Villrein og fragmentering Utfordringer og muligheter forbundet med vannkraft og infrastruktur

Transkript

1 Villrein og fragmentering Utfordringer og muligheter forbundet med vannkraft og infrastruktur Olav Strand; NINA Helsfyr

2 Villreinens arealbruk Villreinen har en nomadisk livsførsel og bruker store områder for å finne nok og riktig næring gjennom hele året Norge har relativt store miljøgradienter over korte geografiske avstander, eks kyst innland eller skog høgfjell Villreinen utnytter disse gradientene og optimaliserer sitt beitesøk med å forflytte seg langs miljøgradientene, noe som bidrar til å skape et nomadisk og dels migrerende levesett Eksempelvis med å ha årlige vandringer fra vinter til kavingsområder

3 De forskjellige prosjektene Hardangervidda og Nordfjella; Oppstart 2001/ 2007 Setesdalsområdene; Oppstart 2006, avsluttet i 2010 videreført i 2013 Snøhetta; Oppstart avsluttet i 2012 Rondane; Oppstart i , avsluttes i 2014 Knutshø; Oppstart i 2009, avsluttes i 2014 Generelt forskningsprosjekt finansiert av DN, avsluttet i 2012 En rekke prosjekter i tilknytning til regionale planer (MD, KMD, DN og Miljødirektoratet) To prosjekter hos NFR

4 MÅL Målet er å forstå hvordan utviklingen av ulike typer infrastruktur påvirker reinsdyr sitt arealbruk 3 ULIKE TILNÆRMINGER 1. STUDIE AV NÅVÆRENDE HABITAT PREFERANSER Mål i hvilken grad dagens antropogene forstyrrelser påvirker dagens habitat preferanser 2. STOR SKALA PRE-POST DEVELOPMENT STUDY Sammenlign fortid (før utbygging) vs. dagens (etter utbygging) arealbruk 3. CASE STUDIES

5

6

7

8 Publikasjoner fra prosjektene Type publikasjon Langfjella Dovre - Rondane Begge regioner /generelt arbeid Sum Fagfellevurderte artikler *Nr 1 2 3,4,5,6.7.8 Fagfellevurderte artikler i 8 8 revisjon *Nr 9,10,11,12,13,14,15,16 Rapporter *Nr 21,26,27,29 20,25,28,30,31,3 19,22,23,24,32 3 Vitenskapelige foredrag *Nr 43 36,37,40,42,43,4 6,50,51 34,35,38,39,41,44,45,47,49 PhD / mastergrader *Nr 59,60 54,55,56,57,58 52,53 Mastergrader under arbeid *Nr 64 61,62,63 Populærvitenskapelige artikler *Nr Sum 73,77 69,72,75,76 65,66,67,68,70,71,74,

9 Villrein og vannkraft tre eksempler Hva kan vi gjenkjenne av effekter? Neddemte areal (ja, også en viss effekt av at dyrene bruker islagte magasin mindre om vinteren) Veger (ja, stort sett en negativ effekt, i enkelte tilfeller en total barriere) Annen utbygging (ja, men variabel) Forstyrrelser (ja, dersom de er forutsigbare, avhengig av mengde og andre antropogene elementer i landskapet) Kraftledninger (ja, men variabel og ofte sekundær i forhold til eks veger) Vi ser også betydningen av topografi som kan bidra til å forsteke effektene av for eksempel neddemmin (Nordfjella- og Sønstevann på HV) To viktige poeng! Sekundær utbygging som følge av økt tilgjengelighet Større press på gjenværende habitater og trekk korridorer

10 Eksempel 1: Hardangervidda og Sønstevann

11 Villreinen på Hardangervidda har en nomadisk og dels migrerende livsførsel 95% home range kernels for sub annual periods Calving Pre calving Post calving Spring Early summer Summer Late winter Late summer Winter Hunt Early winter Autumn Rut high Inter-year site fidelity index low MEAN_sS 0

12 Eks 1: Sønstevann (HV): utvikling i området SCB June, San Jose California

13 Sønstevann + alle GPS data

14 Effekter av anleggsarbeid ved Sønstevann 2012 og 2013 Anleggsområde for Oppgradering av dam. Blå punkter = GPS data fra anleggsperioden Røde punkter = referansedata fra 2011 og 2012 (før anleggsstart)

15 Dam Sønstevann fors Distance to construction site (in km) avstand i meter Prior to construction work (2011 and 2012) During construction work (2012 and 2013) Tid før / etter spregning

16 Dam Sønstevann- oppsummering Betydelige effekter av neddemming og sekundær utbygging med hytter. Området framstår i dag som en mer eller mindre fullstendig barriere Ingen påvisbare effekter av anleggsarbeid som ble gjort i forbindelse med rehabilitering av dammen To gjenværende mulige passeringspunkt som er belastet med infrastruktur

17 Eksempel 2: Blåsjø, Urar og Svartevass magasinet Reinens bruk av Setesdalsheiene; Hovedtrekk (Strand m. fl 2011) Vinter og kalving I sør er det en tydelig tendens til at dyra trekker sørover for vinterbeite I nord; en tilsvarende men noe svakere tendens til at dyra trekker noe nordover for vinterbeite På østheia finner vi en svært tydelig årsmigrasjon med vinterbeiter i nord Strand m fl Villreinens bruk av Setesdalsheiene ; Sluttrapport fra GPS merkeprosjektet NINA Rapport 694.

18 Dyretallet i sør og vest, historiske kilder; Meidell ; Arealene på vestsida av Blåsjø fra Lusaheia til Stora Blåfjell, Odden og Breiavad var sammen med Arealene vest for Svartevassmagasinet fra Grauthellerheia, Lysekammen, Kleggjadalen og områdene fra Nilsebu til Simleeggene i nordenden av magasinet regnet som en del av det sentrale villreinarealet 2; Det viktigste vinterbeiteområdet på den tid var i følge Meidell sør for det sentrale villreinområdet. Grensen mellom det sentrale området og vinterbeitene var sør for ei linje fra Holmevassheia i vest og østover til sørenden av Roskreppfjorden 3; Når villreinen kommer nedover til heiene i Øvre Sirdal trekker den for største delen fra Holmevassheiene og Ruven ned forbi Øyarvatn og Håheller og sprer seg herfra efterhvert sydover i beitene 4; Området sør for Lysefjorden er betegnet som en slags isolert dyrehei. Det var vanlig med en del villrein, både bukker og simler i fast sommerbeite i området. Men mengde og tilstedeværelse var lett påvirkelig av menneskelig aktivitet 5; Vest for det sentrale villreinområdet, fra Suldal i nord til Forsand i sør var det i hovedsak sommerbeite for villrein. I jakttida var det område for mindre bukkeflokker. Normalt var området tomt for villrein etter 1.september. Videre var det vanlig med flokker fra ettervinteren og utover våren, da dyrene beitet på groen 6; Det går et stort trekk av rein, så vel sydgående som nordgående, op Breiådalen over Sandvatn og Gyvatn. Også over Steinheia går det ofte meget dyr på trekk. Fra Gyvasstraktene sprer reinveiene seg til heia nord for Bossvatn over Reinsgrovtjønn-Hovatn. Videre går det trekk fra Gyvatn langs Storvatn op mot Vassdalstraktene og videre nordover 7; I nord var villreinarealet avgrenset av tamreinbeiter. Grensen gikk på nordsida av Vatnedalen - Ormsa Meien Strand m fl Villreinens bruk av Setesdalsheiene ; Sluttrapport fra GPS merkeprosjektet NINA Rapport 694.

19 Fokusområdene; Steinbuskaret forts.. nov april Generelt er området mellom Blåsjø, Botsvatnet og Store Urar svært lite brukt april juni juli- okt

20 Fokusområdene; Steinbuskaret forts Urarjuvet Gamle trekkveger mellom: Store og Litle Urevatn Nord for Litle Urevatn Dyra trekker i dag gjennom Urarjuvet Vegen her er stengt Urarjuvet er en kritisk viktig passasje for områdene øst for Store Urar

21 Fokusområdene; Steinbuskaret forts.. Vegen inn til store Urar 1 Om vinteren har vi registrert at dyra krysser denne vegen 60 ganger Fra dataene ser vi at dyra også ved noen anledninger har krysset isen i den østre delen av Store Urevatn Dyra krysser vegen i langt mindre grad i barmarksperioden (8 fra nord mot sør og 4 fra sør mot nord. I gjennomsnitt er det en signifikant større krysningsfrekvens i løpet av vinteren hvor det i gjennomsnitt var 2,4 krysninger / måned (60/25måneder) mot 0.6 pr måned (12/20) i barmarksperioden (X 2 = 20, df = 1, p < ). Legg også merke til den langt større tettheten av GPS punkter øst for Urevasskilen (1) Det er minst to gamle trekkområder her som er neddemt Samtlige GPS-posisjoner som er samla inn i området rundt vegen inn til Store Urar. Barmarksperioden (juni tom. oktober) i øvre figurpanel og vintersesongen (nov. tom. mai) i nederste figurpanel.

22 Fokusområdene; Steinbuskaret Området mellom Svartevassmagasinet og Storvassdammen Områdene vest for Svartevassmagasinet er generelt lite brukt Langt større konsentrasjon av GPS punkt lenger øst En del områder her som er kritisk viktige mht trekk lenger vestover Områdene mellom Storvatnet og Storvassdammen reguleringssonen i det gamle utløpet fra Storvatnet Tre særlig viktige knutepunkt mellom Storvatnet og Blåsjø som er de eneste krysningspunktene når vannstanden i Svartevassmagasinet er stor

23 Fokusområdene; Steinbuskaret Oppsummering området mellom Svartevassmagasinet og Storvassdammen Dette er et komplisert område med mange mulige påvirkningsfaktorer Storvassdammen Svartevassmagasinet Merka løyper i forb med Storsteinbu Kraftledninger og veg til Storvassdammen Veg inn til Store Urar Ulike utbygginger har medført tap av flere viktige trekkveger, både i forbindelse med Store Urar, Blåsjø og i Svartevassmagasinet Ferdselsforbudsområde øst for Storvassdammen dekker et svært lite areal i forhold til områdene som er viktig mht reinens trekk vestover og mellom nord og sør

24 Oppsummering Et stort og komplekst område med flere samvirkende inngrep Viktige trekkveger som er neddemt Større press på gjenværende passasjer både ved Storvassdammen, Steinbuskaret og i Urarjuvet I tillegg mulige effekter av jakt og bestandsforvaltning GPS prosjektet i SR er videreført. Tre arbeidsgrupper som har jobbet med å finne fram til mulig avbøtende tiltak. Berører mange ulike samfunnsinteresser og det er et behov for å se på det store landskapet, finne reelt handlingsrom, etablere forståelse og kunnskap blant brukere

25 Eksempel 3: Snøhetta og Aursjøen Fragmenteringen av Dovrefjell

26 Snøhetta øst og vest, Aursjøen og Aurautbyggingen som barriere for denne villreinbestanden

27 Aursjøen

28 Oppsummering Fragmentering av Dovrefjell på en stor skala og inndeling av området i tre delbestander Ytterlig oppdeling innenfor områdene, eks Ausjøen og barrierene mellom Snøhetta øst og vest Belastning på gjenværende areal gjennom sekundær utbygging og ferdsel Må se området i stor skala og prioritere ulike fokusområder for å finne virksomme tiltak

29 Et forsøk på å skalere effektene og betydningen av påvirkning

30 Fokusområder: finn konkretiserte utfordringer i landskapet

31 Hva er viktig?...elefantene - ikke peanøttene! Skalering av fokusområdene A: Nasjonalt /europeisk nivå Denne kategorien gjelder for områder der storskala sesongvise trekkveger er blokkert og som har medført større negative funksjonelle effekter på villreinbestanden B: Regionalt nivå Menneskelig aktivitet som har medført større begrensninger i arealbruk og trekk innenfor villreinområdet C: Lokalt nivå Menneskelig aktivitet som har medført redusert beitetid og arealunnvikelse i deler av villreinområdet i deler av året

32 Utfordringer og muligheter Utfordring å se fragmenteringen av leveområdene på riktig skala Det er til dels mange og samvirkende inngrep i disse områdene GPS-prosjektene har gitt mye kunnskap og dokumentasjon på generelt nivå og på det lokale og spesifikke nivået Bedre dokumentasjon på effekter og muligheter for å etterprøve effekter av anleggsvirksomhet og avbøtende tiltak Mulighetene for avbøtende tiltak / tilrettelegging er størst i gjenværende habitater Disse er ofte påvirka av andre inngrep eller aktivitet, er mao ikke urørt natur, og vurderes derfor ofte som mindre viktige i ulike KU arbeid! Det pågår et betydelig arbeid for å bedre bevaringen av villreinens leveområder. Bør være et betydelig potensial for å se tiltak retta mot vannkraft i sammenheng med arbeidet som gjøres med regional plan Utfordrende men også store muligheter med å rette en koordinert innsats mot utvalgte fokusområder der en har handlingsrom og reelle muligheter for forbedringer / økt bevaring