Merking av ny sti fra Prestholtskardet til Skarvsenden og Vesleskardet.

Transkript

1 Arkivsaksnr: 2012/ Saksbehandler: Trond Erik Buttingsrud Dato: Saksframlegg: Utvalg Saksnr Møtedato Hallingskarvet nasjonalparkstyre Merking av ny sti fra Prestholtskardet til Skarvsenden og Vesleskardet. Forvalters innstilling Prestholtstien til Prestholtskardet blir ferdigstilt i løpet av Forvaltningsmyndigheten ønsker å tilrettelegge stien videre til Skarvsenden og Vesleskardet. Stien vil gi turgåere et sikkert og tilrettelagt turalternativ oppe på platået av Hallingskarvet. Stien vil være rik på opplevelser som utsiktpunkt, kulturminner og flora. I tillegg vil stien bidra til kanalisering av turgåere i området. Hallingskarvet nasjonalparkstyre gir tillatelse til merking og opparbeiding av sti fra Prestholtskardet til Skarvsenden og Vesleskardet. Vedtaket kan påklages til Miljøverndepartementet. Prestholtstien fra Prestholtseter til Prestholtskardet vil bli ferdigstilt i løpet av sommeren Dette har blitt en veldig populær sti med over som gikk stien i Stien ender oppe på kanten av platået til Hallingskarvet. For mange turgåere vil det å nå en topp være et mål for turen. Vi ser også at mange vil gå en rundtur, framfor å gå opp og ned samme veg. Statens naturoppsyn ved Petter Braaten har sett på en mulig merking av en ny sti som vil imøtekomme turgåeres ønske om å nå en topp og gjøre Prestholtstien til en rundtur. I verneforskriften for Hallingskarvet nasjonalpark er landskapet vernet mot inngrep. Dette omfatter også merking av stier, jf. 3 pkt Forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til merking av nye stier, jf. 3 pkt. 1.3 e. Dette punktet gjelder både merking av eksisterende umerkede stier og merking av nye traseer hvor det ikke er sti fra før, men da uten fysisk opparbeiding. Dersom stien krever opparbeidelse (fysiske inngrep i terreng) må dette behandles etter naturmangfoldloven (nml) 48. Med hjemmel i naturmangfoldloven 48 gir Hallingskarvet nasjonalparkstyre tillatelse til å merke og opparbeide ny sti fra Prestholtskardet til Skarvsenden og Vesleskardet. Tillatelsen omfatter: Retningsskilt på toppen av Prestholtskardet og Skarvsenden. Varding fra Prestholtskardet til Skarvsenden og videre til Vesleskardet. Steinlegging ned Vesleskardet. Merking av sti fra Vesleskardet til nasjonalparkgrensen. Det skal ikke steinlegges eller merkes i større utstrekning en det som er nødvending ut fra et sikkerhets- og kanaliseringshensyn. POSTADRESSE: POSTBOKS DRAMMEN BESØKSADRESSE: TELEFON: DIREKTENUMMER: E-POST: WEB: ORG.NR:

2 Før merking og opparbeidingen tar til skal det innhentes godkjenning av grunneier. I tillegg skal det innhentes uttale fra villreinforvaltningen og avklares med Hol kommune om stien er i tråd med deres tanker og revideringen av kommunens sti- og løypeplan. Prinsippene i naturmangfoldloven 8-12 skal ligge til grunn som retningslinjer ved utøvelse av offentlig myndighet. Når det gjelder krav til kunnskap om naturmangfoldet i naturmangfoldloven 8, har forvaltningen god oversikt over villreinens bruk av området. I NINA rapport 634, Villrein i Nordfjella Status og leveområde, er området oppe på platået definert som et sommerbeiteområde for villrein. De lavereliggende områdene rundt platået er definert som vinterbeiteområder. Områdene øst for Folarskardet har de siste årene i liten grad vært i bruk av villreinen. Unntaket er en bukkeflokk som har brukt områdene på nordsiden av Hallingskarvet på vinterstid. At området har vært lite i bruk kan skyldes reinens sykliske bruk av sine beiteområder. Den viktigste årsaken til at området er lite i bruk av villreinen er trolig at området blir mye brukt av turgåere både sommer og vinter. Dette er omtalt i NINA rapport 956, rapporten er en konsekvensutredning for regionalplan for Nordfjella villreinområde. Prestholtstien har i dag så stor trafikk at den er en barriere for villreinen på sommerstid. Å legge en ny stitrasè i samme område vil derfor ikke endre på villreinens bruk av området. En del av trafikken fra Prestholtskardet går nå mot vest, mot Prestholtskarvet. Med stor sannsynlighet vil noe av denne trafikken nå følge den nye stien mot øst, og med det kanaliseres bort fra villreinområder i vest. Stien vil ikke påvirke vinterbruken av området. I DN s naturbase er det avmerket et kalkrikt område med svært rik flora mellom Prestholtseter og brattkanten på Hallingskarvet. I det sammen området har Artskart registreringer av engbakkesøte, dvergsyre og gransildre. Disse har rødlistekategorien nær truet. I det kalkrike område vil stien følge eksisterende tråkk. Floraen i området vil i svært begrenset grad bli påvirket av økt ferdsel på de tråkkene som allerede går i området. 10 økosystemtilnærming og samlet belastning. Dette prinsipper er viktig for den totale belastningen stien vil medføre i verneområdet. Forvaltningen kan ikke se at merking av stien vil føre til negative konsekvenser for enkeltarter eller økosystemer. På den annen side er det forventet at den nye stien vil ha positive konsekvenser ved at ferdselen blir kanalisert til et område som allerede har et høyt besøkstall i dag. Ut ifra sakens karakter mener forvaltningsmyndigheten at kunnskapsgrunnlaget er godt i denne saken, og at føre-var-prinsippet i naturmangfoldloven 9 dermed får mindre betydning. I og med at det er lav sannsynlighet for at naturmangfoldet blir berørt av vedtaket og det ikke kan påvises store effekter av tiltaket på verdifulle naturtyper og arter, legger forvaltningsmyndigheten til grunn at det ikke er nødvendig å foreta vurderinger etter miljøprinsippene i naturmangfoldloven 11 og 12. Etter Hallingskarvet nasjonalparkstyre sin vurdering vil merking av en ny sti ikke ha vesentlig påvirkning på det biologiske mangfoldet eller på verneverdiene. Stien vil gjøre det lettere for folk å oppleve naturen oppe på platået av Hallingskarvet på en sikker måte. Stien vil også være med på å gjøre området mer attraktivt for turgåere. Stien vil være rik på opplevelser som utsiktpunkt, kulturminner og flora. Å bevare, og å kunne oppleve, urørt natur er et viktig gode. Nasjonalparkene har et ansvar for å forvalte dette godet. På samme tid må nasjonalparkene forvaltes i forhold til det omlandet parken ligger i. For Hallingskarvet nasjonalpark sin del ligger nasjonalparken i et område med mye turistvirksomhet og parken er lett tilgjengelig for befolkningen. En viktig oppgave blir derfor hvordan vi kan kombinere det å bevare urørt natur og samtidig gi befolkningen tilgang til de vernede verdiene. En måte å løse dette på blir å kanalisere ferdselen til områder som er egnet for økt HALLINGSKARVET NASJONALPARKSTYRE SIDE 2

3 ferdsel. God tilrettelegging rundt Prestholtseter, som allerede i dag har stor trafikk, er en del i denne kanaliseringen. Klageadgang Vedtaket kan påklages til Miljøverndepartementet innen tre uker, jamfør forvaltningsloven 28 og 29. Klagen sendes til Hallingskarvet nasjonalparkstyre. Klagen må inneholde opplysninger om hvilket vedtak som påklages, årsaken til klagen, hvilke endringer som ønskes og eventuelt andre opplysninger som kan ha betydning for vurdering av klagen. Partene i saken har adgang til å gjøre seg kjent med sakens dokumenter. Den som klager kan be om at iverksettelsen av vedtaket utsettes. Klageskjema kan lastes ned fra Saksopplysninger Prestholtstien fra Prestholtseter til Prestholtskardet vil bli ferdigstilt i løpet av sommeren Dette har blitt en veldig populær sti med over som gikk stien i Stien ender oppe på kanten av platået til Hallingskarvet. Helt siden arbeidet med å utbedre Prestholtstien startet har det vært stilt spørsmål om hva vi gjør i enden av stien, der tilretteleggingen stopper i dag. For mange turgåere vil det å nå en topp være et mål for turen. Vi ser også at mange vil gå en rundtur, framfor å gå opp og ned samme veg. Per i dag er det på enkelte kart tegnet inn en sti til Prestholtskarvet. Denne er delvis vardet, men vardingen framstår som lite helhetlig. Statens naturoppsyn ved Petter Braaten har sett på en mulig merking av en ny sti som vil imøtekomme turgåeres ønske om å nå en topp og gjøre Prestholtstien til en rundtur. Kartet under viser Prestholtstien slik den er opparbeidet i dag (rød strek). Blå strek viser forslag til merking av ny sti. Svart stiplet linje viser sti avmerket på kart til Prestholtskarvet. HALLINGSKARVET NASJONALPARKSTYRE SIDE 3

4 Oversiktskart som viser kartutsnitt til detaljkartet. En eventuell merking av en ny sti på Hallingskarvet vil kreve godkjenning av grunneier. I tillegg vil forvaltningen avklare med Hol kommune om en ny sti er i tråd med deres tanker og revideringen av kommunens sti- og løypeplan. Vurdering I verneforskriften for Hallingskarvet nasjonalpark er landskapet vernet mot inngrep. Dette omfatter også merking av stier, jf. 3 pkt Forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til merking av nye stier, jf. 3 pkt. 1.3 e. Dette punktet gjelder både merking av eksisterende umerkede stier og merking av nye traseer hvor det ikke er sti fra før, men da uten fysisk opparbeiding. Dersom stien krever opparbeidelse (fysiske inngrep i terreng) må dette behandles etter naturmangfoldloven (nml) 48. Det vanskelig å se for seg at stien kan legges ned Vesleskardet uten fysiske inngrep i terrenget. Dette både ut ifra sikkerheten til de som skal gå der og for å kanalisere ferdselen i den bratte ura. Spørsmålet om ny sti vil derfor bli behandlet etter nml 48. Hovedvekten av de som går opp den eksisterende Prestholtstien snur på kanten av platået og går ned igjen samme vei. Det er i dag noe ferdsel videre over Skarvsenden og ned til Budalen eller Havsdalen. I tillegg er det noe ferdsel til Prestholtskarvet, med retur samme veg eller ned Eimeskardet. Vesleskardet er også noe i bruk. HALLINGSKARVET NASJONALPARKSTYRE SIDE 4

5 Formålet med den nye stien er flere. Merking av stien vil gi et bedre tilbud til turgåere ved at de kan gå en rundtur og er innom et utsiktspunkt. Stien kan også legges innom et fangstanlegg. Dette vil være med på å øke opplevelsen på turen, og samtidig en måte for forvaltningen og fortelle om villreinens bruk av området. Det er tilnærmet ingen merking oppe på platået i dag, og man bør være godt fjellvant for å ta seg inn i området på egenhånd. Med en godt merket stien vil denne kunne bidra til at flere kan oppleve dette området. Sett i et folkehelseperspektiv vil dette være positivt. Været opp på platået kan endres svært fort. En godt merket si vil være et sikrere alternativ for de som ønsker å oppleve naturen oppe på platået. Merking av ny sti vil kreve en vis tilrettelegging. Platået oppe på Hallingskarvet består av mye stein. Man er derfor avhengig av å varde nokså tett for å kanalisere turgåerne, og for at vardingen skal fungere i dårlig vær. I Vesleskardet vil det være behov for å steinlegge en strekning på ca meter for unngå slitasje i ura og sørge for sikkerheten til de som går der. Resten av stien vil delvis følge eksisterende tråkk. Det kan bli behov for midlertidig merking av tråkkene inntil stien blir tydelig i terrenget. I tillegg kan det bli aktuelt med tilrettelegging ved enkelte fuktige steder. Dette vil være utenfor grensen til Hallingskarvet nasjonalpark. I NINA rapport 634, Villrein i Nordfjella Status og leveområde, er området oppe på platået definert som et sommerbeiteområde for villrein. De lavereliggende områdene rundt platået er definert som vinterbeiteområder. Områdene øst for Folarskardet har de siste årene i liten grad vært i bruk av villreinen. Unntaket er en bukkeflokk som har brukt områdene på nordsiden av Hallingskarvet på vinterstid. At området har vært lite i bruk kan skyldes reinens sykliske bruk av sine beiteområder. Den viktigste årsaken til at området er lite i bruk av villreinen er trolig at området blir mye brukt av turgåere både sommer og vinter. Dette er omtalt i NINA rapport 956, rapporten er en konsekvensutredning for regionalplan for Nordfjella villreinområde. Prestholtstien har i dag en så stor trafikk at den er en barriere for villreinen om den vil trekke rundt østenden av Hallingskarvet. Å legge en ny trase i samme område vil ikke endre på dette bilde. En mer attraktiv sti vil befeste Prestholtstien som turmål. En del av trafikken fra Prestholtskardet går nå mot vest, mot Prestholtskarvet. Med stor sannsynlighet vil noe av denne trafikken nå følge den nye stien mot øst, og med det kanalisere ferdselen bort fra villreinområder i vest. I forhold til villrein er min hovedkonklusjon at merking av en ny sti ikke vil endre villreinens adferd. Om stien fører til at det går færre folk mot Prestholtskarvet, vil dette ha en positiv effekt om det kommer villrein oppe på platået. I DN s naturbase er det avmerket et kalkrikt område med svært rik flora mellom Prestholtseter og brattkanten på Hallingskarvet. I det sammen området har Artskart registreringer av engbakkesøte, dvergsyre og gransildre. Disse har rødlistekategorien nær truet. Floraen i området vil ikke være truet av økt ferdsel på de tråkkene som allerede går i området. Den rike floraen vil være med på å øke opplevelsen langs stien. Etter forvalterens vurdering vil merking av en ny sti ikke ha vesentlig påvirkning på det biologiske mangfoldet. Stien vil gjøre det lettere for folk å oppleve naturen oppe på platået av Hallingskarvet på en sikker måte. Stien vil også være med på å gjøre området mer attraktiv for turgåere. Stien vil være rik på opplevelser som utsiktpunkt, kulturminner og flora. Området rundt stien vil med varding, tilrettelegging og mye folk bli opplevd som mindre urørt. Å bevare, og kunne oppleve, urørt natur er et viktig gode. Nasjonalparkene har et ansvar for å forvalte dette godet. På samme tid må nasjonalparkene forvaltes i forhold til det omlandet parken ligger i. For vår del ligger Hallingskarvet nasjonalpark i et område med mye turistvirksomhet og parken er lett tilgjengelig for befolkningen. En viktig oppgave for oss blir derfor hvordan vi kan kombinere det å bevare urørt natur og samtidig gi befolkningen tilgang til de vernede verdiene. En måte å løse dette på er gjennom kanalisering og HALLINGSKARVET NASJONALPARKSTYRE SIDE 5

6 en sone tenking innenfor nasjonalparken. I forvaltningsplanen er dette belyst ved at det ikke åpnes opp for nye stier vest for en linje mellom Geiteryggen og Lengjedalen og ikke nye skiløyper vest for løypa mellom Haugastøl og Raggsteindalen. God tilrettelegging rundt Prestholtseter, som allerede i dag har stor trafikk, vil være en del av en slik kanalisering. Det bør utarbeides en besøksstrategi for hele nasjonalparken som sier noe om hvor vi kan legge til rette for økt ferdsel og hvilke områder som bør skjermes. Ideelt sett burde denne vært på plass før videre tilrettelegging. Grunnen til at spørsmålet om videre tilrettelegging av Prestholtstien likevel kommer opp nå, er at vi har fått tilbud om å motta kr ,- til å gjøre tilretteleggingstiltak i Hallingskarvet i sommersesongen HALLINGSKARVET NASJONALPARKSTYRE SIDE 6