauna, gjennom regionale planer og etablering av europeiske og nasjonale villreinområder.

14 Bestillingsbrev fra MD Miljøverndepartementet ber om at fylkeskommunene utarbeider fylkesdelplaner for en helhetlig forvaltning av fjellområder som er spesielt viktige for villreinens framtid i Norge 10 nasjonale villreinområder Planene skal fastsette en langsiktig arealforvaltning som balanserer bruk og vern for de aktuelle fjellområdene De vil være retningsgivende for kommunal planlegging og gi føringer for statlig og fylkeskommunal sektorplanlegging Planene vil være et ledd i oppfølgingen av regjeringens samlede politikk for fjellområdene.

15 Bestillingsbrev fra MD Gir en rekke føringer for planarbeidet Ikke reine villreinplaner, men skal omfatte et stort antall tema som er relevante for planområdet (bl. a naturvern og biologisk mangfold, kulturminner og kulturmiljøer, landskap, friluftsliv og menneskelig ferdsel, fritidsbebyggelse, reiseliv og annen næringsutvikling, vegbygging og brøyting) Avgrensning av - nasjonalt villreinområde, der ny utbygging bør unngås - randområde, der utbygging, ferdsel og annen aktivitet vil kunne påvirke villreinens leveområde direkte - bygdenære områder, der slik direkte påvirkning er mindre framtredende

16 Regionale planer for de nasjonale villreinområdene Startet : Hardangervidda, Setesdalsheiene, Rondane Sølnkletten Startes : Forollhogna, Nordfjella, Ottadalen, Snøhetta Knutshø Utfordringer: Skape gode planprosesser som balanserer vern og bruk på en god måte, og som sikrer et lokalt eierskap til planene Kritiske faktorer: God dokumentasjon og kartgrunnlag, tilstrekkelig finansiering Alle planene skal være ferdige seinest i 2012, åpning av to europeiske villreinregioner i 2013

17 DNs rolle i planarbeidet Sørge for oppdatert kunnskapsgrunnlag om villreinens leveområder Framskaffe andre naturfaglige utredninger/fou som grunnlag for planene, herunder om friluftsliv/ferdsel Bidra i MDs fellesforum for de regionale planene Gi uttalelser til planprogram og planutkast Bidra til at fylkesmennene og villreinnemndene gis en aktiv rolle i planprosessene Generell informasjon og veiledning

18 Nye villreinnemnder fra 2008 Fra ei villreinnemnd for hvert villreinområde ( ) til 9 regionale villreinnemnder: 1. Setesdalsområdet 2. Hardangerviddaområdet 3. Brattefjell-Vindeggen, Blefjell og Norefjell-Reinsjøfjell 4. Nordfjella og Fjellheimen 5. Sogn og Fjordane 6. Ottadalen 7. Rondane og Sølnkletten 8. Snøhetta og Knutshø 9. Forollhogna Forutsettes å bli mer effektive forvaltningsorganer som kan følge opp arealforvaltningen ute i villreinområdene, blant annet gjennom arbeidet med regionale planer

19 Norsk Villreinsenter Etablert som en stiftelse med to driftsenheter: - NVS Nord på Hjerkinn - NVS Sør på Skinnarbu Viktig redskap for å styrke dokumentasjon, rådgivning og bærekraftig verdiskaping

20 Kartlegging av villreinens leveområder Gjennomføres av Norsk Villreinsenter på oppdrag fra DN Oppnevnes prosjektgruppe for hvert planområde Bruk av erfaringsbasert lokalkunnskap og eksisterende stedfesta registreringer Fastlegging av biologisk yttergrense og viktige funksjonsområder for villrein, som faglig grunnlag for planarbeidet Fastsetting av grense for det nasjonale villreinområdet og andre soneringer med retningslinjer er en del av den politiske planprosessen

21 FoU-prosjekter skaffer nyttig kunnskap for planleggingen NINA hovedansvarlig for flere prosjekter som studerer villrein, inngrep og ferdsel - Langfjella - Dovre Rondane Stor brukermedvirkning i prosjektene, sekretariat og koordinering ved de to villreinsentrene Finansieres av MD/DN og en rekke ulike sektorinteresser og brukere Bruk av moderne teknologi GPS på både villrein og folk, ferdselstellere, satelittdata m.v. Spesielle kunnskapsprosjekter knyttet til de regionale planene

22 Hardangervidda Gavlen

23 Prosjekt på Hardangervidda Utredningsprosjekt på oppdrag fra fylkeskommunene Finansiering fra fylkesmannen og DN Sammenstiller og drøfter kunnskap fra gammel fangsthistorie, erfaringsbasert kunnskap og kunnskap basert på moderne teknologi Vurdering og anbefaling av tiltak for å redusere effekten av dagens barrierer

24 Dovre Rondane alle GPS-pos

25 E6/jernbane Dovrefjell og FV27 Venabygdsfjellet

26 Jernbanen som barriere Foto: Raymond Sørensen, NVS Nord

27 Vårtrekk Setesdal Austhei

28 Fellesprosjekt for 3 planområder Rondane/Sølnkletten, Hardangervidda, Setesdal Spørreundersøkelse blant gjestene på 9 bedrifter Gir blant annet svar på - hvem gjestene er - motiv for besøket - aktiviteter sommer/vinter - hvor langt de går - bruk av merka stier/løyper - holdninger til mulige forvaltningstiltak

29 Villrein og ferdsel Seminar NVS Nord / DN Integrert del av fellesprosjekt for 3 planområder Presentasjon og drøfting av kunnskapsstatus Presentasjon av og dialog med nye brukergrupper i fjellet (kiting, terrengsykling, hundekjøring m.v.) Rapport og resultater formidlet på MDs midtveisseminar for de regionale planene, Kongsberg desember

30 Fellesprosjekt for 3 planområder

31 Brukerundersøkelser i Rondane 2009 To registreringsmetoder Elektroniske tellere Selvregistreringskasser

32 Brukerundersøkelser Rondane

33 Brukerundersøkelser Rondane

34 Brukerundersøkelser Rondane

35 Villreinens bruk av Hardangervidda kartlagt med GPS-plott

36 Modell for kalibrering av ulike tiltak

37 NINA Rapport Råd til forvaltningen Prioritere mellom viktig og mindre viktig påvirkning av villreinens leveområder, identifisere fokusområder og sette mål for utviklingen av fokusområdene Etablere rutiner som gjør det mulig å etterprøve måloppnåelsen, og dokumentere i hvilken grad utviklingen i villreinens leveområder er i samsvar med miljømålene som er satt for et gitt område Videreutvikle strategier og arenaer for brukermedvirkning

38 Videre kunnskapsbehov? DN har midler til naturfaglige utredninger knyttet til planprosessene, stilt til disposisjon av MD p.t. 2 mill kr pr år Oppdatering av kartgrunnlag for villreinens leveområder gjennomføres fortløpende for alle planområdene Lite aktuelt med nye prosjekter som omfatter GPSmerking av villrein nå Registrering av fangstminner videreføres, bl. a som ledd i kartlegging av historisk arealbruk Andre naturfaglige kunnskapsbehov knyttet til planene? Viktig å få alle aktuelle behov på bordet tidlig i prosessen.

39 Sluttord Villreinen som paraplyart Viktig med et helhetlig regionalt perspektiv, og at dette også følges opp i kommuneplanene God planbeskrivelse med klare retningslinjer og samlede vurderinger av konsekvenser God oppfølging av planene handlingsprogram, økonomi og arealforvaltningen i kommunene Fokus på samordning av forvaltningen innenfor og utenfor verneområdene Foto: Olav Strand