Adaptiv forvaltning et gyllent verktøy? Olav Strand, NINA

Transkript

1 Adaptiv forvaltning et gyllent verktøy? Olav Strand, NINA

2 Skala, kunnskapsproduksjon, læring, deltagelse og bruk av kunnskap

3 Fra bestand til landskap og økosystemer Vi opplever en utvikling der både forskning og forvaltning endrer fokus fra bestander og arter til landskap og økosystemer Dette innebærer drening fra et hierarkisk og instrumentelt syn på natur og samfunn hvor begrepet «allmenningens tragedie» (og som i stor grad støtta et hierarkisk syn og behovet for sterke sentrale forvaltningsinstitusjoner) erstattes av et mer horisontalt system på forvaltning av fellesressurser, hvor betydningen av selvorganisering, demokratisering og deltagelse er viktig; Disse endringene er nå fastsatt i flere internasjonale konvensjoner bl.a.: Den Europeiske Landskapskonvensjonen, og konvensjonen om bevaring av biologisk mangfold Mange nasjoner implementerer nå disse føringene i sitt lov- og regelverk Dette medfører fokus på langt mer komplekse (men også relevante) systemer

4 Forvaltning og forskning er ikke lenger hva det engang var: klauvdyr som eksempel Nærmest et idealisert forhold mellom jegere, viltforvaltning og kunnskapsproduksjon,- som har vært ganske effektivt og som også har nådd mange mål (villrein er et eksempel på det) Men vi ser også konflikter og problemer knyttet til:» overbeiting,» trafikksikkerhet,» beiteskader på skog,» effekter av jaktseleksjon» effekter av skjev avskytning» spredning av sykdommer» tap av beitearealer» tap av viktige økologiske funksjoner hos migrerende og arealkrevende arter (eks villrein) Dette kan blant annet forklares med at en ikke har klart å balansere motstridene interessegrupper (eks valget mellom mange eller få klauvdyr) og at hensyn til naturmiljøet i mange situasjoner har tapt i kampen om arealene Behovet for å skalere opp fokuset fra lokalt nivå, bestander og arter til å gjelde landskap og økosystemer er generelt og på ingen måte begrensa til klauvdyr Hvordan skal vi håndtere denne økte kompleksiteten og hva er effektene av at en har skalert opp fokuset for forvaltningen?

5 Smarte hoder har tenkt komplekse tanker før; eks Holling (som faktisk er en skikkelig smarting!) For å takle usikkerheten som finnes i økologiske system foreslo Holling å effektivisere kunnskapsproduksjon og forvaltning gjennom det han kalte Adaptiv Forvaltning Dette gikk ut på å teste alternative hypoteser aktivt gjennom overvåkning og ved at forvaltningen manipulerer det økologiske systemet (dette er en naturvitenskapelig forståelse av begrepet, det finnes MANGE andre varianter)

6 Men så blir det litt mer vanskelig: (på tross av at Holling fortsatt er en skikkelig smarting) Kunnskap skal være så mye

7 Vegen mot et mer robust system: fokusere på det dynamiske sosio- økologiske systemet som naturen og landskapene er

8 Vegen mot et mer robust system: fokusere på det sosioøkologiske systemet som naturen er (Adaptive Governance: Folke et al..)

9 Et lite tilbakeblikk: Erfaringer med Adaptiv Forvaltninghar det virka? AF betyr så mye begrepet har levd sitt eget liv og har blitt diskutert, tolket og tillagt ulike meninger og kan derfor bety mye forskjellig avhengig av hvem som bruker det om hva AF etterlyses ofte når en egentlig mener at det er et behov for økt brukermedvirkning og for å redusere sosial usikkerhet (eks større legitimitet, tiltro og aksept for.) Mislykka fordi forskere overvurderer egen evne til å gjennomføre eksperimenter; ikke gode parameter, for kort tid, ukjente mekanismer, svak manipulering osv.. Brukt i alt for vanskelige og komplekse situasjoner (eks AF av regnskog i et perspektiv av klimaendringer, eller for den del; «norske villreinfjell») Unnskyldning for å ikke ta vanskelige valg (røyktepper, kunnskapen finnes men brukes ikke) Det finnes få om noen gode eksempler på at AF har blitt implementert, gjennomført og at en har fått det eksperimentelle designet som en faktisk ønska seg

10 AF forvaltning passer når: vi vet en del men har stålkontroll

11 Behov for kunnskap som; Ser på erfaringer, muligheter og begrensninger med den eksperimentelle tilnærmingen til AM Mer kunnskap om deltagende prosesser: Hvordan skape deltagelse Hvem bruker hvem sin kunnskap Hvem lærer- eks sosial læring Hvordan lage arenaer for bedre kunnskapsutveksling

12 Villreinforvaltningen er et eksempel på; Et forvaltningssystem som har utviklet seg gradvis På at forvaltningsmålene har blitt mer komplekse På at en har tatt i bruk ny kunnskap På at kriser har medført mobilisering og endring På at kriser har medført økt deltagelse og demokratisering Et system med relativt mye brukermedvirkning der en har blandet lokal og formell kunnskap Årsmøter i de ulike områdene har vært viktige møteplasser for kunnskapsutveksling Kunnskapen har vært brukt i 5 årige driftsplaner Det er satt mål som er overvåket Men forvaltningen har i liten grad vært eksperimentell, (passiv AF) og en har lært på grunn av uforutsett utvikling Passiv AF kan være «farlig» på det vis at en kun skaffer støtte til eksisterende oppfatninger, og det er grunn til å spørre om endringer skjer på et rasjonelt og deduktivt grunnlag, eller om selvorganisering og kriser er grunnlaget for endring (dette er viktig! ) Et hierarkisk og ganske instrumentelt forvaltningsopplegg som i stor grad har vært jakt og høstingsorientert At en har et stort behov for å skalere opp fra bestand til landskap og at en har prøvd å gjøre dette både gjennom Villrein og samfunn og nå gjennom arbeidet med regionale planer for villreinområdene

13 Hva har vi så gjort på villrein; oppskalering fra en jaktorientert forvaltning til bevaring av arealer Forskning og datainnsamling i regi av overvåkningsprogrammet har bidratt til medvirkning og nettverk mellom aktørene i bestandsforvaltningen Vi har bygd videre på dette i de nye GPS-prosjektene som har fokusert på villreinarealene, men nå med større og langt mer diverse brukergrupper

14 Et konkret eksempel fra Snøhetta;

15 Fokusområder: finn konkretiserte utfordringer i landskapet

16 Hva er viktig?...elefantene - ikke peanøttene! Skalering av fokusområdene A: Nasjonalt /europeisk nivå Denne kategorien gjelder for områder der storskala sesongvise trekkveger er blokkert og som har medført større negative funksjonelle effekter på villreinbestanden B: Regionalt nivå Menneskelig aktivitet som har medført større begrensninger i arealbruk og trekk innenfor villreinområdet C: Lokalt nivå Menneskelig aktivitet som har medført redusert beitetid og arealunnvikelse i deler av villreinområdet i deler av året

17 Diskusjon- målstyrt forvaltning Vi foreslår to skalanivåer for en adaptiv forvaltningsmodell 1. Overordna og strategisk nivå 2. Lokalt nivå hvor forvaltningen retter blikket mot fokusområder Grunnprinsippet for målstyrt forvaltning er at dette er en aktiv arbeidsform som etterprøver virkningen av beslutninger og tiltak (AF) Forutsettes derfor at tiltak er reverserbare og at det er en grunnleggende og kjent aksept for at prosessen må kunne reverseres dersom en ikke når vedtatte mål

18 For å oppnå en robust vinn-vinn-situasjon En forvaltning med sterk involvering og konsekvent behandling En forståelse av at økosystemer er dynamiske Felles forståelse av situasjon og tilstand og enighet om handlingsrom Rom for å prøve ut tiltak, korrigere kursen eller endre innhold i forvaltningen En bevissthet rundt at iverksatte tiltak institusjonaliseres og skaper en praksis som er vanskelig å reversere Politiske avgjørelser som bygger på en etterprøvbar prosess som dokumenteres gjennom kunnskap, formalisering og spesifisering En forvaltning som etterspør kunnskap fortløpende på nasjonalt og lokalt nivå Forskning og kunnskapsinnhenting som har basis i et bredt spekter av faglige og metodiske tilnærminger

19 Men - slik helt til slutt: virker det? - har keiseren klær?

20 Hva skjer på Dovre nå: tid for omkamp eller fortsatt samarbeid? Hvem sin kunnskap? Har medvirkning og deltagelse en effekt?- hvem lærer? Og medfører læring endret atferd? Lykkes en med kapasitetsbygging og verdiskaping? Lykkes en med å definere målsetninger som kan etterprøves gjennom overvåkning, i så fall hvor lenge og er det lenge nok? Regionale planer for villreinområdene er egentlig et kjempeeksperiment der en må benytte anledningen til å lære om betydningen av og utfordringene med oppskalering til landskapsnivået Adaptiv forvaltning, og forståelsen av fjellet som et dynamisk sosio-økologisk landskap, har et stort potensial i denne sammenheng Men, det er ikke enkelt og AF er ingen mirakelkur!

21 Et eksempel fra Setesdal vesthei Fragmentert område Effekter av Blåsjø Effekter av bestandsforvaltning Effekter av veger og ferdsel Hva kan endres, hvem påvirkes, hva er kostnadene (penger, tilgang, rettigheter)? Hvilke mål kan vi sette for utvikling, og kan de overvåkes? Vi må/ bør finne direkte mål, eks er reinens trekkmuligheter målet, så er ferdselen i området et indirekte mål på måloppnåelsen Tre arbeidsgrupper som har jobbet med tre tema hva kan gjøres og hvordan, nok kunnskap? Tiden er nå inne for å gå dypere i disse arbeidsgruppene og syntetisere arbeidet

22 NFR prosjektet: Adaptive management is there a golden toolbox hidden behind a buzz word and a non-existing panacea? Nina Lillehammer og Trondheim, senter for Bygdeforskning (Frode Flemsæter), NTNU Terje Skjeggedal 2014 tom 2016 Fokuserer på mulighetene og begrensningene for adaptive forvaltning 1) Hva kan vi lære fra bestandsforvaltningen og hvordan denne har utviklet seg? 2) Fokusområdene; hvor og hvordan kan en best gjøre nytte av AF 3) Hindringer for å innføre AF