Fjellheimen villreinområde Biologi og utfordringer , Myrkdalen Siri Wølneberg Bøthun, Sogn Naturforvaltning Med foto av Olav Strand, NINA

Transkript

1 Fjellheimen villreinområde Biologi og utfordringer , Myrkdalen Siri Wølneberg Bøthun, Sogn Naturforvaltning Med foto av Olav Strand, NINA

2 «En villrein er en villrein når den kan leve i flokker som streifer over store områder, bruker varierte beiteområder og er en del av menneskers opplevelse og høsting» Villrein og Samfunn, 2004 (En veiledning til bevaring og bruk av Europas siste villreinfjell).

3 Villreinen, tilpasset et ekstremt miljø

4 Villreinen gjennom året

5 Villreinen, fjellets nomade

6 Villreinen; ressurs, opplevelse, ansvar Foto: Olav Bøthun

7 Villrein og menneske Unnvikelsesadferd

8 Fjellheimen villreinområde Landskapet, avgrensingen Foto: Olav Bøthun

9 Grenser Naturgitte grenser 6 kommuner 3 Vald Mange grunneigerlag Fjellheimen villreinområde, Valdavgrensing jfr. nye valdgodkjenninger 2015 og 2016

10 Historikk Eget foto

11 Fjellheimen villreinområde naturgrunnlaget Fantastisk sommerbeite, Begrensa vinterbeite Egne foto

12 Fjellheimen villreinområde bestanden Vinterbestand 2017: om lag 440 dyr? Målsetting for forvaltningen fram til 2015: Vinterbestand på 500 dyr. Svingninger mellom 4- og 500 Tre delbestander m varierende grad av utveksling Vikafjellsområdet ca. 350 ( ) Volaområdet ca 100 (70-100) Kringsdalsområdet 50 (30-50) Hovedbarrierene er veger Dels overlappende arealbruk mellom delbestand frå Volaområdet og delbestand frå Vikafjellsområdet, mest om vinteren

13 Hovedtrekk i arealbruken Foto Geir Ove Bøthun

14 Vinter Registrerte flokker fra vintertellinger i perioden , registreringar v. Fjellheimen villreinutval, kilde Per Jorhøy 2013

15 Sommer Registreringer frå brustperioden; strukturtellinger Observasjoner fra perioden med barmarksbeite i åra og v. Fjellheimen villreinutval, kilde Per Jorhøy 2013

16 Viktige utfordringer i arealforvaltningen Kommuneplaner Verneområdeforvaltning Verdensarvområde Besøksforvaltning Helhet med tanke på rein? Felles kommunedelplan for Fjellheimen villreinområde Eget foto

17 Kraft

18 Veger, hytter, rekreasjon

19 Utfordringen Utmarksarealene og fjellet representerer STORE verdier for MANGE brukergrupper. I Europeisk sammenheng er Norge privilegert ved at vi har de siste villreinstammene Forvaltningen Vi har derfor trenger et særlig derfor ansvar god og for nøyaktig å bevare kunnskap villreinenom effektene av menneskelig påvirkning Villreinen lever i et karrig miljø og trenger derfor særlig store leveområder med et stort Det er habitatmangfold en betydelig utfordring å finne å overføre nok mat gjennom denne kunnskapen hele året til fjellandskapet der forvaltningen også Vi må bevarer finne flerbruksløsninger derfor et stort biologisk mangfold med å ta vare på villreinens leveområder Vi trenger mao kunnskap og data som gjør det mulig å sette effektene av menneskelig aktivitet og infrastruktur inn i en større sammenheng der både beiteressurser, klimapåvirkning/ klimaendring og menneskelig aktivitet inngår dvs en landskapsøkologisk kontekst Plansje frå Olav Strand, NINA foredrag for nasjonalparkstyre, Dombås april 2016

20 Fokusområder? Kart v. NINA, frå Jordhøy 2013 Kart frå nettjenesten UT.nov. henta frå Bøthun 2014

21 Eksempel; fokusområder i Nordfjella

22 Kraftmagasin, Evangerutbyggingen Halvøya Bødalen-Framfjorden Reduserte trekkpassasjer gjennom Vikjautbyggingen Rv 13 som trekkbarriere Målset Skjellingen Sendedalen Samvirkende effekt veg, kraftmagasin, tilrettelegging for turer, hytter Torvedalen Finnbufjellet/ utfartsområde frå Myrkdalen Trekkbarriere Eksingedalen- Teigdalen Stinettet i Stølsheimen? Ferdsel på anleggsveger? Økt ferdsel frå Hanguren? Ny ferdsel i øst gjennom markedsføring av Verdensarvområde? Fjellheimen villreinområde, Valdavgrensing jfr. nye valdgodkjenninger 2015 og 2016

23 Vi trenger Objektive og presise data på arealbruk hos en art som bruker store arealer Kart over beiteressurser, klima, topografi og menneskelig aktivitet innenfor store områder Mange brukere med ULIK bakgrunn som skal være delaktige og forhåpentligvis få et eierskap til prosjekt, data og resultater Plansje frå Olav Strand, NINA foredrag for nasjonalparkstyre, Dombås april 2016