Den følgende presentasjon tar utgangspunkt i rapporten som ble laget etter prosjektet Villrein og Samfunn (ViSa-prosjektet), men med en fokusering

Transkript

1 Den følgende presentasjon tar utgangspunkt i rapporten som ble laget etter prosjektet Villrein og Samfunn (ViSa-prosjektet), men med en fokusering mot utfordringer i Oppland. De fleste av figurene er hentet fra rapporten. Bildene er tatt av Per Jordhøy,NINA. Østlandsforskning har laget figurene og kartene som viser utviklingen i hyttebyggingen. Se NINA`s presentasjon av ViSA- rapporten: df/temahefte/2004/27.pdf

2 Under og lenge før siste istid var rein å finne langt sørover i Europa. I andre europeiske land har de nå kun funn fra tidligere tiders fangst og utnytting av denne reinen. I Norge har vi i tillegg til slike funn, reinen i levende live! Norge har derfor et internasjonalt ansvar for å ta vare på den siste rest av den europeiske villreinen. Dette er en stor utfordring for oss. Bildet viser hulemaleri av rein fra Frankrike.

3 Villreinens områdebruk Villreinen lever et liv i flokk, og flokkene trekker mellom ulike deler av leveområdet avhengig av bl.a. egnet beite, rovvilt, insektsplager og forstyrrelser. Den lever på arealer med liten beiteproduksjon pr arealenhet. Dette gjør at leveområdet for en villrein er langt større enn for enkeltindivider av de andre hjorteviltartene. Jo mindre areal som er tilgjengelig for reinen i det enkelte villreinområde, jo større er sannsynligheten for at det blir en skjev fordeling mellom de ulike områdetyper reinen trenger gjennom året. Dette vil i så fall resultere i at bestanden må reduseres. Reinen kan beite i et område i mange år, for så å benytte andre beiteområder i noen tiår mens beitene tar seg opp igjen i tidligere brukte områder. Det er viktig at vi ikke har disponert områdene til andre ting i perioden reinen benytter andre områder.

4 Villrein har behov for store arealer. Den kontinuerlige nedbyggingen av villreinens leveområder framstår i dag som den viktigste trusselen mot villreinen i Norge. Det er summen av alle de små og store inngrep i leveområdet kombinert med den menneskelige aktivitet som følger av inngrepene, villreinen må forholde seg til; inngrep og aktiviteter som har hatt en stor økning i de siste årtiene. Villrein frykter mennesker. Forskjellige villreinstammer har ulik grad av frykt for mennesker. Stammene i Rondane, Snøhetta og på Hardangervidda har mindre toleranse for menneskelige forstyrrelser enn villreinstammer med tamreinopphav. Økt utbygging i eller nært opp til villreinens leveområder fører til økt aktivitet fra folk i områdene. Viktige beite- og trekkområder for villreinen som benyttes mye av mennesker, blir mindre brukt av rein og kan gå helt ut av bruk. Dette kan føre til overbeiting i andre deler av leveområdet, som også vil kunne føre til en redusert villreinstamme på lengre sikt. Arealer for villrein er en begrenset ressurs.

5 Villrein finnes i dag bare i Sør-Norge. Arealene villrein benytter i dag er langt mindre enn tidligere. Menneskelig aktivitet og naturinngrep er viktige årsaker til dette.

6 I tillegg til at villreinens leveområder er redusert, er de splittet opp i mindre enheter som følge av at tidligere trekkveier mellom områdene har opphørt å fungere. Villreinen som i utgangspunktet har et nomadisk levevis med lange sesongflyttinger mellom sommer- og vinterområder, er nå i større grad satt på bås ved at de er henvist til å leve i atskilte deler av sitt tidligere naturlige leveområde.

7 Tidligere kunne reinen bevege seg fritt i dette området på sine vandringer mellom sommer- og vinterbeiter. I dag er det tamreindrift i området merket med 2, Trollheimen. Resten av Dovre- Rondaneregionen er delt opp i 4 atskilte villreinområder.

8 Store ansamlinger av dyregraver viser hvordan våre forfedre utnyttet de store trekkene reinen hadde mellom vinterbeitene i Rondane og Knutshø og sommerbeitene mot vest i Snøhetta. På tegningen er reintrekkene markert som røde piler og fangstanleggene med grønne ovaler.

9 Fangstanleggene kunne ofte bestå av steinsatte groper som denne. Rundt gropene var stein lagt opp som ledegjerder slik at reinen på vandring ble ledet mot gravene som på enkelte steder kunne ligge i lange rekker. Mye kunnskap om rein og mye arbeid ligger bak disse anleggene.

10 Villreinen trekker ikke lenger mellom områdene i Knutshø, Rondane og Snøhetta. Veg og jernbane virker som en effektiv barriere. Veier binder landsdeler sammen og er viktige, men de åpner også områder for aktivitet og ferdsel med utgangspunkt i veiene, til glede for folk, men noen steder til fortrengsel for villrein. Bilde tatt mot Snøhettamassivet fra E-6 over Dovrefjell.

11 Innen det enkelte villreinområde skjer det en bestandsskjøtsel som har som mål å holde villreinstammen på en størrelse som gjør at den ikke overbelaster beitene. Da er beiteregistreringer viktig. Lav som er viktig beite for reinen om vinteren, vokser meget sent og en overbeiting vil ha stor betydning for overlevelse og stammestørrelse i mange år framover.

12 Tellinger av villreinen er viktig. Kunnskap om antall dyr man har i området og hvor mange kalver som fødes i det enkelte år er viktig for å vurdere produktiviteten i reinstammen og bestemme hvordan avskytningen skal være.

13 Har man en villreinstamme som står i forhold til beiteressursene i leveområdet, er den naturlige dødelighet liten. Det er da nesten bare beskatning av villreinstammen gjennom jakt som betyr noe for hvor stor villreinstammen vil være. Jakt er nødvendig dersom en ønsker å holde en noenlunde jevn bestand av villrein i et område. Samtidig representerer jakt en inntekt for rettighetshavere, en stor naturopplevelse for jegere og høsting av en betydelig ressurs. Det negative med jakt er at den bidrar til å opprettholde reinens frykt for mennesker. Under jakt er det ikke bare storbukker som felles, slik som her. Jakta er et viktig virkemiddel for å opprettholde en stamme med en god alders- og kjønnssammensetning. Også kalver,simler og ungdyr felles under jakt.

14 Det er mange utfordringer i forvaltningen av våre villreinstammer, men den største utfordringen ligger i den nedbygging av villreinens leveområder som skjer fortløpende. Spørsmålet er ikke om vi skal felle 100 rein mer eller mindre i det enkelte år, men om hvor villreinen skal kunne ha sitt tilhold om 100 år. Vår utnyttelse av fjellområdene har endret seg mye gjennom de siste hundre år. Veger har blitt ført fram gjennom de større dalene for å binde landsdeler og bygdelag sammen. Veger har også blitt anlagt inn i fjellområdene for bedre å kunne utnytte ulike resurser lokalt. I de senere år er det da bilveger det dreier seg om. Dette er ferdselsårer som lett bringer mange mennesker inn i tidligere vanskelig tilgjengelige områder. Kartet viser bilveger i og rundt områdene nord i Rondane villreinområde. Vegene markert med sort er veger anlagt før Veger markert med oransje farge er veger en er relativt sikker på ikke fantes i 1945.

15 Antall fritidshus Sel Nord-Fron Sør-Fron Årstall Figuren over viser utviklingen i antall fritidshus i kommunene Sel, Nord-Fron og Sør-Fron øst for Lågen.(Østlandsforskning) De tre følgende bilder viser utviklingen i utbyggingen i Høvringen-området i Sel kommune i Rondane. De viser utviklingen i en kort periode i villreinsammenheng, og de viser situasjonen i ett av mange utbyggingsområder rundt Rondane. Aktiviteten knyttet til denne og øvrige utbygginger, har stor betydning for villreinens livsmuligheter i Rondane i årene som kommer.

16

17

18

19 I Rondaneregionen (villreinen i Rondane sitt leveområde grønt på kartet samt influensområde gult på kartet; etter avgrensing i gjeldende fylkesdelplan) er gjennomsnittlig antall nye fritidsboliger per år følgende: : : : 253 Fylkesdelplan for Rondane, Hedmark og Oppland fylkeskommuner, Årlig gjennomsnitt for perioden og er henholdsvis 226 og 291 (kilde: Østlandsforskning, notat nr. 4/2010 (se

20 Rondane villreinområde er et langt og smalt villreinområde med utbygging i mange områder. Et parti langs riksveg 27 mellom Gundstadseter og Venabygdsfjellet er meget smalt. Det skal trolig lite til av nye inngrep eller økt ferdsel før villreinen ikke lenger vil trekke mellom den sørlige og den nordlige delen av området. Her, som i flere andre områder, ligger viktige avgjørelser av betydning for villreinens framtid. Fører økt ferdsel som følge av utbygging og vinterbrøytet veg, til at vi her deler området opp i nye og mindre båser? Er dette et område for en føre var holdning? Grønn farge: villreinens leveområde

21 Vi har mye kunnskap og erfaring med effektene av menneskelig virksomhet og aktivitet på villrein. Ønsker vi villrein i vår fjellområder også for kommende generasjoner, må vi ta konsekvensene av denne kunnskapen nå. Våre valg og disposisjoner i dag er avgjørende for villreinens framtid. Å ta ansvar er ikke lettvint og ofte heller ikke populært.

22 Fra regjeringserklæringen - Soria Moria Kapittel 12: Norge som miljønasjon Norge skal bli et foregangsland i miljøpolitikken. For at framtidas generasjoner skal ha tilgang til et godt miljø og ren natur, må hensynet til miljø være gjennomgripende i alt vi foretar oss. Norge skal bygge sin miljøpolitikk på prinsippet om bærekraftig utvikling, som rommer et krav om solidaritet med kommende generasjoner nasjonalt og internasjonalt. Dette innebærer vern av livsnødvendige miljøressurser, og en forsvarlig forvaltning av naturressursene.