Motorisert. ferdsel. på barmark i Finnmark

Transkript

1 Motorisert ferdsel på barmark i Finnmark

2 Miljøverndepartementet initierte i 2010 et prosjekt rettet mot barmarks kjøring i Finnmark. Mål for prosjektet var å finne tiltak som kan redusere skadelig barmarkskjøring i Finnmark på kort og lang sikt. Denne brosjyren bygger på arbeidet som ble gjort i prosjektet. Brosjyren gir en generell informasjon om status og utvikling av kjøring på barmark i Finnmark, og en oppsummering av kartleggingen som ble gjennomført som en del av prosjektet. Styringsgruppen for prosjektet bestod av Direktoratet for naturforvalt ning, Fylkesmannen i Finnmark, Finnmark fylkeskommune og Sametinget. Prosjektet la stor vekt på involvering av interessegrupper og kommuner i Finnmark. Dette ble gjort gjennom å inkludere de viktigste interessene i en referansegruppe. Det ble også gjennomført tematiske møter om utfordringene knyttet til kjøring på barmark. Fullstendig prosjektrapport finnes på: Foto første side øverst: Torkjell Morset, SNO Foto første side nederst: Jan Olli Grafisk produksjon: KIO Grafisk as 2

3 «Til nytte og besvær» Finnmark har sterke tradisjoner for høsting av naturen. For mange betyr høsting mye for identitet og kultur, særlig i de samiske om - råd ene. Store veiløse områder gjør det til en viss grad nødvendig å bruke motorkjøretøy for å høste av naturen. Det relativt harde klimaet i Finnmark gjør at sår og skader i naturen leges sent. Fugle- og dyrelivet er sårbart, særlig i de hektiske vårog forsommermånedene. Motorisert ferdsel på barmark skader naturen på mange måt - er. Særlig iøynefallende er kjørespor. Skader etter kjørespor kan i enkelte områder endre landskapet og livsvilkårene for fugler og dyr. Motorisert ferdsel reduserer også muligheten til å oppleve stillhet og ro i uberørt natur. Også kulturminner blir lett skadet og ødelagt. Undersøkelse viser at finnmarkinger flest er skep tiske til økt motorisert ferdsel på barmark. De ønsker en strengere forvaltning og mer kontroll med ulovlig kjøring. Til tross for dette går utviklingen i motsatt retning, med en stadig økning i antall terrenggåen - de kjøretøy (ATV) og antall kjørespor i terren - get. Fakta om Motorferdselloven (1977): Motorferdsel i utmark er i utgangspunktet forbudt Motorisert ferdsel i forbindelse med en rekke samfunnsnyt - tige formål, som f.eks. politi, redningstjeneste, oppsyn m.m. er tillatt Kjøring i forbindelse med næringsvirksomhet i jordbruk, skog bruk og reindrift er tillatt Kommunene kan gi tillatelse til kjøring på barmark ved spesielle behov, men loven stiller en rekke krav for at slike tillatelser kan gis Finnmark har en egen forskrift for barmarksløyper som er hjemlet i motorferdselloven Foto: Jan Olli 3

4 Antall kjøretøy og kjørespor på barmark øker Figur 1: Kart over kjørespor i Finnmark. De brune linjene viser åpne barmarksløyper, de lilla er dispensasjonstraseer i Nesseby, Tana, Karasjok og Kautokeino, de blå reindriftens kjøre spor og de grønne GPS-spor eller digitalisert fra ortofoto. Kilder: Fylkesmannen i Finnmark, Nesseby kommune, Tana kommune, Karasjok kommune, Kautokeino kommune, Reindrifts forvaltningen og prosjekt «Barmarkskjøring i Finnmark 2010». 4

5 Det meste av den motoriserte ferdselen på bar mark skjer med firehjuls motorsykler, og så kalt ATV. Antall registrerte ATV i Finnmark har økt fra ca. 800 i 2001 til ca i I tillegg finnes et ukjent antall uregi - s trerte kjøretøy. Finnmark har 50 åpne barmarksløyper på til sammen 770 km. Løypene er fordelt på ni kommuner, og er etablert av Fylkesmannen etter forslag fra kommunene. Dette er en særordning for Finnmark, begrunnet i lite utbygd skogsbilveinett og store veiløse områder, samt sterke tradisjoner for høsting av utmarka. Det er tillatt å kjøre i løypene i forbindelse med transport til hytter eller i forbindelse med jakt, fangst, fiske og bærplukking. Kommunene Nesseby, Tana, Karasjok og Kautokeino har i tillegg såkalte dispensasjons traseer, til sammen ca km. Dette Fakta om kjøretøy og kjørespor: Antall kjørespor øker fra år til år Ca ATV i Finnmark i 2010, kontra ca. 800 i åpne barmarksløyper, totalt 770 kilometer «Dispensasjonstraseer», totalt på kilometer 5

6 er traseer der kommunene gir dispensasjon til å kjøre i forbindelse med utmarkshøsting, elgjakt og transport til hytte/fritidsbolig. Oversikten i figur 1 viser en del av kjørespor - ene som finnes i Finnmark. Oversikten er et minimumsbilde fordi langt fra alle kjørespor er kartlagt. Det finnes ingen oversikt over ut - viklingen av kjørespor i Finnmark, men inntrykket fra Statens naturoppsyn (SNO), Reinpolitiet og kommunene er at antall kjørespor øker fra år til år. Det er ikke kartlagt hvilke kjøreformål som skaper nye spor. Omfattende fritidskjøring på barmark I en brukerundersøkelse utført av Norut Alta- Áltá ble personer i Finnmark spurt om bruk av barmarkskjøretøy og holdninger til motorisert ferdsel på barmark 25% svarte at de kjører på barmark Transport til hytte, fritidsfiske, vedhogst og turer med familien er viktigste årsaker til kjøring Det meste av kjøringen skjer i åpne barmarksløyper Ca. 20 prosent oppgir at de kjører ulov lig Flertallet i undersøkelsen (Figur 2) mener at kjøring i forbindelse med reindriftsnæring, vedhogst, utmarksnæring og transport til hytte er legitime grunner for å kjøre på barmark. Sanking av bær og sopp, fritidstur med familien, fritidsfiske og småviltjakt blir i mindre grad sett som legitime formål, med unntak av i de tre innlandskommunene (Tana, Karasjok og Kautokeino) der holdning en til denne kjøringen er mer positiv. Figur 2: Aktiviteter som gir legitimitet til å kjøre på barmark. Andel (%) som er enig av de som har svart. Nygaard m.fl. 2010, Norut Alta-Áltá. 6

7 Finnmarkinger flest er skeptiske til kjøring på barmark Undersøkelsen som Norut Alta-Áltá har gjort viser at finnmarkinger flest ikke ønsker mer motorisert ferdsel på barmark. Det er imidlertid en noe mer liberal holdning til motori sert ferdsel i kommunene Tana, Karasjok og Kautokeino (innlandskommunene) enn i de øvrige kommunene. Figurene 3 5 illustrerer dette. Figur 3: Andel av de som har svart (%) som mener at det bør være mer eller mindre muligheter for å kjøre på barmark enn i dag, eller om det er passe slik det er i dag for kommunene Tana, Karasjok og Kautokeino (Innlands - kommuner) og fylket for øvrig. Nygaard m.fl. 2010, Norut Alta-Áltá. Figur 4: Andel (%) av de som har svart som er enig i påstander om effekter av barmarks - kjøring. Fordelt på innlandskommuner (Tana, Karasjok og Kautokeino) og resten av Finnmark. Nygaard m.fl. 2010, Norut Alta-Áltá. 7

8 For hele Finnmark ønsker kun 14 prosent av de spurte større mulighet til å kjøre på barmark enn i dag. Halvparten av de spurte (48%) ønsker mindre kjøring på barmark (Figur 3). Ni av ti er enig i påstanden om at barmarks - kjøring medfører terrengskade. Et betydelig flertall mener at motorisert ferdsel på barmark gjør folk mindre fysisk aktive forstyrrer dyre- og fuglelivet ødelegger naturopplevelsen for de som ferdes til fots Færre er enig i at barmarkskjøring er nødven - dig for høsting av naturressurser utvikling av reiselivet videreføring av samiske høstingstradisjoner å få hele familien på tur For å redusere unødig terrengslitasje mener et betydelig flertall at kontrollen med ulovlig kjøring bør skjerpes kjøring bør begrenses til et mindre antall løyper kjøring bør begrenses kun til nødvendige formål Rundt halvparten av de som ble spurt (48%) ønsker en mer streng kommunal dispensasjonspraksis for kjøring på barmark, og 34% ønsker at praksisen skal være som i dag. Kun en liten andel (13%) ønsker en mindre streng praksis. Det er også her en forskjell mel lom de tre innlandskommunene og fylket for øvrig da en større andel i innlandskommunene er fornøyd med dagens praksis, og en mindre andel i disse kommunene ønsker en mer streng praksis (Figur 5). Figur 5: Andel (%) av de som har svart om det bør være en mer eller mindre streng kommunal dispensasjonspraksis enn i dag, eller om det bør være som i dag fordelt på kommunene Tana, Karasjok og Kautokeino (Innlandskommuner) og fylket for øvrig. Nygaard m.fl. 2010, Norut Alta-Áltá. Negative effekter av kjøring på barmark Kjørespor er den mest iøynefallende konsekvensen av kjøring på barmark. Spesielt myr og våtmark blir lett skadet. Myra blir fort kjørt i stykker ved at kjørespor sprer seg i vifte form. I noen tilfeller kan spor i myr/våtmark resultere i drenering som kan endre livsmiljøene for fugler og dyr. 8

9 Kjøring på tørre rabber, fjellvegetasjon og områder med lav i skog vil lett gi spor som er synlig i lang tid. Dyr og fugler blir påvirket av motorferdsel både direkte i form av forstyrrelser, og indirekte ved at livsmiljøet endres. Forstyrrelse kan ha negativ betydning i sårbare perioder, som hekke- og yngletiden. Gjentatte forstyr - Endring i dyrs og fuglers livsmiljø skjer lettest i våtmark og myrer. Undersøkelser viser at skader forårsaket av kjøring på myrer kan redusere antall hekkende fjellmyrløpere og kvartbekkasiner. Foto: Torkjell Morset, SNO relser over lang tid kan resultere i at dyr og fugler trekker bort fra området. Det er den menneskelige aktiviteten i forbindelse med motorisert ferdsel som forstyrrer mest. Motori sert ferdsel medfører også menneskelig aktivitet i områder som ellers ville vært uten forstyrrelser. Kulturminner er spor etter tidligere menne - skelig virksomhet og er beskyttet gjennom kulturminneloven. Det er ikke lov til å ødelegge eller skade kulturminner. Kulturminner har også en sikringssone på fem meter. Kjør ing på barmark er en av de vanligste år sak - ene til skader på kulturminner i Finnmark. Kulturminnene i Finnmark ligger oftest i mark overflaten mellom torv og jordsmonn, og skades svært lett av kjøring med ATV og Eksempel på nye spor som dannes over våte områder. 9

10 Kjørespor over tørt lav- og lyngdekt mark. Hekkende fjellmyr - løper med unge, en art som er vist å bli negativt påvirket av motorisert ferdsel i hekkeområdet. Foto: Fylkesmannen i Finnmark Foto: Stein Ø. Nilsen 10

11 Foto: Ingrid Sommetseth liknende. Når kulturminner skades eller ødelegges mister vi en del av historien i Finnmark. Mange oppsøker naturen for stillhet og ro, og synes at motorisert ferdsel i utmark ødelegger naturopplevelsen. Støy er det største problemet, men også kjørespor og forsøpling bi - drar til å ødelegge naturopplevelsen. Motorisert ferdsel påvirker også den generelle folkehelsen, både i form av mindre fysisk ak - tivitet og fysiske skader ved uhell, ulykker og slitasjeskader. Kjørespor over kulturminne (bålplass/árran) som sann synligvis har stått i sentrum av en gamme/goahtti. Foto: Jan Olli Mange bruker naturen for å søke stillhet og ro. 11

12 Hvordan redusere skadelig barmarkskjøring? Det er foreslått en rekke tiltak som kan bidra til å redusere skadelig barmarkskjøring. Her er et utvalg: Styre barmarkskjøring gjennom planlegging for å forhindre at kjøringen skjer i kon flikt med friluftsliv, viktige naturverdier m.m. Styrke Statens naturoppsyn for bedre og mer effektiv kontroll Innføre tiltak i forbindelse med elgjakt, f.eks. etablering av «Grønne elgvald» der motorferdsel begrenses til et minimum. Arbeide for å avklare hva som er nødvendig kjøring i reindriften Restaurering og tilrettelegging av løyper for barmarkskjøring slik at terrengskader be - grenses Forbeholde enkelte løyper for ATV fase ut terrengbiler Krav til opplæring, kurs eller førerkort for terrengkjøring med ATV Styrke kompetansen i kommunene gjen - nom bedre veiledning Se for fullstendig prosjektrapport med forslag til tiltak. Foto: Petter Kaald, SNO