Naturmangfoldloven Hvordan vektlegge denne i praktisk forvaltning?

Transkript

1 Naturmangfoldloven Hvordan vektlegge denne i praktisk forvaltning? Avdelingsdirektør Torbjørn Lange Seminar om «Villrein og fragmentering Utfordringer og muligheter forbundet med vannkraft og infrastruktur» Helsfyr, 5. mai Naturmangfoldloven

2 Grunntanken når naturmangfold berøres Prinsippene i naturmangfoldloven skal vurderes sammen med de vilkår og krav som følger av den aktuelle beslutningsloven, det vil si at de integreres i vurderingene og vektleggingene Vurderingene etter naturmangfoldloven kap. II bør ikke bli en øvelse som du hekter på vedtaket etter at det egentlig er konkludert i saken Prinsippene og dens tankegang skal følge saken helt fra starten av saken 2 Naturmangfoldloven

3 Forvaltningsmål for arter Artene ivaretas og skal forekomme i levedyktige bestander i sine naturlige utbredelsesområder Foto: Marianne Gjørv Foto: Jon Bekken Dette målet gjelder også for villrein. Er det satt regionale bestandsmål gjelder disse, dog slik at målet må være i Foto: Kin Abel samsvar med naturmangfoldloven 5 Foto: Marianne Gjørv 3 Naturmangfoldloven

4 Praksis: Sima-Samnanger Naturmangfoldloven 5 om forvaltningsmål for arter er for villrein konkretisert gjennom forvaltningsmål for bestanden for Oksenhalvøya. For Oksenhalvøya er målet en økning fra 27 til 30 dyr i vinterflokken. Dette målet anses for nådd ut fra materialet i saken. Forvaltningsmålet for villrein på Oksenhalvøya og dermed naturmangfoldloven 5 for denne arten er dermed å anse som oppnådd. Dersom NVEs konsesjonsvedtak stadfestes, vil det kunne gjøre det vanskelig å opprettholde målet fordi beiteområdet reduseres med 15 til 20 prosent. Kraftledningen vil også gå nær viktige kalvingsområder. Opprettholdes ikke det konkrete forvaltningsmålet, betyr det at det kan være fare for at naturmangfoldloven 5 ikke oppfylles.

5 Praksis: Vedtaket Sima Samnanger Forvaltningsmål for Hardangervidda pr er en økning fra 7000 til 9000 dyr i vinterflokk. Fordi det aktuelle området der ledningen planlegges i dag ikke er brukt av reinen er det vanskelig å vurdere effektene for bestanden i framtiden. Det kan derimot antas at beitetrykket ved en økende bestand vil gjøre ytterkantene av området viktigere som beiteressurs. Kraftledningsutbyggingen kan derfor gjøre det vanskeligere å nå bestandsmålet. Dette vil også avhenge av andre fysiske inngrep i Hardangervidda villreinområde og den samlede belastningen dette vil gi på lang sikt. Kunnskapsgrunnlaget sier lite om dette. Det er derfor vanskelig å anslå hvilken betydning tiltaket vil ha for muligheten til å nå forvaltningsmålet. Foto: Marianne Gjørv

6 Miljørettslige prinsipper 8 12, jf. 7 Vurderingene og vektleggingene av prinsippene skal fremgå av beslutningen, jf. 7 annet punktum Utdyper og supplerer forvaltningslovens regler om saksforberedelse og begrunnelsesplikt Begrunnelsen tilpasses saken Men ikke nok å bare nevne prinsippene Kan medføre ugyldighet hvis vurdering ikke er synliggjort Foto: Anniken Friis 6 Naturmangfoldloven

7 Kunnskap 8 - Hva som skal vurderes Vitenskapelig kunnskap Eksisterende og tilgjengelig Erfaringsbasert kunnskap (unntaksvis ny kunnskap) Hvilken kunnskap skal vi bruke og vektlegge? Hvilket naturmangfold (arter, naturtyper, landskap og økosystem) berøres? Hva sier kunnskapen om status og utvikling for naturmangfoldet? Hva er effekten av tiltaket på naturmangfoldet? 7 Foto: Anniken Friis

8 Rondane-Sølnkletten Det er utarbeidet en rekke fagrapporter om villreinens bestandssituasjon og påvirkningsfaktorer. Departementet viser særlig til Villreinen i Rondane-Sølnkletten; Kunnskapsstatus og leveområde, Framdriftsrapport FoU villrein i Rondane (NINA rapport 339), Registrering av villreinen sin områdebruk i Tjønnseterfjellet - Gråhø, Nord-Fron og Sør-Fron kommunar (NINA rapport 558), Framdriftsrapport FoU villrein i Rondane (NINA 2012) og artikkelen: Tjønnseterfjellet - Gråhø i Rondane: 2012 siste året med registreringer (flere forfattere). (Hvilken kunnskap) Villreinens leveområder i Rondane og Sølnkletten er de siste 100 årene blitt mer fragmenterte. Tidligere trekk mellom Rondane og Knutshø/Snøhetta har opphørt, mens flere andre regionale trekk i større eller mindre grad er redusert. (Status og utvikling) Når det gjelder beite anser man at nordre og midtre del av Rondane utgjør helårsbeite, mens det sørlige Rondane domineres av sommerbeite. Granskinger tyder på at grøntbeiter er minimumsfaktoren for delbestanden i nordre del. I den midtre og søndre delen har reinen rikere tilgang på proteinkilder gjennom sommeren. Helt i sør-øst mot Østerdalen og Hamar/Ringsaker har myrområdene særskilt store forekomster og utbredelse. (Hva som berøres) Den regionale planen slik den foreligger fra fylkeskommunene i Hedmark og Oppland gir, etter departementets mening, mulighet for at det gjennom kommune- og reguleringsplaner kan gjennomføres utbygginger som ytterligere vil fragmentere og ha negativ effekt på villreinens og dens leveområder. Departementet viser på denne bakgrunn til at kunnskapsgrunnlaget i hovedsak bygger på eksisterende og tilgjengelig kunnskap. Kravet etter naturmangfoldloven 8 er dermed oppfylt. Foto: Per Jordhøy 8 Naturmangfoldloven

9 Samlet belastning 10 - sjekkliste Hvilke tidligere/eksisterende tiltak eller bruk utgjør en påvirkning på naturmangfoldet? Hvilke framtidige tiltak og bruk som man har oversikt over kan utgjøre en påvirkning på naturmangfoldet? Hva vil den samlede belastningen(effekten) av planen være, det vil si eksisterende tiltak og bruk, det omsøkte tiltaket og framtidige tiltak og bruk? Vurderingen av påvirkningen på naturmangfold på landsbasis, jf. forvaltningsmålene for naturtyper og arter i 4 og 5 Har tiltaket stor, middels eller liten effekt på naturmangfoldet? Foto: Espen Bratlie /Samfoto 9 Naturmangfoldloven

10 Rondane-Sølnkletten Planen skal etter naturmangfoldloven 10 også inneholde en vurdering av den samlete belastningen villreinen i området er og vil bli utsatt for. Rondane-Sølnkletten-området er ett av Norges og Europas viktigste villreinområder. Rondane har en geografisk utforming som et smalt fjellbelte som gjør området til et svært sårbart villreinterreng, der også store deler av området blir utnyttet av mennesker. Området har totalt sett et stort omfang av eksisterende veier og hytteområder. Vinteråpne veier og reiselivsbedrifter har medført gradvis økende ferdsel til alle årstider. Vi vurderer at planen kan ha vesentlig negativ innvirkning på villreinstammen i området, og dermed i betydelig grad gjøre det vanskeligere å nå forvaltningsmålet i naturmangfoldloven 5. I særlig grad vil utviklingssoner som berører viktige kalvingsområder, beiteområder og trekkområder bidra til dette. Departementet har tillagt prinsippet om samlet belastning stor vekt i saken og mener derfor planen på disse punkter bør endres. 10 Foto: Anniken Friis

11 Føre-var-prinsippet - 9 Vet vi nok om landskap, økosystemer, naturtyper og arter, og om hvilke virkninger planen kan ha på slikt naturmangfold? Hvis ja, da har 9 mindre betydning, selv om konsekvensene for naturmangfoldet er alvorlige. Hvis nei, da må man treffe et vedtak som tar sikte på å hindre mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. Foto: Per Jordhøy 11 Naturmangfoldloven

12 Rondane-Sølnkletten I de fleste områder som berøres av planen anser departementet at det gjennom ovennevnte rapporter og annen dokumentasjon er tilstrekkelig kunnskap om villreinen og annet naturmangfold og planens effekter på villrein og annet naturmangfold. Departementet tillegger derfor føre-var-prinsippet mindre vekt i denne delen av sin vurdering. Det foreligger imidlertid ikke tilstrekkelig kunnskap om hvilke effekter planen har for myrområdene i sør. I slike tilfeller tas det sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. Departementet har for myrområdene i sør tillagt føre-var-prinsippet vekt i sin vurdering av planen. Foto: Per Jordhøy 12 Naturmangfoldloven

13 12 Prinsippet om miljøforsvarlige teknikker, driftsmetoder og lokalisering Teknikker kan være: Rensemetoder for utslipp som sikrer at ingen levende fremmede organismer slippes ut i naturen eller redskapsbruk som ikke ødelegger naturen ved uttak av genressurser. Driftsformer kan være: Landbruksmetoder som bruk av maskiner, hogstformer, tidspunkt for høsting, redskapsbruk i fiskeriene, sikringstiltak ved oppdrettsanlegg Lokalisering kan være: Velge en lokalisering som medfører minst mulig skade på naturmangfoldet, og som ut fra samfunnsmessige forhold ellers gir en like god eller tilnærmet like god løsning Foto: Statnett 13

14 Rondane-Sølnkletten Etter naturmangfoldloven 12 skal det tas utgangspunkt i slike driftsmetoder og slik teknikk og lokalisering som ut fra en samlet vurdering av bruk av naturmangfoldet og økonomiske forhold gir de beste samfunnsmessige resultater. Departementet har i sin vurdering vektlagt at forslaget til regional plan har lokalisert soner for utbygging og ny aktivitet som vil vanskeliggjøre forvaltningsmålene for villrein, og som vil øke den samlede belastningen på villreinen. Departementet har derfor lagt vekt på en soneinndeling som i tilstrekkelig grad ivaretar hensynet til villreinen. 14 Naturmangfoldloven

15 Oppsummering Prinsippene skal følge saken Vektlegging av naturmangfold isolert bygger på gjennomgangen av prinsippene Vektlegging av naturmangfold opp mot arealbruk etter den enkelte beslutningslov en avveining Synliggjøring av vurderinger og vektlegginger 15 Naturmangfoldloven

16 Takk for oppmerksomheten