Villreinnemnda for Snøhetta og Knutshø

Transkript

1 Villreinnemnda for Snøhetta og Knutshø Sendes elektronisk Til Miljødirektoratet Vår ref.arkivsak Vår saksbehandler Deres ref. Dato 2015/8240 Tore Rødseth Ulvund 2015/ DOKUMENTER : Høring av forslag til endringer i motorferdselloven og forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag åpning for catskiing Fra Miljødirektoratet. SAKSOPPLYSNINGER Henviser til epost og høringsbrev av fra Miljødirektoratet. Høringen omhandler forslag til endringer i motorferdselloven og forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag åpning for catskiing. Høringsfristen er satt til 18. desember. Departementet har i Prop. 35 L ( ) Endringer i lov om motorferdsel i utmark og vassdrag presisert at kommunene kun er gitt en hjemmel til å etablere løyper for fornøyelseskjøring med snøskuter, og at bestemmelsen ikke hjemler fornøyelseskjøring med andre motorkjøretøy som for eksempel ATV med påsatte belter eller snørekjøring etter tråkkemaskiner (catskiing). Departementet viser til at catskiing har et annet formål enn bruk av snøskuter, og at slik aktivitet trolig vil innebære Sekretær: Tore Rødseth Ulvund, tlf , E-post: ulvund@gmail.com Side 1

2 ferdsel i områder der snøskuterløyper er uaktuelt, for eksempel i bratte fjellsider på Vestlandet og i Nord-Norge. I proposisjonen viser departementet til at de vil sende på høring et eget forslag om catskiing. Med bakgrunn i dette har departementet gitt Miljødirektoratet i oppdrag å utarbeide forslag til regelverk, sende forslag til regelverksendringer på høring, samt sammenstille høringsuttalelser og utarbeide en tilrådning til departementet. Klima- og miljødepartementet ber direktoratet i oppdragsbrevet om å høre både et forslag der catskiing avgrenses til eksisterende skisenter, og et forslag der det ikke foreligger en slik begrensning. Miljødirektoratet fremmer derfor forslag til endringer i regelverket for motorisert ferdsel i utmark, som åpner for slik aktivitet. Direktoratet har ikke tatt stilling til eventuelle andre regelverk som kan regulere slik aktivitet. Navnet catskiing kommer ifølge Miljødirektoratet av at tråkkemaskiner blir kalt «snowcat» på engelsk, og hovedprinsippet i en slik aktivitet er å bli transportert opp på fjellet med tråkkemaskin eller liknende, for så å kunne stå på ski ned igjen utenfor preparerte skibakker. Direktoratet kjenner ikke til at det finnes en eksakt definisjon på begrepet catskiing, men legger til grunn at formålet med aktiviteten er å bli transportert opp i fjellet for alpin skikjøring. Dette som et alternativ til å bruke skiheis eller å gå opp selv. Bruk av tråkkemaskiner e.l. for å transportere turister eller andre inn i fjellheimen for andre formål (kollektivtransport inn i fjellet) faller utenfor definisjonen direktoratet legger til grunn i denne høringen. VURDERINGER Et føre- var prinsipp skal legges til grunn i saken, og dette vil være førende for villreinnemnda sin vurdering som følger under. Norge er Europas eneste levested for den ville fjellreinen. Det er Norges ansvar å sikre fjellreinen og dens leveområder slik at den kan leve videre som funksjonell art og fortsette å spille en viktig rolle i fjelløkosystemet. Villreinnemnda skal arbeide for at villreinens leveområder ikke blir ytterligere redusert som følge av irreversible arealinngrep, og for at de negative effektene av menneskelige Sekretær: Tore Rødseth Ulvund, tlf , E-post: ulvund@gmail.com Side 2

3 forstyrrelser i forhold til villreinens leveområder begrenses. Mennesket har jaktet på villrein gjennom tusener av år og reinen har som en følge av dette utviklet en stor grad av skyhet for mennesket. Den klarer ikke å skille mellom en turgåer eller jeger, og er like redd begge. På fjellet er det få steder å gjemme seg og flukt blir den vanligste reaksjonen. Reinen i Snøhetta ansees å være svært sky, og et menneske som kommer nærmere enn en halv kilometer fra reinen, kan utløse flukt hos reinen. Gjentatte forstyrrelser i samme områder kan medføre at reinen i mindre grad bruker slike områder, og i ytterste konsekvens kan forstyrrelser føre til lavere produksjon og økt dødelighet hos rein. Villrein unngår ofte menneskelig infrastruktur. Studier har vist at tettheten av rein er % lavere enn forventet innenfor en 5 km avstand fra infrastrukturer, selv om det er stor variasjon avhengig av ulike miljøfaktorer, for eksempel type infrastruktur, landskap og individ. Simler med kalv er mest følsomme. Villrein observeres nærmere infrastruktur enn 5 km, men da i lavere antall. Tamreindrift har hatt begrenset omfang i Snøhettaområdet gjennom tidene, sammenliknet med andre fjellområder i Sør-Norge. Snøhetta- og Rondanereinen utgjør i dag den viktigste genetiske ressursen med tanke på representasjon av den opprinnelige, ville fjellreinen i Skandinavia og Europa. Siste store relevante forskningsprosjekt med villrein som et av temaene, (Strand mfl. 2013, «Horisont Snøhetta»), viser at det er urovekkende store utfordringer med menneskelig aktivitet og forstyrrelse av villrein flere steder i Snøhetta og Knutshø villreinområde. Villreinnemnda merker seg også anbefaling fra «Horisont Snøhetta» om å «Hindre økt bruk og ferdsel i viktige funksjonsområder i de kritiske sesongene». NINA rapport 1019 «Villreinens arealbruk i Knutshø - Resultater fra GPS-undersøkelsene» er et viktig verktøy for forvaltningen som ble publisert nylig, høsten Kommende klimaendringer antas å forverre beiteforholdene for reinen, og den vil trolig få behov for enda større områder for å finne mat. Dette vil stille større krav til arealer og trekkorridorer som er uten inngrep. Randsonene rundt dagens villreinområder vil dermed kunne bli viktigere for reinen i årene som kommer. Sekretær: Tore Rødseth Ulvund, tlf , E-post: ulvund@gmail.com Side 3

4 Forslag til forskriftsendringer På side 4 i høringsbrevet står forslag til endring i kursiv, og da tillegg til paragraf 4a: «Departementet kan tilsvarende gi kommunestyret, eller annet folkevalgt organ som kommunestyret bestemmer, myndighet til i forskrift å fastsette løyper for persontransport med tyngre beltekjøretøy på vinterføre til utgangspunkter for alpin skikjøring (catskiing).» Det påpekes i høringsbrevet at løypene skal legges utenfor nasjonale villreinområder, og verneområder, og at utgangspunktet for løypene, skal være i forbindelse med eksisterende alpinanlegg. Med eksisterende alpinanlegg menes ifølge direktoratet etablerte anlegg som drives uavhengig av catskiing virksomheten. Det forutsettes at løypene starter i tilknytning til alpinanlegget. En avgrensning til eksisterende anlegg innebærer ifølge direktoratet at et begrenset antall steder kan være aktuelle å åpne for slik aktivitet. Løypene skal fastsettes i eget kart, som på en entydig og forståelig måte viser hvor løypene skal gå. Kartet inngår i kommunens vedtak om løyper sammen med bestemmelser for bruken av løypene. Når kart og bestemmelser er vedtatt skal løypene tegnes inn på kartet til kommuneplanens arealdel. Løyper for catskiing vil komme i tillegg til snøskuterløyper, og kan øke forstyrrelsen av dyrelivet ytterligere. I forslaget til bestemmelse er det satt begrensninger for når løypene kan brukes tilsvarende som for snøskuterløyper. Sekretær: Tore Rødseth Ulvund, tlf , E-post: ulvund@gmail.com Side 4

5 Nasjonale villreinområder og catskiing Slik det påpekes i høringsbrevet mener villreinnemnda at det er riktig og viktig at løypene legges utenfor nasjonale villreinområder. Dette er i teorien et godt vilkår for å ivareta «villreinens interesser». Samtidig viser prosessene med å utarbeide nasjonale villreinområder at viktige område for villrein ikke alltid «sikres» for villrein. Det er flere eksempler på at avgrensningen av nasjonale villreinområder medfører at villreinen «mister» deler av sitt biologiske leveområde. I Snøhetta villreinområde er ikke grensene for det nasjonale villreinområdet fastsatt. Forslaget var på høring sommeren 2015 og er fortsatt i prosess. I forslaget som var på høring er store arealer av villreinens biologiske leveområde foreslått som «bygdenære områder». I plansammenheng innebærer dette at det kan planlegges tiltak i disse områdene som ikke er forenelig med å ivareta villrein. I høringsforslaget er også store arealer av villreinens biologiske leveområde foreslått som «randsone/buffersone» som gir svakere ivaretakelse av villrein. I tillegg mangler forslaget svært store strekninger med randsone utenfor det foreslåtte nasjonale villreinområdet. I sum og som en konsekvens av dette, vil ikke vilkåret om å legge løypene utenfor nasjonale villreinområder, sikre tilstrekkelig ivaretakelse av villreinens interesser i Snøhetta villreinområde. Det antas at det er en intensjonen i foreslått forskrift om å ivareta villreinens interesser og vårt internasjonale ansvar for å ivareta villreinens leveområder. Slik resultatet av den regionale prosessen ser ut til å gå i Snøhetta villreinområde mener sekretariatet at ordlyden må endres slik at arealer utenfor fastsatte nasjonale villreinområder også må ha en sterkere begrensing for catskiing løyper. Nemnda foreslår følgende ordlyd; «Eller like utenfor nasjonale villreinområder hvor aktiviteten fra catskiing løyper vurderes å medføre økt ikke akseptabel forstyrrelse for villreinen». I utgangspunktet er tiltaket med å legge til rette for lettere innfrakt av mennesker via eksisterende alpinanlegg ikke alltid forenlig med villreininteresser. Å frakte flere brukere av fjellet opp til randsoner til nasjonale villreinområder som Snøhetta og Knutshø, kan føre til mer forstyrrelse fordi mennesker fysisk blir fraktet opp høyere i terrenget. Det er normalt fri ferdsel i utmark, og det er vanskelig å styre/regulere hvor folk beveger seg etter at de er slept opp en tråkkemaskin. Resultatet kan bli at mennesker går lengre inn i villreinens leveområde enn før, fordi de allerede er fraktet opp i terrenget. Løypene skal i følge direktoratet legges til eksisterende alpinanlegg. Dersom det oppstår nye alpinanlegg kan det likevel bli vanskelig å forsvare å ikke gi nye anlegg mulighet til å få godkjent løyper i sin kommune. For Snøhetta villreinområde sin del, må nevnes Bjorli og potensielt nytt alpinanlegg i Nesset kommune øverst i Eikesdalen, Aurstupet. I NINA rapport 800 var Bjorli og Eikesdalen fokusområder. På side 79 i nevnte rapport kommer det frem følgende: Sekretær: Tore Rødseth Ulvund, tlf , E-post: ulvund@gmail.com Side 5

6 Bjorli alpinanlegg «Problematikken rundt villrein og alpinanlegg er ofte i hvilken grad heisanleggene gir et grunnlag for ferdsel som dreneres inn i viktige vinterbeite eller trekkområder. En interessant parallell til området ved Bjorli finner vi i Myrkdalen i Fjellheimen villreinområde. Til forskjell fra Bjorli, ligger Myrkdalen ved en flaskehals mellom de vestlige og østlige delene av Fjellheimen villreinområde. Problematikken i Myrkdalen er også knytta til Vikafjellsvegen med til dels betydelig trafikk og utfart. I denne situasjonen er det viktig at ikke alpinanlegget drenerer mer ferdsel inn i den allerede sårbare forbindelsen mellom øst og vest som vi har på Vikafjellet (Jordhøy og Strand 2008b). Situasjonen på Bjorli skiller seg vesentlig fra utfordringene en har på Vikafjellet, og da-gens løyper går ikke så langt inn i fjellmassivet at de berører det vi oppfatter som de viktige vinterbeiteområdene for reinen i Snøhetta vestområde. I et framtidig perspektiv er det imidlertid viktig å se utviklingen på Bjorli i lys av betydningen av Stordalen som trekkområde for reinen i Snøhetta vestområde, og en bør unngå en framtidig utvikling med omfattende trafikk på tvers av fjellet mot Eikesdalen. De eksisterende skiløypene i Bjorliområdet ligger stort sett nede i dalen og bygdenært. En framtidig utvikling som vektleg-ger tilrettelegging langsmed dalen vil være skånsom mht. villrein og villreinens bruk av fjellom-rådene nord for Bjorli.» Du må bruke punktum og korte ned setningen. Foreslår følgende ordlyd: Det blir stadig flere hytter omkring villreinområdene. Og økt fritid, og økt mobilitet kan føre til mer menneskelig aktivitet i områder lenger inne i Snøhetta villreinområde. Frakting av mennesker fra skisenteret til omkringliggende topper, vil føre til mer motordur i fjellet. Og, det vil legge til rette for turer lenger inn i fjellet. Dette vil igjen kunne skape nye behov for løyper over til f.eks. Aursjøhytta o.l. som ikke er ønskelig med tanke på villreintrekket. Likevel har også alpinanlegget en kanaliserende effekt med eksisterende løypenett som kan opprettholdes. Men å utvide ytterligere med mål om å frakte mennesker til flere topper fra et av Norges største vintersportssteder, er ikke kanaliserende samlet sett fordi bruken vil kunne føre til mer ferdsel innover fjellet enn hvis en hadde måttet gå opp. Sekretær: Tore Rødseth Ulvund, tlf , E-post: ulvund@gmail.com Side 6

7 Figur 1: Figur 52a og 52b fra NINA raport 800 s. 82. Samtlige GPS-data som er samlet inn i fokusområdet på Bjorli. Data fra vin-tersesongen (november april) i øverste figurpanel, hvor vi også har satt inn et kart som viser merka skiløyper i dette området. GPS-data fra barmarkssesongen er vist i nederste figurpanel. NINA-data. NINA rapport 800 konkluderer med at eksisterende bruk av Bjorli og fjellområdene rundt er akseptabel i dag, og dersom en tilrettelegger langsmed dalen, vil dette kunne være relativt skånsomt for villrein. Catskiing til nye topper utenfor alpinheisens topper er ikke tilrettelegging langsmed dalen og ikke diskutert i rapporten. Erfaringer med Catskiing i Norge Et føre var- prinsipp må legges sterkt til grunn i saken, og erfaringer om hvordan dette vil fungere i praksis bør høstes fra andre steder enn i randsonene til en av Norges skyeste villreinbestander. Sekretær: Tore Rødseth Ulvund, tlf , E-post: ulvund@gmail.com Side 7

8 VEDTAK i møte : Villreinnemnda for Snøhetta- og Knutshø uttaler at et føre- var prinsipp bør vektlegges. Om vinteren er det lite mat og villreinen er særlig sårbar for forstyrrelse. Nemnda uttaler at de foreslåtte endringene i motorferdselforskriften i utilstrekkelig grad ivaretar villreinen i en periode på året hvor reinen er særlig sårbar for forstyrrelse. Nemnda støtter at løypene ikke må legges i nasjonale villreinområder. Nemnda ber om at følgende ordlyd legges til i forskriften; «Eller like utenfor nasjonale villreinområder hvor aktiviteten fra catskiing løyper vurderes å medføre økt ikke akseptabel forstyrrelse for villreinen». Nemnda vurderer dette tillegget som særlig viktig dersom catskiing aktivitet ikke avgrenses til eksisterende skisenter. Villreinnemnda for Snøhetta- og Knutshø uttaler at tilrettelegging langsmed dalen kan være gunstig for riktig kanalisering av ferdsel, inklusive dagens løyper på Bjorli. Villreinnemnda for Snøhetta- og Knutshø uttaler at kunnskap bør vektlegges og at en i fall mangel på kunnskap bør innhente dette. Utskrift til: Miljødirektoratet Kopi til: Dovrefjell Nasjonalparkstyre Statens naturoppsyn Kommunene Fjelloppsyn Sekretær: Tore Rødseth Ulvund, tlf , E-post: ulvund@gmail.com Side 8