Kompakt byutvikling muligheter og utfordringer. Master i areal og eiendom, HiB, Gro Sandkjær Hanssen, NIBR

Transkript

1 Kompakt byutvikling muligheter og utfordringer Master i areal og eiendom, HiB, Gro Sandkjær Hanssen, NIBR

2 KOMPAKT BYUTVIKLING «Håndtering av motstridende hensyn i kompakt byutvikling», tverrfaglig forskningsrådsprosjekt (NFR) NIBR, NMBU, NTNU, univ i Tilburg, København, LSE, Aalto univ.

3 Hva innebærer kompakt byutvikling? Definisjon: Tett bebyggelse innenfor tettstedsgrensen (fortetting) Bevaring av «skog og mark» gjennom klar grense mot omland Redusert energibruk og utslippsreduksjon fra transport, gjennom satsing på kollektivtransport, sykkel og gange (timinuttersbyen) Redusert energiforbruk i bygg og bystruktur En mangfoldig, funksjonsblandet og levende by (mixed-use) Kompakt byutvikling er blitt et tydeligere nasjonalt mål for regional og lokal utvikling o o Nasjonalt mål for byutvikling siden 1990tallet Begrunnelse: kompakt = bærekraftig o Ny statlig planretningslinje for areal og transportutvikling (2014) gir tydeligere retning: vekst skal skje ved fortetting rundt trafikk-knutepunkt o Samfunns- og arealplanlegging er det viktigste verktøyet for å få dette til

4 Men dagens samfunns- og arealplanlegging er en hybriditet av styringslogikker Hierarkisk styringslogikk Kommuner som viktigste myndighet, planer som styringsinstrument Folkevalgte vedtar rammer for utvikling og er endelig vedtaksmyndighet i reguleringsplaner Markedsorientert gjennomføringsmodell PBL 1985 åpnet for innsending av private planer Utbyggerinitiert utvikling: Flertallet av reguleringsplaner er innsendte planer Nettverks- og forhandlingslogikk Arealplanleggingen preges av forhandlinger mellom kommune og utbygger Styringslogikkene kan spille sammen, men også mot hverandre Hva er betingelsene for samspill?

5 Dagens planleggingssystem Styrket som samordningsverktøy for å koordinere en fragmentert stat og kommunale sektorer Skal løse flere og flere komplekse og «wicked» (gjenstridige) samfunnsutfordringer Utfordringene skal ofte løses skje lokalt og planlegging ansett som viktig verktøy for problemene krever tverrsektoriell innsats

6 Dette reflekteres i dagens Plan- og bygningslov (2008) Formål ( 1.1) Bærekraftig utvikling til det beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner (interesseavklaring i et fremtidsrettet perspektiv) Langsiktige løsninger Samordne statlige, regionale og kommunale oppgaver og gi grunnlag for vedtak om bruk og vern av ressurser Sikre åpenhet, forutsigbarhet, medvirkning for alle berørte En lang rekke hensyn skal ivaretas ( 3-1), blant annet: Legge til rette for verdiskaping og næringsutvikling Sikre jordressurser, verne verdifulle landskap og kulturmiljøer.. etc Ta klimahensyn gjennom løsninger for energiforsyning og transport Fremme befolkningens helse og motvirke sosiale helseforskjeller, bidra til å forebygge kriminalitet En lov med store ambisjoner, som skal ivareta en rekke til dels motstridende hensyn.

7 Hva må til for at kompakt byutvikling gir bærekraftige byer? Spenning mellom kvantitet og kvalitet Komplekse samfunnsutfordringer Klimautslipp Klimatilpasning Folkehelse Eldrebølge Endring i næringsstruktur

8 Hva må til for at kompakt byutvikling gir bærekraftige byer? Hvordan sikre at kompakt byutvikling ivaretar ALLE bærekraftdimensjonene også miljømessig og sosial bærekraft? Kvalitativt gode bomiljøer Inkluderende bymiljøer for alle unge som gamle (feks torg og møteplasser) Blågrønne byer (blågrønn struktur, biologisk mangfold, karbonfrie) Robuste (for klimaendringer og økt naturfare) Aktiviserende og helsefremmende hverdagsomgivelser (folkehelse, timinuttersbyen) Bygge opp rundt mellommenneskelig struktur, sosial interaksjon, medvirkning

9 «create a good society through economics as if people and nature matter? (Stillwell 2000:11) Det krever sterk politisk styring og god kommunal forhandlingsevne i planleggingen

10 a) Krever vilje og evne til tydeligere strategisk politisk styring, og aktiv bruk av planinstrumenter

11 b) Krever at politikerne holder seg til egne overordnede planer, for å sikre sammenheng mellom overordnet og detaljert planlegging «Administrasjonens fokus på gode uteoppholdsarealer, grønne arealer og byggehøyde kan skape konflikt med utbyggere som da henvender seg direkte til politikerne. Politisk evne til å følge opp langsiktige planer er viktig for å få til gode prosesser hvor grunnlaget for en balansert utvikling kan legges. (Planansvarlig) «Transformasjon fra mindre tette omgivelsestyper..til andre og tettere omgivelsestyper krever tydelig langsiktig og strategisk arbeid på flere nivåer over tid. Dette er krevende. Om man ikke får til det, vil ofte fortettingen føre til tiltetting og nedbygging av kvaliteter ved den eksisterende omgivelsestypen (Planansvarlig)

12 c) Krever mange styringsgrep for å koordinere enkeltprosjekt Stedsanalyser for å sikre kvalitet ved behandling av innsendte planer Kommuneplan i Oslo: Krav om felles planlegging i utviklingsområder for å sikre helhetlig utvikling Hentet fra Bård Folke Fredriksen,

13 d) d) Krever konkretisering av politiske mål til juridisk bindende planbestemmelser

14 Andre eksempler på konkretisering Oslo foreslår: Retningsgivende normer for nye offentlige parker og turvegdrag i nye utbyggingsområder Ingen normer for utearealer ved skoler og barnehager Ingen krav til felles utearealer i boligbebyggelsen. GAF/ BGF- Blågrønn arealfaktor Trondheim Stiller krav til at private skal sikre offentlige grønne områder, ikke anvist hvor Har krav til felles uteområder i boligområder Har krav til arealer ved skoler og barnehager 14

15 Kommunen må bli bedre forhandlere og tilretteleggere: Forutsigbarhetsvedtak i KP om kostnadsfordeling for teknisk og grønn infrastruktur Utbyggingsavtaler: Områdemodeller for finansiering av felles infrastruktur, grunneierbidrag Lovkravet om forholdsmessighet for tiltak i utbyggings-avtale oppleves som uklart.. men hvordan kombinere styring (og forutsigbarhet) med fleksibilitet?

16 e) Krever det også økt politisk styring av utformingen? Stadig flere privat eide, privat utviklede og privat driftede offentlige rom hvordan sikre at de er tilgjengelige og inkluderende for alle? Sterkere politiske føringer nødvendig (Dagbladet 10.8)

17 Kompakt byutvikling kompleks planlegging Svært mange hensyn å ta, hensyn som til dels er motstridende Krever planleggere som evner å: Se helhetlig Koble kommuneplanens samfunnsdel med arealdelen Koble seg opp mot andre etater i planarbeidet (VAV, friluft, sosial) Hente inn relevant NY kunnskap (folkehelse, klimatilpasning etc) Oversette dette til politisk ledelse Vise politikerne hvor viktig PBLs instrumenter er som styringsvirkemidler Være gode forhandlere og tilretteleggere innenfor det rammeverket politikerne gir Det er stort behov for dere!!

18 Lykke til!